2 Korinterbrev 3:7
Hvis tjenesten som førte til død, med bokstaver skrevet på steintavler, kom med slik herlighet at Israels barn ikke kunne se fast på ansiktet til Moses på grunn av herligheten i hans ansikt, som ble borte,
Hvis tjenesten som førte til død, med bokstaver skrevet på steintavler, kom med slik herlighet at Israels barn ikke kunne se fast på ansiktet til Moses på grunn av herligheten i hans ansikt, som ble borte,
Men om dødens tjeneste, skrevet og inngravert på steintavler, kom med herlighet, så Israels barn ikke kunne feste blikket på ansiktet til Moses på grunn av glansen i ansiktet hans – den glansen som skulle forsvinne:
Når tjenesten som fører til død, med bokstaver hogd i stein, kom med herlighet, slik at israelittene ikke kunne feste blikket på ansiktet til Moses på grunn av glansen i ansiktet hans, en glans som ble borte,
Når tjenesten som fører til død, med bokstaver inngravert på steintavler, kom i herlighet, så Israels barn ikke kunne feste blikket på ansiktet til Moses på grunn av glansen i hans ansikt – en glans som ble borte –
Men hvis tjenesten for døden, skrevet og gravert på steiner, var herlig, slik at Israels barn ikke kunne se fast på Mooses' ansikt på grunn av den herlighet som ble borte,
Men dersom tjenesten med døden, skrevet med bokstaver på steiner, hadde ære, slik at Israels barn ikke kunne se på Mozes' ansikt på grunn av den æren som strålte fra hans ansikt; som ble tatt bort.
Men hvis døds-tjenesten, skrevet og inngravert i steiner, var herlig, slik at Israels barn ikke kunne se på Moses' ansikt på grunn av den kortvarige herligheten, som skulle bli borte,
Hvis bokstavens tjeneste, som resulterer i død og var inngravert på steiner, skjedde i herlighet slik at Israels barn ikke kunne se på ansiktet til Moses på grunn av hans ansikts herlighet, som likevel skulle forsvinne,
Men hvis dødens tjeneste, som var inngravert i steiner, var så herlig at Israels barn ikke kunne se fast på Moses sitt ansikt for herligheten i hans ansikt, hvilken herlighet som skulle forsvinne:
Hvis dødens tjeneste inngravert i stein kom i herlighet, så mye at Israels barn ikke kunne se inn i ansiktet til Moses på grunn av hans ansikts herlighet, som går bort,
Men hvis dødens tjeneste, inngravert i stein, var så herlig at Israels barn ikke kunne se fast på ansiktet til Moses på grunn av hans ansikts herlighet, som skulle opphøre,
Men om tjenesten under dødens pakt, skrevet og inngravert i steiner, var herlig, slik at Israels barn ikke kunne stirre uavbrutt på Moses’ ansikt på grunn av den praktfullheten i hans utstråling, en herlighet som likevel skulle bortfalle:
Men hvis dødens tjeneste, som var skrevet og inngravert på steiner, var så herlig at Israels barn ikke kunne se direkte på Moses’ ansikt på grunn av stråleglansen, som dog var en herlighet som skulle forsvinne,
Men hvis dødens tjeneste, som var skrevet og inngravert på steiner, var så herlig at Israels barn ikke kunne se direkte på Moses’ ansikt på grunn av stråleglansen, som dog var en herlighet som skulle forsvinne,
Om tjenesten som fører til død, som ble inngravert med bokstaver på stein, kom med slik herlighet at Israels barn ikke kunne se fast på Mose ansikt på grunn av hans ansikts forbigående glans,
If the ministry of death, carved in letters on stone, came with such glory that the Israelites could not look intently at Moses’ face because of its glory, which was passing away,
Men dersom den dødbringende Bogstavs Tjeneste, som var indgraven i Stene, skede i Herlighed, saa at Israels Børn ikke kunde betragte Mose Ansigt formedelst hans Ansigts Herlighed, som dog skulde forsvinde,
But if the ministration of death, written and engraven in stones, was glorious, so that the children of Israel could not stedfastly behold the face of Moses for the glory of his countenance; which glory was to be done away:
Hvis tjenesten som fører til død, ved bokstaver gravert på steiner, var så herlig at Israels barn ikke kunne se ufravendt på ansiktet til Moses på grunn av glansen, som nå forsvinner,
But if the ministry of death, written and engraved on stones, was glorious, so that the children of Israel could not steadily behold the face of Moses because of the glory of his countenance; which glory was to be done away:
But if the ministration of death, written and engraven in stones, was glorious, so that the children of Israel could not stedfastly behold the face of Moses for the glory of his countenance; which glory was to be done away:
Men om tjenesten som førte til død, skrevet med inngraveringer på steiner, kom med herlighet, slik at Israels barn ikke kunne se fast på ansiktet til Moses på grunn av glansen i hans ansikt, som ble borte,
Hvis dødens tjeneste, som ble hogget i steinbokstaver, kom i herlighet, slik at Israels barn ikke kunne se fast på Mose ansikt på grunn av glansen som snart skulle bort,
Men hvis dødens tjeneste, innskrevet og risset på steiner, kom med herlighet, slik at Israels barn ikke kunne se fast på ansiktet til Moses på grunn av herligheten i hans ansikt som var på vei bort,
For hvis tjenesten av loven, som gir død, innskrevet på steintavler, kom med herlighet, slik at Israels barn måtte vende øynene bort fra Moses' ansikt på grunn av stråleglansen, en herlighet som bare var i en tid:
Yf the ministracion of deeth thorow the letters figured in stones was glorious so yt the chyldren of Israel coulde not beholde the face of Moses for the glory of his countenauce (which glory neverthelesse is done awaye)
But yf the mynistracion yt kylleth thorow the letter, and was figured in stones, was glorious, so that the childre of Israel mighte not beholde the face of Moses, for ye clearnesse of his countenauce, (which glory neuertheles is done awaye)
If then the ministration of death written with letters and ingrauen in stones, was glorious, so that the children of Israel coulde not beholde the face of Moses, for the glorie of his countenance (which glorie is done away.)
Yf the ministration of death, through the letters figured in stones, was in glorie, so that the chyldren of Israel coulde not beholde the face of Moyses, for the glorie of his countenaunce, whiche glorie is done away:
But if the ministration of death, written [and] engraven in stones, was glorious, so that the children of Israel could not stedfastly behold the face of Moses for the glory of his countenance; which [glory] was to be done away:
But if the service of death, written engraved on stones, came with glory, so that the children of Israel could not look steadfastly on the face of Moses for the glory of his face; which was passing away:
and if the ministration of the death, in letters, engraved in stones, came in glory, so that the sons of Israel were not able to look stedfastly to the face of Moses, because of the glory of his face -- which was being made useless,
But if the ministration of death, written, `and' engraven on stones, came with glory, so that the children of Israel could not look stedfastly upon the face of Moses for the glory of his face; which `glory' was passing away:
But if the ministration of death, written, [and] engraven on stones, came with glory, so that the children of Israel could not look stedfastly upon the face of Moses for the glory of his face; which [glory] was passing away:
For if the operation of the law, giving death, recorded in letters on stone, came with glory, so that the eyes of the children of Israel had to be turned away from the face of Moses because of its glory, a glory which was only for a time:
But if the service of death, written engraved on stones, came with glory, so that the children of Israel could not look steadfastly on the face of Moses for the glory of his face; which was passing away:
The Greater Glory of the Spirit’s Ministry But if the ministry that produced death– carved in letters on stone tablets– came with glory, so that the Israelites could not keep their eyes fixed on the face of Moses because of the glory of his face(a glory which was made ineffective),
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8hvor mye mer skal ikke da Åndens tjeneste være i herlighet?
9For hvis fordømmelsens tjeneste hadde herlighet, mye mer overflødig i herlighet er rettferdighetens tjeneste.
10For det som ble herliggjort, har ingen herlighet nå i forhold til den overveldende herlighet.
11Hvis det som skulle bli borte var med herlighet, mye mer er det som består i herlighet.
12Derfor har vi et slikt håp, og vi bruker stor frimodighet.
13Vi gjør ikke som Moses, som la et slør over sitt ansikt, så Israels barn ikke skulle kunne se slutten på det som ble borte.
14Men deres sinn ble forherdet. For inntil denne dag forblir det samme slør under lesningen av den gamle pakt, uten å bli fjernet, fordi det blir tatt bort i Kristus.
15Men inntil denne dag, når Moses blir lest, ligger et slør på deres hjerte.
16Men når det vender seg til Herren, blir sløret tatt bort.
6Han har gjort oss dyktige til å være tjenere for en ny pakt, ikke av bokstav, men av Ånd; for bokstaven dreper, men Ånden gir liv.
2Dere er vårt brev, skrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker.
3Det er åpenbart at dere er et brev fra Kristus, betrodd til vår tjeneste, ikke skrevet med blekk, men med den levende Guds Ånd; ikke på tavler av stein, men på tavler av kjøtt, det vil si, menneskehjertene.
18Men vi alle, med utildekket ansikt, skuer som i et speil Herrens herlighet, og vi blir forvandlet til samme bilde, fra herlighet til herlighet, som av Herren, Ånden.
6Men nå er vi løst fra loven, som vi var holdt fanget under, så vi tjener i Åndens fornyelse, ikke etter den gamle bokstav.
7Hva skal vi da si? Er loven synd? Langt derifra. Jeg ville ikke ha kjent synden uten ved loven; for jeg hadde ikke visst hva begjær er, hvis ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.
6For Gud, som sa at lys skulle skinne frem fra mørket, har latt det skinne i våre hjerter til å gi kunnskapslys om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt.
7Men vi har denne skatten i leirkar, for at den overveldende kraften kan være fra Gud og ikke fra oss.
5Disse tjener i en kopi og skygge av de himmelske tingene, som det ble sagt til Moses da han skulle gjøre tabernaklet: "Se, sa han, at du gjør alt etter det mønsteret som ble vist deg på fjellet."
6Men nå har han fått en så mye bedre tjeneste, som han også er mellommann for en bedre pakt, som er grunnlagt på bedre løfter.
7For hvis den første pakten hadde vært uten feil, ville det ikke vært behov for en annen.
13Er da det gode blitt til død for meg? Langt derifra! Men synden, for at den skulle vise seg som synd, virket død i meg ved det gode, slik at synden skulle bli overmåte syndig ved budet.
38Han var i forsamlingen i ørkenen sammen med engelen som talte til ham på Sinaifjellet, og med våre fedre, og han mottok levende ord som han ga oss.
10og jeg døde. Og budet som skulle være til liv, viste seg å være til død for meg.
12Så døden virker i oss, men livet i dere.
13Når han sier, 'en ny pakt,' har han gjort den første gammel. Men det som blir gammelt og eldes, er nær ved å forsvinne.
17For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.
1Derfor, siden vi har denne tjenesten, på samme måte som vi har mottatt miskunn, mister vi ikke motet.
2Og hans utseende ble forvandlet foran dem; hans ansikt skinte som solen, og klærne hans ble hvite som lyset.
3Og se, Moses og Elia viste seg for dem, og de snakket med ham.
20for de kunne ikke bære det som ble påbudt: Om selv et dyr rører ved fjellet, skal det steines.
21Og så fryktelig var synet at Moses sa: Jeg er forferdet og skjelver.
3Men hvis vårt evangelium er tildekket, er det tildekket blant dem som går fortapt.
18For en tidligere befaling blir satt til side på grunn av dens svakhet og ubrukelighet.
3Vi gir ingen anledning til anstøt i noen ting, for at tjenesten ikke skal bli vanæret.
21Er da loven imot Guds løfter? Slett ikke! For hvis det var gitt en lov som kunne gi liv, da kunne rettferdigheten virkelig være ved loven.
28Den som fornekter Moseloven, dør uten nåde på to eller tre vitners ord.
3For han er funnet verdig til større ære enn Moses, akkurat som den som bygger et hus har større ære enn selve huset.
1For loven er bare en skygge av de gode ting som skal komme, ikke selve bildet av tingene. Derfor kan den aldri, med de samme ofrene som blir frambåret år etter år, gjøre fullkomne de som nærmer seg Gud.
17For vår letthet i trengsel, som varer et øyeblikk, virker for oss en evig rikdom av herlighet i overveldende mål.
12Vi anbefaler ikke oss selv på nytt til dere, men vi gir dere en anledning til å rose dere av oss, slik at dere kan ha noe å svare dem som roser seg av det ytre og ikke av hjertet.