Jakobs brev 4:5
Tror dere at Skriften taler forgjeves? Ånden som bor i oss, lengter etter oss med misunnelse.
Tror dere at Skriften taler forgjeves? Ånden som bor i oss, lengter etter oss med misunnelse.
Tror dere at Skriften taler forgjeves: Ånden som bor i oss, begjærer med misunnelse?
Eller mener dere at Skriften taler tomme ord: Med brennende iver lengter han etter den Ånd han lot bo i oss?
Eller mener dere at Skriften taler uten grunn: Med nidkjær iver lengter han etter den ånd han lot bo i oss?
Eller mener dere at Skriften taler uten grunn, at Ånden som bor i oss, lengter etter misunnelse?
Eller mener dere at Skriften taler forgjeves? Den Ånd som bor i oss, lengter etter det som vekker misunnelse?
Tror dere at Skriften sier dette uten grunn? Ånden i oss har misunnelige lengsler.
Eller tror dere at Skriften taler forgjeves? Den Ånd som bor i oss, lengter med misunnelse. Tvert imot, den gir enda større nåde.
Eller mener dere at Skriften taler forgjeves? Ånden som bor i oss, tørster etter misunnelse.
Eller mener dere det er uten grunn Skriften sier: Med nidkjærhet lengter den Ånd som har tatt bolig i oss?
Tror dere at Skriften sier forgjeves: Ånden som bor i oss, lengter med misunnelse?
Tror dere at Skriften for ingenting sier: Ånden som bor i oss, lengter etter misunnelse?
Eller mener dere at Skriften sier forgjeves: Ånden som bor i oss, lengter med misunnelse?
Eller mener dere at Skriften sier forgjeves: Ånden som bor i oss, lengter med misunnelse?
Eller tror dere at Skriften forgjeves sier: «Med misunnelse lengter Ånden som bor i oss?»
Or do you think Scripture says without reason that the spirit God caused to dwell in us longs jealously for us?
Eller mene I, at Skriften taler forgjæves? Den Aand, som boer i os, begjærer den Avind? Tværtimod, den giver større Naade.
Do ye think that the scripture saith in vain, The spirit that dwelleth in us lusteth to envy?
Tror dere at Skriften sier forgjeves: Den ånd som bor i oss, har en tendens til misunnelse?
Do you think that the Scripture says in vain, The spirit that dwells in us yearns jealously?
Do ye think that the scripture saith in vain, The spirit that dwelleth in us lusteth to envy?
Eller tror dere at Skriften uten grunn sier: "Ånden som bor i oss, lengter nidkjært"?
Tror dere det er forgjeves at Skriften sier: 'Med en glød misunner Ånden som bor i oss'?
Eller tror dere at Skriften taler forgjeves? Misunner ånden som han lot bo i oss?
Eller tror dere Skriften sier det uten grunn: Den Ånd som Gud har latt bo i oss, lengter etter oss med nidkjærhet?
Ether do ye thinke that the scripture sayth in vayne The sprite that dwelleth in you lusteth eve contrary to envie:
Ether do ye thinke yt the scripture sayth in vayne. The sprete yt dwelleth in you, lusteth euen contrary to enuie:
Doe ye thinke that the Scripture sayeth in vaine, The spirit that dwelleth in vs, lusteth after enuie?
Either do ye thynke that the scripture sayth in vayne, the spirite that dwelleth in vs, lusteth after enuie?
Do ye think that the scripture saith in vain, The spirit that dwelleth in us lusteth to envy?
Or do you think that the Scripture says in vain, "The Spirit who lives in us yearns jealously"?
Do ye think that emptily the Writing saith, `To envy earnestly desireth the spirit that did dwell in us,'
Or think ye that the scripture speaketh in vain? Doth the spirit which he made to dwell in us long unto envying?
Or think ye that the scripture speaketh in vain? Doth the spirit which he made to dwell in us long unto envying?
Or does it seem to you that it is for nothing that the holy Writings say, The spirit which God put into our hearts has a strong desire for us?
Or do you think that the Scripture says in vain, "The Spirit who lives in us yearns jealously"?
Or do you think the scripture means nothing when it says,“The spirit that God caused to live within us has an envious yearning”?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26La oss ikke bli drevet av tom ærelyst, hverandre utfordrende, hverandre misunnelige.
1Hvor kommer stridigheter og krangler blant dere fra? Kommer de ikke fra deres egne lyster som kjemper inni dere?
2Dere begjærer, men får ikke; dere dreper og brenner av misunnelse, men kan ikke oppnå det dere ønsker. Dere krangler og kjemper, men har ikke fordi dere ikke ber.
3Dere ber, men får ikke fordi dere ber galt, for å bruke det på deres egne lyster.
4Derekter og derekterinner, vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den som vil være en venn av verden, blir en fiende av Gud.
14Men hvis dere har bitter misunnelse og egennytte i hjertet, så ros dere ikke og lyv ikke mot sannheten.
15Slik visdom kommer ikke ovenfra, men er jordisk, ufølsom og demonerisk.
16For der hvor misunnelse og egennytte finnes, der finnes uorden og alt som er ondt.
6Men han gir større nåde. Derfor sier Skriften: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.
16Jeg sier: Vandre i Ånden, og dere skal slett ikke fullføre kjødets begjær.
17For kjødet begjærer imot Ånden, og Ånden imot kjødet; og disse står hverandre imot, for at dere ikke skal gjøre det dere vil.
15Elsk ikke verden, og heller ikke de ting som er i verden. Hvis noen elsker verden, er Faderens kjærlighet ikke i ham.
16For alt som er i verden, kjødets lyst, øynenes lyst og stoltheten i livet, er ikke av Faderen, men av verden.
5Ikke i lidenskapelig begjær, slik som hedningene som ikke kjenner Gud gjør.
22Eller provoserer vi Herren til sjalusi? Er vi sterkere enn ham?
16Men nå skryter dere av deres egen overmot. Alt slikt skryt er ondt.
14Hver enkelt blir fristet når han blir dratt og lokket av sitt eget begjær.
15Når begjæret har unnfanget, føder det synd, og når synden er moden, føder den død.
15Noen forkynner Kristus av misunnelse og strid, mens andre gjør det av god vilje.
4er han hovmodig og forstår ingenting. Han er syk av trang til diskusjoner og ordstrider, som fører til misunnelse, krangel, ondskapsfulle beskyldninger og onde mistanker.
4De undrer seg over at dere ikke lengre løper med dem til den samme strøm av utskeielser og spotter dere derfor.
6Jeg har brukt alt dette om meg selv og Apollos for deres skyld, brødre, for at dere ved oss kan lære ikke å tenke høyere om seg selv enn det som står skrevet, og at ingen av dere skal bli oppblåst til fordel for den ene mot den andre.
7Hvem gir deg fortrinn? Hva har du som du ikke har mottatt? Hvis du virkelig har mottatt det, hvorfor skryter du som om du ikke hadde mottatt det?
3For vi var en gang selv uforstandige, ulydige, villedet, slaver av mange slags begjær og lyster, vi levde i ondskap og misunnelse, var avskyelige og hatet hverandre.
19Kjødets gjerninger er åpenbare, som er: Utukt, urenhet, usedelighet,
20Avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, strid, sjalusi, sinne, selvhevdelse, splittelse, sekter,
21Misunnelse, mord, fyll, festing, og lignende; om slike sier jeg dere på forhånd, som jeg også før har sagt: De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike.
9Bli ikke trette av hverandre, brødre, for at dere ikke skal bli dømt. Se, dommeren står foran døren.
4har dere da ikke gjort forskjell blant dere selv og blitt dommere med onde tanker?
8Derfor, den som avviser dette, avviser ikke et menneske, men Gud, som gir dere sitt Hellige Ånd.
3For dere er ennå kjødelige. For hvor det er misunnelse, strid og splittelser blant dere, er dere ikke kjødelige og lever på menneskelig vis?
5For de som er etter kjødet, tenker på det som hører kjødet til, men de som er etter Ånden, tenker på det som hører Ånden til.
5Og den som har skapt oss for nettopp dette, er Gud, som også har gitt oss Ånden som pant.
13Ved dette vet vi at vi blir i ham og han i oss, for han har gitt oss av sin Ånd.
5Avvis derfor deres jordiske lyster: utukt, urenhet, lidenskap, ond lyst og grådighet, som er avgudsdyrkelse.
20For menneskets sinne fremmer ikke Guds rettferdighet.
19Dette er de som skaper splittelser, naturlige mennesker som ikke har Ånden.
6Deres ros er ikke god. Vet dere ikke at en liten surdeig syrer hele deigen?
16Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?
29for at intet kjød skulle rose seg for Gud.
2Så dere ikke lengre lever etter menneskelige lyster, men etter Guds vilje den gjenværende tiden i kjødet.
12La derfor ikke synden herske i deres dødelige kropp, så dere lyder dens lyster.
29De er fylt med all urettferdighet, umoral, ondskap, grådighet, ondskap; full av misunnelse, mord, strid, svik, ondskap; er hviskere,