1 Korinterbrev 7:16
For hva vet du, kvinne, om du kanskje kan være med på å frelse mannen? Eller hva vet du, mann, om du kanskje kan være med på å frelse kvinnen?
For hva vet du, kvinne, om du kanskje kan være med på å frelse mannen? Eller hva vet du, mann, om du kanskje kan være med på å frelse kvinnen?
For hvordan vet du, kone, om du kan frelse din mann? Eller hvordan vet du, mann, om du kan frelse din kone?
For hvordan vet du, kvinne, om du vil frelse din mann? Eller hvordan vet du, mann, om du vil frelse din kone?
For hvordan vet du, kvinne, om du vil frelse din mann? Eller hvordan vet du, mann, om du vil frelse din kone?
For hva vet du, o kvinne, om du skal frelse din mann? eller hvordan vet du, o mann, om du skal frelse din kvinne?
For hva vet du, kvinne, om du skal frelse mannen din? Eller hvordan vet du, mann, om du skal frelse kvinnen din?
For hva vet du, kvinne, om du kan frelse mannen din? Eller hva vet du, mann, om du kan frelse kvinnen din?
For hva vet du, hustru, om du vil frelse din ektemann? Eller hvordan vet du, ektemann, om du vil frelse din hustru?
For hvordan vet du, kvinne, om du vil frelse din mann? Eller hvordan vet du, mann, om du vil frelse din kone?
For hvordan kan du vite, kvinne, om du vil frelse din mann? Eller hvordan kan du vite, mann, om du vil frelse din kone?
For hva vet du, kjære kone, om du skal frelse din ektemann? Eller hvordan kan du, kjære mann, vite om du skal frelse din kone?
For hvordan vet du, hustru, om du vil frelse din mann? Eller hvordan vet du, mann, om du vil frelse din hustru?
For hvordan vet du, hustru, om du vil frelse din mann? Eller hvordan vet du, mann, om du vil frelse din hustru?
Hvordan vet du, kvinne, om du vil redde din mann? Eller hvordan vet du, mann, om du vil redde din kone?
For how do you know, wife, whether you will save your husband? Or how do you know, husband, whether you will save your wife?
Hvordan vet du, kone, om du vil frelse din mann? Eller hvordan vet du, mann, om du vil frelse din kone?
Thi hvad veed du, Hustru! om du kan frelse Manden? eller hvad veed du, Mand! om du kan frelse Hustruen?
For what knowest thou, O wife, whether thou shalt save thy husband? or how knowest thou, O man, whether thou shalt save thy wife?
For hvordan vet du, kone, om du kan redde mannen din? Eller hvordan vet du, mann, om du kan redde kona di?
For how do you know, O wife, whether you will save your husband? Or how do you know, O husband, whether you will save your wife?
For what knowest thou, O wife, whether thou shalt save thy husband? or how knowest thou, O man, whether thou shalt save thy wife?
Hvordan vet du, kone, om du skal frelse din mann? Eller hvordan vet du, mann, om du skal frelse din kone?
Hvordan vet du, kvinne, om du kan frelse mannen din? Eller hvordan vet du, mann, om du kan frelse kvinnen din?
For hvordan vet du, kone, om du vil redde mannen din? Eller hvordan vet du, mann, om du vil redde kona di?
For hvordan kan du, kone, vite at du ikke vil føre til frelse for mannen din? Eller du, mann, at du ikke vil gjøre det samme for din kone?
For how knowest thou o woman whether thou shalt save that man or no? Other how knowest thou o man whether thou shalt save that woman or no?
For what knowest thou O woma, whether thou shalt saue ye ma? Or what knowest thou O man, whether thou shalt saue the woman?
For what knowest thou, O wife, whether thou shalt saue thine husband? Or what knowest thou, O man, whether thou shalt saue thy wife?
For howe knowest thou O woman, whether thou shalt saue thy husbande? or how knowest thou O man, whether thou shalt saue thy wyfe?
For what knowest thou, O wife, whether thou shalt save [thy] husband? or how knowest thou, O man, whether thou shalt save [thy] wife?
For how do you know, wife, whether you will save your husband? Or how do you know, husband, whether you will save your wife?
for what, hast thou known, O wife, whether the husband thou shalt save? or what, hast thou known, O husband, whether the wife thou shalt save?
For how knowest thou, O wife, whether thou shalt save thy husband? Or how knowest thou, O husband, whether thou shalt save thy wife?
For how knowest thou, O wife, whether thou shalt save thy husband? Or how knowest thou, O husband, whether thou shalt save thy wife?
For how may you be certain, O wife, that you will not be the cause of salvation to your husband? or you, O husband, that you may not do the same for your wife?
For how do you know, wife, whether you will save your husband? Or how do you know, husband, whether you will save your wife?
For how do you know, wife, whether you will bring your husband to salvation? Or how do you know, husband, whether you will bring your wife to salvation?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7For jeg ønsker at alle mennesker skal være som meg. Men hver enkelt har sine egne gaver fra Gud; noen på denne måten, og andre på en annen.
8Til de ugifte og enker sier jeg: Det er godt for dem å forbli slik som jeg er.
9Men hvis de ikke klarer å kontrollere seg, bør de gifte seg; for det er bedre å gifte seg enn å være fylt av lidenskap.
10Til de gifte gir jeg en påminnelse, ikke jeg, men Herren: Kvinnen skal ikke skille seg fra sin mann.
11Men hvis hun skiller seg, skal hun forbli ugift, eller søke forsoning med sin mann; og mannen skal ikke skille seg fra sin kvinne.
12Til de øvrige sier jeg, ikke Herren: Hvis en bror har en kvinne som ikke tror, og hun vil bo med ham, så skal han ikke skille seg fra henne.
13Og hvis en kvinne har en mann som ikke tror, og han vil bo med henne, skal hun ikke skille seg fra ham.
14For den ikke-troende mannen er helliget ved sin kvinne, og den ikke-troende kvinnen er helliget ved mannen; ellers ville deres barn vært urene, men nå er de hellige.
15Men hvis den ikke-troende ønsker å skille seg, la ham gå. En bror eller en søster er ikke bundet i slike tilfeller; for Gud har kalt oss til fred.
1Når det gjelder de tingene dere har skrevet til meg om: Det er godt for en mann å ikke berøre en kvinne på en intim måte.
2Men på grunn av seksuell umoral, bør hver mann ha sin egen kvinne, og hver kvinne bør ha sin egen mann.
3Mannen skal gi sin kvinne det han skylder henne; på samme måte skal kvinnen gi sin mann det hun skylder ham.
4Kvinnen har ikke myndighet over sin egen kropp, men det har mannen; på samme måte har heller ikke mannen myndighet over sin egen kropp, men det har kvinnen.
5Dere skal ikke holde noe tilbake fra hverandre, med mindre det er ved samtykke for en tid, så dere kan vie dere til faste og bønn. Og når den tiden er over, kom sammen igjen, så Satan ikke frister dere på grunn av deres manglende selvbeherskelse.
26Jeg mener derfor at det er godt for en mann å være slik i denne nød, at han står fast.
27Er du bundet til en kvinne? Så søk ikke frigjøring. Er du frigjort fra en kvinne? Så søk ikke en kvinne.
28Men hvis du gifter deg, har du ikke syndet; og hvis jomfruen gifter seg, har hun ikke syndet. De vil imidlertid møte vanskeligheter i denne situasjonen; men jeg vil spare dere for det.
29Dette sier jeg, brødre: Tiden er kort; så de som har kvinner, må være som om de ikke har dem.
1Vet dere ikke, søsken, at loven hersker over mennesket så lenge det lever?
2For en gift kvinne er bundet av loven til sin mann så lenge han lever; men hvis mannen dør, er hun løst fra loven som gjelder ham.
3Derfor, så lenge mannen lever, vil hun bli ansett som en som bryter ekteskapet hvis hun gifter seg med en annen; men hvis mannen dør, er hun fri fra loven, og blir ikke lengre ansett som en som bryter ekteskapet, selv om hun gifter seg med en annen.
38Så den som gifter seg, handler riktig; men den som ikke gifter seg, handler bedre.
39Kvinnen er bundet av loven så lenge mannen hennes lever; men hvis mannen hennes dør, er hun fri til å gifte seg med hvem hun vil; bare i Herren.
40Men hun vil være lykkeligere hvis hun blir slik; etter min mening: men jeg tror også jeg har Guds Ånd.
32Jeg ønsker at dere skal være uten bekymringer. Den ugifte bryr seg om Herrens saker, hvordan han kan være til glede for Herren.
33Men den gifte bryr seg om verdens saker, hvordan han kan glede sin kvinne. Kvinnen og jomfruen har forskjellige omsorg.
34Den ugifte bryr seg om Herrens saker, så hun skal være hellig både i kropp og sjel; men den gifte bryr seg om verdens saker, hvordan hun kan være til glede for sin mann.
35Dette sier jeg for deres eget beste; ikke for å begrense dere, men for det som er ærefullt og gir oppmerksomheten til Herren uten bekymringer.
36Men hvis noen mener det er skammelig for ham å la datteren sin forbli ugift, og hun har nådd en alder hvor hun bør gifte seg, så la ham gjøre som han vil; han synder ikke: la dem gifte seg.
7Likewise, menn, bo sammen med kunnskap, og gi ære til den kvinnelige parten som det svakere kar; de er også medarvinger til livets nåde sammen med dere, så bønnene deres ikke hindres.
22Dere kvinner, vær underordnet deres egne menn, som til Herren.
23For mannen er hodet for kvinnen, slik Kristus er hodet for menigheten; han er frelser for kroppen.
24Men som menigheten er underordnet Kristus, slik skal også kvinnene være underordnet sine egne menn i alt.
25Dere menn, elsk deres egne koner, slik Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den.
17Bare la hver enkelt leve i den status Gud har gitt ham, og i den tilstand Herren har kalt ham til. Slik tenker jeg å pålegge det i alle menighetene.
1På samme måte skal kvinnene tilpasse seg sine egne menn, slik at selv om noen ikke adlyder ordet, kan de bli vunnet uten ord gjennom kvinnens gode oppførsel.
15Vet dere ikke at kroppene deres er Kristi lemmer? Skal jeg ta Kristi lemmer og gjøre dem til en skjøge? Aldeles ikke!
16Eller vet dere ikke at den som holder seg til en skjøge, er ett legeme med henne? For det står: «De to skal være ett kjød.»
32Dette hemmelighet er stort; men jeg sier det altså i Kristus og i menigheten.
33Likevel, hver enkelt av dere skal elske sin egen kvinne som seg selv; og kvinnen skal respektere mannen.
11Men verken er mannen uten kvinnen, eller kvinnen uten mannen, i Herren.
28Slik plikter mennene å elske sine egne koner som sine egne kropper. Den som elsker sin egen kvinne, elsker seg selv.
24La hver enkelt, brødre, bli i den status han var i da han ble kalt, i Guds nærvær.
36Eller kommer Guds ord fra dere? Eller har det bare kommet til dere?
18Dere kvinner, underordne dere deres egne menn, som det er rett i Herren.
5(For hvis noen ikke vet hvordan han skal lede sitt eget hus, hvordan kan han da ha omsorg for Guds menighet?)
15Men hun skal bli frelst gjennom barnefødsel, hvis hun holder fast ved tro, kjærlighet, hellighet og selvkontroll.
7Derfor skal en mann forlate sin far og mor og holde seg til sin kone;
3Men jeg vil at dere skal vite at Kristus er mannens hode, mannen er kvinnens hode, og Gud er Kristi hode.