2 Korinterbrev 3:13
Og vi er ikke som Moses, som la et dekke over sitt ansikt, for at Israels barn ikke skulle se på slutten av det som ble tatt bort.
Og vi er ikke som Moses, som la et dekke over sitt ansikt, for at Israels barn ikke skulle se på slutten av det som ble tatt bort.
Vi gjør ikke som Moses, som la et slør over ansiktet sitt, for at Israels barn ikke skulle kunne se enden på det som skulle ta slutt.
og ikke slik som Moses, som la et slør over ansiktet sitt for at israelittene ikke skulle se enden på det som ble borte.
og gjør ikke som Moses, som la et slør over ansiktet sitt for at Israels barn ikke skulle se enden på det som ble borte.
Og ikke som Moses, som la et slør over ansiktet sitt, for at Israels barn ikke skulle se fast på slutten av det som ble bortført.
Og ikke på samme måte som Moses, som la et slør over ansiktet, så Israels barn ikke kunne se til slutten av det som ble fjernet.
Vi gjør ikke som Moses, som la et slør over ansiktet sitt, slik at Israels barn ikke skulle se slutten på det som skulle avskaffes.
og ikke som Moses, som la et dekke over sitt ansikt for at Israels barn ikke skulle skue fast på slutten av det som skulle bli innskrenket:
Vi gjør ikke som Moses, som dekket sitt ansikt for at Israels barn ikke skulle se slutten på det som var midlertidig.
Ikke som Moses, som la et slør over ansiktet sitt så Israels barn ikke kunne se slutten på det som skulle opphøre.
Og ikke som Moses, som hadde et slør over sitt ansikt, slik at Israels barn ikke fullt ut kunne se det som var blitt opphevet:
og ikke slik som Moses, som la et dekke over sitt ansikt, slik at Israels barn ikke kunne se klart enden på det som skulle forsvinne.
og ikke slik som Moses, som la et dekke over sitt ansikt, slik at Israels barn ikke kunne se klart enden på det som skulle forsvinne.
og ikke som Moses, som satte et dekke over ansiktet sitt for at Israels barn ikke skulle se slutten på det som ble avskaffet.
not like Moses, who put a veil over his face to prevent the Israelites from seeing the end of what was fading away.
Vi gjør ikke som Moses, som la et slør over sitt ansikt, så Israels barn ikke skulle kunne se slutten på det som ble borte.
og (gjøre) ikke som Moses, (der) lagde et Dække over sit Ansigt, for at Israels Børn ikke skulde beskue (det), indtil det, som (skulde) afskaffes, fik Ende.
And not as Moses, which put a vail over his face, that the children of Israel could not stedfastly look to the end of that which is abolished:
Ikke som Moses, som la et slør over ansiktet sitt, så Israels barn ikke kunne se enden på det som ble avskaffet.
And not like Moses, who put a veil over his face so that the children of Israel could not steadily look to the end of what was being abolished:
And not as Moses, which put a vail over his face, that the children of Israel could not stedfastly look to the end of that which is abolished:
ikke slik som Moses, som la et slør over ansiktet for at Israels barn ikke skulle se det som tok slutt.
Vi er ikke som Moses, som la et slør over ansiktet sitt, for at Israels barn ikke skulle se slutten på det som ble gjort til intet.
og vi er ikke som Moses som la et slør over ansiktet sitt, slik at Israels barn ikke skulle se fast på slutten av det som forgikk.
Og er ikke som Moses, som la et slør over ansiktet sitt, så Israels barn ikke kunne se klart til slutten av den nåværende ordningen;
and do not as Moses which put a vayle over his face that the children of Israel shuld not se for what purpose that served which is put awaye.
and do not as Moses, which put a vayle before his face, so that ye children of Israel mighte not se the ende of it, that is done awaye.
And we are not as Moses, which put a vaile vpon his face, that the children of Israel should not looke vnto the ende of that which should be abolished.
And not as Moyses, which put a vayle ouer his face, that the chyldren of Israel shoulde not see for what purpose that serued which is put away.
And not as Moses, [which] put a vail over his face, that the children of Israel could not stedfastly look to the end of that which is abolished:
and not as Moses, who put a veil on his face, that the children of Israel wouldn't look steadfastly on the end of that which was passing away.
and `are' not as Moses, who was putting a vail upon his own face, for the sons of Israel not stedfastly to look to the end of that which is being made useless,
and `are' not as Moses, `who' put a veil upon his face, that the children of Israel should not look stedfastly on the end of that which was passing away:
and [are] not as Moses, [who] put a veil upon his face, that the children of Israel should not look stedfastly on the end of that which was passing away: [
And are not like Moses, who put a veil on his face, so that the children of Israel might not see clearly to the end of the present order of things:
and not as Moses, who put a veil on his face, that the children of Israel wouldn't look steadfastly on the end of that which was passing away.
and not like Moses who used to put a veil over his face to keep the Israelites from staring at the result of the glory that was made ineffective.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Men deres sinn ble forherdet; for til denne dag ligger det fortsatt et dekke over lesningen av den gamle pakt, som ikke blir avdekket; for det blir tatt bort i Kristus.
15Men fremdeles, i dag, når Moses leses, ligger det et dekke over hjertene deres.
16Men når de vender seg til Herren, blir dekselet fjernet.
6Han har også gjort oss i stand til å være tjenere for en ny pakt, ikke etter bokstaven, men etter Ånden; for bokstaven slår ihjel, men Ånden gir liv.
7Men dersom tjenesten med døden, skrevet med bokstaver på steiner, hadde ære, slik at Israels barn ikke kunne se på Mozes' ansikt på grunn av den æren som strålte fra hans ansikt; som ble tatt bort.
8Hvor mye mer skal ikke Åndens tjeneste være i overveldende ære!
10For det som hadde ære, har ikke samme ære i dette tilfellet, på grunn av den overveldende æren.
11For dersom det som ble tatt bort hadde ære, så har det som forblir, mye mer ære.
12Så har vi dette håpet, og derfor har vi stor frimodighet.
5De tjener som et avbilde og en skygge av de himmelske ting, slik det ble sagt til Moses da han skulle fullføre tabernaklet: Se til at du gjør alt etter modellen som ble vist deg på fjellet.
18Men vi alle, med åpne ansikter, ser Herrens herlighet som i et speil, og vi blir forvandlet til samme bilde fra herlighet til herlighet, slik som fra Herrens Ånd.
13Når han sier 'ny', har han gjort den første gammel. Det som er foreldet og gammelt, er nær ved å bli borte.
18For dere har ikke kommet til et farlig fjell, og til et som brenner med ild, og til mørke og skygge, og til storm,
2Og han ble forvandlet foran dem: ansiktet hans skinte som solen, og klærne hans ble skinnende hvite.
3Og se, Moses og Elias viste seg for dem og snakket med ham.
3Hvis vårt evangelium er skjult, så er det skjult for dem som er fortapt.
4For i dem har denne verdens Gud blindshet over tankene til de vantro, så de ikke skal se lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, som er Guds bilde.
18For vi ser ikke på det som kan sees, men på det som ikke kan sees; for det som kan sees, er forbigående; men det som ikke kan sees, er evig.
3Bak det andre forhenget fantes tabernakelet, som også kalles det aller helligste.
3Dere er et Kristus-brev, utført av oss, ikke med blekk, men med Den levende Guds ånd; ikke på steintavler, men på hjerter av kjøtt.
5Moses var trofast i hele sitt hus som en tjener, et vitnesbyrd om det som skulle bli sagt.
23Ved tro ble Moses, da han ble født, skjult i tre måneder av sine foreldre, fordi de så at barnet var vakker, og de fryktet ikke kongens bud.
25Når troen nå er kommet, er vi ikke lenger under oppdrageren.
33Og det skjedde, da de skiltes fra ham, at Peter sa til Jesus: "Mester, det er godt for oss å være her. La oss lage tre hytter; en til deg, en til Moses, og en til Elia." Han visste ikke hva han sa.
24For Kristus gikk ikke inn i håndlagde helligdommer som er avbilder av de sanne, men inn i selve himmelen, nå åpenbart for Guds ansikt for vår skyld.
11Men da Kristus kom som yppersteprest for de gode ting som kommer, gjennom den større og mer fullkomne tabernakelen, ikke laget av mennesker, det vil si, ikke av denne skapningen.
20en ny og levende vei som han har innviet for oss gjennom forhenget, det vil si, hans kjøtt.
14Og slik som Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli hevet opp,
1For loven har bare en skygge av de gode tingene som skal komme, og ikke selve realiteten av dem; derfor er det ikke mulig å gjøre dem som kommer til Gud fullkomne med de samme ofrene som de hver år bringer.
4Og Elias viste seg for dem i herlighet sammen med Moses; og de samtalte med Jesus.
8Dette viste Den hellige ånds betydning, for veien inn til det hellige var ennå ikke åpenbart, så lenge den første tabernakelen fortsatt eksisterte.
17Dette sier jeg: En avtale som er bekreftet av Gud i Kristus, kan ikke oppheves av loven som kom 430 år senere, så den skulle gjøres ugyldig.
9Ljug ikke for hverandre, etter dere har avkledd den gamle mannen sammen med hans gjerninger;
3La ikke ytre pynt som flettet hår, gullkjeder eller stilige klær definere deg.
21Og så fryktelig var det som viste seg, at Moses sa: "Jeg er skremt og skjelvende:"
10Men når det fullkomne kommer, skal det som er ufullstendig, opphøre.
18Frykten for Gud er ikke til stede i deres øyne.