Apostlenes gjerninger 4:14

NT, oversatt fra gresk

Og da de så mannen som var helbredet stå med dem, hadde de ingenting å si imot.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 3:8-9 : 8 Og han spratt opp, sto oppreist og begynte å gå, og gikk inn i tempelet sammen med dem, hoppende og priste Gud. 9 Og hele folket så ham gående og prise Gud. 10 De gjenkjente ham som den som satt og ba om gaver ved den vakre porten til tempelet, og de ble fylt med undring over hva som nettopp hadde skjedd med ham. 11 Mens den helbredede mannen holdt fast i Peter og Johannes, samlet hele folket seg mot dem i den såkalte Salomos søylegang, i stor forundring. 12 Da Peter så dette, begynte han å tale til folket: "Israelitter, hvorfor undrer dere over dette? Hvorfor ser dere på oss som om vi med vår egen makt eller gudsfrykt har fått denne mannen til å gå?"
  • Apg 4:10 : 10 da skal dere vite, alle sammen og hele Israels folk, at det er i Jesu Kristi navn fra Nasaret, som dere korsfestet, men som Gud oppreiste fra de døde, at denne mannen står foran dere friskt og helsebringende.
  • Apg 4:16 : 16 og sa: "Hva skal vi gjøre med disse menneskene? For det er åpenbart et kjent tegn som er blitt gjort gjennom dem, og det er tydelig for alle som bor i Jerusalem, og vi kan ikke benekte det.
  • Apg 4:21 : 21 De truet dem, men de løslot dem, for de fant ikke noen mulighet til å straffe dem på grunn av folket; for alle æret Gud for det som hadde skjedd.
  • Apg 19:36 : 36 Da disse tingene ikke kan benektes, er det nødvendig at dere har ro og ikke gjør noe forhastet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 13Da de så Peters og Johannes' frimodighet, og forsto at de var uvitende og vanlige menn, ble de forundret; og de kjente dem igjen, for de hadde vært sammen med Jesus.

  • 82%

    15De befalte dem å gå ut av rådet, og de diskuterte sammen med hverandre,

    16og sa: "Hva skal vi gjøre med disse menneskene? For det er åpenbart et kjent tegn som er blitt gjort gjennom dem, og det er tydelig for alle som bor i Jerusalem, og vi kan ikke benekte det.

    17Men for at det ikke skal bli mer spredning blant folket, la oss advare dem om ikke å tale til noen mennesker i dette navnet."

    18Og de kalte dem inn og befalte dem å ikke tale eller lære i Jesu navn.

    19Men Peter og Johannes svarte dem: "Vurder om det er rett i Guds øyne å høre på dere mer enn på Gud.

    20For vi kan ikke la være å tale om hva vi har sett og hørt."

    21De truet dem, men de løslot dem, for de fant ikke noen mulighet til å straffe dem på grunn av folket; for alle æret Gud for det som hadde skjedd.

    22For mannen som dette helbredelsestegnet hadde skjedd med, var over førti år gammel.

    23Da de ble løslatt, gikk de til sine egne og fortalte hva de hadde blitt fortalt av overprestene og de eldste.

  • 79%

    7og de stilte dem midt foran seg og spurte: "Ved hvilken makt eller i hvilket navn har dere gjort dette?"

    8Da sa Peter, fylt med Den Hellige Ånd, til dem: "Dere, ledere av folket og eldste i Israel,

    9hvis vi nå blir spurt om en god handling mot en lam mann, hvordan han ble helbredet,

    10da skal dere vite, alle sammen og hele Israels folk, at det er i Jesu Kristi navn fra Nasaret, som dere korsfestet, men som Gud oppreiste fra de døde, at denne mannen står foran dere friskt og helsebringende.

  • 77%

    8Og han spratt opp, sto oppreist og begynte å gå, og gikk inn i tempelet sammen med dem, hoppende og priste Gud.

    9Og hele folket så ham gående og prise Gud.

    10De gjenkjente ham som den som satt og ba om gaver ved den vakre porten til tempelet, og de ble fylt med undring over hva som nettopp hadde skjedd med ham.

    11Mens den helbredede mannen holdt fast i Peter og Johannes, samlet hele folket seg mot dem i den såkalte Salomos søylegang, i stor forundring.

    12Da Peter så dette, begynte han å tale til folket: "Israelitter, hvorfor undrer dere over dette? Hvorfor ser dere på oss som om vi med vår egen makt eller gudsfrykt har fått denne mannen til å gå?"

  • 4De var stille. Jesus tok fatt i mannen, helbredet ham, og sendte ham bort.

  • 14Men Peter reiste seg sammen med de elleve og hevet stemmen sin og talte til dem: "Menn, israelitter, og alle dere som bor i Jerusalem, hør nå etter disse ordene:

  • 10Og de fikk ikke gjort motstand mot visdommen og ånden han talte med.

  • 73%

    3De oppholdt seg derfor en betydelig tid og talte modig om Herren, som vitnet om sitt sterke ord, og ga tegn og under som skjedde gjennom hendene deres.

    4Folkemengden i byen delte seg; noen var med jødene, mens andre var med apostlene.

  • 73%

    12Gjennom apostlenes hender skjedde det mange tegn og under blant folket; og de var alle samlet på Salomos søyleganger.

    13Ingen av de andre våget å bli med dem, men folket æret dem.

  • 27Da de hadde hentet dem, stilte de dem frem for rådet; og ypperstepresten spurte dem,

  • 16Og på grunn av troen på hans navn, har han helbredet denne mannen som dere ser og kjenner; ja, troen som kommer fra ham, har gitt ham fullstendighet for øynene til dere alle.

  • 46For de hørte dem tale med tunger og lovprise Gud. Da svarte Peter:

  • 72%

    9Denne mannen hørte Paulus tale; og da Paulus så på ham og forsto at han hadde tro på å bli helbredet,

    10sa han med høy røst: "Stå opp og gå!" Og han spratt opp og begynte å gå.

  • 40Og de kalte apostlene inn, ga dem piskeslag og befalte dem å ikke tale i Jesu navn, og slapp dem.

  • 26Og de kunne ikke gripe ham i noe ord overfor folket, og de ble imponert over svaret hans og ble stille.

  • 12De spurte ham: "Hvem er mannen som sa til deg: 'Ta opp sengen din og gå'?"

  • 33Hvis ikke denne mannen var fra Gud, kunne han ikke gjort noe."

  • 12De vekket folket, de eldste og de skriftlærde, og grep ham og førte ham til Rådet.

  • 7Mennene som reiste sammen med ham, ble stående og forundret; de hørte stemmen, men kunne ikke se noen.

  • 6Og de kunne ikke svare ham på dette.

  • 7Og de var alle ute av seg av undring og sa til hverandre: "Er ikke disse som taler galileere?"

  • 34Men en av dem i rådet, som var en fariseer ved navn Gamaliel, en lovlærer, æret av hele folket, befalte at de skulle føre apostlene ut en liten stund.

  • 4Peter, sammen med Johannes, så fast på ham og sa: "Se på oss!"

  • 31Slik at mengden forundret seg, og så blinde som talte, halting som ble sunne, halting som gikk og blinde som så; og de priste Israels Gud.

  • 12Alle ble forundret, og de tvilte på hva dette kunne være, og sa til hverandre:

  • 4Da de kom til Jerusalem, ble de mottatt av menigheten, apostlene og de eldste, og de ga en rapport om alt det Gud hadde gjort gjennom dem.

  • 36Og de forklarte for dem hvordan den besatte hadde blitt frelst.

  • 8Og da folkemengden så dette, ble de fylt av respekt og priste Gud, som hadde gitt slik makt til mennesker.

  • 33Og med stor kraft vitnet apostlene om vår Herre Jesu oppstandelse; og stor nåde var over dem alle.

  • 12Og han sto straks opp, tok sengen sin og gikk ut foran dem alle. Det fikk alle til å undre seg og lovprise Gud og si: 'Aldri har vi sett noe slikt.'

  • 20Eller la disse si hvis de har funnet noe galt med meg, mens jeg står her for rådet.

  • 1Da de talte til folket, kom prestene, tempelets overprest og saddukeerne frem til dem,