Hebreerbrevet 3:6
Men Kristus er som en Sønn over sitt hus, og vi er hans hus, hvis vi holder fast på vårt mot og den stolthet vi har i håpet, helt til slutten.
Men Kristus er som en Sønn over sitt hus, og vi er hans hus, hvis vi holder fast på vårt mot og den stolthet vi har i håpet, helt til slutten.
Men Kristus er tro som Sønn over Guds hus; og vi er hans hus, så sant vi holder fast frimodigheten og den gleden vi har i håpet urokkelig helt til enden.
men Kristus er som sønn over hans hus. Og hans hus er vi, så sant vi holder fast ved frimodigheten og den stolthet vi har i håpet, helt til enden.
Men Kristus er tro som sønn over hans hus. Og vi er hans hus, så sant vi helt til slutt holder urokkelig fast ved frimodigheten og ved vår stolthet over håpet.
Men Kristus er som en sønn over sitt eget hus; hvis hus vi er, dersom vi holder fast på tilliten og vår glede i håpet, fast til enden.
Men Kristus, som sønn over sitt eget hus; vi er hans hus, dersom vi holder fast på tilliten og gleden i håpet, fast til enden.
Men Kristus er trofast som Sønnen, satt over Guds hus. Og vi er hans hus, så lenge vi holder fast på vår frimodighet og det håpet som er vår stolthet.
Men Kristus som sønn over sitt eget hus; hvis hus er vi, hvis vi holder fast ved tilliten og gleden av håpet fast til enden.
men Kristus er tro som Sønn over sitt hus. Vi er hans hus, dersom vi holder frimodigheten og håpets stolthet fast til enden.
Men Kristus som en sønn over sitt eget hus; vi er hans hus, hvis vi holder fast på frimodigheten og gleden i håpet til enden.
men Kristus er som en sønn over sitt eget hus. Hvem vi da er, hvis vi holder fast ved vår dristighet og den gleden som er et løfte om håp helt til slutten?
Men Kristus er trofast som Sønn over sitt eget hus. Hans hus er vi, dersom vi holder fast på frimodigheten og den gledelige forventningen, urokkelig helt til enden.
Men Kristus er trofast som Sønn over sitt eget hus. Hans hus er vi, dersom vi holder fast på frimodigheten og den gledelige forventningen, urokkelig helt til enden.
men Kristus er som en sønn over hans hus; og vi er hans hus, hvis vi bare holder fast på vår frimodighet og håpets stolthet inntil enden.
But Christ is faithful as the Son over God's house. And we are his house, if indeed we hold firmly to our confidence and the hope in which we boast.
Men Kristus er trofast som Sønn over Guds hus; og vi er hans hus, hvis vi holder fast ved vår tillit og det håpet vi roser oss av, helt til enden.
men Christus (er tro) som Søn over hans Huus; og hans Huus ere vi, saafremt vi indtil Enden holde fast ved Frimodigheden og det Haab, som er vor Ros.
But Christ as a son over his own house; whose house are we, if we hold fast the confidence and the rejoicing of the hope firm unto the end.
Men Kristus, som en sønn over sitt eget hus; hvilket hus vi er, hvis vi holder fast ved tilliten og gleden i håpet like til enden.
But Christ as a Son over His own house; whose house we are, if we hold fast the confidence and the rejoicing of the hope firm until the end.
But Christ as a son over his own house; whose house are we, if we hold fast the confidence and the rejoicing of the hope firm unto the end.
men Kristus er tro som en Sønn over sitt hus; og vi er hans hus, hvis vi holder fast på vår frimodighet og vår håps stolthet fast til enden.
men Kristus er trofast som Sønnen over Guds hus. Og vi er Hans hus, dersom vi holder fast ved frimodigheten og håpens glede til enden.
Men Kristus som sønn, over hans hus; vi er hans hus, hvis vi holder fast på vår frimodighet og stolthet til vårt håp til enden.
men Kristus som sønn, over sitt hus; og vi er hans hus, hvis vi holder fast ved vår håpefulle gjensvar til enden.
But Christ as a sonne hath rule over the housse whose housse are we so that we hold fast the confydence and the reioysynge of that hope vnto the ende.
But Christ as a sonne hath rule ouer his house, whose house are we, yf we holde fast the confidence and reioysinge of that hope vnto the ende.
But Christ is as the Sonne, ouer his owne house, whose house we are, if we holde fast that confidence and that reioycing of that hope vnto the ende.
But Christe as a sonne hath rule ouer his owne house, whose house are we, yf we holde fast the confidence and the reioycyng of that hope vnto the ende.
But Christ as a son over his own house; whose house are we, if we hold fast the confidence and the rejoicing of the hope firm unto the end.
but Christ is faithful as a Son over his house; whose house we are, if we hold fast our confidence and the glorying of our hope firm to the end.
and Christ, as a Son over his house, whose house are we, if the boldness and the rejoicing of the hope unto the end we hold fast.
but Christ as a son, over his house; whose house are we, if we hold fast our boldness and the glorying of our hope firm unto the end.
but Christ as a son, over his house; whose house are we, if we hold fast our boldness and the glorying of our hope firm unto the end.
But Christ as a son, over his house; whose house are we, if we keep our hearts fixed in the glad and certain hope till the end.
but Christ is faithful as a Son over his house; whose house we are, if we hold fast our confidence and the glorying of our hope firm to the end.
But Christ is faithful as a son over God’s house. We are of his house, if in fact we hold firmly to our confidence and the hope we take pride in.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14For vi er blitt delaktige i Kristus, hvis vi holder fast ved begynnelsen av vårt håp helt til slutten.
15Når det blir sagt: I dag, hvis dere hører hans røst, så forherd ikke hjertene deres, slik som i opprøret.
1Derfor, brødre som er hellige, dere som har fått del i den himmelske kallet, legg merke til Apostelen og Overpresten for vår bekjennelse, Kristus Jesus.
2Han som er trofast mot den som har kalt ham, som også Moses var i hele sitt hus.
3For han er blitt vurdert mer ærefull enn Moses, fordi han som bygde huset har større ære enn selve huset.
4For hvert hus blir bygget av noen, men Gud er den som har bygget alt.
5Moses var trofast i hele sitt hus som en tjener, et vitnesbyrd om det som skulle bli sagt.
7Derfor, som Den Hellige Ånd sier: I dag, hvis dere hører hans røst,
17Derfor, da Gud ville vise enda klarere til arvingene av løftet det uforanderlige i sin hensikt, bekreftet Han dette med en ed.
18for at vi, etter å ha fått styrket vårt håp, skal ha en sikker oppmuntring, vi som har søkt tilflukt for å holde fast ved det håpet som ligger foran oss.
19Det håpet er som et anker for sjelen, trygt og fast, og går inn i det indre av forhenget.
20Hvor Jesus, som vår forløper, har gått inn for oss og har blitt prest i Melkisedeks orden for evig.
23La oss holde fast ved bekjennelsen av vårt håp uten å vakle; for han som har lovet, er trofast.
11Vi ønsker at hver og en av dere skal vise samme iver for å oppnå full visshet om håpet helt til slutten.
12For at dere ikke skal bli late, men etterligne dem som gjennom tro og tålmodighet arver løftene.
21Og vi har en stor prest over Guds hus;
12I ham har vi frihet og frimodighet med tillit, ved troen på ham.
1Vi vet at dersom vårt jordiske hus, dette teltet, blir revet ned, så har vi en bygning fra Gud, et hus som ikke er laget av mennesker, et evig hus i himmelen.
2For i dette sukker vi, mens vi lengter etter å bli kledd med vår bolig fra himmelen.
14Siden vi derfor har en stor yppersteprest som har gått inn i himlene, Jesus, Guds Sønn, la oss holde fast ved vår bekjennelse.
4Vi har slik tillit til Gud gjennom Kristus.
12Så har vi dette håpet, og derfor har vi stor frimodighet.
9Men vi er overbevist om, kjære søsken, at dere vil vise bedre ting, ting som hører til frelsen, selv om vi sier dette.
9For vi er Guds medarbeidere; dere er Guds åker, Guds byggeverk.
6Derfor kan vi modig si: Herren er min hjelper, jeg vil ikke frykte; hva kan mennesket gjøre mot meg?
19Så, brødre, har vi frimodighet til å gå inn i helligdommen ved Jesu blod,
15Men hvis jeg drøyer, er det for at du vet hvordan du bør oppføre deg i Guds hus, som er Guds menighet, den levende, søyle og grunnvoll for sannheten.
10Så lenge vi har mulighet, la oss gjøre det gode mot alle, men særlig mot de troendes familie.
7Så er dere ikke lenger slaver, men sønner; og dersom dere er sønner, er dere også arvinger til Gud gjennom Kristus.
2Kjære venner, nå er vi Guds barn, men det er fortsatt ikke blitt klart hva vi skal bli. Men vi vet at når det blir åpenbart, skal vi bli like ham, for vi skal se ham slik han er.
2Men i de siste dager har han talt til oss gjennom Sønnen, som han har gjort til arving av alt, ved hvem han også skapte verden.
1Kapittelet som følger: Vi har en overprest som sitter ved høyre hånd på tronen av ære i himmelen.
2Han er virksom i det hellige stedet, og i tabernaklet som Herren har reist, og ikke av menneskelig opprinnelse.
7for at vi, rettferdiggjort av hans nåde, skulle bli arvinger i henhold til vårt håp om evig liv.
2Gjennom ham har vi også fått adgang til denne nåde som vi står i, og vi gleder oss i håpet om Guds herlighet.
25Når troen nå er kommet, er vi ikke lenger under oppdrageren.
26For alle dere er Guds barn gjennom troen i Kristus Jesus.
3For vi som tror, skal komme inn i hvilen, slik som det er sagt: "Som jeg sverget i min harme: De skal ikke komme inn i min hvile," selv om Guds verk var fullført fra verdens skapelse.
12for at vi skal bli til lovprisning av hans herlighet, vi som allerede har håpet på Kristus.
24For i håpet er vi frelst; men håp som sees, er ikke håp; for hva en ser, hvordan kan han håpe på det?
5Og dere som levende steiner, bygges til et åndelig hus, et hellig presteskap, for å bringe åndelige offer som er velbehagelige for Gud gjennom Jesus Kristus.
35Så mist derfor ikke deres frimodighet, som har stor belønning.
3hvordan skal vi da unnslippe, hvis vi forsømmer så stor en frelse? Denne frelsen ble først kunngjort av Herren, og ble bekreftet for oss av dem som hørte den.
8For nå lever vi, dersom dere står faste i Herren.
5(For hvis noen ikke vet hvordan han skal lede sitt eget hus, hvordan kan han da ha omsorg for Guds menighet?)
16La oss derfor komme med frimodighet til nådens trone, for at vi kan få miskunn, og finne nåde til hjelp i rett tid.
11Men da Kristus kom som yppersteprest for de gode ting som kommer, gjennom den større og mer fullkomne tabernakelen, ikke laget av mennesker, det vil si, ikke av denne skapningen.
29Og hvis dere tilhører Kristus, da er dere Abrahams etterkommere, og arvinger i henhold til løftet.
1Slik sett, da vi har så mange vitner som omgir oss, la oss kvitte oss med alt som hindrer oss og den synden som lett fanger oss, og med utholdenhet løpe det løpet som ligger foran oss,
3Og dette vil vi gjøre, hvis Gud tillater det.