Verse 18

«I omtrent førti år bar han over med dem i ørkenen.»

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

Referenced Verses

  • Apg 7:36 : 36 Han førte dem ut ved å gjøre under og tegn i Egypt, i Rødehavet og i ørkenen i førti år.
  • 5 Mos 9:7 : 7 Husk og glem ikke hvordan du gjorde Herren din Gud harm i ørkenen; fra den dagen du dro ut av Egypt til dere kom hit, har dere vært trassige mot Herren.
  • 5 Mos 9:21-24 : 21 Deres synd, kalven dere hadde laget, tok jeg og brente den i ild, og knuste den til pulver, som jeg kastet i bekken som flyter ned fra fjellet. 22 Dere gjorde også Herren sint ved Tabeera, ved Massa og Kibroth-Hattaava. 23 Da Herren sendte dere fra Kadesh Barnea og sa: 'Gå opp og innta landet jeg har gitt dere,' var dere motstridige mot Herren deres Guds ord, og trodde ikke på ham og hørte ikke på hans stemme. 24 Dere har vært motstridige mot Herren så lenge jeg har kjent dere.
  • Neh 9:16-21 : 16 Men de og våre fedre handlet hovmodig, de gjorde nakken stiv og ville ikke høre dine bud. 17 De ville ikke lytte, husket ikke de undrene du gjorde for dem, men gjorde nakken stiv og satte opp en leder for å vende tilbake til slaveriet sitt i trass. Men du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og du forlot dem ikke. 18 Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: "Dette er din gud som førte deg opp fra Egypt," og gjorde store bespottelser. 19 Du forlot dem ikke i ørkenen på grunn av din store barmhjertighet. Skystøtten forlot dem ikke om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten ikke om natten for å lyse for dem på veien de skulle gå. 20 Du ga din gode Ånd for å lære dem. Du nektet ikke deres munn manna og ga dem vann for deres tørst. 21 I førti år forsørget du dem i ørkenen; de manglet ingenting; klærne deres ble ikke utslitt, og føttene deres hovnet ikke opp.
  • Sal 78:17-42 : 17 Men de fortsatte å synde mot ham, å provosere Den Høyeste i ørkenen. 18 De utfordret Gud i sitt hjerte ved å kreve mat for sine lyster. 19 De talte mot Gud og sa: Kan Gud dekke et bord i ørkenen? 20 Se, han slo på klippen, og vann flommet ut; bekker strømmet over. Kan han også gi brød eller skaffe kjøtt til sitt folk? 21 Da Herren hørte det, ble han sint, og en ild brant mot Jakob, og en vrede steg opp mot Israel, 22 fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse. 23 Han bød skyene der oppe og åpnet himmelens dører, 24 og han lot manna regne over dem som mat og ga dem himmelkorn. 25 Folk spiste engelbrød; han sendte dem mat i overflod. 26 Han lot østenvinden blåse fra himmelen og førte sønnavinden frem med sin kraft. 27 Han lot kjøtt regne over dem som støv og flygende fugler som havets sand. 28 Han lot dem falle midt i leiren, rundt omkring teltene deres. 29 Så spiste de og ble overmette, for han ga dem det de lengtet etter. 30 Men før de hadde stagget sin hunger, mens maten fremdeles var i munnen, 31 ble Guds vrede reist mot dem, og han felte noen av de sterkeste blant dem, og slo ned de utvalgte i Israel. 32 Til tross for alt dette syndet de videre og trodde ikke på hans under. 33 Derfor gjorde han deres dager til ingenting og deres år til skrekk. 34 Når han slo dem, søkte de ham og vendte om og søkte Gud ivrig. 35 Og de husket at Gud var deres klippe, og Den Høyeste Gud deres frelser. 36 Men med munnen prøvde de å smigre ham, og de løy for ham med tungen. 37 For deres hjerter var ikke trofaste mot ham, og de holdt ikke fast ved hans pakt. 38 Men han var barmhjertig og tilga synd og utryddet ikke; mange ganger holdt han tilbake sin vrede, og vekket ikke opp all sin harme. 39 Han husket at de var kjød, en vind som farer forbi og ikke vender tilbake. 40 Hvor ofte provoserte de ham i ørkenen, bedrøvet ham i ødemarken! 41 Igjen og igjen utfordret de Gud og begrenset Israels Hellige. 42 De husket ikke hans kraft den dagen han forløste dem fra fienden,
  • Sal 95:8-9 : 8 da gjør ikke hjertene harde, som det skjedde i Meriba, som på fristelsens dag i ørkenen, 9 der deres fedre utfordret meg; de satte meg på prøve, skjønt de så mine gjerninger. 10 I førti år var jeg lei av denne slekten og sa: De er et folk som farer vill i sitt hjerte, de har ikke kjent mine veier; 11 så jeg sverget i min vrede at de ikke skal få komme inn til min hvile.
  • Sal 106:13-29 : 13 Men de glemte hans gjerninger snart, de ventet ikke på hans råd. 14 De ble grådige i ørkenen, og satte Gud på prøve i det øde landet. 15 Så gav han dem det de ønsket seg, men sendte sykdom over deres sjel. 16 De var misunnelige på Moses i leiren, på Aron, Herrens hellige. 17 Jorden åpnet seg og slukte Datan, og skjulte Abirams følge. 18 En ild brøt ut blant deres følge, og flammen fortærte de ugudelige. 19 De laget en kalv ved Horeb, og tilba det støpte bildet. 20 De byttet sin ære mot bildet av en okse som spiser gress. 21 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypt, 22 underfulle gjerninger i Kams land, forferdelige ting ved det Røde Hav. 23 Han sa at han ville ødelegge dem, om ikke Moses, hans utvalgte, hadde stått i bruddet for hans ansikt, for å vende hans vrede fra å ødelegge dem. 24 De foraktet også det lovede landet, de trodde ikke på hans ord. 25 De klaget i teltene sine, de lyttet ikke til Herrens røst. 26 Han sverget med løftet hånd at han ville la dem falle i ørkenen, 27 og la deres ætt falle blant folkeslagene, og spre dem i landene. 28 De sluttet seg til Baal-Peor, og spiste av ofringene til de døde. 29 De vekket hans vrede med sine gjerninger, så en plage brøt inn blant dem.
  • Esek 20:10-17 : 10 Så førte jeg dem ut av Egyptens land og ledet dem til ørkenen. 11 Der ga jeg dem mine lover og lot dem få kjenne mine bestemmelser, som mennesket skal leve ved å holde. 12 Jeg ga dem også mine sabbater som et tegn mellom meg og dem, for at de skulle vite at jeg er Herren som helliger dem. 13 Men Israel var opprørsk mot meg i ørkenen, de fulgte ikke mine lover og forkastet mine bestemmelser, som mennesket skal leve ved om de følger dem, og de vanhelliget mine sabbater. Derfor sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem i ørkenen for å utrydde dem. 14 Men for mitt navns skyld lot jeg være, for at det ikke skulle vanhelliges blant hedningene, for hvis øyne jeg førte dem ut. 15 I ørkenen løftet jeg hånden mot dem, at jeg ikke ville la dem komme til det landet jeg hadde gitt dem, et land som flyter med melk og honning, det vakreste av alle land. 16 Dette var fordi de forkastet mine bestemmelser, fulgte ikke mine lover, og vanhelliget mine sabbater; for deres hjerter fulgte etter deres avguder. 17 Men mitt øye sparte dem, så jeg ikke utslettet dem, og jeg gjorde ikke helt ende på dem i ørkenen.
  • Amos 5:25-26 : 25 Har dere noen gang brakt meg slaktoffer og matoffer i ørkenen i førti år, Israels hus? 26 Men dere bar Moloks konge og Kiyyuns bilder, deres avguders stjerne, som dere hadde laget dere.
  • Apg 7:39-43 : 39 Men våre fedre ville ikke være lydige, men avviste ham og vendte i hjertet tilbake til Egypt, 40 De sa til Aron: Lag oss guder som kan gå foran oss. Vi vet ikke hva som har hendt med denne Moses som førte oss ut av Egypt. 41 De laget seg en kalv i de dagene, ofret den og gledet seg over de bildene de hadde laget. 42 Så vendte Gud seg bort fra dem og lot dem tilbe himmelens hær, som det står skrevet i profetenes bok: Var det meg dere brakte slaktoffer og andre offer i ørkenen, Israels hus, gjennom førti år? 43 Nei, dere bar Molochs telt og stjernebilder av guden Remfan, bilder som dere laget for å tilbe dem. Derfor vil jeg føre dere bort til Babylon.
  • 1 Kor 10:1-9 : 1 For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at våre forfedre alle var under skyen, og de gikk alle gjennom havet. 2 Alle ble døpt til Moses i skyen og i havet, 3 og de spiste alle den samme åndelige maten. 4 Og de drakk alle den samme åndelige drikken, for de drakk av den åndelige klippen som fulgte dem, og klippen var Kristus. 5 Men Gud hadde ikke behag i de fleste av dem, for de ble slått ned i ørkenen. 6 Disse tingene skjedde som forbilder for oss, så vi ikke skal ha lyst til det onde som de hadde. 7 Bli heller ikke avgudsdyrkere, slik noen av dem ble, slik det står skrevet: Folket satte seg ned for å spise og drikke, og de reiste seg for å leke. 8 La oss heller ikke drive hor, slik noen av dem gjorde, og på én dag falt tjue-tre tusen. 9 La oss heller ikke friste Kristus, som noen av dem også gjorde, og ble ødelagt av slanger. 10 Klag heller ikke, som noen av dem klaget, og ble ødelagt av ødeleggeren.
  • Hebr 3:7-9 : 7 Derfor, som Den hellige ånd sier: I dag, hvis dere hører hans røst, 8 da forherd ikke hjertene deres som under oppvigleriet på prøvelsens dag i ørkenen, 9 da deres forfedre satte meg på prøve og utfordret meg, selv om de hadde sett mine gjerninger i førti år. 10 Så jeg ble harm på denne slekten og sa: 'De farer alltid vill i hjertet, og de kjenner ikke mine veier.'
  • Hebr 3:16-19 : 16 Hvem var det som hørte og likevel gjorde opprør? Var det ikke alle som kom ut av Egypten under Moses? 17 Hvem var det han ble harm på i førti år? Var det ikke de som syndet, og hvis kropper falt i ørkenen? 18 Og hvem var det han sverget at de ikke skulle komme inn til hans hvile? Var det ikke dem som var ulydige? 19 Så vi ser at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
  • 2 Mos 16:2 : 2 Hele Israels menighet klaget til Moses og Aron i ørkenen.
  • 2 Mos 16:35 : 35 Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til det bebodde landet; de spiste manna til de kom til grensen av Kanaans land.
  • 4 Mos 14:22 : 22 så skal alle de menn som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypten og i ørkenen, og som har fristet meg ti ganger og ikke lyttet til min røst,
  • 4 Mos 14:33-34 : 33 Barna deres skal være gjetere i ørkenen i førti år og lide for deres utroskap, til deres døde kropper er borte i denne ørkenen. 34 Som en gjengjeldelse for dagene dere speidet ut landet, førti dager, skal dere bære deres misgjerninger i førti år, ett år for hver dag, og dere skal lære min avvisning å kjenne.
  • 5 Mos 1:31 : 31 og i ørkenen, der du så hvordan Herren din Gud bar deg, som en mann bærer sin sønn, hele veien til dere kom til dette stedet.