Verse 8

En tid for å elske, og en tid for å hate, en tid for krig, og en tid for fred.

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

Referenced Verses

  • Luk 14:26 : 26 «Hvis noen kommer til meg og ikke setter meg over sin egen far, mor, kone, barn, brødre og søstre, ja, til og med sitt eget liv, kan han ikke være min disippel.
  • Ef 5:25 : 25 Menn, elsk konene deres, slik som Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den,
  • Ef 5:28-29 : 28 På samme måte er menn forpliktet til å elske sine koner som sine egne kropper; den som elsker sin kone, elsker seg selv. 29 For ingen har noen gang hatet sitt eget kjøtt, men gir det næring og omsorg, slik Herren gjør med menigheten.
  • Tit 2:4 : 4 så de kan lære de unge kvinnene å elske sine menn og sine barn,
  • Åp 2:2 : 2 Jeg kjenner dine gjerninger, ditt arbeid og din tålmodighet, og at du ikke tåler de onde. Du har prøvd dem som påstår at de er apostler, men ikke er det, og funnet ut at de er løgnere.
  • Ef 3:19 : 19 og kjenne Kristi kjærlighet, som overgår kunnskap, slik at dere kan bli fylt med hele Guds fylde.
  • 1 Mos 14:14-17 : 14 Da Abram hørte at hans slektning var tatt til fange, bevæpnet han sine tre hundre og atten trente menn, født i hans hus, og forfulgte dem til Dan. 15 Om natten fordelte han og tjenerne hans seg mot dem, slo dem og forfulgte dem til Hoba, som ligger nord for Damaskus. 16 Han tok med seg alt godset tilbake, og også Lot, sin slektning, og hans eiendeler, samt kvinnene og folket. 17 Kongen av Sodoma dro ut for å møte ham etter at han hadde vendt tilbake fra slaget mot Kedorlaomer og kongene som var med ham, til Sjavedalen, som nå kalles Kongedalen.
  • Jos 8:1-9 : 1 Og Herren sa til Josva: Vær ikke redd eller motløs. Ta med deg hele hæren og gjør deg klar til å dra opp mot Ai. Se, jeg har gitt kongen av Ai, folket hans, byen og landet i din hånd. 2 Du skal gjøre med Ai og kongen der som du gjorde med Jeriko og kongen der. Bare krigsbyttet og buskapen kan dere ta for dere selv. Legg et bakhold bak byen. 3 Da gjorde Josva seg klar, og hele hæren rykket opp mot Ai. Josva valgte ut tretti tusen sterke krigere og sendte dem av sted om natten. 4 Han befalte dem og sa: Pass på at dere ligger i bakhold, nær byen, men ikke for langt unna. Dere må alle være klare. 5 Jeg og resten av folket vil nærme oss byen. Når de kommer ut mot oss som før, vil vi late som om vi flykter fra dem. 6 Da vil de følge etter oss, for de vil tro at vi flykter slik som første gang. Vi vil flykte for deres ansikt. 7 Da skal dere reise dere fra bakholdet og innta byen, for Herren deres Gud vil gi den i deres hånd. 8 Når dere har inntatt byen, skal dere sette fyr på den. Følg Herrens ordre. Se, jeg har beordret dere. 9 Josva sendte dem av sted, og de gikk til bakholdet mellom Betel og Ai, vest for Ai. Men Josva ble natten over blant folket. 10 Josva stod tidlig opp om morgenen og telte troppene. Han og Israels eldste ledet folket opp mot Ai. 11 Hele hæren rykket opp sammen med ham og nærmet seg byen, og de slo leir nord for Ai, med en dal mellom seg og byen. 12 Josva tok fem tusen menn og satte dem i bakhold mellom Betel og Ai, vest for byen. 13 De plasserte troppene, med hovedleiren nord for byen og bakholdet vest for byen. Josva gikk den natten inn i dalen. 14 Da kongen av Ai så dette, skyndte han seg opp tidlig om morgenen. Mennene hans rykket ut mot Israel til kamp på en bestemt tid på sletten, men han visste ikke om bakholdet bak byen. 15 Josva og hele Israel lot som de ble slått og flyktet mot ørkenen. 16 Alle mennene i byen ble kalt sammen for å forfølge dem, og de forfulgte Josva og ble dratt bort fra byen. 17 Det var ikke en mann igjen i Ai eller Betel som ikke dro ut etter Israel. De forlot byen åpen og forfulgte Israel. 18 Da sa Herren til Josva: Strek sverdet du har i hånden mot Ai, for jeg vil gi byen i din hånd. Josva strakte sverdet mot byen. 19 Da reiste bakholdet raskt seg fra sitt sted. De løp inn i byen og inntok den og satte straks fyr på byen. 20 Mennene fra Ai så seg tilbake, og se, røyken fra byen steg opp mot himmelen. Det var ingen vei ut for å flykte, verken hit eller dit. De som flyktet mot ørkenen, vendte seg mot forfølgerne. 21 Da Josva og hele Israel så at bakholdet hadde tatt byen, og at røyken steg opp fra byen, vendte de om og angrep Ai-mennene. 22 De som hadde vært i bakhold, kom ut av byen mot dem, og følget var nå omringet av Israel på begge sider. Og de slo dem til ingen var igjen eller kom seg unna. 23 Kongen av Ai ble tatt levende og ført til Josva. 24 Da Israel hadde slått alle Ai-innbyggerne på marken i ørkenen, hvor de hadde forfulgt dem til siste mann falt for sverdet, vendte hele Israel tilbake til Ai og slo byen med sverd. 25 Den dagen falt tolv tusen menn og kvinner, alle Ai's folk. 26 Josva trakk ikke tilbake hånden som han strakte ut med sverdet før alle Ai's innbyggere var utryddet. 27 Bare dyrene og krigsbyttet fra byen tok Israel til seg i samsvar med Herrens ord til Josva. 28 Josva brente Ai og gjorde det til en evig ruinhaug, en øde plass til denne dag. 29 Han hengte kongen av Ai på et tre helt til kvelden. Da solen gikk ned, befalte Josva at de skulle ta ned liket hans fra treet, og de kastet det ved inngangen til byporten. De reiste en stor steinhaug over ham, som er der til denne dag.
  • Jos 11:23 : 23 Josva tok hele landet slik Herren hadde sagt til Moses, og han ga det til Israel som arv etter deres delinger, etter stammene deres; og landet fikk fred fra krigen.
  • 2 Sam 10:6-9 : 6 Da ammonittene så at de var blitt en stank for David, sendte de bud og leide arameere fra Bet-Rehob og arameere fra Soba, tjue tusen fotsoldater, og kongen av Maaka med tusen menn, og menn fra Tob, tolv tusen menn. 7 Da David hørte dette, sendte han Joab og hele hæren med de sterke heltene. 8 Ammonittene gikk da ut og stilte seg opp til strid ved porten, mens arameerne fra Soba og Rehob, og mennene fra Tob og Maaka, stod alene på marken. 9 Da Joab så at slaget var i fronten og bak ham, valgte han ut noen av de beste i Israel og stilte dem opp mot arameerne. 10 Resten av folket satte han under sin bror Abisjai, og de stilte seg opp mot ammonittene. 11 Og han sa: Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du komme og hjelpe meg; men hvis ammonittene blir for sterke for deg, vil jeg komme og hjelpe deg. 12 Vær sterk og la oss være sterke for vårt folk og for vår Guds byer, og måtte Herren gjøre det som synes godt i hans øyne! 13 Så rykket Joab og folket som var med ham, frem til kamp mot arameerne, og de flyktet for ham. 14 Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet de også for Abisjai og gikk inn i byen. Så vendte Joab tilbake fra ammonittene og dro tilbake til Jerusalem. 15 Da arameerne så at de hadde blitt beseiret av Israel, samlet de seg igjen. 16 Hadadezer sendte bud og brakte arameerne overfra elven, og de kom til Helam med Sobak, Hadadezers hærfører, i spissen. 17 Da det ble fortalt til David, samlet han hele Israel, krysset Jordan og kom til Helam, hvor arameerne stilte seg opp mot David og kjempet mot ham. 18 Men arameerne flyktet for israelittene, og David drepte syv hundre av deres vognmenn og førti tusen ryttere, og han slo også Sobak, deres hærfører, i hjel. 19 Da alle kongene som var tjenere under Hadadezer så at de var blitt beseiret av Israel, inngikk de fred med Israel og tjente dem, og arameerne våget ikke lenger å hjelpe ammonittene.
  • 1 Kong 5:4 : 4 Men nå har Herren min Gud gitt meg fred på alle kanter; det er ingen motstander og ingen ulykke.
  • 2 Krøn 19:2 : 2 Da gikk Jehu, sønn av Hanani, seeren, ut mot ham og sa til kong Josafat: Skal du hjelpe de ugudelige og elske dem som hater Herren? Derfor er Herrens vrede over deg.
  • 2 Krøn 20:1-9 : 1 Etter dette skjedde det at Moabs barn og Ammons barn, sammen med andre ammonitter, kom for å føre krig mot Josafat. 2 Noen kom og fortalte Josafat: Det kommer en stor hær mot deg fra andre siden av havet, fra Syria. Se, de er i Haseson-Tamar, det vil si En-Gedi. 3 Josafat ble redd og bestemte seg for å søke Herren og forkynte en faste for hele Juda. 4 Juda samlet seg for å be Herren om hjelp, og de kom sammen fra alle Judeas byer for å søke Herren. 5 Josafat stod frem i forsamlingen av Juda og Jerusalem i Herrens hus foran den nye forgården. 6 Han sa: Herre, våre fedres Gud, er ikke du Gud i himmelen? Du hersker over alle folkenes riker. I din hånd er styrke og makt, og ingen kan stå imot deg. 7 Har ikke du, vår Gud, drevet ut dette lands innbyggere for ditt folk Israel og gitt det til Abrahams, din venns, etterkommere for evig tid? 8 De har bodd der og bygget en helligdom for ditt navn, og sagt: 9 «Om ulykke kommer over oss, som svøpe, pest eller hungersnød, skal vi stå foran dette huset og for ditt ansikt, for ditt navn er i dette huset. Vi skal rope til deg i vår nød, og du vil høre og frelse.» 10 Se nå, Ammons barn, Moab og de fra Seir-fjellet, som du ikke lot Israel angripe da de kom fra Egypt, men de gikk utenom dem og ødela dem ikke. 11 Nå belønner de oss ved å komme og drive oss bort fra din eiendom, som du har gitt oss til arv. 12 Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen kraft mot denne store hæren som kommer mot oss. Vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg. 13 Hele Juda sto for Herrens ansikt, sammen med deres små barn, koner og sønner. 14 Herrens ånd kom over Jahasiel, sønn av Sakarja, sønn av Benaja, sønn av Jeiel, sønn av Mattanja, en levitt av Asafs etterkommere, midt i forsamlingen. 15 Han sa: Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere og du, kong Josafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde eller motløse for denne store hæren, for striden er ikke deres, men Guds. 16 I morgen skal dere gå ned mot dem. Se, de kommer opp ved stigningen til Sis. Dere vil finne dem ved enden av dalen foran Jeruels ørken. 17 Dere skal ikke kjempe i denne kampen. Still dere opp, stå og se Herrens frelse, som er med dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke, og bli ikke motløse. Gå ut mot dem i morgen, for Herren er med dere. 18 Josafat bøyde seg med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba Herren. 19 Levittene, Kahats og Korahs etterkommere, reiste seg for å lovprise Herren, Israels Gud, med høy stemme. 20 De sto tidlig om morgenen og dro ut til Tekoa-ørkenen. Da de dro ut, stod Josafat og sa: Hør på meg, Juda og Jerusalems innbyggere! Tro på Herren deres Gud, så skal dere bli trygge. Tro på hans profeter, så skal dere ha fremgang. 21 Etter å ha rådført seg med folket, utnevnte han sangere for Herren som skulle lovprise Hans hellige prakt. Mens de gikk foran de væpnede, sa de: Takk Herren, for hans miskunn er evig. 22 Mens de begynte å synge og lovprise, satte Herren bakhold mot Ammon, Moab og Seir-fjellets innbyggere som var kommet mot Juda, og de ble slått. 23 Ammon og Moab reiste seg mot Seir-fjellets innbyggere for å utslette og ødelegge dem. Da de hadde utslettet innbyggerne i Seir, hjalp de hverandre med å ødelegge seg selv. 24 Da Juda kom til utsiktsplassen over ørkenen, så de utover hæren, og se, de lå døde på jorden. Ingen hadde sluppet unna. 25 Josafat og hans folk gikk for å plyndre dem og fant blant dem mange eiendeler, både gods og kostbare gjenstander. De tok så mye at de ikke maktet å bære det. De brukte tre dager på å plyndre, for det var mye. 26 På den fjerde dagen samlet de seg i Lovprisningsdalen, for der priste de Herren. Derfor kalles stedet Lovprisningsdalen den dag i dag. 27 Deretter vendte alle mennene fra Juda og Jerusalem, med Josafat i spissen, tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde gitt dem glede over deres fiender. 28 De kom inn i Jerusalem med harper, sitarer og trompeter til Herrens hus. 29 Guds frykt kom over alle rikene i landene da de hørte at Herren hadde kjempet mot Israels fiender. 30 Josafats rike hadde ro, for hans Gud ga ham ro på alle kanter.
  • Sal 139:21 : 21 Herre, skulle jeg ikke hate dem som hater deg, og har avsky for dem som reiser seg mot deg?
  • Esek 16:8 : 8 Da jeg gikk forbi deg igjen og så deg, se, det var din tid, en tid for kjærlighet. Jeg bredte kappen min over deg og dekket din nakenhet. Jeg inngikk en pakt med deg, sier Herren Gud, og du ble min.