Verse 22

Josef er en fruktbar gren, ja, en fruktbar gren ved en kilde; dens grener strekker seg over muren.

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

Referenced Verses

  • 1 Mos 41:52 : 52 Den andre kalte han Efraim, for Gud har gjort meg fruktbar i det landet hvor jeg led.
  • 1 Mos 46:27 : 27 Josefs sønner som ble født ham i Egypt, var to i tallet. Alle sjelene i Jakobs hus, som kom til Egypt, var sytti.
  • 1 Mos 48:1 : 1 Etter en tid ble det sagt til Josef: "Se, din far er syk." Så tok han med seg sine to sønner, Manasse og Efraim.
  • 1 Mos 48:5 : 5 Nå skal dine to sønner, født i Egypt før jeg kom hit til deg, tilhøre meg. Efraim og Manasse skal være mine på lik linje med Ruben og Simeon.
  • 1 Mos 48:16 : 16 engelen som har fridd meg fra alt ondt, velsigne disse guttene. Måtte de kalles ved mitt navn og ved navnene til mine fedre, Abraham og Isak, og måtte de bli talrike som fisk i landet."
  • 1 Mos 48:19-20 : 19 Men faren nektet og sa: "Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli et folk, og han skal også bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og etterkommerne hans skal bli en stor folkemengde." 20 Han velsignet dem den dagen og sa: "Ved deg skal Israel velsigne og si: 'Gud gjøre deg som Efraim og Manasse.'" Og han satte Efraim foran Manasse.
  • 4 Mos 32:1-9 : 1 Rubens og Gads barn hadde mye og svært sterkt buskap; og de så på landet Jaeser og landet Gilead, og oppdaget at stedet var godt egnet for buskap. 2 Gads og Rubens barn kom og sa til Moses, Eleasar presten, og lederne for menigheten: 3 "Atarot, Dibon, Jaeser, Nimra, Hesbon, Eleale, Sebam, Nebo og Beon, 4 dette landet, som Herren har slått foran Israels menighets øyne, er et land for buskap, og dine tjenere har buskap. 5 Hvis vi har funnet nåde i dine øyne, la dette landet bli gitt til dine tjenere som eiendom; la oss ikke gå over Jordan." 6 Moses sa til Gads og Rubens barn: "Skal deres brødre dra i krig mens dere blir her? 7 Og hvorfor vil dere motvirke Israelittenes hjerte fra å dra over til landet som Herren har gitt dem? 8 Slik gjorde deres fedre da jeg sendte dem fra Kades-Barnea for å se på landet. 9 For de dro opp til Eschols dal og så landet, og de svekket Israelittenes hjerte slik at de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem. 10 Herrens vrede ble tent den dagen, og han sverget: 11 "Ingen av mennene som dro opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal se landet som jeg sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob, for de har ikke fulgt meg trofast; 12 unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, og Josva, Nuns sønn; for de har fulgt Herren trofast." 13 Så ble Herrens vrede tent mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele generasjonen som hadde gjort ondt i Herrens øyne, tok slutt. 14 Og se, dere har reist dere i deres fedres sted, en flokk syndige mennesker, for å gjøre Herrens vrede enda større mot Israel. 15 For hvis dere vender dere bort fra ham, vil han la folket bli enda lenger i ørkenen, og dermed ødelegger dere alt dette folket. 16 Da kom de nær ham og sa: "Vi vil bare bygge innhegninger her for vår buskap og byer for våre småbarn. 17 Men vi vil være bevæpnet og rede foran israelittenes ansikt, til vi har ført dem til deres sted, og våre småbarn skal bo i de befestede byene på grunn av landets innbyggere. 18 Vi vender ikke tilbake til våre hus før hver av israelittene har inntatt sin arv. 19 Vi tar ikke arv med dem på den andre siden av Jordan, men vår arv skal være på denne siden av Jordan mot øst." 20 Moses sa til dem: "Hvis dere gjør det, hvis dere vil bevæpne dere for Herrens ansikt til strid, 21 og hver av dere, bevæpnet, drar over Jordan foran Herren, til han har drevet ut sine fiender fra seg, 22 og landet blir underlagt Herren; da kan dere vende tilbake, og dere vil være uskyldige for Herren og for Israel, og dette landet vil bli deres eiendom for Herrens ansikt. 23 Men hvis dere ikke vil gjøre dette, se, da synder dere mot Herren, og dere skal vite at deres synd vil finne dere. 24 Bygg byer for deres småbarn og innhegninger for deres buskap, og gjør etter det dere har lovet." 25 Gads og Rubens barn sa til Moses: "Dine tjenere vil gjøre som min herre har befalt. 26 Våre småbarn, våre koner, vår buskap og alt vårt gods skal bli her i byene i Gilead. 27 Men dine tjenere vil dra over, hver som er bevæpnet til strid, for Herrens ansikt, som min herre sier." 28 Så ga Moses befaling om dem til Eleasar presten, Josva, Nuns sønn, og overhodene for Israels stammer, 29 og Moses sa til dem: "Hvis Gads og Rubens barn drar med dere over Jordan, hver bevæpnet til strid, for Herrens ansikt, og landet blir underlagt foran dere, skal dere gi dem landet Gilead som eiendom. 30 Men hvis de ikke drar bevæpnet over med dere, skal de ta arv blant dere i Kanaans land." 31 Gads og Rubens barn svarte: "Det Herren har sagt til dine tjenere, det vil vi gjøre. 32 Vi vil dra bevæpnet for Herrens ansikt inn i Kanaans land, men vår arv vil være på denne siden av Jordan." 33 Så ga Moses dem, nemlig Gads og Rubens barn og halve Manasses stamme, sønnen av Josef, riket til Sihon, amorittkongen, og riket til Og, kongen av Basan, landet med sine byer og grensene rundt. 34 Gads barn bygde Dibon, Atarot og Aroer, 35 Atarot-Sofan, Jaeser og Jogbeha, 36 Bet-Nimra og Bet-Haran, befestede byer og innhegninger for buskap. 37 Rubens barn bygde Hesbon, Eleale og Kirjataim, 38 Nebo og Baal-Meon, hvis navn de forandret, og Sibma; og de ga byene navn etter dem selv. 39 Makirs barn, Manasses sønn, dro til Gilead og inntok det; og han drev ut amorittene som var der. 40 Moses ga Gilead til Makir, Manasses sønn, og han bodde der. 41 Jair, Manasses sønn, dro og tok deres byer og kalte dem Havot-Jair. 42 Nobah dro og tok Kenat og de tilhørende byene, og kalte den Nobah etter seg selv.
  • 5 Mos 33:13-17 : 13 Til Josef sa han: Må Herren velsigne hans land med himmelens dyrebare gaver, med dugg og med dypet som hviler under. 14 Og med fruktbarheten fra solen og de verdifulle avlingene fra måneens gang. 15 Og med de ypperste gavene fra urgamle fjell og de kostelige avlingene fra evige høyder. 16 Og med jordens dyrebare frukter og dens fylde, og hans nåde, han som bodde i tornebusken. Må dette komme over Josefs hode, over hans panne, som er adskilt blant sine brødre. 17 Hans prakt er som en førstefødt okse, hans horn som en enhjørnings horn. Med dem skal han støte folkeslag med til jordens ender. De er Efraims titusener, og de er Manasses tusener.
  • Jos 16:1-9 : 1 Og lodd ble tildelt for Josefs barn fra Jordan ved Jeriko, ved vannet der i øst; i ørkenen som går opp fra Jeriko til fjellet ved Betel. 2 Og grensen går ut fra Betel til Lus, og går gjennom til arkitemarkene ved Atarot. 3 Den strekker seg vestover til jafletittenes landemerke, ned til det nedre Bet-Horons markgænse og til Geser; og ender ved havet. 4 Dette arvet Josefs barn; Manasse og Efraim. 5 Grensene for Efraims slektninger, deres arveland, strakte seg østover fra Atarot-Adar til det øvre Bet-Horon. 6 Grensen går til havet ved Mikmetat i nord, og dreier østover til Taanat-Silo, og går forbi øst for Janoah. 7 Den fortsetter ned fra Janoah til Atarot og Naara, og strekker seg mot Jeriko, og ender ved Jordan. 8 Fra Tappuah går grensen vestover til Kana-bekken, og avslutter ved havet; dette er arven til Efraims stamme etter deres slekter. 9 Og noen byer ble atskilt for Efraims barn, midt blant arven til Manasses barn; ja, alle de småbyene med sine landsbyer. 10 Men de fordrevet ikke kanaaneeren som bodde i Geser; kanaaneeren bor blant Efraimene den dag i dag og ble en skattepliktig tjener.
  • Jos 17:14-17 : 14 Josefs barn talte til Josva og sa: Hvorfor har du gitt meg bare én lodd og én del som arv? Jeg er jo et stort folk, siden Herren har velsignet meg så langt. 15 Josva svarte dem: Hvis du er et stort folk, gå da opp i skogen og hugg ut et område for deg i perisittenes og refa'ittenes land, for Efraims fjellområde er for trangt for deg. 16 Da sa Josefs barn: Fjellområdet er ikke nok for oss, og alle kanaanittene som bor i dalområdet, har jernvogner, både de som er i Bet-Sean og dens tilhørende byer, og de som er i Jisreels dal. 17 Josva sa til Josefs hus, til Efraim og til Manasse: Du er et stort folk og har stor styrke, du skal ikke bare ha én del.
  • Sal 1:1-3 : 1 Lykkelig er den mannen som ikke følger de ugudeliges råd, ikke står på syndernes vei, og ikke sitter i spotternes sete; 2 men har sin glede i Herrens lov, og som grunner på hans lov dag og natt. 3 For han skal være som et tre plantet ved vannbekker, som gir frukt i rett tid, og hvor bladene ikke visner. Alt han gjør, vil lykkes.
  • Sal 128:1 : 1 En sang på trappene. Salig er den som frykter Herren og går på hans veier.
  • Sal 128:3 : 3 Din hustru skal være som et fruktbart vintre ved siden av ditt hus, dine barn som oljekvister rundt bordet ditt.
  • Esek 19:11 : 11 Så ble det sterke grener som var gode til herskerstaver, og det vokste høyt blant de tykke kvistene, der man kunne se at det var høyt med mange grener.
  • 1 Mos 30:22-24 : 22 Da husket Gud Rachel, hørte hennes bønn og gjorde henne fruktbar. 23 Hun ble gravid og fødte en sønn, og sa: Gud har tatt bort min skam. 24 Hun kalte ham Josef og sa: Må Herren gi meg enda en sønn!