Verse 21

Jeg talte til deg i din trygghet, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din vei fra din ungdom, at du ikke har hørt min røst.

Quality Checks

• Oversettelseskvalitet - Utmerket

  Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Jeg talte til deg da du levde trygt, men du svarte: 'Jeg vil ikke høre'. Dette har vært din vei siden ungdommen, for du adlød ikke min røst.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Jeg talte til deg da du var trygg, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din vei fra din ungdom, at du ikke lyttet til min røst.

• Norsk King James

  Jeg talte til deg i din velstand; men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din vane fra ung alder, at du ikke adlød min stemme.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Jeg talte til deg i din fred, men du sa: Jeg vil ikke høre! Slik har du oppført deg fra din ungdom, for du har ikke hørt på min røst.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Jeg talte til deg i din fremgang, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din adferd fra din ungdom, at du ikke hørte min røst.

• o3-mini KJV Norsk

  Jeg talte til deg i dine velstandstider, men du sa: 'Jeg vil ikke høre.' Dette har vært din måte siden ungdommen, at du ikke har lyttet til min røst.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Jeg talte til deg i din fremgang, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din adferd fra din ungdom, at du ikke hørte min røst.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Jeg talte til deg da du var i trygghet, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din oppførsel fra din ungdom, at du ikke hørte på min røst.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  I spoke to you in your prosperity, but you said, 'I will not listen.' This has been your way since your youth; you have not obeyed me.

• biblecontext

  { "verseID": "Jeremiah.22.21", "source": "׃22 21 דִּבַּ֤רְתִּי אֵלַ֙יִךְ֙ בְּשַׁלְוֺתַ֔יִךְ אָמַ֖רְתְּ לֹ֣א אֶשְׁמָ֑ע זֶ֤ה דַרְכֵּךְ֙ מִנְּעוּרַ֔יִךְ כִּ֥י לֹֽא־שָׁמַ֖עַתְּ בְּקוֹלִֽי׃", "text": "*Dibbartî* to you in *šalwōtayik*, *ʾāmart* not *ʾešmāʿ*. This *darkēk* from *nᵉʿûrayik* that not *šāmaʿat* in *qôlî*.", "grammar": { "*dibbartî*": "perfect, 1st singular, piel - I spoke", "*ʾēlayik*": "preposition with 2nd feminine singular suffix - to you", "*bᵉ-šalwōtayik*": "preposition + noun, feminine plural with 2nd feminine singular suffix - in your prosperity", "*ʾāmart*": "perfect, 2nd feminine singular, qal - you said", "*lōʾ*": "negative particle - not", "*ʾešmāʿ*": "imperfect, 1st singular, qal - I will hear/listen", "*zeh*": "demonstrative, masculine singular - this", "*darkēk*": "noun, masculine singular with 2nd feminine singular suffix - your way", "*mi-nnᵉʿûrayik*": "preposition + noun, masculine plural with 2nd feminine singular suffix - from your youth", "*kî*": "conjunction - that/for", "*lōʾ-šāmaʿat*": "negative particle + perfect, 2nd feminine singular, qal - you did not listen", "*bᵉ-qôlî*": "preposition + noun, masculine singular with 1st singular suffix - to my voice" }, "variants": { "*dibbartî*": "I spoke/declared/talked", "*šalwōtayik*": "your prosperity/ease/security", "*ʾešmāʿ*": "I will hear/listen/obey", "*darkēk*": "your way/path/manner", "*nᵉʿûrayik*": "your youth/young age", "*šāmaʿat*": "you heard/listened/obeyed", "*qôlî*": "my voice/sound/utterance" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Jeg talte til deg i tiden for din velstand; men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din holdning fra din ungdom av, at du ikke ville lytte til min røst.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  I spake unto thee in thy prosperity; but thou saidst, I will not hear. This hath been thy manner from thy youth, that thou obeyedst not my voice.

• KJV 1769 norsk

  Jeg talte til deg i din fremgangstid, men du sa 'Jeg vil ikke høre'. Dette har vært din måte fra din ungdom, at du ikke har lystret min røst.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  I spoke to you in your prosperity; but you said, I will not hear. This has been your manner from your youth, that you obeyed not my voice.

• King James Version 1611 (Original)

  I spake unto thee in thy prosperity; but thou saidst, I will not hear. This hath been thy manner from thy youth, that thou obeyedst not my voice.

• Norsk oversettelse av Webster

  Jeg talte til deg i din velstand, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din oppførsel fra din ungdom, at du ikke adlød min røst.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Jeg talte til deg i din velstand, men du sa: 'Jeg vil ikke høre.' Dette har vært din vei fra din ungdom, å ikke lytte til min røst.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Jeg talte til deg i din velstand; men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din omgang fra din ungdom, at du ikke har adlydt min røst.

• Norsk oversettelse av BBE

  Mitt ord kom til deg i din velstandstid; men du sa, Jeg vil ikke høre. Dette har vært din måte fra dine tidligste år, du har ikke lyttet til min stemme.

• Coverdale Bible (1535)

  I gaue the warninge, whyle thou wast yet i prosperite, But thou saydest: I wil not heare. And this maner hast thou vsed from thy youth, that thou woldest neuer heare my voyce.

• Geneva Bible (1560)

  I spake vnto thee when thou wast in prosperitie: but thou saidest, I will not heare: this hath bene thy maner from thy youth, that thou wouldest not obey my voyce.

• Bishops' Bible (1568)

  I gaue thee warning whyle thou wast yet in prosperitie: but thou saidest, I wyll not heare: And this maner hast thou vsed from thy youth, that thou wouldest neuer heare my voyce.

• Authorized King James Version (1611)

  I spake unto thee in thy prosperity; [but] thou saidst, I will not hear. This [hath been] thy manner from thy youth, that thou obeyedst not my voice.

• Webster's Bible (1833)

  I spoke to you in your prosperity; but you said, I will not hear. This has been your manner from your youth, that you didn't obey my voice.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  I have spoken unto thee in thine ease, Thou hast said, `I do not hearken,' This `is' thy way from thy youth, For thou hast not hearkened to My voice.

• American Standard Version (1901)

  I spake unto thee in thy prosperity; but thou saidst, I will not hear. This hath been thy manner from thy youth, that thou obeyedst not my voice.

• Bible in Basic English (1941)

  My word came to you in the time of your well-being; but you said, I will not give ear. This has been your way from your earliest years, you did not give attention to my voice.

• World English Bible (2000)

  I spoke to you in your prosperity; but you said, I will not hear. This has been your way from your youth, that you didn't obey my voice.

• NET Bible® (New English Translation)

  While you were feeling secure I gave you warning. But you said,“I refuse to listen to you.” That is the way you have acted from your earliest history onward. Indeed, you have never paid attention to me.

Referenced Verses

• Jer 3:25 : 25 Vi ligger i vår skam, og vår vanære dekker oss, for vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra vår ungdom og til denne dag, og vi var ikke lydige mot Herrens røst.
• Jer 32:30 : 30 For Israels barn og Judas barn har gjort det som er ondt i mine øyne, fra sin ungdom; ja, Israels barn har bare vekket min harme med sine henders verk, sier Herren.
• Ordsp 30:9 : 9 Ellers kan jeg bli mett og fornekte deg og si: Hvem er Herren? eller bli fattig og stjele og krenke min Guds navn.
• Jes 48:8 : 8 Ja, du har ikke hørt dem, ja, du visste dem ikke, ja, øret ditt var ikke åpnet fra tidligere; for jeg visste at du ville handle forræderisk, og du er kalt en overtreder fra mors liv.
• Jer 7:22-28 : 22 For jeg talte ikke med deres fedre eller befalte dem noe om brennoffer og slaktoffer den dagen jeg førte dem ut av Egyptens land. 23 Men dette befalte jeg dem: Lytt til min røst, så vil jeg være deres Gud, og dere skal være mitt folk; og vandre på alle de veier jeg befaler dere, så det kan gå dere vel. 24 Men de hørte ikke og bøyde ikke øret, men fulgte sine egne råd i deres onde hjertes hårdhet og gikk bak ryggen på meg. 25 Fra den dagen deres fedre gikk ut av Egyptens land til denne dag, har jeg sendt alle mine tjenere, profetene, tidlig og ofte til dere. 26 Men de hørte ikke på meg og bøyde ikke øret, men gjorde nakken stiv, de oppførte seg verre enn sine fedre. 27 Og du skal tale til dem alle disse ordene, men de vil ikke høre deg; du skal rope til dem, men de vil ikke svare deg. 28 Og du skal si til dem: Dette er folket som ikke lytter til Herrens, deres Guds, røst, og ikke tar imot rettledning; sannheten er svunnet bort og er utryddet fra deres munn.
• Esek 23:3-9 : 3 De drev hor i Egypt, og i ungdommen begikk de hor der; der ble deres bryster klemt, og der ble de unge jomfrulige brystene rørt. 4 Navnene deres var: Ohola, den eldste, og Oholiba, søsteren hennes; de var mine, og fødte sønner og døtre. Navnene deres symboliseres slik: Ohola er Samaria, og Oholiba er Jerusalem. 5 Men Ohola drev hor, og forlot meg for sine elskere, assyrerne som var nær, 6 de som var kledd i blått, ledere og herskere, alle kjekke unge menn, ryttere på hester. 7 Hun ga seg hen til de mest utvalgtes hor av Assurs barn, og ved alle de avguder hun elsket ble hun uren. 8 Og hun forlot ikke sitt horeri fra Egypt, for de hadde ligget med henne i ungdommen, rørt hennes jomfrulige bryster og utøst sitt horeri over henne. 9 Derfor overga jeg henne i hendene til hennes elskere, Assurs barn, som hun hadde begjært. 10 De avslørte hennes skam, tok sønnene og døtrene hennes, og drepte henne med sverdet. Hun ble gjort til et eksempel blant kvinner, da de fullførte dommen over henne. 11 Da Oholiba, søsteren hennes, så dette, ble hun enda mer bedervet i sin kjærlighet og hennes horeri var verre enn søsterens. 12 Hun ble forelsket i Assurs barn, herskere og ledere, stilige unge menn kledd i praktfulle klær, ryttere på hester. 13 Jeg så at hun også var blitt uren; begge fulgte samme veg. 14 Hun fortsatte sitt horeri; hun så menn avbildet på veggen, kaldeernes bilder, malt i rødt, 15 med belte rundt hoftene og med fargerike hodeplagg, som offiserer etter Babel og kaldeernes mønster, i deres fødeland. 16 Hun ble forelsket i dem ved første øyekast, og sendte budbringere til dem i Kaldea. 17 Babels barn kom til henne for å ligge med henne og gjorde henne uren med sitt horeri, og hun ble uren med dem, deretter vendte hennes sjel seg bort fra dem. 18 Da hun åpenbarte sitt horeri og sin skam, vendte også min sjel seg bort fra henne, som den hadde vendt seg fra søsteren hennes. 19 Men hun økte sitt horeri ved å huske ungdommen sin, da hun drev hor i Egypt. 20 Hun lengtet etter elskere som hadde kjønn slik som esler, og som hadde bortløp som hester. 21 Slik mintes du din ungdoms skamløshet, da de i Egypt rørte ved dine bryst for ungdommens brysters skyld. 22 Derfor, Oholiba, sier Herren Gud: Se, jeg vil vekke opp dine elskere mot deg, de du har vendt deg bort fra, og la dem komme imot deg fra alle kanter. 23 Babels barn og alle kaldeere, Pekod, Shoa og Koa, og alle Assurs barn med dem, stilige unge menn, herskere og ledere, alle er de offiserer og utvalgt mannskap, alle ryttere på hester. 24 De skal komme mot deg med vogner, vogner og hjul, og med en folkesamling; små og store skjold og hjelmer skal reises mot deg fra alle kanter. Jeg skal gi dem rett til å dømme, og de skal dømme deg etter sine lover. 25 Jeg vil rette min nidkjærhet mot deg, så de handler grusomt mot deg. De skal ta av deg din nese og dine ører, og de siste av dine skal falle for sverdet. De skal ta sønnene og døtrene dine, og det som er igjen av deg skal bli fortært av ild. 26 De skal dra av deg klærne dine og ta dine prydgjenstander. 27 Jeg vil gjøre en ende på din skamløshet og ditt horeri fra Egypt. Du skal ikke lenger løfte dine øyne mot dem eller huske Egypt. 28 Derfor sier Herren Gud: Se, jeg gir deg i hendene til dem du hater, i hendene til dem du har vendt bort din sjel fra. 29 De vil behandle deg med fiendtlighet, ta ditt arbeid og la deg være naken og avslørt. Din skamløshets skam og ditt horeri skal bli ferdig. 30 De gjør dette mot deg fordi du har drevet hor med nasjonene og har blitt uren med deres avguder. 31 Du har gått på din søsters vei, så jeg skal legge hennes kopp i din hånd. 32 Så sier Herren Gud: Du skal drikke av din søsters dype og vide kopp; du skal bli til latter og hån, for koppen rommer mye. 33 Du skal fylles med drukkenskap og sorg, med skremmelsens og ødeleggelsens kopp, din søster Samarias kopp. 34 Du skal drikke av den til bunns og knuse dens skår, og rive av dine bryster; for jeg har talt det, sier Herren Gud. 35 Derfor sier Herren Gud: Fordi du har glemt meg og kastet meg bak din rygg, så bær nå også din skam og dine horerier! 36 Og Herren sa til meg: Menneskesønn, vil du dømme Ohola og Oholiba? Forkynn dem deres vederstyggeligheter! 37 For de har brutt ekteskapet, og blod er på deres hender. De har drevet hor med sine avguder, og også ofret barna de fødte meg, ved å brenne dem som slakt. 38 Videre har de gjort dette mot meg: De har gjort min helligdom uren på samme dag og vanhelliget mine sabbater. 39 For da de hadde slaktet sine barn for sine avguder, gikk de samme dag inn i min helligdom for å vanhellige den. Således har de gjort i mitt hus.
• Jer 2:31 : 31 O generasjon, merk Herrens ord; har jeg vært som en ørken for Israel, eller som et land med store mørker? Hvorfor sier mitt folk: Vi herjer, vi vil ikke komme til deg lenger?
• Jer 6:16 : 16 Slik sier Herren: Stå på veiene og se, spør etter de gamle stiene, hvor den gode vei er, og gå på den, så skal dere finne ro for deres sjeler. Men de sa: Vi vil ikke gå.
• Jer 35:15 : 15 Jeg sendte til dere alle mine tjenere, profetene, tidlig og ofte, for å si: Vennligst vend om, hver fra sin onde vei, forbedre deres gjerninger; følg ikke fremmede guder for å tjene dem, så dere kan bo i det landet jeg har gitt dere og deres fedre. Men dere bøyde ikke øret til meg og adlød meg ikke.
• Jer 36:21-26 : 21 Kongen sendte Jehudi for å hente rullen, og han tok den fra kammeret til Elasjama, kansleren. Jehudi leste den for kongen og for alle lederne som sto foran kongen. 22 Kongen satt i vinterhuset i den niende måneden, med en ild brennende i ildstedet foran ham. 23 Når Jehudi hadde lest tre eller fire spalter, klippet kongen dem av med en kniv og kastet dem i ilden, helt til hele rullen var brent opp. 24 Verken kongen eller hans tjenere ble redde eller rev i stykker klærne sine da de hørte alle disse ordene. 25 Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja bønnfalt kongen om ikke å brenne rullen, lyttet han ikke til dem. 26 Kongen beordret Jerahmeel, kongens sønn, Seraja, sønn av Asriel, og Sjelemja, sønn av Abdeel, om å arrestere Baruk, skriveren, og Jeremia, profeten, men Herren gjemte dem.
• Esek 20:8 : 8 Men de var opprørske mot meg og ville ikke høre på meg. Ingen kastet vekk de avskyeligheter deres øyne så, og de forlot ikke Egyptens avguder. Da sa jeg, at jeg skulle utøse min vrede over dem, for å fullføre min harme mot dem midt i Egyptens land.
• Esek 20:13 : 13 Men Israel var opprørsk mot meg i ørkenen, de fulgte ikke mine lover og forkastet mine bestemmelser, som mennesket skal leve ved om de følger dem, og de vanhelliget mine sabbater. Derfor sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem i ørkenen for å utrydde dem.
• Esek 20:21 : 21 Men også barna gjorde opprør mot meg og fulgte ikke mine lover eller holdt mine bestemmelser til å gjøre dem, som mennesket skal leve ved om de gjør dem; og de vanhelliget mine sabbater. Derfor sa jeg at jeg skulle utøse min vrede over dem for å fullføre min harme over dem i ørkenen.
• Esek 20:28 : 28 For da jeg hadde ført dem til det landet som jeg hadde lovet å gi dem, og de så en høyde eller et frodig tre, ofret de sine offer der, og brakte sine gaver som var til å vekke min vrede, og lot sine duftende røykofre stige opp der, og helte ut sine drikkoffer der.
• 5 Mos 9:7 : 7 Husk og glem ikke hvordan du gjorde Herren din Gud harm i ørkenen; fra den dagen du dro ut av Egypt til dere kom hit, har dere vært trassige mot Herren.
• 5 Mos 9:24 : 24 Dere har vært motstridige mot Herren så lenge jeg har kjent dere.
• 5 Mos 31:27 : 27 For jeg kjenner deres stahet og stivhet, se, mens jeg ennå lever blant dere i dag, har dere vært gjenstridige mot Herren, og hvor mye mer etter min død?
• 5 Mos 32:15-20 : 15 Men Jesjurun ble fet, og sparket; du ble fet, tykk og fyldig; han forlot Gud som skapte ham, og foraktet sitt frelses klippe. 16 De vakte hans sjalusi med fremmede guder; med avskyelige avguder tirret de ham. 17 De ofret til onde ånder, ikke til Gud, til guder de ikke kjente, nye som nylig var kommet, som deres fedre ikke fryktet. 18 Klippen som fødte deg, glemte du; du har glemt Gud, som formet deg. 19 Og Herren så det og ble vred på grunn av sine sønners og døtres fornærmelser. 20 Og han sa: Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, jeg vil se hva deres ende blir; for de er en forfengelig slekt, barn uten troskap.
• Dom 2:11-19 : 11 Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og de dyrket Baal. 12 De forlot Herren, deres fedres Gud, som hadde ført dem ut av Egypt, og de fulgte andre guder fra de folkene som bodde rundt dem. De tilba dem og krenket Herren. 13 Ja, de forlot Herren og tjente Baal og Astarte. 14 Herrens vrede ble tent mot Israel, og han ga dem i hendene på røvere som plyndret dem. Han solgte dem til fiendene rundt dem, og de kunne ikke stå seg mot fiendene. 15 Hvor enn de dro, var Herrens hånd imot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt til dem, og de ble hardt presset. 16 Men Herren reiste opp dommere som frelste dem fra røvernes hånd. 17 Men de hørte heller ikke på dommerne sine, for de lå med andre guder og tilba dem. De vek snart bort fra veien deres fedre hadde vandret på, de som hadde fulgt Herrens bud. De gjorde ikke som dem. 18 Når Herren reiste opp dommere for dem, var Herren med dommeren og frelste dem fra fiendenes hånd så lenge dommeren levde. For Herren ynket seg over deres klager når fiendene undertrykte dem. 19 Men når dommeren døde, vendte de tilbake og handlet verre enn sine fedre ved å følge andre guder, tjene dem og tilbe dem. De lot ingenting bli igjen av sine gjerninger eller sin harde vei.
• 2 Krøn 33:10 : 10 Herren talte til Manasse og hans folk, men de brydde seg ikke om det.
• 2 Krøn 36:16-17 : 16 Men de spottet Guds budbringere, foraktet hans ord og hånet hans profeter, inntil Herrens vrede ble stor over folket, og det ikke var noen utvei lenger. 17 Så førte han kaldéernes konge mot dem, og han drepte deres unge menn med sverd i deres hellige hus og sparte verken unge menn eller jomfruer, gamle eller skrøpelige; alle ble gitt i hans hender.
• Neh 9:16-37 : 16 Men de og våre fedre handlet hovmodig, de gjorde nakken stiv og ville ikke høre dine bud. 17 De ville ikke lytte, husket ikke de undrene du gjorde for dem, men gjorde nakken stiv og satte opp en leder for å vende tilbake til slaveriet sitt i trass. Men du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og du forlot dem ikke. 18 Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: "Dette er din gud som førte deg opp fra Egypt," og gjorde store bespottelser. 19 Du forlot dem ikke i ørkenen på grunn av din store barmhjertighet. Skystøtten forlot dem ikke om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten ikke om natten for å lyse for dem på veien de skulle gå. 20 Du ga din gode Ånd for å lære dem. Du nektet ikke deres munn manna og ga dem vann for deres tørst. 21 I førti år forsørget du dem i ørkenen; de manglet ingenting; klærne deres ble ikke utslitt, og føttene deres hovnet ikke opp. 22 Du ga dem riker og nasjoner, og fordelte dem i hvert hjørne. De tok over landet til Sihon, kongen av Hesbon, og Og, kongen av Basan. 23 Du gjorde deres barn mange som stjernene på himmelen, og førte dem til landet du hadde lovet deres fedre at de skulle gå inn i og ta til eie. 24 Sønnene gikk inn og tok landet i eie, og du ydmyket innbyggerne i landet, kanaaneerne, foran dem. Du ga dem og deres konger og folket i landet i deres hånd, slik at de gjorde med dem som de ville. 25 De inntok befestede byer og et rikt land, og overtok hus som var fulle av alle gode ting, utgravde brønner, vingårder, olivenlunder og frukttrær i overflod. De åt, ble mette, og ble fete, og nøt din store godhet. 26 Men så ble de trassige og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak sin rygg, og drepte dine profeter som vitnet for å vende dem til seg, og de gjorde store bespottelser. 27 Derfor ga du dem i fiendens hånd, og de plaget dem. Men når de ropte til deg i sin nød, hørte du fra himmelen, og i din store barmhjertighet ga du dem frelsere som reddet dem fra fiendens hånd. 28 Når de så fikk ro, vendte de tilbake til å gjøre ondt for ditt ansikt, så du forlot dem i fiendens hånd, og de hersket over dem. Men når de omvendte seg og ropte til deg, hørte du fra himmelen og reddet dem mange ganger etter din barmhjertighet. 29 Du advarte dem for å vende dem til din lov, men de handlet hovmodig, ville ikke høre dine bud, og syndet mot dine lover, som et menneske skal gjøre for å leve ved dem. De snudde ryggen stivnakket til og ville ikke høre. 30 Mange år ventet du over dem, advarte dem ved din Ånd gjennom dine profeter, men de vendte seg ikke mot advarselene. Derfor ga du dem i hendene på folkeslagene. 31 Men i din store barmhjertighet gjorde du ikke helt ende på dem, og du forlot dem ikke, for du er nådig og barmhjertig. 32 Så nå, vår Gud, du store, mektige og forferdelige Gud som holder pakten og viser miskunn, la ikke all denne lidelsen virke mindre i dine øyne som har rammet oss, våre konger, fyrster, prester, profeter, fedre og hele ditt folk, fra assyrerkongenes dager til i dag. 33 Du har vært rettferdig i alt som har skjedd med oss, for du handlet trofast, mens vi var ugudelige. 34 Våre konger, fyrster, prester og fedre har ikke fulgt din lov, ikke hørt etter dine bud og vitnesbyrd, som du advarte dem med. 35 De tjente deg ikke i sitt rike, i din store godhet som du ga dem, i det brede og rike land du satte foran dem. De vendte ikke om fra sine onde handlinger. 36 Se, vi er slaver i dag, ja, i landet du ga våre fedre for å spise frukten av og de gode tingene der, se, vi er slaver der. 37 Og den inntekten vokser for kongene du har satt over oss for våre synders skyld. De hersker over våre kropper og vårt fe etter sin vilje, og vi er i stor nød.
• Sal 106:6-9 : 6 Vi har syndet sammen med våre fedre, vi har handlet ille og gjort urett. 7 Våre fedre i Egypt forstod ikke dine underfulle gjerninger, de husket ikke din store barmhjertighet, men gjorde opprør ved havet, det Røde Hav. 8 Likevel frelste han dem for sitt navns skyld, for å gjøre sin makt kjent. 9 Han truet det Røde Hav, og det ble tørt, han førte dem gjennom dypene som en ørken. 10 Og han frelste dem fra fiendens hånd, og fridde dem fra fiendens makt. 11 Vannet dekket deres motstandere, ingen av dem ble igjen. 12 Da trodde de på hans ord, de sang hans lov. 13 Men de glemte hans gjerninger snart, de ventet ikke på hans råd. 14 De ble grådige i ørkenen, og satte Gud på prøve i det øde landet. 15 Så gav han dem det de ønsket seg, men sendte sykdom over deres sjel. 16 De var misunnelige på Moses i leiren, på Aron, Herrens hellige. 17 Jorden åpnet seg og slukte Datan, og skjulte Abirams følge. 18 En ild brøt ut blant deres følge, og flammen fortærte de ugudelige. 19 De laget en kalv ved Horeb, og tilba det støpte bildet. 20 De byttet sin ære mot bildet av en okse som spiser gress. 21 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypt, 22 underfulle gjerninger i Kams land, forferdelige ting ved det Røde Hav. 23 Han sa at han ville ødelegge dem, om ikke Moses, hans utvalgte, hadde stått i bruddet for hans ansikt, for å vende hans vrede fra å ødelegge dem. 24 De foraktet også det lovede landet, de trodde ikke på hans ord. 25 De klaget i teltene sine, de lyttet ikke til Herrens røst. 26 Han sverget med løftet hånd at han ville la dem falle i ørkenen, 27 og la deres ætt falle blant folkeslagene, og spre dem i landene. 28 De sluttet seg til Baal-Peor, og spiste av ofringene til de døde. 29 De vekket hans vrede med sine gjerninger, så en plage brøt inn blant dem. 30 Da sto Pinehas opp og utførte dom, og plagen stanset. 31 Det ble regnet ham til rettferdighet gjennom generasjoner, for alltid. 32 De gjorde ham også vred ved Meribas vann, slik at det gikk ille for Moses på grunn av dem. 33 For de bittert plaget hans ånd, så han talte tankeløst med leppene sine. 34 De utryddet ikke folkeslagene, slik Herren hadde sagt til dem. 35 Men de blandet seg med hedningene og lærte deres gjerninger. 36 De tilba deres avguder, og disse ble til en snare for dem. 37 De ofret sine sønner og døtre til onde ånder. 38 De utøste uskyldig blod, sine sønners og døtres blod, som de ofret til Kanaans avguder, slik at landet ble besmittet med blodskyld. 39 De ble urene ved sine gjerninger, og de drev hor med sine handlinger. 40 Da ble Herrens vrede opptent mot sitt folk, og han avskydde sin arv. 41 Han overga dem i hedningenes hender, og deres fiender hersket over dem. 42 Deres fiender undertrykte dem, og de ble ydmyket under deres hånd. 43 Han fridde dem mange ganger, men de trosset ham med sitt råd, og ble nedtrykt på grunn av sin synd. 44 Likevel så han til dem i deres nød, da han hørte deres rop. 45 Han husket sin pakt med dem, og han angret etter sin store barmhjertighet. 46 Han ga dem barmhjertighet fra alle som hadde ført dem i fangenskap. 47 Frels oss, Herre, vår Gud, og samle oss fra folkene, så vi kan takke ditt hellige navn og gi deg ære. 48 Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet! Og la hele folket si: Amen. Halleluja!