Verse 3

Men innbyggerne i Gibeon hadde hørt hva Josva hadde gjort med Jeriko og Ai,

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

Referenced Verses

  • Jos 10:2 : 2 ble de svært redde, for Gibeon var en stor by, som en av de kongelige byene, større enn Ai, og alle mennene der var sterke krigere.
  • Jos 9:17 : 17 Da Israels barn dro av sted, kom de på den tredje dagen til deres byer; byene deres var Gibeon, Kefira, Beerot, og Kirjat-Jearim.
  • 2 Sam 21:1-2 : 1 Det var hungersnød i Davids dager i tre år på rad, og David søkte Herrens ansikt. Herren svarte: "Det er på grunn av Saul og hans blodtørst, fordi han drepte gibeonittene." 2 Kongen kalte da gibeonittene og snakket med dem. Gibeonittene var ikke av Israels barn, men restene av amorittene, og Israels barn hadde sverget dem beskyttelse. Men Saul prøvde å utrydde dem i sin iver for Israels og Judas barn.
  • Jos 6:1-9 : 1 Jeriko var stengt og lukket av frykt for Israels barn; ingen kunne gå ut eller inn. 2 Herren sa til Josva: Se, jeg har gitt Jeriko i dine hender sammen med kongen og de sterke krigerne. 3 Dere skal marsjere rundt byen, alle krigerne, én gang om dagen i seks dager. 4 Syv prester skal bære syv trompeter av værhorn foran arken. På den syvende dagen skal dere marsjere rundt byen syv ganger, og prestene skal blåse i trompetene. 5 Når dere hører den lange lyden fra trompetene, skal hele folket rope høyt, og byens mur vil falle sammen, slik at folket kan rykke frem rett foran seg. 6 Så kalte Josva, Nun sønn, prestene til seg og sa: Ta paktens ark og la syv prester bære syv trompeter av værhorn foran Herrens ark. 7 Josva sa til folket: Marsjer fremover, gå rundt byen; de væpnede soldatene skal gå foran Herrens ark. 8 Da Josva hadde talt til folket, gikk de syv prestene som bar de syv trompetene av værhorn fram foran Herren og blåste i trompetene mens Herrens paktsark fulgte etter dem. 9 De væpnede soldatene gikk foran prestene som blåste i trompetene, og den bakerste gruppen fulgte arken mens de blåste i trompetene. 10 Josva befalte folket: Dere skal ikke rope eller la stemmen deres høres, og ikke si et ord før jeg sier: Rop! Da skal dere rope. 11 Så bar Herrens ark rundt byen én gang, og de kom tilbake til leiren og tilbrakte natten der. 12 Josva stod opp tidlig om morgenen, og prestene bar Herrens ark. 13 De syv prestene som bar de syv trompetene av værhorn foran Herrens ark, gikk stadig fram og blåste i trompetene; de væpnede soldatene gikk foran dem, og den bakerste gruppen fulgte Herrens ark mens de blåste i trompetene. 14 De gikk rundt byen én gang på den andre dagen og vendte tilbake til leiren; slik gjorde de i seks dager. 15 På den syvende dagen stod de opp tidlig, ved morgengry, og marsjerte rundt byen syv ganger på samme måten; på denne dagen gikk de rundt byen syv ganger. 16 Ved den syvende gangen, mens prestene blåste i trompetene, sa Josva til folket: Rop, for Herren har gitt dere byen! 17 Byen og alt i den skal være viet til Herren; bare skjøgen Rahab skal leve, hun og alle som er i huset hennes, fordi hun skjulte utsendingene vi sendte ut. 18 Bare pass på at dere ikke rører noe som er viet til ødeleggelse, så dere selv ikke blir forbannet mens dere tar av det som er forbannet; for da vil dere bringe forbannelse over Israels leir og skape ulykke. 19 Alt sølv, gull, kar av kobber og jern skal være hellig for Herren; det skal legges i Herrens skattkammer. 20 Folket ropte, prestene blåste i trompetene, og da folket hørte trompetene, ropte de med et stort rop. Murene falt sammen, og folket rykket fram inn i byen hver rett foran seg, og de inntok byen. 21 De ødela alt som var i byen – menn og kvinner, unge og gamle, både okser, sauer og esler – med sverdets egg. 22 Josva sa til de to mennene som hadde speidet ut landet: Gå inn i skjøgens hus og før henne ut, sammen med alt som tilhører henne, slik dere har lovet henne. 23 Speiderne gikk inn og førte Rahab ut, sammen med hennes far, mor, brødre og alt som tilhørte henne. De brakte hele slekten hennes ut og lot dem være utenfor Israels leir. 24 Byen ble brent med ild, sammen med alt i den; bare sølvet, gullet, karene av kobber og jern ble lagt i skatten til Herrens hus. 25 Josva sparte Rahab, skjøgen, og hennes fars hus og alt som tilhørte henne, og hun bodde blant Israels folk til denne dag, fordi hun skjulte utsendingene som Josva hadde sendt for å speide Jeriko. 26 På den tiden sverget Josva og sa: Forbannet for Herrens ansikt er den mann som gjenoppbygger denne byen Jeriko; ved hans førstefødte skal grunnmuren legges, og ved hans yngste sønn skal portene settes på plass. 27 Så var Herren med Josva, og hans ryktbarhet spredte seg over hele landet.
  • Jos 8:1-9 : 1 Og Herren sa til Josva: Vær ikke redd eller motløs. Ta med deg hele hæren og gjør deg klar til å dra opp mot Ai. Se, jeg har gitt kongen av Ai, folket hans, byen og landet i din hånd. 2 Du skal gjøre med Ai og kongen der som du gjorde med Jeriko og kongen der. Bare krigsbyttet og buskapen kan dere ta for dere selv. Legg et bakhold bak byen. 3 Da gjorde Josva seg klar, og hele hæren rykket opp mot Ai. Josva valgte ut tretti tusen sterke krigere og sendte dem av sted om natten. 4 Han befalte dem og sa: Pass på at dere ligger i bakhold, nær byen, men ikke for langt unna. Dere må alle være klare. 5 Jeg og resten av folket vil nærme oss byen. Når de kommer ut mot oss som før, vil vi late som om vi flykter fra dem. 6 Da vil de følge etter oss, for de vil tro at vi flykter slik som første gang. Vi vil flykte for deres ansikt. 7 Da skal dere reise dere fra bakholdet og innta byen, for Herren deres Gud vil gi den i deres hånd. 8 Når dere har inntatt byen, skal dere sette fyr på den. Følg Herrens ordre. Se, jeg har beordret dere. 9 Josva sendte dem av sted, og de gikk til bakholdet mellom Betel og Ai, vest for Ai. Men Josva ble natten over blant folket. 10 Josva stod tidlig opp om morgenen og telte troppene. Han og Israels eldste ledet folket opp mot Ai. 11 Hele hæren rykket opp sammen med ham og nærmet seg byen, og de slo leir nord for Ai, med en dal mellom seg og byen. 12 Josva tok fem tusen menn og satte dem i bakhold mellom Betel og Ai, vest for byen. 13 De plasserte troppene, med hovedleiren nord for byen og bakholdet vest for byen. Josva gikk den natten inn i dalen. 14 Da kongen av Ai så dette, skyndte han seg opp tidlig om morgenen. Mennene hans rykket ut mot Israel til kamp på en bestemt tid på sletten, men han visste ikke om bakholdet bak byen. 15 Josva og hele Israel lot som de ble slått og flyktet mot ørkenen. 16 Alle mennene i byen ble kalt sammen for å forfølge dem, og de forfulgte Josva og ble dratt bort fra byen. 17 Det var ikke en mann igjen i Ai eller Betel som ikke dro ut etter Israel. De forlot byen åpen og forfulgte Israel. 18 Da sa Herren til Josva: Strek sverdet du har i hånden mot Ai, for jeg vil gi byen i din hånd. Josva strakte sverdet mot byen. 19 Da reiste bakholdet raskt seg fra sitt sted. De løp inn i byen og inntok den og satte straks fyr på byen. 20 Mennene fra Ai så seg tilbake, og se, røyken fra byen steg opp mot himmelen. Det var ingen vei ut for å flykte, verken hit eller dit. De som flyktet mot ørkenen, vendte seg mot forfølgerne. 21 Da Josva og hele Israel så at bakholdet hadde tatt byen, og at røyken steg opp fra byen, vendte de om og angrep Ai-mennene. 22 De som hadde vært i bakhold, kom ut av byen mot dem, og følget var nå omringet av Israel på begge sider. Og de slo dem til ingen var igjen eller kom seg unna. 23 Kongen av Ai ble tatt levende og ført til Josva. 24 Da Israel hadde slått alle Ai-innbyggerne på marken i ørkenen, hvor de hadde forfulgt dem til siste mann falt for sverdet, vendte hele Israel tilbake til Ai og slo byen med sverd. 25 Den dagen falt tolv tusen menn og kvinner, alle Ai's folk. 26 Josva trakk ikke tilbake hånden som han strakte ut med sverdet før alle Ai's innbyggere var utryddet. 27 Bare dyrene og krigsbyttet fra byen tok Israel til seg i samsvar med Herrens ord til Josva. 28 Josva brente Ai og gjorde det til en evig ruinhaug, en øde plass til denne dag. 29 Han hengte kongen av Ai på et tre helt til kvelden. Da solen gikk ned, befalte Josva at de skulle ta ned liket hans fra treet, og de kastet det ved inngangen til byporten. De reiste en stor steinhaug over ham, som er der til denne dag. 30 Da bygde Josva et alter for Herren, Israels Gud, på Ebal-fjellet. 31 Han gjorde det slik Moses, Herrens tjener, hadde befalt Israels barn, som skrevet i Mose lovbok, et alter av ubehandlede steiner som ikke var berørt av jern. De ofret brennoffer og fellesskapsoffer til Herren. 32 Der skrev han en kopi av Mose lov på steinene for Israels barns ansikter. 33 Hele Israel, med eldste, ledere og dommere, stod på begge sider av arken foran prestene, levittene som bar Herrens paktsark. Det var både innbyggere og fremmede, halvparten vendt mot Garisim-fjellet og halvparten mot Ebal-fjellet, slik Herrens tjener Moses tidligere hadde befalt å velsigne Israels folk. 34 Deretter leste han opp alle ordene i loven, velsignelsene og forbannelsene, akkurat som skrevet i Lovens bok. 35 Det var ikke et ord av alt det Moses hadde befalt som Josva ikke leste opp for hele Israels forsamling, inkludert kvinner, barn og de fremmede som oppholdt seg blant dem.