Verse 15

Du er den Gud som gjør underfulle ting; du har latt din styrke bli kjent blant folkene.

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

Referenced Verses

  • 5 Mos 9:29 : 29 For de er ditt folk og din arv, som du førte ut med din store kraft og din utstrakte arm.'
  • 2 Mos 6:6 : 6 Si derfor til Israels barn: Jeg er Herren, og jeg vil føre dere bort fra å være under egypternes byrder. Jeg vil fri dere fra deres slaveri og løskjøpe dere med utstrakt arm og ved store dommer.
  • 5 Mos 9:26 : 26 Og jeg ba til Herren og sa: 'Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv, som du reddet med din store makt, som du førte ut av Egypt med en sterk hånd.
  • 1 Mos 48:3-9 : 3 Jakob sa til Josef: "Den allmektige Gud åpenbarte seg for meg i Lus i Kanaans land og velsignet meg. 4 Han sa til meg: 'Se, jeg vil gjøre deg fruktbar og mange, gjøre deg til en stor folkemengde, og gi dine etterkommere dette landet til eiendom for alltid.' 5 Nå skal dine to sønner, født i Egypt før jeg kom hit til deg, tilhøre meg. Efraim og Manasse skal være mine på lik linje med Ruben og Simeon. 6 Men de barna du får etter dem skal tilhøre deg. De skal kalles med sine brødres navn i deres arv. 7 Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel for meg i Kanaans land, på veien, mens det ennå var et stykke til Efrat. Jeg begravde henne på veien til Efrat, det er Betlehem. 8 Israel så Josefs sønner og spurte: "Hvem er disse?" 9 Josef svarte sin far: "Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her." Da sa Jakob: "Kjære, før dem til meg så jeg kan velsigne dem." 10 Israels øyne var svake av alder, han kunne ikke se. Josef førte sønnene sine nær til ham, og han kysset og omfavnet dem. 11 Israel sa til Josef: "Jeg trodde ikke jeg skulle få se ansiktet ditt igjen, men se, Gud har også latt meg se dine etterkommere." 12 Josef tok dem bort fra Israels knær og bøyde seg til jorden. 13 Josef tok begge, Efraim i sin høyre hånd foran Israels venstre hånd, og Manasse i sin venstre hånd foran Israels høyre hånd, og førte dem nær til ham. 14 Israel strakk ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode. Han la sine hender bevisst slik fordi Manasse var den førstefødte. 15 Han velsignet Josef og sa: "Den Gud som mine fedre Abraham og Isak vandret for, den Gud som har vært min hyrde fra jeg ble til, til denne dag, 16 engelen som har fridd meg fra alt ondt, velsigne disse guttene. Måtte de kalles ved mitt navn og ved navnene til mine fedre, Abraham og Isak, og måtte de bli talrike som fisk i landet." 17 Da Josef så at faren la sin høyre hånd på Efraims hode, mislikte han det, og han tok tak i farens hånd for å flytte den fra Efraims hode til Manasses hode. 18 Josef sa til sin far: "Ikke slik, min far, for denne er den førstefødte. Legg din høyre hånd på hans hode." 19 Men faren nektet og sa: "Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli et folk, og han skal også bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og etterkommerne hans skal bli en stor folkemengde." 20 Han velsignet dem den dagen og sa: "Ved deg skal Israel velsigne og si: 'Gud gjøre deg som Efraim og Manasse.'" Og han satte Efraim foran Manasse.
  • Sal 74:2 : 2 Husk din menighet, som du tidligere kjøpte, stammen du gjenløste som din egen, dette Sions berg som du bor på.
  • Sal 136:11-12 : 11 og førte Israel ut fra dem, for hans kjærlighet varer evig, 12 med sterk hånd og utstrakt arm, for hans kjærlighet varer evig;
  • Jes 63:9 : 9 I all deres nød var han ikke fjern; hans ansikts engel frelste dem. I sin kjærlighet og i sin medfølelse gjenløste han dem; han løftet dem opp og bar dem alle dager i gamle tider.