Verse 12

Han gjorde det som var ondt i Guds, Herren, øyne, og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte fra Herren.

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - God

    Mindre avvik som ikke påvirker den overordnede meningen.

  • Språkflyt - God

    Mindre problemer som ikke vesentlig påvirker lesbarhet og sammenheng.

  • Forståelsesgrad - God

    Generelt lett å forstå, med mindre uklare deler.

  • Moderne språkbruk - Nøytral

    Språkbruken er akseptabel, men ikke moderne.

  • Bibelske konsepter - God

    De fleste bibelske begreper er bevart, med mindre avvik.

  • Flyt med omliggende vers - God

    Verset opprettholder flyten godt, med mindre forstyrrelser.

Other Translations

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Han gjorde det som var ondt i Herrens, sin Guds, øyne og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte på Herrens vegne.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia som talte fra Herrens munn.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte fra Herrens munn.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte Guds ord.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne, og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia som talte fra Herrens munn.

  • o3-mini KJV Norsk

    Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte Herrens ord.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne, og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia som talte fra Herrens munn.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte på Herrens vegne.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    He did what was evil in the sight of the LORD his God, and he did not humble himself before Jeremiah the prophet, who spoke from the LORD.

  • biblecontext

    { "verseID": "2 Chronicles.36.12", "source": "וַיַּ֣עַשׂ הָרַ֔ע בְּעֵינֵ֖י יְהוָ֣ה אֱלֹהָ֑יו לֹ֣א נִכְנַ֗ע מִלִּפְנֵ֛י יִרְמְיָ֥הוּ הַנָּבִ֖יא מִפִּ֥י יְהוָֽה׃", "text": "And *wayyaʿaś* *hāraʿ* in-eyes-of *yhwh* his-*ʾĕlōhîm* not *niknaʿ* from-before *yirmĕyāhû* the-*nābîʾ* from-mouth-of *yhwh*", "grammar": { "*wayyaʿaś*": "waw consecutive + Qal imperfect 3rd person masculine singular - and he did", "*hāraʿ*": "definite article + masculine singular adjective - the evil", "*yhwh*": "divine name - YHWH/LORD", "*ʾĕlōhîm*": "masculine plural noun + 3rd person masculine singular suffix - his God", "*niknaʿ*": "Niphal perfect 3rd person masculine singular - he humbled himself", "*yirmĕyāhû*": "proper noun - Jeremiah", "*nābîʾ*": "masculine singular noun with definite article - the prophet", "*yhwh*": "divine name - YHWH/LORD" }, "variants": { "*hāraʿ*": "the evil/wickedness/what was displeasing", "*niknaʿ*": "humbled himself/submitted/bowed down" } }

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne. Han ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte på Herrens vegne.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og han gjorde det, som var ondt for Herrens hans Guds Øine, han ydmygede sig ikke for Jeremias, Prophetens, Ansigt, som talede af Herrens Mund.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And he did that which was evil in the sight of the LORD his God, and humbled not himself before Jeremiah the prophet speaking from the mouth of the LORD.

  • KJV 1769 norsk

    Han gjorde det som var ondt i Herrens hans Guds øyne, og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia som talte fra Herrens munn.

  • KJV1611 - Moderne engelsk

    And he did evil in the sight of the LORD his God, and did not humble himself before Jeremiah the prophet, who spoke from the mouth of the LORD.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Og han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne; han ydmyket seg ikke for profeten Jeremia [som talte] fra Herrens munn.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne, og han ydmyket seg ikke for profeten Jeremia som talte fra Herrens munn.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne; han ydmyket seg ikke for profeten Jeremia som talte fra Herrens munn.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som gav ham Herrens ord.

  • Coverdale Bible (1535)

    and dyd that which was euell in the sighte of the LORDE his God, and submytted not himselfe before the face of the prophet Ieremy, which spake out of the mouth of the LORDE.

  • Geneva Bible (1560)

    And he did euill in the sight of the Lord his God, and humbled not himselfe before Ieremiah the Prophet at the commandement of the Lorde,

  • Bishops' Bible (1568)

    And he dyd euyl in the sight of the Lord his God, and humbled not him selfe before Ieremia the prophete, at the mouth of the Lorde.

  • Authorized King James Version (1611)

    And he did [that which was] evil in the sight of the LORD his God, [and] humbled not himself before Jeremiah the prophet [speaking] from the mouth of the LORD.

  • Webster's Bible (1833)

    and he did that which was evil in the sight of Yahweh his God; he didn't humble himself before Jeremiah the prophet [speaking] from the mouth of Yahweh.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    and he doth the evil thing in the eyes of Jehovah his God, he hath not been humbled before Jeremiah the prophet `speaking' from the mouth of Jehovah;

  • American Standard Version (1901)

    and he did that which was evil in the sight of Jehovah his God; he humbled not himself before Jeremiah the prophet [speaking] from the mouth of Jehovah.

  • Bible in Basic English (1941)

    He did evil in the eyes of the Lord, and did not make himself low before Jeremiah the prophet who gave him the word of the Lord.

  • World English Bible (2000)

    and he did that which was evil in the sight of Yahweh his God; he didn't humble himself before Jeremiah the prophet [speaking] from the mouth of Yahweh.

  • NET Bible® (New English Translation)

    He did evil in the sight of the LORD his God. He did not humble himself before Jeremiah the prophet, the LORD’s spokesman.

Referenced Verses

  • 2 Krøn 33:23 : 23 Og han ydmyket seg ikke for Herren slik Manasse hans far hadde ydmyket seg; men Amon syndet mer og mer.
  • Jer 37:2-9 : 2 Men hverken han, hans tjenere eller folket i landet lyttet til Herrens ord som Jeremias formidlet. 3 Og kong Zedekiah sendte Jehucal, sønn av Shelemiah, og Zefania, sønn av Maaseiah, presten, til profeten Jeremias, og han sa: Be nå til Herren vår Gud for oss. 4 Nå kom Jeremias inn og ut blant folket, for de hadde ikke satt ham i fengsel. 5 Da kom faraos hær ut fra Egypt, og da kaldéerene som beleiret Jerusalem hørte nyheten om at de kom, forlot de Jerusalem. 6 Så kom Herrens ord til profeten Jeremias og sa: 7 Så sier Herren, Israels Gud; Dette skal dere si til Judas konge som sendte dere til meg for å spørre: Se, faraos hær som har kommet for å hjelpe dere, vil vende tilbake. 8 Og kaldéerene skal komme igjen, kjempe mot byen og ta den, og brenne den. 9 Slik sier Herren; Lur dere ikke selv ved å si at kaldéerene vil forlate oss, for de vil ikke dra. 10 Selv om dere skulle ha slått hele hæren av kaldéerene som kjemper mot dere og det bare ville bli noen sårede igjen, vil de likevel reise seg fra teltene sine og brenne byen. 11 Og det skjedde, da hæren av kaldéerene brøt opp fra Jerusalem for frykt for faraos hær, 12 Jeremias gikk ut av Jerusalem for å være blant folket i Benjamin-landet. 13 Da han kom til Benjamin-porten, var det en kaptein der ved navn Irijah; han grep Jeremias og sa: Du bryter med kaldéerene. 14 Da sa Jeremias: Det er ikke sant; jeg bryter ikke med kaldéerene. Men Irijah hørte ikke på Jeremias; så han tok ham og førte ham til prinsene. 15 Prinsene ble vrede på Jeremias; de slo ham og satte ham i fengsel i huset til Jonathan, skriftekkeren, som de hadde gjort til fengsel. 16 Da Jeremias var i fengselet, i fangehullet, var han der i mange dager. 17 Da sendte kong Zedekiah og hentet ham ut; kongen spurte ham i fortrolighet i sitt hus: Er det noen ord fra Herren? Jeremias svarte: Ja, det er det; for han sa: Du skal bli overgitt i hendene på kongen av Babylon. 18 Dessuten sa Jeremias til kong Zedekiah: Hva har jeg gjort deg, dine tjenere, eller dette folk, som dere setter meg i fengsel? 19 Hvor er nå deres profeter som profeterte til dere og sa: Kongen av Babylon skal ikke komme mot dere eller mot dette landet? 20 Derfor ber jeg deg, konge: Hør på min bønn og ikke send meg tilbake til Jonathan, skriftekkeren, for der vil jeg dø. 21 Så befalte kong Zedekiah at de skulle føre Jeremias til fengselet, og de skulle gi ham daglig et stykke brød fra bakerens gate, inntil alt brødet i byen var oppbrukt. Slik forble Jeremias i fengselet.
  • Jer 38:14-28 : 14 Så sendte kong Zedekiah bud for å hente profeten Jeremia til seg inn i den tredje inngangen i Herrens hus; han sa til Jeremia: Jeg vil spørre deg om noe; skjul ingenting for meg. 15 Da sa Jeremia til Zedekiah: Hvis jeg forteller deg dette, vil du da sette meg i døden? Og hvis jeg gir deg råd, vil du høre på meg? 16 Så sverget kong Zedekiah hemmelig til Jeremia og sa: Så sant Herren lever, som har gitt oss dette livet, vil jeg ikke la deg bli drept, og jeg vil ikke overgi deg til disse mennene som ønsker å ta livet ditt. 17 Da sa Jeremia til Zedekiah: Slik sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du bestemmer deg for å gå ut til kongens prinser i Babylon, skal sjelen din leve, og byen skal ikke brennes; du skal leve, og ditt hus. 18 Men hvis du ikke går ut til kongens prinser i Babylon, da skal denne byen bli overgitt til kaldeerne; de skal brenne den med ild, og du vil ikke kunne unnslippe fra deres grep. 19 Og kong Zedekiah sa til Jeremia: Jeg er redd for jødene som har gått over til kaldeerne, for jeg frykter at de vil overgi meg til dem, og de vil gjøre narr av meg. 20 Men Jeremia sa: De skal ikke overgi deg. Følg nå, jeg ber deg, stemmen til Herren, som jeg taler til deg; så vil det gå deg vel, og sjelen din skal leve. 21 Men hvis du nekter å gå ut, er dette ordet som Herren har vist meg: 22 Se, alle kvinnene som er igjen i kong Juda hus skal føres ut til kongens prinser i Babylon, og de skal si: Dine venner har sviktet deg og har fått overtak på deg; føttene dine sitter fast i gjørmen, og de har vendt seg bort. 23 De vil føre ut alle konene dine og barna dine til kaldeerne, og du skal ikke unnslippe fra deres grep, men bli tatt av kongen av Babylon; og byen skal settes i brann. 24 Deretter sa Zedekiah til Jeremia: La ingen vite om disse ordene, så skal du ikke dø. 25 Men hvis fyrstene får vite at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og sier: Fortell oss hva du har sagt til kongen, skjul det ikke for oss, så lover vi at vi ikke skal la deg bli drept; hva sa kongen til deg? 26 Da skal du si til dem: Jeg la fram min klage for kongen, at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der. 27 Så kom alle fyrstene til Jeremia og spurte ham, og han fortalte dem i samsvar med alle de ordene som kongen hadde beordret. Så lot de ham være i fred; for saken ble ikke oppfattet. 28 Så ble Jeremia i fengslets gård frem til den dag da Jerusalem ble inntatt; han var der da Jerusalem ble tatt.
  • Dan 5:22-23 : 22 Og du, hans sønn, o Belshazzar, har ikke ydmyket ditt hjerte, selv om du kjente alt dette; 23 Men du har hevet deg mot Herren i himmelen; og de har brakt karene fra hans hus foran deg, og du, og dine ledere, konene og medhustruene dine har drukket vin av dem; og du har lovprist gudene av sølv, gull, bronse, jern, tre og stein, som verken ser, hører eller vet; og Gud, i hvis hånd din pust er, og hvis alle dine veier tilhører, har du ikke æret.
  • Jak 4:10 : 10 Ydmyk dere i Herrens nærvær, så skal han løfte dere opp.
  • 1 Pet 5:6 : 6 Ydmyk dere derfor under Guds mektige hånd, slik at han kan heve dere i rett tid:
  • 2 Krøn 35:22 : 22 Likevel ville ikke Josiah vende ansiktet fra ham, men forkledde seg for å kjempe mot ham og lyttet ikke til Nechos ord fra Guds munn, og dro ut for å kjempe i Megiddo-dalen.
  • Jer 21:1-9 : 1 Ordet som kom til profeten Jeremia fra Herren, da kong Zedekiah sendte presten Pashur, Melkias sønn, og Zefania, Maaseias sønn, til ham med beskjed: 2 Spør Herren for oss, jeg ber deg; for Nebukadnesar, kongen av Babylon, fører krig mot oss. Hvis Herren griper inn på mirakuløse måter, kan han kanskje trekke seg tilbake fra oss. 3 Da sa Jeremia til dem: Slik skal dere si til Zedekiah: 4 Slik sier Herren, Israels Gud: Se, jeg vil vende krigsvåpnene dere har mot kongen av Babylon og kaldeerne som beleirer byen deres; jeg vil samle dem inni byen. 5 Og jeg vil kjempe mot dere med utstrakt hånd og sterk arm, i vrede og raseri, og med stor harme. 6 Og jeg vil ramme innbyggerne i denne byen, både mennesker og dyr; de skal dø av en stor pest. 7 Og etterpå, sier Herren, vil jeg overgi Zedekiah, kongen av Juda, og hans tjenere, samt de som er igjen i denne byen fra pesten, sverdet og hungersnøden, til Nebukadnesar, kongen av Babylon, og deres fiender som ønsker deres liv. Han skal slå dem med sverdet; han vil ikke spare dem eller vise medynk. 8 Og til dette folket skal du si: Slik sier Herren; Se, jeg setter foran dere veien til liv og veien til død. 9 Den som blir i denne byen, skal dø ved sverdet, hungersnød og pest; men den som går ut og overgir seg til kaldeerne som beleirer dere, vil leve, og hans liv skal bli reddet. 10 For jeg har vendt mitt ansikt mot denne byen for ondskap, og ikke for velvære, sier Herren; den skal overgis til kongen av Babylon, som skal brenne den ned.
  • Jer 27:12-28:17 : 12 Jeg talte også til Zedekiah, kongen av Juda, i tråd med alle disse ordene, og sa: Bøy nakken deres under åket til kongen av Babylon, og tjen ham og hans folk, så skal dere leve. 13 Hvorfor vil dere dø, du og ditt folk, av sverd, hungersnød og pest, slik Herren har talt mot nasjonen som ikke vil tjene kongen av Babylon? 14 Derfor, hør ikke på ordene fra profetene som taler til dere og sier: Dere skal ikke tjene kongen av Babylon; for de profeterer en løgn. 15 For jeg har ikke sendt dem, sier Herren, men de profeterer en løgn i mitt navn; at jeg vil drive dere bort, og dere skal gå til grunne, dere og profetene som profeterer til dere. 16 Og jeg talte også til prestene og til hele dette folket, og sa: Slik sier Herren: Hør ikke på ordene fra deres profeter som profeterer til dere, og sier: Se, Herrens kar skal nå snart bli brakt tilbake fra Babylon; for de profeterer en løgn. 17 Hør ikke på dem; tjen kongen av Babylon, og lev: hvorfor skal denne byen ødelegges? 18 Men hvis de er profeter, og hvis Herrens ord er med dem, la dem nå be til Herren, hærskarenes Gud, at gjenstandene som er blitt etterlatt i Herrens hus, og i kongens hus av Juda, og i Jerusalem, ikke skal gå til Babylon. 19 For slik sier Herren, hærskarenes Gud, angående søylene, angående havet, angående basene, og angående gjenstandene som er igjen i denne byen, 20 Som Nebukadnesar, kongen av Babylon, ikke tok med seg da han førte Jeconiah, sønn av Jehoiakim, kongen av Juda, fra Jerusalem til Babylon, og alle de edle i Juda og Jerusalem; 21 Ja, slik sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, om gjenstandene som er igjen i Herrens hus, og i kongens hus av Juda og Jerusalem; 22 De skal bli ført til Babylon, og der skal de være inntil den dagen jeg besøker dem, sier Herren; da vil jeg hente dem tilbake og gjenopprette dem til dette stedet. 1 Det skjedde samme året, i begynnelsen av Zedekiah, kongen av Juda, i det fjerde året og den femte måneden, at Hananiah, sønnen av Azur, profeten fra Gibeon, talte til meg i Herrens hus, i prestenes og hele folkets nærvær, og sa: 2 Slik taler Herren hærskarenes Gud, Israels Gud, og sier: Jeg har brutt åket til Babels konge. 3 Innen to år vil jeg bringe tilbake til dette stedet alle karrene i Herrens hus, som Nebukadnesar, Babels konge, tok bort herfra og bar dem til Babylon: 4 Og jeg vil føre Jeconiah, sønnen av Jehoiakim, kongen av Juda, tilbake til dette stedet, med alle fangene av Juda som gikk til Babylon, sier Herren; for jeg vil bryte åket til Babels konge. 5 Da sa profeten Jeremia til Hananiah, i prestenes og hele folkets nærvær som sto i Herrens hus, 6 Ja, profeten Jeremia sa: Amen! Må Herren gjøre det; må Herren oppfylle dine ord som du har profetert, om å bringe tilbake karrene i Herrens hus, og alt som er ført bort i fangenskap fra Babylon til dette stedet. 7 Likevel, hør nå dette ordet jeg taler til deg og hele folket; 8 Profetene som har vært før meg og før deg, har profetert både mot mange land og mot store kongeriker, om krig og om ondskap og om pest. 9 Profeten som profeterer fred, når ordet fra profeten blir oppfylt, da skal det bli kjent at Herren virkelig har sendt ham. 10 Da tok profeten Hananiah åket av profeten Jeremias hals og brakk det. 11 Og Hananiah talte til hele folket og sa: Slik sier Herren; Slik vil jeg bryte åket til Nebukadnesar, Babels konge, fra nakken av alle nasjoner innen to år. Så gikk profeten Jeremia sin vei. 12 Deretter kom Herrens ord til profeten Jeremia, etter at Hananiah hadde brutt åket fra Jeremias nakke, og sa: 13 Gå og si til Hananiah: Slik sier Herren; Du har brutt åkene av tre; men du skal lage jernåker for dem. 14 For slik sier Herren hærskarenes Gud, Israels Gud: Jeg har lagt et jernåke på nakken av alle disse nasjonene, så de skal tjene Nebukadnesar, Babels konge; og de skal tjene ham; jeg har også gitt ham markens dyr. 15 Da sa profeten Jeremia til profeten Hananiah: Hør nå, Hananiah; Herren har ikke sendt deg; men du får dette folket til å stole på en løgn. 16 Derfor sier Herren: Se, jeg vil kaste deg bort fra jordens overflate; dette året skal du dø, fordi du har lært folk til opprør mot Herren. 17 Så døde profeten Hananiah samme år i den sjuende måneden.
  • Jer 34:2-9 : 2 Slik sier Herren, Israels Gud: Gå og tal til Sedekia, kongen av Juda, og si til ham: Jeg vil overgi denne byen til kongen av Babylon, og han skal sette fyr på den. 3 Du skal ikke unnslippe hans hender; du vil bli helt sikkert tatt og overgitt til hans makt. Dine øyne skal se kongen av Babylon, han skal tale med deg ansikt til ansikt, og du skal bli ført til Babylon. 4 Likevel, hør Herrens ord, O Sedekia, kongen av Juda: Slik sier Herren om deg: Du skal ikke dø ved sverd. 5 Men du skal dø i fred; de skal tenne bål for deg, som de gjorde for dine forfedre, de tidligere kongene som var før deg; de vil sørge over deg og si: Å, Herre! For jeg har uttalt dette ordet, sier Herren. 6 Da talte Jeremias profeten alle disse ordene til Sedekia, kongen av Juda, i Jerusalem, 7 Da kongen av Babylons hær angrep Jerusalem og de gjenværende byene i Juda, Lakisj og Asekah, for disse byene som var befestede, var de siste som sto igjen i Juda. 8 Dette er ordet som kom til Jeremias fra Herren, etter at kong Sedekia hadde inngått en pakt med hele folket som var i Jerusalem, for å erklære frihet for dem; 9 At hver mann skulle la sin hebraiske husmann gå fri; slik skulle ingen lenger holde dem som slaver, for de var jøder, deres brødre. 10 Da alle fyrster og hele folket, som hadde gått inn i pakten, hørte at hver skulle la sin mannslave og hver skulle la sin kvinnelige slave gå fri, så adlød de, og lot dem gå. 11 Men senere ombestemte de seg og tok tilbake de tjenerne og tjenestepikene de hadde latt gå fri, og gjorde dem til slaver igjen, uten hensyn. 12 Derfor kom Herrens ord til Jeremias, og sa: 13 Slik sier Herren, Israels Gud; Jeg inngikk en pakt med deres fedre den dagen jeg førte dem ut av Egyptens land, ut av huset med slaveri og sa, 14 På slutten av syv år skal enhver av dere la sin bror, en hebreer, som har vært solgt til dere, gå; og når han har tjent deg i seks år, skal du la ham reise fra deg. Men deres fedre adlød meg ikke, og bøyde ikke sitt øre. 15 Og dere har nå ombestemt dere og gjort det som er rett i mine øyne ved å erklære frihet for hver sin nabo; og dere har inngått en pakt for meg i huset som er kalt etter mitt navn. 16 Men dere snudde dere og vanhelliget mitt navn ved å ta tilbake hver sin tjener og hver sin tjenestepike, som dere hadde frigjort, og gjorde dem til slaver igjen. 17 Derfor sier Herren: Dere har ikke hørt på meg ved å erklære frihet for hver sin bror og hver sin nabo. Se, jeg proklamerer en frihet for dere, sier Herren, som fører til sverd, pest og hungersnød. Jeg vil gjøre dere til flyktninger i alle rikene på jorden. 18 Og jeg vil gi de som overtrådte min pakt, som ikke oppfylte ordene i vilkårene i pakten, som de hadde inngått foran meg da de delte kalven i to og gikk mellom delene av den, 19 Fyrstene i Juda, fyrster i Jerusalem, eunukene, prestene, og hele folket i landet, som gikk mellom delene av kalven. 20 Jeg vil også gi dem i fiendens hender, og i hånden på dem som søker deres liv; deres døde kropper skal være til føde for himmelens fugler og for de ville dyrene på jorden. 21 Og Sedekia, kongen av Juda, og hans prinser vil jeg gi i hånden på sine fiender, og i hånden på dem som søker deres liv, og i hånden på kongen av Babylons hær, som dere har sendt bort. 22 Se, jeg vil befale, sier Herren, og få dem tilbake til denne byen; de skal kjempe mot den, ta den og brenne den; jeg vil gjøre byene i Juda til en ødemark uten innbyggere.
  • 2 Mos 10:3 : 3 Så kom Moses og Aron inn til Farao og sa til ham: Slik sier Herren, Hebreernes Gud, Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
  • 2 Krøn 32:26 : 26 Men Hiskia ydmyket seg for stoltheten i sitt hjerte, både han og innbyggerne i Jerusalem, så Herren vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.
  • 2 Krøn 33:12 : 12 Og da han var i trengsel, ba han til Herren sin Gud, og ydmyket seg sterkt for fedrenes Gud,
  • 2 Krøn 33:19 : 19 Hans bønn også, hvordan Gud viste barmhjertighet over ham, all hans synd, hans overtredelse, og de stedene hvor han bygget de høye stedene, satte opp helligdommer og utskårne bilder, før han ble ydmyket; de er skrevet blant seernes ord.