Verse 17

Skal de tømme nettet sitt og spare ingen i sin jakt på å utrydde nasjonene?

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - God

    Mindre avvik som ikke påvirker den overordnede meningen.

  • Språkflyt - Utmerket

    Jevn og sammenhengende, uten lesbarhetsproblemer.

  • Forståelsesgrad - Rimelig

    Noe vanskelig å forstå, med flere uklare deler.

  • Moderne språkbruk - Nøytral

    Språkbruken er akseptabel, men ikke moderne.

Other Translations

Referenced Verses

  • Jes 14:6 : 6 Han som slo folket i sinne med vedvarende angrep, han som regjerte over nasjonene i raseri, er forfulgt, og ingen hindrer ham.
  • Jes 14:16-17 : 16 De som ser deg, skal se nøye på deg, og vurdere deg og si: Er dette mannen som fikk jorden til å skjelve, som ristet kongedømmer; 17 Som gjorde verden til en ødemark, og ødela dens byer; som ikke slapp sine fanger fri?
  • Jes 19:8 : 8 Fiskerne skal også sørge, og alle som kaster fiskeutstyr i bekken skal klage, og de som breier ut garn på vannet skal bli hjelpeløse.
  • Jer 25:9-9 : 9 Se, jeg vil sende og hente alle familiene fra nord, sier Herren, og Nebukadnesar, kongen av Babylon, min tjener. Jeg vil bringe dem mot dette landet, mot innbyggerne der, og mot alle nasjonene rundt omkring; jeg vil fullstendig ødelegge dem og gjøre dem til en skrekk og til evig ødeleggelse. 10 Dessuten vil jeg ta bort gleden fra brudgommens og brudens stemme, lyden av kvernen, og lyset fra lampen. 11 Og hele dette landet skal bli en ødemark, og en skrekk; og disse nasjonene skal tjene kongen av Babylon i sytti år. 12 Og det skal skje, når sytti år er fullført, at jeg vil straffe kongen av Babylon og den nasjonen, sier Herren, for deres urett, og landet til kaldéerne, og vil gjøre det til evig ødeleggelse. 13 Og jeg vil utføre alle mine ord over det landet som jeg har uttalt mot det, alt som er skrevet i denne bok, som Jeremias har profetert mot alle nasjonene. 14 For mange nasjoner og store konger skal også få tjene dem; og jeg vil gi dem tilbake etter deres gjerninger og etter verkene av deres egne hender. 15 For slik sier Herren Gud over Israel til meg: Ta vinkoppen av denne kalken med min vrede, og la alle nasjonene jeg sender deg til, drikke den. 16 Og de skal drikke, og bli opprørt, og bli forvirret, på grunn av sverdet som jeg vil sende blant dem. 17 Da tok jeg koppen fra Herrens hånd, og fikk alle nasjonene til å drikke, som Herren hadde sendt meg til: 18 Nemlig Jerusalem, og byene i Juda, med dens konger og dens fyrster, for at jeg skal gjøre dem til en ødemark, en fryktelighet, en hissing, og en forbannelse; som det er i dag. 19 Farao, konge av Egypt, hans tjenere, og hans fyrster, og hele hans folk; 20 Og alle de blandede folkene, og alle kongene av landet Us, og alle kongene av filisternes land, og Askelon, og Azzah, og Ekron, og restene av Ashdod, 21 Edom, og Moab, og Ammon, 22 Og alle kongene av Tyrus, og alle kongene av Sidon, og kongene av øyene som ligger bortenfor havet, 23 Dedan, og Tema, og Buz, og alle de som befinner seg i de ytterste kantene, 24 Og alle kongene av Arabia, og alle kongene av de blandede folkene som bor i ørkenen, 25 Og alle kongene av Simri, og alle kongene av Elam, og alle kongene av mederne, 26 Og alle kongene av nord, fjern og nær, den ene med den andre, og alle kongedømmene i verden, som ligger på jordens overflate: og kongen av Sesjakh skal drikke etter dem.
  • Jer 46:1-9 : 1 Ordet fra Herren som kom til profeten Jeremia om folkeslagene; 2 Mot Egypt, mot hæren til farao Necho, kongen av Egypt, som var ved elven Eufrat i Karkemish, byen som Nebukadnesar, kongen av Babylon, knuste i det fjerde året av Jehoiakim, sønn av Josias, kongen av Juda. 3 Forbered skjold og rustning, og kom nær til kamp. 4 Forbered hestene; stå opp, rytterne, og still dere opp med skjoldene; skjerp spydene, og ta på dere rustningen. 5 Hvorfor har jeg sett dem skremte og snudd seg bort? For deres mektige har blitt slått ned; de har flyktet i stor fart og ser ikke tilbake; frykt omgir dem, sier Herren. 6 La ikke den raske unnslippe, eller den mektige flykte; de skal snuble og falle mot nord ved elven Eufrat. 7 Hvem er dette som stiger opp som en flom, hvis vann strømmer som elver? 8 Egypt reiser seg lik en flom, og vannene hans strømmer som elver; han sier: 'Jeg vil dra opp og dekke jorden; jeg vil ødelegge byen og innbyggerne der.' 9 Kom opp, hester; og la vognene rase, og la de sterke komme frem; etiopere og libyere med skjold, og lydere med bue. 10 For dette er Herrens dag, Gud over hærskarene, en dag for hevn, slik at han kan hevne seg på sine motstandere; sverdet skal fortære, og det skal mettes og bli beruset av deres blod; for Herren, Gud over hærskarene, har et offer i det nordlige landet ved elven Eufrat. 11 Gå opp til Gilead, og ta balsam, O jomfru, datter av Egypt; forgjeves skal du bruke mange legemidler, for du skal ikke bli helbredet. 12 Folkeslagene har hørt om din skam, og ditt rop har fylt landet; for de sterke har snublet mot de sterke, og de har begge falt sammen. 13 Ordet som Herren talte til profeten Jeremia, hvordan Nebukadnesar, kongen av Babylon, skulle komme og angripe Egypt. 14 Forkynn i Egypt, og annonser i Migdol, og annonser i Nof og i Tapanhes: si, 'Stå fast, og forbered dere; sverdet skal fortære rundt dere.' 15 Hvorfor er dine tapre menn feid unna? de stod ikke opp, fordi Herren drev dem. 16 Han lot mange falle, ja, en falt over den andre; og de sa: 'Stå opp, og la oss dra tilbake til vårt eget folk og til vårt fedreland, fra det truende sverdet.' 17 De ropte der: 'Farao, kongen av Egypt, er bare et ekko; hans makt har sviktet.' 18 Så sant jeg lever, sier Kongen, hvis navn er Herren over hærskarene, så lik Tabor blant fjellene, og Karmel ved havet, så skal han komme. 19 Å du datter som bor i Egypt, gjør deg klar til fangenskap; for Noph skal bli øde og forlatt uten innbygger. 20 Egypt er som en vakker kvige, men ødeleggelsen kommer; den kommer fra nord. 21 Også hennes leide menn er midt i henne som fette kalver; de er snudd tilbake, og har flyktet sammen; de reiste seg ikke, for dagen for deres undergang kom over dem, og tiden for deres dom. 22 Stemmen hennes skal gå som en slange; de skal marsjere med en hær og komme mot henne med økser, som tømmerhoggere. 23 De skal hogge ned hennes skog, sier Herren, selv om den ikke kan bli undersøkt; for de er mer enn gresshoppa, og er talløse. 24 Datteren av Egypt skal bli forvirret; hun skal overgis i hendene til folket fra nord. 25 Herren over hærskarene, Israels Gud, sier: Se, jeg vil straffe mengden av No, farao, og Egypt, med deres guder, og deres konger; også farao, og alle som stoler på ham. 26 Og jeg vil overgi dem i hendene på dem som søker deres liv, og i hendene til Nebukadnesar, kongen av Babylon, og i hendene på hans tjenere; og etterpå skal det bli bebodd igjen, som i gamle dager, sier Herren. 27 Men frykt ikke, O min tjener Jakob, og bli ikke motløs, O Israel; for, se, jeg vil frelse deg fra langt borte, og din avkom fra landet for deres fangenskap; og Jakob skal vende tilbake, og være i ro og trygghet, og ingen skal gjøre ham redd. 28 Frykt ikke, O Jakob, min tjener, sier Herren; for jeg er med deg; jeg vil avslutte striden med alle de nasjoner dit jeg har drevet deg, men jeg vil ikke utrydde deg helt, jeg vil korrigere deg med måde; dog vil jeg ikke la deg gå helt straffet.
  • Jer 52:1-9 : 1 Sedekiah var tjueen år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i elleve år i Jerusalem. Morens navn var Hamutal, datteren til Jeremia fra Libnah. 2 Og han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, i samsvar med alt det som Jehoiakim hadde gjort. 3 For på grunn av Herrens vrede skjedde det i Jerusalem og Juda, inntil han kastet dem bort fra seg, at Sedekiah gjorde opprør mot kongen av Babylon. 4 Og det skjedde i det niende året av hans regjering, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, at Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom med hele sin hær mot Jerusalem, leiret seg mot det, og bygde festninger rundt byen. 5 Så byen var beleiret inntil det ellevende året av kong Sedekiah. 6 Og i den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, var hungersnøden stor i byen, slik at det ikke var brød for folket. 7 Da brøt byen sammen, og alle krigerne flyktet ut av byen om natten ved porten mellom de to murene, som var ved kongens hage; (nå var kaldeerne rundt byen) og de tok veien gjennom slettene. 8 Men kaldeernes hær forfulgte kongen, og innhentet Sedekiah i slettene ved Jeriko; og hele hans hær ble spredt fra ham. 9 Da tok de kongen, og førte ham opp til kongen av Babylon til Riblah i landet Hamath; der dømte han ham. 10 Og kongen av Babylon drepte Sedekiahs sønner for hans øyne; han drepte også alle judas fyrster i Riblah. 11 Så blindet han Sedekiah; og kongen av Babylon bandt ham med lenker, og førte ham til Babylon, og satte ham i fengsel inntil dagen for hans død. 12 I den femte måneden, på den tiende dagen i måneden, som var det nittonde året av Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom Nebuzaradan, kapteinen over livvakten som betjente kongen av Babylon, til Jerusalem, 13 Og han brente ned Herrens hus, kongens hus, og alle husene i Jerusalem, og alle de store menns hus brente han. 14 Og hele kaldeernes hær, som var med kapteinen over livvakten, brøt ned alle murene i Jerusalem rundt omkring. 15 Så førte Nebuzaradan, kapteinen over livvakten, bort noen av de fattige i folket, samt de som var blitt igjen i byen, de som hadde overgitt seg til kongen av Babylon, og resten av mengden. 16 Men Nebuzaradan, kapteinen over livvakten, lot noen av de fattige i landet bli tilbake for vinbøndene og for jordbrukerne. 17 Og søylene av bronse som var i Herrens hus, fotene og det bronsjehavet som var i Herrens hus, knuste kaldeerne og tok med seg all bronse til Babylon. 18 De tok også med seg krukkene, spadeverktøyene, lysestakene, skålene, skjeene og alle bronsjegefærene. 19 De tok boller, ildpanner, skåler, krukker, lysestaker, skjeer og kopper; alt som var av gull tok de bort, og det som var av sølv, tok de også. 20 De to søylene, ett hav, og tolv bronsjeokser som var under fotene, som kong Salomo hadde laget i Herrens hus: bronsjen til alle disse karene var uberegnelig. 21 Når det gjelder søylene, var høyden på en søyle atten alen, og en snor på tolv alen omkranset den; tykkelsen var fire fingre: den var hul. 22 En kapitél av bronse var på den; og høyden på kapitélen var fem alen, med nettverk og granatepler rundt kapitélene, alt av bronse. Den andre søylen og granateplene var også lik. 23 Og det var seks og nitti granatepler på en side; og alle granateplene på nettverket var hundre rundt omkring. 24 Og kapteinen over livvakten tok Seraiah, den øverste presten, og Zephaniah, den andre presten, og de tre dørvokterne: 25 Han tok også ut av byen en eunukk som hadde ansvar for krigerne, samt syv menn av dem som stod kongen nær, som ble funnet i byen; og den ledende skrifter av hæren, som tellte folket, og seksti menn av folket i landet, som ble funnet midt i byen. 26 Så tok Nebuzaradan, kapteinen over livvakten, dem, og førte dem til kongen av Babylon til Riblah. 27 Og kongen av Babylon drepte dem, og satte dem til døden i Riblah i landet Hamath. Slik ble Juda ført bort i fangenskap fra sitt eget land. 28 Dette er folket som Nebukadnesar førte bort i fangenskap: i det syvende året, tre tusen jøder og treogtyve: 29 I det attende året av Nebukadnesar førte han bort fangenskap fra Jerusalem åtte hundre og tretti personer: 30 I det treogtyvende året av Nebukadnesar, førte Nebuzaradan, kapteinen over livvakten, bort fangenskap av jødene, syv hundre og førtifem personer; totalt var det fire tusen seks hundre. 31 Og det skjedde i det trettisjuende året av fangenskapet til Jehoiachin, kongen av Juda, i den tolvte måneden, på den femogtyvende dagen i måneden, at Evilmerodak, kongen av Babylon, i det første året av sin regjering, løftet opp hodet til Jehoiachin, kongen av Juda, og førte ham ut av fengselet, 32 Og talte vennlig til ham, og satte hans trone over tronen til kongene som var sammen med ham i Babylon, 33 Og endret hans fengselsklær: og han spiste alltid brød foran ham alle dagene i sitt liv. 34 Og for hans kosthold, var det en kontinuerlig kost som ble gitt ham av kongen av Babylon, hver dag en porsjon inntil dagen for hans død, alle dager i hans liv.
  • Esek 25:1-9 : 1 Guds ord kom til meg igjen og sa: 2 Menneskesønn, vend ansiktet ditt mot ammonittene, og profeter mot dem; 3 Og si til ammonittene: Lytt til Guds ord; Slik sier Herren Gud: Fordi du sa: Aha, mot mitt hellige sted da det ble vanhelliget, mot Israel da det ble ødelagt, og mot Juda hus da de ble ført bort, 4 Se, derfor vil jeg overgi deg til folk fra øst, og de skal bygge sine palasser i deg og bo i deg; de skal spise din frukt, og de skal drikke din melk. 5 Og jeg vil gjøre Rabbah til en stall for kameler, og ammonittene til et hvilested for flokker; og dere skal vite at jeg er Herren. 6 For slik sier Herren Gud: Fordi du har klappet i hendene, trampet med føttene, og gledet deg av hele ditt hjerte i forakt mot landet Israel; 7 Se, derfor vil jeg rekke ut hånden min mot deg, og gi deg som bytte til folkeslagene; jeg vil kutte deg av fra folkene og la deg bli ødelagt i landene; jeg vil sette en slutt på deg, så du skal vite at jeg er Herren. 8 Slik sier Herren Gud: Fordi Moab og Seir sier: Se, Juda hus er som alle hedningene; 9 Derfor, se, jeg vil åpne Moabs grenser fra byene, de byene som ligger på grensene, skjønnheten i landet, Bethjeshimoth, Baalmeon og Kiriathaim, 10 sammen med ammonittene, og jeg vil gi dem som eiendom, slik at ammonittene ikke lenger skal bli husket blant nasjonene. 11 Og jeg vil utføre dom over Moab; og de skal vite at jeg er Herren. 12 Slik sier Herren Gud: Fordi Edom har angrepet Juda hus med hevn, og har stort fornærmet dem, 13 Derfor sier Herren Gud: Jeg vil også strekke ut hånden min mot Edom og kutte både mennesker og dyr fra det; og jeg vil gjøre det øde fra Teman; og de fra Dedan skal falle for sverdet. 14 Og jeg vil utføre min hevn mot Edom ved handen til mitt folk Israel; de skal handle i Edom i samsvar med min vrede og mitt raseri, og de skal forstå min hevn, sier Herren Gud. 15 Slik sier Herren Gud: Fordi filisterne har hevnet seg, og har hevnet seg med et foraktfullt hjerte, for å ødelegge på grunn av deres gamle fiendskap; 16 Derfor sier Herren Gud: Se, jeg vil strekke ut hånden min mot filisterne, og jeg vil kutte av keretittene, og ødelegge restene av kysten. 17 Og jeg vil vise kraftig hevn over dem med intens straff; de skal vite at jeg er Herren når jeg legger min hevn over dem.
  • Hab 1:9-9 : 9 De kommer alle for å utøve vold; ansiktene deres er like den brennende østenvind, og de samler fangenskap som sand. 10 De håner kongene, og prinsene bli til latter; de håner hver sterk borg, de samler støv og tar over.
  • Hab 2:5-8 : 5 Ja, fordi han er grådig og hensynsløs, er han en arrogant mann som ikke holder seg hjemme, med begjær som Helvetet og er som døden—han blir aldri tilfredsstilt. 6 Skal ikke alle disse komme med en lignelse mot ham og si: Ve den som tar det som ikke tilhører ham! Hvor lenge? Og den som er lastet med urett? 7 Skal ikke folkeslagene plutselig reise seg mot deg, og vekkes for å plage deg, og du skal bli bytte for dem? 8 Fordi du har plyndret mange nasjoner, skal de som fortsatt er igjen, plyndre deg; på grunn av menneskers blod, og for volden i landet, i byen, og av alle som bor der.
  • Hab 2:17 : 17 For vold i Libanon skal dekke deg, og byttet av dyrene som skremte dem, på grunn av menneskers blod, og for volden i landet, i byen, og av alle som bor der.