Verse 12

Når de rettferdige gleder seg, er det stor ære; men når de onde reiser seg, skjuler folk seg.

Quality Checks

• Oversettelseskvalitet - God

  Mindre avvik som ikke påvirker den overordnede meningen.

• Språkflyt - God

  Mindre problemer som ikke vesentlig påvirker lesbarhet og sammenheng.

• Forståelsesgrad - God

  Generelt lett å forstå, med mindre uklare deler.

• Moderne språkbruk - Moderne

  Språkbruken er moderne og oppdatert.

• Bibelske konsepter - God

  De fleste bibelske begreper er bevart, med mindre avvik.

• Flyt med omliggende vers - God

  Verset opprettholder flyten godt, med mindre forstyrrelser.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Når de rettferdige triumferer, er det stor herlighet, men når de onde får makt, vil folk søke skjul.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Når rettferdige mennesker fryder seg, er det stor herlighet; men når de onde reiser seg, skjuler en mann seg.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Når de rettferdige gleder seg, er det stor ære, men når de ugudelige reiser seg, må folk skjule seg.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Når de rettferdige trives, er det stor prakt, men når de onde reiser seg, gjelder det å skjule seg.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Når de rettferdige jubler, er det stor herlighet, men når de onde reiser seg, skjuler folk seg.

• o3-mini KJV Norsk

  Når de rettferdige gleder seg, åpenbares stor herlighet; men når de onde råder, blir mennesker holdt skjult.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Når de rettferdige jubler, er det stor herlighet, men når de onde reiser seg, skjuler folk seg.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Når de rettferdige gleder seg, er det herlighet i overflod, men når de onde får makt, må folk gjemme seg.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  When the righteous triumph, there is great glory, but when the wicked rise, people hide themselves.

• biblecontext

  { "verseID": "Proverbs.28.12", "source": "בַּעֲלֹ֣ץ צַ֭דִּיקִים רַבָּ֣ה תִפְאָ֑רֶת וּבְק֥וּם רְ֝שָׁעִ֗ים יְחֻפַּ֥שׂ אָדָֽם׃", "text": "*ba'ălōṣ* *ṣaddîqîm* *rabbāh* *ṯip̄'āreṯ* *ûḇəqûm* *rəšā'îm* *yəḥuppāś* *'āḏām*", "grammar": { "*ba'ălōṣ*": "preposition + Qal infinitive construct - when rejoice", "*ṣaddîqîm*": "adjective, masculine plural - righteous ones", "*rabbāh*": "adjective, feminine singular - great/much", "*ṯip̄'āreṯ*": "noun, feminine singular - glory/beauty/splendor", "*ûḇəqûm*": "conjunction + preposition + Qal infinitive construct - and when rise", "*rəšā'îm*": "adjective, masculine plural - wicked ones", "*yəḥuppāś*": "Pual imperfect, 3rd person masculine singular - is searched for/is hidden", "*'āḏām*": "noun, masculine singular - man/mankind" }, "variants": { "*ba'ălōṣ*": "when rejoice/when exult/when triumph", "*ṣaddîqîm*": "righteous ones/just ones", "*rabbāh*": "great/much/abundant", "*ṯip̄'āreṯ*": "glory/beauty/splendor", "*ûḇəqûm*": "and when rise/and when stand", "*rəšā'îm*": "wicked ones/evil ones", "*yəḥuppāś*": "is searched for/is hidden/must hide himself", "*'āḏām*": "man/person/people" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Når de rettferdige triumferer, er det stor herlighet, men når de onde reiser seg, må folk søke skjul.

• Original Norsk Bibel 1866

  Naar Retfærdige fryde sig, (da er der) stor Ære, men naar Ugudelige opstaae, skal man lede efter Folk.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  When righteous men do rejoice, there is great glory: but when the wicked rise, a man is hidden.

• KJV 1769 norsk

  Når rettferdige mennesker gleder seg, er det stor ære; men når de onde reiser seg, gjemmer folk seg.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  When righteous men rejoice, there is great glory, but when the wicked rise, a man hides himself.

• Norsk oversettelse av Webster

  Når de rettferdige seirer, er det stor heder, men når de onde stiger, gjemmer folk seg.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Når de rettferdige fryder seg, er æren stor, men når de onde står frem, er folk redde.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Når de rettferdige seirer, er det stor ære; men når de onde stiger opp, skjuler folk seg.

• Norsk oversettelse av BBE

  Når de rettferdige lykkes, er det stor ære; men når de onde blir opphøyet, skjuler folk seg.

• Coverdale Bible (1535)

  When rightuous men are in prosperite, the doth honoure florish: but when the vngodly come vp, ye state of men chaungeth.

• Geneva Bible (1560)

  When righteous men reioyce, there is great glory: but when the wicked come vp, the man is tried.

• Bishops' Bible (1568)

  When righteous men do reioyce, there is great glory: but when the wicked come vp, the man is tryed.

• Authorized King James Version (1611)

  ¶ When righteous [men] do rejoice, [there is] great glory: but when the wicked rise, a man is hidden.

• Webster's Bible (1833)

  When the righteous triumph, there is great glory; But when the wicked rise, men hide themselves.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  In the exulting of the righteous the glory `is' abundant, And in the rising of the wicked man is apprehensive.

• American Standard Version (1901)

  When the righteous triumph, there is great glory; But when the wicked rise, men hide themselves.

• Bible in Basic English (1941)

  When the upright do well, there is great glory; but when evil-doers are lifted up, men do not let themselves be seen.

• World English Bible (2000)

  When the righteous triumph, there is great glory; but when the wicked rise, men hide themselves.

• NET Bible® (New English Translation)

  When the righteous rejoice, great is the glory, but when the wicked rise to power, people are sought out.

Referenced Verses

• Ordsp 29:2 : 2 Når de rettferdige har makten, gleder folket seg; men når de onde hersker, sørger folket.
• Ordsp 11:10 : 10 Når det går godt med de rettferdige, gleder byen seg; og når de onde dør, er det stor jubel.
• Ordsp 28:28 : 28 Når de onde reiser seg, skjuler menn seg; men når de går under, øker de rettferdige.
• Fork 10:5-6 : 5 Det finnes en urett som jeg har sett under solen, som en feil som kommer fra herskeren: 6 Tåpelighet har stor ære, mens de rike sitter lavt.
• Fork 10:16 : 16 Ve dig, O land, når din konge er et barn, og dine prinser spiser om morgenen!
• Jer 5:1 : 1 Løp rundt i gatene i Jerusalem, se nå, og finn en mann, en som utøver rettferd og søker sannheten; da vil jeg tilgi.
• Jer 36:26 : 26 Men kongen befalte Jerahmeel, sønn av Hammelech, og Seraiah, sønn av Azriel, og Shelemiah, sønn av Abdeel, å ta Baruch, skribenten, og Jeremias, profeten; men Herren skjulte dem.
• Luk 19:37-38 : 37 Og da han nærmet seg, selv nå ved nedstigningen til Oliebjerget, begynte hele mengden av disipler å glede seg og prise Gud med høy røst for alle de mektige gjerninger de hadde sett; 38 og sa: «Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen, og ære i det høyeste.»
• Hebr 11:37-38 : 37 De ble steinet, saget i stykker, ble fristet, ble drept med sverdet: de vandret omkring i saue- og geiteskinn; var hjemløse, plaget, torturert; 38 Av hvem verden ikke var verdig; de vandret i ørkener, i fjell, og i huler og skjul på jorden.
• 1 Sam 24:11 : 11 Dessuten, min far, se nå på kanten av kappen din i hånden min: For jeg kuttet av kanten av kappen din, men drepte deg ikke. Så vit og se at det ikke finnes noe ondt eller overtredelse i hånden min, og jeg har ikke syndet mot deg; likevel jakter du på sjelen min for å ta den.
• 1 Kong 17:3-9 : 3 «Gå herfra, og vend deg østover, og skjul deg ved bekken Kerit som ligger øst for Jordan.» 4 «Og du skal drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å bringe mat til deg der.» 5 Så han gikk og gjorde som Herren hadde beordret; han bodde ved bekken Kerit som ligger øst for Jordan. 6 Og ravnene brakte ham brød og kjøtt om morgenen, og brød og kjøtt om kvelden; og han drakk av bekken. 7 Og det gikk en tid, og bekken tørket ut, fordi det ikke hadde vært regn i landet. 8 Og Herrens ord kom til ham og sa: 9 «Stå opp, gå til Sarepta som tilhører Sidon, og bo der; se, jeg har befalt en enke der å forsørge deg.» 10 Så han reiste seg og gikk til Sarepta. Da han kom til byporten, så han en enke som samlet ved; og han ropte til henne og sa: «Hent meg, jeg ber deg, litt vann i en beholder, så jeg kan drikke.» 11 Og mens hun gikk for å hente det, ropte han til henne og sa: «Hent meg, jeg ber deg, et stykke brød.» 12 Og hun sa: «Så sant Herren, din Gud lever, jeg har ikke noe brød, bare en håndfull mel i en krukke og litt olje i en beholder; se, jeg samler to vedstykker for å gå inn og gjøre dette til meg og min sønn, så vi kan spise det og dø.» 13 Og Elia sa til henne: «Frykt ikke; gå og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake til meg og bring den til meg, og deretter kan du lage til deg selv og din sønn.» 14 «For så sier Herren, Israels Gud: Krukken med mel skal ikke bli tom, og krukken med olje skal ikke ta slutt, inntil den dagen Herren sender regn over jorden.» 15 Og hun gikk og gjorde som Elia hadde sagt; hun, og han, og huset hennes, spiste i mange dager. 16 Og krukken med mel ble ikke tom, og krukken med olje svant ikke, i samsvar med Herrens ord som han talte gjennom Elia. 17 Og det skjedde etter disse ting at sønnen til kvinnen, husets eier, ble syk; han ble så alvorlig syk at han ikke hadde pust igjen. 18 Og hun sa til Elia: «Hva har jeg med deg å gjøre, du manns Guds? Er du kommet til meg for å minne meg om min synd og for å ta livet av sønnen min?» 19 Og han sa til henne: «Gi meg sønnen din.» Han tok ham ut av fanget hennes og bar ham opp i rommet hvor han bodde, og la ham på sin egen seng. 20 Og han ropte til Herren og sa: «Å Herre, min Gud, har du også brakt ulykke over den enken jeg bor hos, ved å ta livet av sønnen hennes?» 21 Og han strakte seg over barnet tre ganger, og ropte til Herren og sa: «Å Herre, min Gud, jeg ber deg, la denne barnets sjel komme tilbake til ham igjen.» 22 Og Herren hørte Elia sin bønn; og barnets sjel kom tilbake til ham igjen, og han ble levende. 23 Og Elia tok barnet og førte ham ned fra rommet inn i huset, og gav ham til moren sin. Og Elia sa: «Se, sønnen din lever!» 24 Og kvinnen sa til Elia: «Nå vet jeg virkelig at du er en mann av Gud, og at Herrens ord i munnen din er sannhet.»
• 1 Kong 18:13 : 13 Ble det ikke fortalt min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter, hvordan jeg skjulte hundre av Herrens profeter i grupper av femti i en hule, og ga dem brød og vann?
• 1 Kong 19:3 : 3 Og da han så dette, sto han opp og flyktet for livet sitt og kom til Beersheba, som tilhørte Juda, og han lot sin tjener bli der.
• 1 Krøn 15:25-28 : 25 Så David, de eldste i Israel, og kapteinene over tusener, dro for å hente HERRENs paktark fra Obededom hus med glede. 26 Og det skjedde, da Gud hjalp levittene som bar HERRENs paktark, at de ofret syv okser og syv værer. 27 Og David var kledd i en linement, og alle levittene som bar arken, og sangerne, og Chenaniah, sangeren som ledet sangen, hadde også på seg en efod av lin. 28 Slik bar hele Israel opp HERRENs paktark med rop, hornmusikk, trompeter, og cymbaler, som laget støy med psalterier og harper.
• 1 Krøn 16:7-9 : 7 Så på den dagen overlot David for første gang denne salmen til Asaf og hans brødre for å takke Herren. 8 Takk Herren, kall på hans navn, gjør hans gjerninger kjent blant folkene. 9 Syng for ham, syng salmer for ham, tal om alle hans underfulle gjerninger. 10 Gi Herren ære; la hjertene til dem som søker Herren, glede seg. 11 Søk Herren og hans styrke, søk hans ansikt alltid. 12 Husk hans underfulle gjerninger som han har gjort, hans vidundere, og de dommer som hans munn har talt. 13 Å, dere Israels etterkommere, hans tjenere, dere Jakobs barn, hans utvalgte. 14 Han er Herren vår Gud; hans dommer gjelder for hele jorden. 15 Husk alltid hans pakt; ordet han påla for tusen generasjoner. 16 Den pakt som han gjorde med Abraham, og hans ed til Isak. 17 Og han har bekreftet det samme til Jakob som en lov, og til Israel som en evig pakt. 18 Og han sa: Til deg vil jeg gi landet Kanaan, deres arv. 19 Da dere bare var få, selv bare noen, og fremmede i det. 20 Og da de dro fra nasjon til nasjon, og fra ett folk til et annet. 21 Han lot ingen gjøre dem urett; ja, han irettesatte konger for deres skyld. 22 Og han sa: Rør ikke mine salvede, og gjør ikke mine profeter noe skade. 23 Syng til Herren, hele jorden; forkynn hans frelse fra dag til dag. 24 Forkynn hans herlighet blant hedningene; hans underfulle gjerninger blant alle nasjoner. 25 For stor er Herren, og det er hans ære; han er også fryktet over alle guder. 26 For folkets guder er avguder; men Herren har skapt himmelen. 27 Ære og ære er i hans nærvær; styrke og glede er i hans helligdom. 28 Gi Herren, dere folkestammer, gi Herren ære og styrke. 29 Gi Herren den ære som er hans navn verdig: kom med et offer, og kom til ham; tilbe Herren i helligdommens skjønnhet. 30 Frykt for ham, hele jorden; verden skal også være fast, så den ikke vakler. 31 La himlene glede seg, og la jorden fryde seg; og la folk si blant nasjonene: Herren regjerer. 32 La havet bruse, og alt som er i det; la markene glede seg, og alt som er i dem. 33 Da skal trærne i skogen synge i Herrens nærvær, fordi han kommer for å dømme jorden. 34 Å, takk Herren; for han er god; hans miskunn varer evig. 35 Og si: Frelser oss, Gud, vår frelse, samle oss og frigjør oss fra hedningene, så vi kan takke ditt hellige navn, og ære din pris. 36 Velsignet være Herren, Israels Gud, i all evighet. Og hele folket sa: Amen og priste Herren.
• 1 Krøn 29:20-22 : 20 Og David sa til hele menigheten: "Nå velsign Herren deres Gud." Og hele menigheten velsignet Herren, deres fedres Gud, og bøyde hodene sine, og tilbad Herren og kongen. 21 Og de ofret til Herren, og ga brennoffer til Gud, dagen etter denne dagen, til sammen tusen oksdyr, tusen værer, og tusen lam, med sine drikkeoffer, og ofre i mengder for hele Israel: 22 Og de spiste og drakk foran Herren den dagen med stor glede. Og de gjorde Salomo, Davids sønn, til konge for andre gang, og salvet ham som Herren til å være den øverste guvernøren, og Sadok til å være prest.
• 2 Krøn 7:10 : 10 Og på den treogtyvende dagen i den sjuende måneden sendte han folket tilbake til teltene, glade og med godt humør for den godhet som HERREN hadde vist mot David, og mot Salomo, og mot Israel sitt folk.
• 2 Krøn 30:22-27 : 22 Og Hiskia oppmuntret alle levittene som underviste om Herrens gode kunnskap. De spiste gjennom hele festen i syv dager, og bragte frem fredsofre og bekjente for Herren, deres forfedres Gud. 23 Hele menigheten tok råd om å feire i ytterligere syv dager, og de feiret med glede. 24 For Hiskia, kongen av Juda, ga menigheten tusen okser og syv tusen sauer; prinsene ga menigheten tusen okser og ti tusen sauer; dessuten helliget mange prester seg. 25 Og hele menigheten av Juda, med prestene og levittene, samt alle som kom fra Israel, og de fremmede som kom fra Israel og bodde i Juda, gledet seg. 26 Og det var stor glede i Jerusalem: for siden tiden til Salomo, sønnen til David, kongen av Israel, hadde det ikke vært likt i Jerusalem. 27 Så reiste prestene og levittene seg og velsignet folket; deres stemme ble hørt, og deres bønn kom opp til hans hellige bolig, til himmelen.
• Est 8:15-17 : 15 Og Mordekai gikk ut fra kongens nærvær i blått og hvitt kongelig antrekk, med en stor gullkrone, og med en kappe av fint linned og purpur; byen Susa gledet seg. 16 Jødene hadde lys, glede, fryd og ære. 17 Og i hver provins, og i hver by, hvor kongens befaling og dekret kom, hadde jødene glede og fryd, fest og en god dag. Og mange av folkene i landet sluttet seg til jødedommen; for frykten for jødene falt over dem.
• Job 29:11-20 : 11 Da øret hørte meg, velsignet det meg; og da øyet så meg, vitnet det for meg: 12 For jeg hjalp den fattige som ropte, og foreldreløse, og den som ikke hadde noen til å hjelpe seg. 13 Velsignelsen fra den som var nær ved å omkomme, ble sendt til meg; og jeg fikk en enkes hjerte til å synge av glede igjen. 14 Jeg kledde meg i rettferdighet, og det kledde meg; min dom var som en kappe og et diadem. 15 Jeg var øyne for de blinde, og føttene var jeg for de lamme. 16 Jeg var en far for de fattige; og den saken jeg ikke kjente, undersøkte jeg nøye. 17 Og jeg brøt kjevene til de onde, og tok byttet ut av tennene deres. 18 Da sa jeg, jeg skal dø i min bolig, og jeg skal se mine dager bli mange som sandkornene. 19 Min rot strakte seg ved vannene, og dugg lå hele natten på grenen min. 20 Æren min føltes ny, og buen ble fornyet i hånden min.