Verse 32

For alt dette syndet de enda mer, og trodde ikke på hans underfulle verk.

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

  • Språkflyt - Rimelig

    Noen problemer med lesbarhet og sammenheng, men hovedideen er stort sett klar.

  • Forståelsesgrad - God

    Generelt lett å forstå, med mindre uklare deler.

  • Moderne språkbruk - Nøytral

    Språkbruken er akseptabel, men ikke moderne.

  • Bibelske konsepter - Utmerket

    Alle viktige bibelske begreper er tydelig og nøyaktig bevart, eller verset inneholder ikke spesifikke bibelske begreper.

  • Flyt med omliggende vers - Utmerket

    Verset flyter sømløst med de omkringliggende versene.

Other Translations

Referenced Verses

  • 4 Mos 14:1-9 : 1 Hele menigheten løftet stemmen sin og ropte; folket gråt hele natten. 2 Folkene i Israel protesterte mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: «Ville det ikke vært bedre om vi hadde dødd i Egypt, eller om vi hadde dødd her i ørkenen!» 3 Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, å dø for sverdet, så våre koner og barn blir bytte? Ville det ikke vært bedre for oss å dra tilbake til Egypt?» 4 Og de sa til hverandre: «La oss utnevne en leder for oss, og la oss dra tilbake til Egypt.» 5 Da kastet Moses og Aron seg ned på ansiktene sine foran hele Israels menighet. 6 Joshua, sønn av Nun, og Caleb, sønn av Jefunneh, som var blant dem som hadde utforsket landet, rev klærne sine. 7 De talte til hele menigheten av Israels barn og sa: «Landet vi har utforsket, er et virkelig godt land.» 8 Hvis Herren gleder seg over oss, vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss; et land som flyter med melk og honning. 9 Men gjør ikke opprør mot Herren; unngå frykt for folket i landet, for de er brød for oss. Deres beskyttelse er borte, og Herren er med oss; frykt dem ikke.» 10 Men hele menigheten ønsket å kaste steiner på dem. Og Herrens herlighet viste seg i teltet for hele Israels barn. 11 Herren sa til Moses: «Hvor lenge vil dette folk provosere meg? Hvor lenge vil de nekte å tro på meg, på tross av alle tegnene jeg har vist dem?» 12 Jeg vil ramme dem med pest og avskrive dem, og gjøre deg til et større folk, mektigere enn dem.» 13 Moses sa til Herren: «Da vil egypterne høre om det, for du førte dette folket opp med makten din.» 14 De vil fortelle dette til innbyggerne i dette landet; de vet at du, Herre, er blant dette folk, at du, Herre, er sett ansikt til ansikt. Skyen din er over dem, og du leder dem med en sky om dagen og med ild om natten. 15 Nå, hvis du utrydder alt dette folket som én mann, vil nasjonene som har hørt om deg si, 16 «Fordi Herren ikke kunne føre dette folk inn i det landet han sverget å gi dem, har han drept dem i ørkenen.» 17 Og nå ber jeg deg, la min Herre bli stor i kraft, slik som du har talt, 18 «Herren er tålmodig og har stor nåde; han tilgir synd og overtredelse, men rettferdiggjør ikke den skyldige, og lar foreldres synd ramme barna inntil tredje og fjerde generasjon.» 19 Tilgi, ber jeg deg, synden til dette folk, i henhold til din store barmhjertighet, og slik du har tilgitt dem fra Egypt til nå.» 20 Og Herren sa: «Jeg har tilgitt dem etter ditt ord.» 21 Men så sant jeg lever, skal hele jorden fylles med Herrens herlighet.» 22 For alle mennene som har sett min herlighet, og mine mirakler i Egypt og i ørkenen, og som har fristet meg ti ganger, skal ikke se landet. 23 Sannelig, de skal ikke se det landet som jeg sverget til deres fedre, og ingen av dem som provoserte meg skal se det.» 24 Men min tjener Caleb, fordi han hadde en annen ånd, og har fulgt meg helt, ham vil jeg føre inn i landet han gikk til, og hans etterkommere skal eie det. 25 (For Amalekittene og Kanaaneerne bodde i dalen.) I morgen skal dere snu om og dra ut i ørkenen på veien tilbake til Rødehavet.» 26 Og Herren talte til Moses og Aron og sa, 27 «Hvor lenge skal jeg måtte bære med denne onde menigheten som mumler mot meg? Jeg har hørt mumlingen til Israels barn.» 28 Si til dem: «Så sant jeg lever, sier Herren, som dere har talt i mine ører, så skal jeg handle med dere: 29 Dine døde legemer skal falle i denne ørkenen, og alle dere som er talt opp, fra tjue år og oppover, som har mumlet mot meg, 30 Dere skal helt sikkert ikke komme inn i det landet som jeg sverget å gi dere; unntatt Caleb, sønn av Jefunneh, og Joshua, sønn av Nun.» 31 Men deres små barn, som dere sa skulle bli bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne landet som dere har foraktet.» 32 Men dere selv, deres døde legemer skal falle i denne ørkenen. 33 Og deres barn skal vandre i ørkenen i førti år, og bære syndene deres, inntil dere er døde i ørkenen. 34 Dere skal bære syndene deres i førti år, én dag for hvert år, og dere skal erfare hva det vil si å bryte løftet. 35 Jeg, Herren, har sagt at jeg helt sikkert vil gjøre det mot hele denne onde menigheten, som har samlet seg mot meg: i denne ørkenen skal de bli oppslukt, og der skal de dø.» 36 Og mennene som Moses sendte for å utforske landet, som kom tilbake og fikk hele menigheten til å mumle mot ham ved å bringe opp en baktalelsessak om landet, 37 Selv disse menn som førte den onde rapporten om landet døde av pesten foran Herren. 38 Men Joshua, sønn av Nun, og Caleb, sønn av Jefunneh, som var blant de mennene som gikk for å utforske landet, levde fortsatt. 39 Moses fortalte disse ordene til alle Israels barn; folket sørget mye. 40 Og de stod opp tidlig om morgenen og dro opp til fjelltoppen og sa: «Se, vi er her, og vi vil dra opp til stedet som Herren har lovet; for vi har syndet.» 41 Og Moses sa: «Hvorfor ignorerer dere nå Herrens bud? Det vil ikke lykkes.» 42 Dra ikke opp, for Herren er ikke med dere; da vil dere bli rammet av fiendene deres. 43 For Amalekittene og Kanaanerne står foran dere, og dere skal falle for sverdet; fordi dere har vendt dere bort fra Herren, vil også Herren vende seg bort fra dere.» 44 Men de trodde de kunne dra opp til fjelltoppen; likevel fulgte ikke Herrens paktsark og Moses med dem ut av leiren. 45 Da kom Amalekittene ned, og kanaaneerne som bodde på den høyden, og slo dem, og forvirret dem, selv inntil Hormah.
  • 4 Mos 16:1-9 : 1 Korah, sønn av Izhar, sønn av Kohath, sønn av Levi, sammen med Datan og Abiram, sønnene av Eliab, og On, sønn av Peleth, sønner av Ruben, samlet en gruppe menn: 2 De reiste seg foran Moses, sammen med noen av Israels barn, to hundre og femti ledere av menigheten, anerkjente menn i folket: 3 De samlet seg mot Moses og Aron og sa: 'Dere tar på dere for mye. Hele menigheten er hellig, og Herren er blant dem. Hvorfor hever dere dere over Herrens menighet?' 4 Og da Moses hørte dette, falt han ned med ansiktet mot jorden: 5 Han skal vise hvem som tilhører ham, og hvem som er hellig. Han vil la den han har valgt, komme nær til seg i morgen.' 6 Dette skal dere gjøre: Ta med røkelsesfat, Korah, og hele hans følge; 7 Legg ild i dem, og legg røkelse i dem foran Herren i morgen. Den mannen som Herren velger, skal være hellig. Dere tar på dere for mye, sønner av Levi. 8 Og Moses sa til Korah: 'Hør på meg, sønner av Levi:' 9 Virker det lite at Israels Gud har skilt dere ut fra menigheten for å bringe dere nær til seg? Dere skal tjene i Herrens telt og stå foran folket for å hjelpe dem. 10 Han har også ført deg nær til seg, og alle dine brødre, sønnene av Levi, med deg. Ønsker dere også å søke prestetjenesten? 11 Av denne grunn er både du og hele gruppen din samlet mot Herren: hva er Aron, at dere klager over ham? 12 Og Moses sendte bud til Datan og Abiram; de svarte: 'Vi vil ikke komme opp:' 13 Er det så lite at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning, bare for at vi skal dø i ørkenen, hvis du ikke gjør deg selv til leder over oss? 14 Tvert imot, du har ikke brakt oss inn i et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss arverett til jorder og vingårder. Vil du virkelig gjøre oss blinde? Vi vil ikke komme opp. 15 Moses ble svært sint og sa til Herren: 'Se ikke på deres offer; jeg har ikke tatt en eneste esel fra dem, eller skadet en av dem.' 16 Og Moses sa til Korah: 'Dere skal stå foran Herren i morgen, dere og de, og Aron:' 17 Og ta hver mann sitt røkelsesfat, legg røkelse i dem, og kom med hvert sitt fat foran Herren, to hundre og femti røkelsesfat; du også, og Aron, hver av dere sitt røkelsesfat.
  • Sal 78:22 : 22 Fordi de trodde ikke på Gud, og stolte ikke på hans frelse.
  • Esek 20:13 : 13 Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen; de fulgte ikke mine lover, og de foraktet mine forskrifter, og forurenset også mine sabbater. Jeg ville la min vrede strømme over dem i ørkenen for å utrydde dem.
  • Luk 16:31 : 31 Men han sa til ham: Hvis de ikke hører Moses og profetene, vil de ikke bli overtalt, selv om noen reiste seg fra de døde.
  • Joh 12:37 : 37 Men selv om han hadde gjort så mange mirakler foran dem, trodde de ikke på ham.
  • 4 Mos 21:1-6 : 1 Og da kongen Arad, kanaaneeren som bodde i sør, hørte at Israel kom den veien speiderne hadde tatt, angrep han Israel og tok noen av dem til fange. 2 Og Israel avla et løfte til Herren og sa: "Hvis du virkelig gir dette folket i mine hender, da vil jeg fullstendig ødelegge byene deres." 3 Og Herren hørte Israels stemme og overlot kanaaneerne til dem; de utslettet dem og byene deres, og de gav stedet navnet Hormah. 4 Og de reiste fra fjellet Hor langs veien til Rødehavet for å omringe Edom, og folket var svært motløse på grunn av ferden. 5 Og folket klagde til Gud og mot Moses: "Hvorfor har dere ført oss ut av Egypt for å dø i ørkenen? For det finnes ikke noe brød og vi har ikke vann; og vi hater dette lyse brødet!" 6 Og Herren sendte brennende slanger blant folket, som bet dem; og mange av Israels folk døde.
  • 4 Mos 25:1-9 : 1 Og Israel bodde i Shittim, og folket begynte å drive utroskap med døtrene til Moab. 2 Og de kalte folket til å ofre til sine guder; og folket spiste og tilbad dem. 3 Og Israel deltok i tilbedelsen av Baalpeor; og Herren ble sint på Israel. 4 Og Herren sa til Moses: Ta alle lederne av folket og heng dem opp for Herren så solen skinner på dem, slik at Herrens sterke vrede kan avta fra Israel. 5 Og Moses sa til dommerne i Israel: Drep hver av dem som tilbad Baalpeor. 6 Og se, en av Israels barn førte en kvinne fra Midian til sine brødre foran Moses, og foran hele menigheten av Israels barn, som gråt ved inngangen til vitnesbyrdets telt. 7 Og da Pinehas, sønn av Eleazar, sønn av presten Aron, så det, reiste han seg blant menigheten og tok et spyd i hånden. 8 Og han gikk inn i teltet etter israelitten og stakk ham og kvinnen. Så ble plagen stanset fra Israels barn. 9 Og de som døde i plagen, var 24 000. 10 Og Herren talte til Moses og sa, 11 Pinehas, sønn av Eleazar, sønn av presten Aron, har avverget min vrede fra Israels barn, mens han var ivrig for min sak blant dem, så jeg ikke utryddet Israels barn i min misunnelse. 12 Derfor si: Se, jeg gir ham min fredspakt: 13 Og han skal ha den, og hans etterkommere etter ham, en evig pakt om presteskap; fordi han var ivrig for sin Gud og utførte forsoning for Israels barn. 14 Nå var navnet på israelitten som ble drept, den som ble drept sammen med den midianittiske kvinnen, Zimri, sønn av Salu, prins av en stor familie blant Simeonittene. 15 Og navnet på den midianittiske kvinnen som ble drept, var Cozbi, datter av Zur; han var leder over et folk, og blant de fremste i Midian. 16 Og Herren talte til Moses og sa, 17 Slå ned midianittene og kjemp mot dem: 18 For de plager dere med sine triks, som har forledet dere angående saken om Peor, og om Cozbi, datter av en prins av Midian, deres slektning, som ble drept den dagen plagen kom over Peor.
  • Sal 78:11 : 11 Og de glemte hans gjerninger og de under han hadde vist dem.