Verse 14

Jeg vil ødelegge hennes vinmarker og fikentrær, som hun sa var hennes betaling fra sine elskere. Jeg skal gjøre dem til en skog, og markens dyr skal spise dem.

Other Translations

Referenced Verses

  • Esek 20:35-36 : 35 Jeg vil føre dere til folkens ørken og gå i rette med dere der, ansikt til ansikt. 36 Som jeg gikk i rette med deres fedre i Egyptens ørken, slik vil jeg gå i rette med dere, sier Herren Gud.
  • Åp 12:6 : 6 Kvinnen flyktet ut i ødemarken, hvor Gud hadde beredt et sted for henne, der hun skulle bli tatt hånd om i et tusen to hundre og seksti dager.
  • Åp 12:14 : 14 Men kvinnen ble gitt de to vingene til den store ørnen, så hun kunne fly ut i ørkenen til sitt sted, hvor hun blir tatt hånd om i én tid, tider og en halv tid, borte fra slangens ansikt.
  • Joh 6:44 : 44 Ingen kan komme til meg, med mindre Faderen som har sendt meg, trekker ham til meg, og jeg vil reise ham opp på den siste dagen.
  • Mika 7:14-20 : 14 Røkt ditt folk med din stav, din arv, som bor alene i dyp skog i Karmel. De vil beite i Basan og Gilead som i gamle dager. 15 Som i de dager da du gikk ut av Egypt, vil jeg vise dem underfulle gjerninger. 16 Folkeslagene skal se og skamme seg over all sin makt; de skal legge hånd på munn, deres ører vil bli døve. 17 De skal slikke støv som slanger, som kryp på jorden. De skal komme skjelvende ut av sine skjulesteder; de skal frykte Herren vår Gud og stå redd foran deg. 18 Hvem er en Gud som deg, som tilgir synd og går over overtredelse til resten av din arv? Han holder ikke fast på sin vrede for alltid, for han gleder seg i kjærlighet. 19 Han vil igjen ha medlidenhet med oss; han vil tråkke på våre synder. Du vil kaste alle deres synder i havets dyp. 20 Du vil gi sannhet til Jakob og nåde til Abraham, slik som du sverget til våre fedre i gamle dager.
  • Sef 3:9-9 : 9 For da vil jeg forvandle folkene til ren tale, så de alle skal påkalle Herrens navn, tjene ham under ett åk. 10 Fra landene bortenfor elvene i Kush, skal mine tjenere, min datter som er spredt, bringe min offergave. 11 På den dagen skal du ikke skamme deg over alle dine gjerninger som du har syndet mot meg. For da skal jeg fjerne fra din midte dine stolte høye og du skal ikke mer være stolt på mitt hellige fjell. 12 Men jeg vil la en ydmyk og fattig folk bli tilbake i din midte. De skal ta sin tilflukt til Herrens navn. 13 Israels rest skal ikke gjøre urett, og ikke tale løgn, og det skal ikke finnes et bedragersk tunge i deres munn. For de skal beite og ligge, og ingen skal skremme dem. 14 Syng, datter Sion, rop ut, Israel! Gled deg og fryd deg av hele ditt hjerte, datter Jerusalem! 15 Herren har tatt bort dine straffedommer, han har kastet ut din fiende. Israels konge, Herren, er i din midte. Du skal ikke frykte noe ondt lenger. 16 På den dagen skal det bli sagt til Jerusalem: Frykt ikke! Sion, la ikke hendene dine falle. 17 Herren din Gud er i din midte, en mektig som frelser. Han skal fryde seg over deg i glede, han skal forny seg i sin kjærlighet, han skal juble over deg med sang. 18 De som sørger over de fastsatte tider, har jeg samlet fra deg. De var en byrde, en vanære for henne. 19 Se, jeg gjør slutt på alle som plager deg på den tiden. Jeg vil frelse den halte og samle den bortdrevne. Jeg vil gjøre dem til ære og lovsang i alle land der de var i skam. 20 På den tiden vil jeg føre dere inn, på den tiden vil jeg samle dere. For jeg vil gi dere et navn og en lovsang blant alle folkene på jorden, når jeg vender deres fangenskap for deres øyne, har Herren sagt.
  • Sak 1:12-17 : 12 Da svarte Herrens engel og sa: 'Herren over hærskarene, hvor lenge vil du unndra din barmhjertighet fra Jerusalem og Judas byer, som du har vært vred på i sytti år?' 13 Herren svarte engelen som talte med meg, med gode ord, trøstefulle ord. 14 Engelen som talte med meg sa: 'Rop ut og si: Så sier Herren over hærskarene: Jeg er meget nidkjær for Jerusalem og for Sion med stor iver. 15 Og med stor vrede er jeg vred på de sorgløse nasjonene, for jeg var litt vred, men de økte ulykken.' 16 Derfor, så sier Herren: 'Jeg har vendt meg tilbake til Jerusalem med barmhjertighet; mitt hus skal bygges i den, sier Herren over hærskarene, og en målesnor skal strekkes ut over Jerusalem.' 17 Rop igjen og si: Så sier Herren over hærskarene: 'Mine byer skal igjen flyte over av velstand, og Herren skal igjen trøste Sion og igjen utvelge Jerusalem.'
  • Sak 8:19-23 : 19 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Fasten i den fjerde, femte, syvende og tiende måneden skal bli til fryd og gleder og gode høytider for Judas hus; elsk derfor sannhet og fred. 20 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Enda skal folkeslag komme hit, og innbyggere fra mange byer. 21 Og innbyggerne i én by skal gå til en annen og si: La oss gå for å be om Herrens gunst, og søke Herren, hærskarenes Gud. Jeg vil også gå. 22 Og mange folk og sterke nasjoner skal komme for å søke Herren, hærskarenes Gud, i Jerusalem, og be om Herrens gunst. 23 Så sier Herren, hærskarenes Gud: I de dager skal ti mennesker av alle nasjonenes tungemål ta fatt i kappefliken til en jødisk mann og si: La oss få gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere.
  • Esek 34:22-31 : 22 skal jeg redde mine sauer så de ikke lenger blir bytte, og jeg vil dømme mellom sauen og sauen. 23 Jeg vil sette én hyrde over dem, min tjener David, og han skal fø dem, og han skal være deres hyrde. 24 Og jeg, Herren, vil være deres Gud, og min tjener David skal være fyrste blant dem. Jeg, Herren, har talt. 25 Jeg vil inngå en fredspakt med dem og gjøre ende på de onde dyrene i landet, så de kan bo trygt i ørkenen og sove i skogene. 26 Jeg vil gjøre dem og stedene rundt min høyde til en velsignelse, og jeg vil la regnet komme ned i rette tid; det skal være velgjørende regn. 27 Trærne på marken skal bære sin frukt, jorden skal gi sin grøde, og de skal bo trygt på sitt land. Da skal de vite at jeg er Herren, når jeg bryter stengene av deres åk og fri dem fra hånden til de som slaveband dem. 28 De skal ikke lenger være bytte for folkene, og markens ville dyr skal ikke fortære dem; de skal bo trygt, og ingen skal gjøre dem redde. 29 Jeg vil opprette for dem en plantasje for deres ry, så de ikke lenger bærer sultens vanære blant folkene. 30 Da skal de vite at jeg, Herren deres Gud, er med dem, og at de, Israels hus, er mitt folk, sier Herren Gud. 31 Dere er mine sauer, menneskesauen på min beitemark, og jeg er deres Gud, sier Herren Gud.
  • Esek 36:8-9 : 8 Men dere, Israels fjell, skal skyte grener og bære frukt til mitt folk Israel, for de er nær ved å komme tilbake. 9 For se, jeg er med dere og skal vende meg til dere, og dere skal bli dyrket og tilsådd. 10 Og jeg vil gjøre menneskene tallrike på dere, hele Israels hus, alle sammen. Byene skal bli bebodd, og ruinene skal bygges opp. 11 Jeg vil gjøre både menneskene og dyrene tallrike på dere. De skal øke og bli mange. Jeg vil la dere bli bebodd som i tidligere tider, og jeg vil gjøre det bedre for dere enn ved begynnelsen. Dere skal kjenne at jeg er Herren. 12 Jeg vil la mennesker vandre over dere, nemlig mitt folk Israel. De skal ta dere i eie, og dere skal være deres arv. Dere skal ikke lenger gjøre dem barnløse. 13 Så sier Herren Gud: Fordi de sier om dere: 'Du er et land som fortæres mennesker og berøver ditt folk deres barn,' 14 derfor skal du ikke fortære mennesker lenger, og du skal heller ikke lenger berøve dine nasjoner deres barn, sier Herren Gud. 15 Jeg vil heller ikke la deg høre nasjonenes hån lenger, og du skal ikke lenger bære folkenes forakt, heller ikke skal du føre ditt folk til å snuble og falle lenger, sier Herren Gud.
  • Esek 37:11-28 : 11 Så sa han til meg: "Menneskesønn, disse benene er hele Israels hus. Se, de sier: 'Våre ben er tørket opp, vårt håp er gått tapt; vi er avskåret.'" 12 Derfor, profeter og si til dem: Så sier Herren Gud: Se, folkene mine, jeg åpner gravene deres og fører dere opp fra gravene, og jeg bringer dere til Israels land. 13 Dere skal innse at jeg er Herren når jeg åpner gravene deres og fører dere opp fra gravene, folkene mine. 14 Jeg vil legge min ånd i dere, så dere blir levende, og jeg vil la dere bo i deres eget land. Da skal dere innse at jeg, Herren, har talt, og at jeg har gjort det, sier Herren. 15 Herrens ord kom til meg: 16 Du, menneskesønn, ta en trestokk og skriv på den: 'For Juda og for Israels barn, hans samfunn.' Ta også en annen trestokk og skriv på den: 'For Josef, Efraims trestokk, og for hele Israels hus, hans samfunn.'" 17 Sett dem så sammen til en trestokk for deg selv, så de blir ett i din hånd. 18 Når folket ditt sier til deg: 'Vil du ikke forklare oss hva du mener med dette?' 19 Da skal du si til dem: Så sier Herren Gud: Se, jeg tar Josefs trestokk, som er i Efraims hånd, og Israels stammer, hans samfunn, og jeg legger dem sammen med Judas trestokk, og jeg gjør dem til én trestokk, og de skal bli ett i min hånd. 20 De trestokker du har skrevet på, skal være i din hånd for øynene deres. 21 Si til dem: Så sier Herren Gud: Se, jeg tar Israels barn ut fra de folkene som de har kommet til, og jeg vil samle dem fra alle kanter og føre dem til deres eget land. 22 Jeg vil gjøre dem til ett folk i landet, på Israels fjell, og én konge skal være konge over dem alle. De skal ikke lenger være to folk, og de skal ikke lenger være delt i to riker. 23 De skal ikke lenger gjøre seg urene med sine avguder og styggedommer og med alle sine overtredelser, men jeg vil frelse dem fra alle deres bosteder hvor de har syndet, og rense dem. De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud. 24 Min tjener David skal være konge over dem, og de skal alle ha én hyrde. De skal leve etter mine lover og følge mine forskrifter og gjøre etter dem. 25 De skal bo i det landet jeg ga til min tjener Jakob, hvor deres fedre bodde. De skal bo der, de og deres barn og barnebarn for alltid, og David, min tjener, skal være deres fyrste for alltid. 26 Jeg inngår en fredspakt med dem. Det skal være en evig pakt med dem, og jeg vil la dem bo og formere seg, og jeg vil sette min helligdom blant dem for alltid. 27 Min bolig skal være over dem, jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. 28 Da skal folkene innse at jeg, Herren, helliger Israel når min helligdom er midt iblant dem for alltid.
  • Esek 39:25-29 : 25 Derfor, så sier Herren Gud: Nå vil jeg føre tilbake Jakobs skjebne, og jeg vil ha medlidenhet med hele Israels hus, og jeg vil bry meg om mitt hellige navn. 26 De skal bære sin skam og alle sine troløse handlinger mot meg, når de bor trygt i sitt land, uten noen som skremmer. 27 Når jeg bringer dem tilbake fra folkene og samler dem fra deres fienders land, vil jeg gjennom dem bli helliget for mange folkeslags øyne. 28 De skal forstå at jeg er Herren deres Gud, når jeg fører dem i fangenskap blant folkeslagene, og samler dem tilbake til deres land, og jeg vil ikke lenger la noen av dem bli der igjen. 29 Jeg vil ikke lenger skjule mitt ansikt for dem, for jeg har utøst min ånd over Israels hus, sier Herren Gud.
  • Hos 2:3 : 3 Si til deres brødre: 'Mitt folk,' og til deres søstre: 'Har fått barmhjertighet.'
  • Amos 9:11-15 : 11 Den dagen skal jeg gjenreise Davids falne hytte. Jeg skal tette igjen sprekkene og gjenoppbygge ruinene, og jeg skal gjenreise den som i gamle dager. 12 Så de kan ta i eie de som er blitt igjen i Edom, og alle folkeslagene som kaller mitt navn over seg, sier Herren som gjør dette. 13 Se, dager kommer, sier Herren, da pløyeren når igjen treskeren og druepresseren, når såmannen, og fjellene skal dryppe av ny vin, og alle åsene skal smelte. 14 Jeg vil vende Israels folks skjebne, de skal bygge opp igjen de ødelagte byene og bo i dem, plante vingårder og drikke vinen fra dem, lage hager og spise frukten av dem. 15 Jeg vil plante dem i deres land, og de skal aldri mer bli rykket opp fra det landet jeg har gitt dem, sier Herren din Gud.
  • Joh 12:32 : 32 Og når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg.»
  • Rom 11:26-27 : 26 Og så skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: «Fra Sion skal befrieren komme, han skal vende gudløsheten bort fra Jakob. 27 Og dette skal være min pakt med dem når jeg tar bort deres synder.»
  • 1 Mos 34:3 : 3 Hans sjel ble knyttet til Dinah, Jakobs datter, og han elsket den unge kvinnen og talte vennlig til henne.
  • Dom 19:3 : 3 Hennes ektemann reiste etter henne for å overtale henne til å komme tilbake. Han tok med seg sin tjener og to esler. Da han kom til hennes fars hus i Betlehem, så faren til den unge kvinnen ham og hilste ham med glede.
  • Høys 1:4 : 4 Dra meg med deg! La oss løpe! Kongen har ført meg inn i sine kamre. La oss glede oss og fryde oss i deg; vi vil prise din kjærlighet mer enn vin. Med rette elsker de deg.
  • Jes 30:18 : 18 Derfor vil Herren vente for å vise dere nåde, og derfor vil han opphøye seg for å ha barmhjertighet med dere, for Herren er en Gud av rettferd. Salige er alle som venter på ham.
  • Jes 35:3-4 : 3 Styrk de slappe hender, gjør de skjelvende knær sterke. 4 Si til de med engstelig hjerte: Vær sterke, frykt ikke! Se, deres Gud kommer med hevn, Guds gjengjeldelse kommer; Han kommer og frelser dere.
  • Jes 40:1-2 : 1 Trøst, trøst mitt folk, sier deres Gud. 2 Tal vennlig til Jerusalems hjerte og rop ut til henne at hennes strev er fullført, at hennes skyld er blitt betalt, at hun har fått dobbelt for alle sine synder fra Herrens hånd.
  • Jes 49:13-26 : 13 Juble, himler, og fryd deg, jord! Bryt ut i jubel, fjell, for Herren har trøstet sitt folk, og over sine elendige vil han forbarme seg. 14 Men Sion sa: Herren har forlatt meg, min Herre har glemt meg. 15 Kan en kvinne glemme sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over barn av sitt morsliv? Selv om disse skulle glemme, vil jeg aldri glemme deg. 16 Se, i mine hender har jeg tegnet deg, dine murer står alltid for meg. 17 Dine barn skynder seg tilbake, de som rev deg ned og ødela deg, skal dra bort fra deg. 18 Løft opp øynene dine og se deg omkring, alle disse blir samlet og kommer til deg. Så sant jeg lever, sier Herren: Du skal ta dem på deg som et smykke, som en brud skal du binde dem om deg. 19 For dine ruiner og dine øde steder og ditt ødelagte land - nå skal det bli for trangt for dem som bor der, og de som ødela deg, skal være borte. 20 Barna født i sorgen din vil ennå si til deg: 'Plassen er for trang for meg, gjør plass for meg så jeg kan bo her.' 21 Da vil du si i ditt hjerte: 'Hvem har født meg disse? Jeg var barnløs og ensom, en landflyktig og drevet omkring. Hvem har oppdratt disse? Jeg var alene igjen, hvor var de da?' 22 Så sier Herren Gud: Se, jeg vil løfte min hånd for folkeslagene, og for folkene vil jeg heve mitt banner. De skal bringe dine sønner i sine armer, og dine døtre skal bæres på skulderen. 23 Konger skal være dine fosterfedre og deres dronninger dine ammer. De skal bøye seg for deg med ansiktet mot jorden og slikke støvet av dine føtter. Da skal du kjenne at jeg er Herren, for de som håper på meg, skal ikke bli til skamme. 24 Kan bytte tas fra den sterke, eller kan fangene til en rettferdig bli befridd? 25 Ja, sier Herren: Fangene skal tas fra den sterke, og byttet skal befris fra tyrannen. Jeg vil stride mot dem som strider mot deg, og dine barn vil jeg frelse. 26 Jeg vil la dine undertrykkere spise sitt eget kjøtt, og de skal bli drukne av sitt eget blod som av søt vin. Alle mennesker skal vite at jeg, Herren, er din frelser, din gjenløser, Jakobs Mektige.
  • Jes 51:3-9 : 3 For Herren har trøstet Sion, han har trøstet alle dens ruiner, han har gjort dens ørken som Eden og dens ødemark som Herrens hage. Glede og fryd finnes i den, takkesang og lovsang. 4 Lytt til meg, mitt folk, vend ørene til, min nasjon! For undervisning går ut fra meg, og min rett gjør jeg til et lys for folkene. 5 Min rettferdighet er nær, min frelse er utgått, og mine armer skal dømme folkene. Til meg vil kystene håpe og vente på min arm. 6 Løft øynene mot himmelen og se på jorden nedenfra. For himmelen skal svinne som røyk, og jorden skal slites ut som en klesplagg, og dens innbyggere skal dø som mygg. Men min frelse skal være evig, og min rettferdighet skal aldri brytes. 7 Hør på meg, dere som kjenner rettferdighet, folket som har min lov i sine hjerter. Frykt ikke menneskets hån, og la dere ikke skremmes av deres spott. 8 For møllen skal ete dem opp som et plagg, og møllen skal fortære dem som ull. Men min rettferdighet skal være evig, og min frelse til alle slekter. 9 Våkn opp, våkn opp, kle deg i styrke, Herrens arm. Våkn opp som i gamle dager, som i tidligere slekter. Var det ikke du som hogg Rahab i stykker og stakk sjøuhyret? 10 Var det ikke du som tørket ut havet, det store dypets vann, som gjorde havets dybder til en vei for de løskjøpte å gå over? 11 Så skal Herrens gjenløste vende tilbake og komme til Sion med jubel, evig glede skal være på deres hoder. De skal oppnå fryd og glede, og sorg og sukk skal fly. 12 Jeg, jeg er han som trøster dere. Hvem er du at du frykter mennesker som skal dø, og menneskebarn som blir som gress? 13 Du har glemt Herren, din skaper, som strakte ut himmelen og grunnla jorden. Du har vært redd hele dagen for undertrykkerens vrede, når han forberedte seg til å ødelegge. Hvor er nå undertrykkerens vrede? 14 Snart skal den bøyd ned hastes fri, han skal ikke dø og gå til graven, og han skal ikke mangle brød. 15 Men jeg er Herren din Gud, som rører havet så bølgene bruser. Herren, hærskarenes Gud, er hans navn. 16 Jeg har lagt mine ord i din munn og skjult deg under min hånds skygge, for å plant himmelen, grunnlegge jorden og si til Sion: Du er mitt folk. 17 Våkn opp, våkn opp, stå opp, Jerusalem, du som har drukket Herrens vredes beger, du har drukket og tømt rusens skål. 18 Ingen av alle sønnene hun fødte, leder henne, ingen holder henne i hånden, av alle sønnene hun oppfostret. 19 To ting har rammet deg – hvem vil sørge med deg? Ødeleggelse og fall, sult og sverd; hvem vil trøste deg? 20 Dine sønner ligger hjelpeløse, de ligger på alle gatehjørner som en hjort i et garn, fulle av Herrens vrede, din Guds harme. 21 Derfor hør dette, du elendige, du som er drukket, men ikke av vin: 22 Så sier Herren, din Herre og din Gud, som forsvarer sitt folk: Se, jeg har tatt ut av din hånd det skjelvende begeret, koppen av min harme, du skal ikke drikke den igjen. 23 Jeg vil gi den i hånden på dem som plager deg, de som sa til deg: Bøy deg ned så vi kan gå over deg. Du har gjort din rygg som bakken og som gaten for de forbipasserende.
  • Jer 2:2 : 2 Gå og rop ut i Jerusalems hørsel og si: Så sier Herren: Jeg husker din ungdoms troskap, din kjærlighet som en brud, da du fulgte meg i ørkenen, i et land som ikke var sådd.
  • Jer 3:12-24 : 12 Gå og forkynn disse ordene mot nord og si: 'Vend tilbake, frafalne Israel, sier Herren. Jeg vil ikke se med vrede på dere, for jeg er nådig, sier Herren. Jeg vil ikke være vred for alltid. 13 Bare innrøm din skyld, at du har vært troløs mot Herren din Gud, og spredt dine veier for fremmede under hvert frodig tre, men ikke lyttet til min røst, sier Herren. 14 Vend tilbake, troløse barn, sier Herren, for jeg er deres herre. Jeg vil ta dere, en av en by og to av en slekt, og føre dere til Sion. 15 Jeg vil gi dere hyrder etter mitt hjerte, som skal veilede dere med kunnskap og forståelse. 16 Og når dere har blitt mange og fruktbare i landet i de dager, sier Herren, skal de ikke lenger si 'Herrens paktsark'. Det skal ikke komme opp i tankene, de skal ikke huske det, de skal ikke savne det, og det skal ikke lages igjen. 17 På den tiden skal de kalle Jerusalem Herrens trone. Alle folkeslagene skal samles til den, til Herrens navn i Jerusalem. De skal ikke lenger følge sitt onde hjertes egenrådighet. 18 I de dager skal Judas hus gå sammen med Israels hus, og de skal komme sammen fra landet i nord til landet som jeg ga deres fedre til arv. 19 Jeg tenkte: Hvordan vil jeg sette deg blant barna og gi deg et yndig land, den vakreste arv blant folkeslagene. Og jeg tenkte at du ville kalle meg: 'Min far,' og ikke vende bort fra meg. 20 Men som en kvinne sviker sin venn, slik har dere forrådt meg, Israels hus, sier Herren. 21 På de bare høyder høres en stemme: gråt og bønn fra Israels barn, for de har forvrengt sin vei, de har glemt Herren sin Gud. 22 Vend tilbake, troløse barn, så vil jeg helbrede deres frafall. Se, vi kommer til deg, for du er Herren vår Gud. 23 Sannelig, de hule høyder gir bare falskhet, mengden av fjellene. Sannelig, i Herren vår Gud er Israels frelse. 24 Men skammen har fortært våre fedres slit fra vår ungdom av, deres småfe og deres storfe, deres sønner og deres døtre.
  • Jer 16:14 : 14 Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da det ikke lenger skal sies: 'Så sant Herren lever, som førte Israels barn ut av landet Egypt.'
  • Jer 30:18-22 : 18 Så sier Herren: Se, jeg vender Jakob og hans teltvend tilbake, og jeg vil ha medfølelse med hans boliger. Byen skal bli bygget på sine ruinhauger, og palasset skal stå på sin rette plass. 19 Fra dem skal det høres takk og glade røster, og jeg vil gjøre dem mange, og de skal ikke bli få. Jeg vil gjøre dem æret, og de skal ikke bli ringe. 20 Hans sønner skal være som før, og hans menighet skal stå fast for mitt ansikt. Jeg vil straffe alle som undertrykker ham. 21 Hans leder skal komme fra ham, og hans hersker skal stige opp fra hans midte. Jeg vil la ham komme nær, og han skal tre fram for meg. For hvem er den som ellers kunne våge å nærme seg meg, sier Herren. 22 Og dere skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.
  • Jer 31:1-9 : 1 På den tid, sier Herren, skal jeg være Gud for alle Israels slekter, og de skal være mitt folk. 2 Så sier Herren: Nåden ble funnet i ørkenen av et folk som var reddet fra sverdet. Han førte Israel til ro. 3 Fra det fjerne viste Herren seg for meg. "Med en evig kjærlighet har jeg elsket deg; derfor har jeg trukket deg til meg med nåde. 4 Igjen skal jeg bygge deg, ja, du skal bygges opp, Israels jomfru! Igjen skal du pryde deg med tamburiner og gå ut i gledens dans. 5 Igjen skal du plante vinmarker på Samarias fjell. De som planter, skal nyte frukten. 6 For det kommer en dag da vaktmennene skal rope på Efraims fjell: Reis dere, la oss gå opp til Sion, til Herren vår Gud! 7 For så sier Herren: Rop med glede for Jakob, rop ut av fryd for folketes overhode. Forkynn, pris og si: 'Frels, Herre, ditt folk, den rest av Israel!' 8 Se, jeg vil føre dem fra landet i nord og samle dem fra jordens ytterste ende. Blant dem er både blinde og lamme, gravide og fødende sammen. En stor folkemengde skal vende tilbake hit. 9 De kommer med gråt, og jeg fører dem med bønner. Jeg leder dem til vannrike bekker på en rett vei hvor de ikke skal snuble. For jeg er en far for Israel, og Efraim er min førstefødte. 10 Hør Herrens ord, dere folkeslag, og forkynn det på de fjerne øyer. Si: 'Han som spredte Israel, skal samle dem og vokte dem som en hyrde passer sin flokk.' 11 For Herren har forløst Jakob, og han har reddet ham fra hånden som var sterkere enn ham. 12 De skal komme og juble på Sions høyde. De skal strømme til Herrens gode gaver: korn, ny vin, olje, og unge av sauer og storfe. Deres sjel skal være som en vannrik hage, og de skal aldri mer kjenne nød. 13 Da skal jomfruen glede seg i dansen, og de unge menn og de gamle sammen. Jeg vil vende deres sorg til jubel, trøste dem og gi dem glede etter deres bekymring. 14 Jeg vil mette prestene med overflod, og mitt folk skal mettes av min godhet, sier Herren. 15 Så sier Herren: En røst høres i Rama, klage og bitter gråt. Rakel gråter over sine barn; hun vil ikke la seg trøste, for de er ikke mer. 16 Så sier Herren: Hold igjen din røst fra gråt og dine øyne fra tårer, for det er belønning for ditt arbeid, sier Herren. De skal vende tilbake fra fiendens land. 17 Det er håp for din fremtid, sier Herren. Dine barn skal vende tilbake til sitt eget land. 18 Jeg har hørt Efraim klage: 'Du har tuktet meg, og jeg er blitt tuktet som en uvant kalv. Vend meg om, så skal jeg vende om, for du er Herren min Gud.' 19 For etter at jeg vendte om, følte jeg angre. Og etter at jeg fikk innsikt, slo jeg meg for låret. Jeg ble skamfull og ydmyket, for jeg bar min ungdoms skam. 20 Er ikke Efraim min kjære sønn, mitt elskede barn? For så ofte jeg taler mot ham, minnes jeg ham likevel med glede. Derfor fylles mitt hjerte med medlidenhet for ham. Jeg vil visselig vise ham barmhjertighet, sier Herren. 21 Reis deg veimerker, sett opp veipæler, akt nøye på veien, den stien du gikk. Vend tilbake, Israels jomfru, vend tilbake til dine byer. 22 Hvor lenge vil du vike unna, du frafalne datter? For Herren har skapt noe nytt på jorden: En kvinne skal omfavne en mann. 23 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Igjen skal dette ordet sies i Judas land og i byene der, når jeg vender deres fangenskap: 'Herren velsigne deg, rettferdighetens bolig, det hellige fjell.' 24 Juda og alle dens byer skal bo der sammen, både bøndene og de som farer omkring med flokker. 25 For jeg vil mette den trette sjel, og enhver sorgfull sjel vil jeg fylle. 26 Da våknet jeg opp og så; min søvn hadde vært søt for meg. 27 Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil så Israels hus og Judas hus med menneskefrø og dyrefrø. 28 Og det skal skje at liksom jeg våket over dem for å rykke opp, bryte ned, ødelegge og ramme med skade, slik vil jeg våke over dem for å bygge og plante, sier Herren. 29 I de dager skal man ikke lenger si: 'Fedrene spiste sure druer, og barnas tenner ble ømme.' 30 Nei, enhver skal dø for sin egen synd. Hver den som spiser sure druer, hans egne tenner skal bli ømme. 31 Se, dager skal komme, sier Herren, da jeg vil opprette en ny pakt med Israels hus og med Judas hus. 32 Den skal ikke være som den pakt jeg sluttet med deres fedre på den dag da jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av Egypts land, den pakt som de brøt selv om jeg var deres herre, sier Herren. 33 Men dette er den pakt jeg vil opprette med Israels hus etter disse dager, sier Herren: Jeg vil legge min lov i deres indre og skrive den i deres hjerter. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. 34 De skal ikke lenger lære hverandre, hver sin neste, og hver sin bror, og si: 'Kjenn Herren!' For de skal alle kjenne meg, fra den minste til den største blant dem, sier Herren. For jeg vil tilgi deres misgjerning og ikke lenger huske deres synd. 35 Så sier Herren, som gir solen til lys om dagen, lover for månen og stjernene til lys om natten, som rører opp havet så bølgene bruser - Herren, hærskarenes Gud, er hans navn. 36 Hvis disse lover viker bort fra meg, sier Herren, da skal også Israels ætt opphøre fra å være et folk for meg alle dager. 37 Så sier Herren: Hvis himlene der oppe kan måles og jordens grunnvoller der nede kan granskes, da vil også jeg forkaste hele Israels ætt for alt de har gjort, sier Herren.
  • Jer 32:36-41 : 36 Nå, derfor, sier Herren, Israels Gud, om denne byen som dere sier er overgitt i Babylons konges hånd, gjennom sverdet, hungeren og pesten, 37 Se, jeg vil samle dem fra alle de landene jeg har drevet dem bort til i min vrede, harme og store vrede, og jeg vil føre dem tilbake til dette stedet og la dem bo i sikkerhet. 38 De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud. 39 Jeg vil gi dem ett hjerte og én vei, så de alltid skal frykte meg, for sitt eget og sine barns beste. 40 Jeg vil opprette en evig pakt med dem: Jeg vil gjøre godt mot dem og aldri vende meg bort fra dem. Jeg vil legge min frykt i deres hjerte, så de ikke viker fra meg. 41 Jeg vil glede meg over dem og gjøre godt mot dem, og jeg vil plante dem i dette landet med troskap, av hele mitt hjerte og hele min sjel.
  • Jer 33:6-9 : 6 Men se, jeg vil bringe helse og legedom til henne, og jeg vil helbrede dem og åpenbare for dem en overflod av fred og sannhet. 7 Jeg vil vende tilbake skjebnen til Juda og Israel og bygge dem opp som i gamle dager. 8 Jeg vil rense dem fra all deres ondskap som de har syndet mot meg med, og jeg vil tilgi alle deres synder som de har syndet og gjort opprør mot meg med. 9 Denne byen skal bli til glede, til pris og ære for meg blant alle jordens nasjoner som hører om alt det gode jeg gjør for dem, og de skal frykte og skjelve for alt det gode og for all den fred jeg gir den. 10 Så sier Herren: På dette stedet som dere sier er ødelagt, uten mennesker eller dyr, i byene i Juda og på Jerusalems gater som er ødelagte, uten mennesker eller innbyggere eller dyr, 11 skal det igjen høres lyden av glede og lyden av fryd, brudgom og bruds stemme, stemmen som sier: ‘Takk Herren over hærskarene, for Herren er god, for hans miskunn varer evig,’ mens de bærer fram takkoffer til Herrens hus. For jeg vil vende skjebnen til landet som i gamle dager, sier Herren. 12 Så sier Herren over hærskarene: På dette stedet, som er ødelagt, uten mennesker og til og med uten dyr, skal det i alle dets byer være beitemarker for hyrder som lar flokken legge seg. 13 I fjellbyene, i lavlandets byer, i Negev-landets byer og i Benjamin-landet og omkretsen av Jerusalem og i Judas byer, skal det igjen gå en flokk forbi under hyrdens hånd som teller dem, sier Herren. 14 Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil oppfylle det gode løftet jeg har talt om Israels hus og Judas hus. 15 I de dager og på den tid vil jeg la en rettferdig spire vokse fram for David, og han skal utføre rett og rettferdighet i landet. 16 I de dager skal Juda bli frelst, og Jerusalem skal bo trygt. Og dette er navnet hun skal bli kalt: Herren er vår rettferdighet. 17 For så sier Herren: Det skal aldri mangle en mann av Davids slekt til å sitte på tronen i Israels hus. 18 Og levitt-prestene skal heller aldri mangle en mann for mitt åsyn til å bære fram brennoffer, brenne grødeoffer og ofre slaktoffer alle dager. 19 Herrens ord kom igjen til Jeremia om det som følger: 20 Så sier Herren: Hvis dere kan bryte min pakt med dagen og min pakt med natten, så det ikke er dag og natt på sine tider, 21 så skal også min pakt med David, min tjener, brytes, slik at han ikke har en sønn som skal herske på tronen. Likeledes med levittene, prestene, mine tjenere. 22 Som hærskaren på himmelen ikke kan telles og som sanden ved havet ikke kan måles, slik vil jeg mangfoldiggjøre Davids ætt, min tjener, og levittene som tjener meg. 23 Herrens ord kom igjen til Jeremia: 24 Har du ikke lagt merke til hva dette folk har sagt: De to familiene Herren har utvalgt – dem har han foraktet? Derfor forakter de også mitt folk, som ikke lenger er et folk for deres øyne. 25 Så sier Herren: Hvis ikke min pakt med dag og natt står fast, og hvis jeg ikke har satt stiftelsene i himmelen og på jorden, 26 da vil jeg også forkaste Jakobs ætt og min tjener David, så jeg ikke vil ta noen av hans ætt til å herske over Abrahams, Isaks og Jakobs ætt. Men jeg vil vende deres skjebne og vise dem medynk.
  • Esek 20:10 : 10 Så førte jeg dem ut av Egyptens land og ledet dem til ørkenen.