Verse 18
Men alt det som Gud før hadde vist gjennom munnene til alle sine profeter om at Kristus skulle lide, har han oppfylt.
Other Translations
Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus
Men de ting som Gud på forhånd hadde forutsagt ved munnene til alle sine profeter, at Kristus skulle lide, har han oppfylt på denne måten.
NT, oversatt fra gresk
Men Gud har oppfylt alt han på forhånd sa gjennom sine profeter, at hans Kristus måtte lide.
Norsk King James
Men de tingene som Gud på forhånd hadde forutsagt gjennom alle sine profeter, at Kristus skulle lide, har han således oppfylt.
Modernisert Norsk Bibel 1866
Men Gud har på denne måten oppfylt det han hadde forutsagt gjennom alle sine profeters munn, at Kristus skulle lide.
KJV/Textus Receptus til norsk
Men Gud har oppfyllt det han på forhånd hadde forkynt ved alle sine profeters munn, at Kristus skulle lide.
Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente
Men det som Gud på forhånd hadde forkynt ved alle sine profeters munn om at Kristus skulle lide, har han slik oppfylt.
Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611
Men det som Gud forutså gjennom munnen til alle sine profeter, at Kristus skulle lide, har han oppfylt.
gpt4.5-preview
Men det som Gud forutså og forutsa gjennom alle sine profeters munn, at Kristus skulle lide, det har han således oppfylt.
En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)
Men det som Gud forutså og forutsa gjennom alle sine profeters munn, at Kristus skulle lide, det har han således oppfylt.
Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst
Men Gud oppfylte det som han hadde forutsagt gjennom alle profetenes munn, at Kristus skulle lide.
Linguistic Bible Translation from Source Texts
But God fulfilled what He had foretold through the mouths of all the prophets, that His Christ would suffer.
biblecontext
{ "verseID": "Acts.3.18", "source": "Ὁ δὲ Θεὸς ἃ προκατήγγειλεν διὰ στόματος πάντων τῶν προφητῶν αὐτοῦ, παθεῖν τὸν Χριστόν, ἐπλήρωσεν οὕτως.", "text": "The *de* *Theos* what he *prokatēngeilen* through *stomatos* of all the *prophētōn* of him, to *pathein* the *Christon*, *eplērōsen* thus.", "grammar": { "*de*": "postpositive particle - but/and", "*Theos*": "nominative masculine singular - God", "*prokatēngeilen*": "aorist active indicative, 3rd person singular - foretold/announced beforehand", "*stomatos*": "genitive neuter singular - mouth", "*prophētōn*": "genitive masculine plural - prophets", "*pathein*": "aorist active infinitive - to suffer", "*Christon*": "accusative masculine singular - Christ", "*eplērōsen*": "aorist active indicative, 3rd person singular - fulfilled" }, "variants": { "*prokatēngeilen*": "foretold/announced beforehand/predicted", "*pathein*": "to suffer/to experience pain", "*eplērōsen*": "fulfilled/completed/accomplished" } }
NT, oversatt fra gresk Aug2024
Men slik har Gud oppfylt det som Han forutsagt ved alle profetenes munn, at Messias skulle lide.
Original Norsk Bibel 1866
Men Gud haver saaledes fuldbyrdet, hvad han forud forkyndte ved alle sine Propheters Mund, at Christus skulde lide.
King James Version 1769 (Standard Version)
But those things, which God before had shewed by the mouth of all his prophets, that Christ should suffer, he hath so fulfilled.
KJV 1769 norsk
Men det Gud på forhånd kunngjorde ved alle profetenes munn, at Kristus skulle lide, har han slik oppfylt.
KJV1611 - Moderne engelsk
But those things which God beforehand has shown by the mouth of all His prophets, that Christ should suffer, He has thus fulfilled.
Norsk oversettelse av Webster
Men de ting som Gud forkynte gjennom alle sine profeter, at Kristus skulle lide, har han således oppfylt.
Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation
Men Gud har oppfylt det han på forhånd lot forkynne ved alle sine profeters munn, at Kristus skulle lide.
Norsk oversettelse av ASV1901
Men Gud har på denne måten oppfylt det han forutsagte ved alle profetenes munn, at hans Kristus skulle lide.
Norsk oversettelse av BBE
Men Gud har ved profetenes ord forutsagt at Kristus skulle lide, og det har han oppfylt på denne måten.
Tyndale Bible (1526/1534)
But those thinges which God before had shewed by the mouth of all his Prophetes how yt Christ shuld suffre he hath thus wyse fulfilled.
Coverdale Bible (1535)
But God, which by the mouth of all his prophetes had shewed before, yt his Christ shulde suffre, hath so fulfilled it.
Geneva Bible (1560)
But those thinges which God before had shewed by the mouth of all his Prophets, that Christ should suffer, he hath thus fulfilled.
Bishops' Bible (1568)
But those thynges which God before had shewed by the mouth of all his prophetes, that Christe shoulde suffer, he hath so fulfylled.
Authorized King James Version (1611)
But those things, which God before had shewed by the mouth of all his prophets, that Christ should suffer, he hath so fulfilled.
Webster's Bible (1833)
But the things which God announced by the mouth of all his prophets, that Christ should suffer, he thus fulfilled.
Young's Literal Translation (1862/1898)
and God, what things before He had declared through the mouth of all His prophets, that the Christ should suffer, He did thus fulfil;
American Standard Version (1901)
But the things which God foreshowed by the mouth of all the prophets, that his Christ should suffer, he thus fulfilled.
Bible in Basic English (1941)
But the things which God had made clear before, by the mouth of all the prophets, that the Christ would have to undergo, he has put into effect in this way.
World English Bible (2000)
But the things which God announced by the mouth of all his prophets, that Christ should suffer, he thus fulfilled.
NET Bible® (New English Translation)
But the things God foretold long ago through all the prophets– that his Christ would suffer– he has fulfilled in this way.
Referenced Verses
- Apg 2:23 : 23 ham, som ifølge Guds forutseende og forutbestemte plan ble overgitt til dere, og som dere med onde hender har korsfestet og drept.
- Apg 26:22-23 : 22 Ettersom jeg fikk hjelp av Gud, har jeg frem til i dag vitnet for både små og store, og sagt ingenting annet enn det profetene og Moses spådde skulle skje: 23 at Kristus skulle lide, at han skulle være den første som reiste seg fra de døde, og at han skulle bringe lys til både folket og hedningene.
- Apg 17:2-3 : 2 Og Paulus, slik som han pleide, gikk inn til dem, og i tre sabbatsdager rede dro han ut fra skriftene. 3 Han åpnet for dem og rede dro at Kristus nødvendigvis måtte ha lidd og oppstått fra de døde, og at denne Jesus, som jeg forkynner for dere, er Kristus.
- Luk 24:26-27 : 26 Skulle ikke Kristus ha måttet lide disse tingene før han kunne tre inn i sin herlighet?» 27 Og fra Moses og alle profetene og gjennom hele skriften forklarte han alt som angikk ham selv.
- Luk 24:44 : 44 Han sa til dem: «Dette er de ord jeg sa til dere mens jeg var med dere, at alt som er skrevet i Moses’ lov, i profetene og i salmene om meg, må oppfylles.»
- Apg 28:23 : 23 Da de hadde avtalt en dag, kom mange til ditt bosted; der forklarte du og vitnet om Guds rike, og overbeviste dem om Jesus, både med utgangspunkt i Moses’ lov og profetene, fra morgen til kveld.
- 1 Kor 15:3-4 : 3 For først og fremst forkynte jeg dere det jeg også selv mottok, nemlig at Kristus døde for våre synder, i samsvar med Skriftene. 4 Og at han ble begravet, og at han stod opp igjen på den tredje dagen, ifølge Skriftene.
- 1 Pet 1:10-11 : 10 Etter denne frelse har profetene ivrig søkt og gransket, og de forutsa den nåde som skulle komme til dere: 11 de undret seg over hva eller på hvilket vis Den Hellige Ånd, som var i dem, viste seg, da den forutså Kristi lidelser og den herlighet som skulle komme etterpå.
- Åp 19:10 : 10 Og jeg falt ned ved hans føtter for å tilbe ham, men han sa til meg: 'Ikke gjør det! Jeg er din medtjener og en av dine brødre som har Jesu vitnesbyrd. Tilbe Gud! For Jesu vitnesbyrd er profetiens ånd.'
- 1 Mos 3:15 : 15 Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt; din ætt skal knuse hodet ditt, mens du skal skade hælen på hans.
- Sal 22:1-9 : 1 Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt borte fra å redde meg, og fra mitt brølende rop? 2 Å, min Gud, jeg roper til deg om dagen, men du hører ikke; om natten roper jeg, og jeg tør ikke tie stille. 3 Men du er hellig, du som bor blant Israels lovsang. 4 Våre fedre stolte på deg; de hadde tro, og du frelste dem. 5 De ropte til deg, og ble frelst; de satte sin lit til deg, og ble ikke til skamme. 6 Men jeg er som en orm, ingenting som et menneske; en forakt blant menn, og foraktet av folket. 7 Alle som ser meg, håner meg; de drar på leppa og rister på hodet, og sier: 8 «Han lod seg trygt til Herren; la ham frelse ham, for han fant glede i ham.» 9 Men du er den som tok meg ut av livmoren; da jeg hvilte ved min mors bryst, fylte du meg med håp. 10 Fra min fødsel ble jeg overlatt til deg; du har vært min Gud helt fra min mors mage. 11 Ikke stå for fjern fra meg, for trengselen er nær, og det finnes ingen som kan hjelpe. 12 Mange okser omringer meg; sterke okser fra Basjan har stått rundt om meg. 13 De gapte med munnen mot meg, som en rasende og brølende løve. 14 Jeg flyter ut som vann, og alle mine bein har løsnet; mitt hjerte er som voks, som har smeltet midt i min indre kjerne. 15 Min styrke er uttørket som en ødelagt krukkeskår, og tungen min sitter fast ved kjeven; du har ført meg inn i dødens støv. 16 For hunder omringer meg, og en forsamling av onde omslutter meg; de har gjennomboret mine hender og mine føtter. 17 Mine bein vitner; de stirrer og ser ned på meg. 18 De deler mine klær mellom seg og kaster lodd over min drakt. 19 Men, Herre, stå ikke for fjern fra meg; min styrke, skynd deg å hjelpe meg. 20 Frels min sjel fra sverdet, og min elskede fra hundenes makt. 21 Frels meg fra løvens gap; for du har hørt meg fra enhjørningens horn. 22 Jeg vil forkynne ditt navn for mine brødre; midt i forsamlingen vil jeg prise deg. 23 Dere som frykter Herren, lovpris ham; alle dere, Jakobs ætt, ære ham, og frykt ham, dere alle, Israels etterkommere. 24 For han har ikke foraktet eller frastøtt de lidendes nød; han har ikke vendt sitt ansikt bort fra dem, men da de ropte til ham, hørte han. 25 Min lovsang over deg skal fremføres i den store forsamlingen; jeg skal innfri mine løfter for dem som frykter ham. 26 De ydmyke skal spise og bli mette; de som søker Herren, skal prise ham, og deres hjerte vil leve for evig. 27 Alle verdens ender skal huske og vende seg til Herren, og alle folkeslag vil tilbe deg. 28 For kongedømmet tilhører Herren, og han hersker blant nasjonene. 29 Alle som er mette på jorden, skal spise og tilbe; de som vender tilbake til støvet, skal bøye seg ned for ham, for ingen kan ta vare på sitt eget liv. 30 En etterkommer skal tjene ham; han skal regnes som Herrens for en hel generasjon.
- Sal 69:1-9 : 1 Fre meg, o Gud; for vannene har strømmet inn i min sjel. 2 Jeg synker ned i dyp gjørme, der det ikke finnes fast grunn; jeg har nådd dype vann, hvor flomene oversvømmer meg. 3 Jeg er utslitt av mitt gråt; min tunge er uttørket, og øynene mine svikter mens jeg venter på min Gud. 4 De som hater meg uten grunn, er flere enn hårene på hodet mitt; de som ønsker å ødelegge meg, mine urettmessige fiender, er sterke, for jeg har gjengitt det jeg ikke tok bort. 5 O Gud, du kjenner min tåpelighet; og mine synder er ikke skjult for deg. 6 La ikke de som venter på deg, o Herre, du allmektige Gud, skamme seg for min skyld; la ikke de som søker deg, o Gud for Israel, bli til skamme på min veg. 7 For din skyld har jeg båret skam, og skammen har dekket mitt ansikt. 8 Jeg har blitt en fremmed for mine brødre og en utlending blant min mors barn. 9 For iveren for ditt hus har fortært meg, og de vanære som de som hudet deg tilkjente, har rammet meg. 10 Da jeg gråt og ydmyket min sjel gjennom faste, ble det til min vanære. 11 Jeg gjorde sekkeklær til min kledning, og jeg ble et ordspråk blant dem. 12 De som sitter ved byportene taler imot meg, og jeg har vært en sang for de berusede. 13 Men for meg er min bønn til deg, o HERRE, i den rette timen; o Gud, med overfloden av din miskunn, hør meg i sannheten av din frelse. 14 Redd meg ut av gjørmen, slik at jeg ikke synker; fri meg fra dem som hater meg, og ut av de dype vann. 15 La ikke flommen oversvømme meg, eller dypet svelge meg, og la ikke graven lukke om munnen min. 16 Hør meg, o HERRE; for din kjærlighet er god, og vend deg til meg med dine mange milde barmhjertigheter. 17 Skjul ikke ditt ansikt for din tjener, for jeg er i trøbbel; hør meg raskt. 18 Kom nær til min sjel og løs den; redd meg fra mine fiender. 19 Du kjenner til min vanære, min skam og min nedverdigelse; alle mine motstandere er foran deg. 20 Vanæren har knust mitt hjerte, og jeg er fylt med sorg; jeg søkte etter noen som ville vise meg medfølelse, men fant ingen, og etter trøstere, men jeg fant ingen. 21 De ga meg bitterhet istedenfor mat, og i min tørst gav de meg eddik å drikke. 22 La deres festbord bli en snare for dem, og det som skulle ha vært til deres beste, la det bli en felle. 23 La deres øyne bli mørke, så de ikke ser, og la deres kropper hele tiden skalve. 24 La din vrede strømme over dem, og la din rasende harme gripe dem. 25 La deres bolig bli øde, og la ingen bo i deres telt. 26 For de forfølger den du har rammet, og de snakker om den sorg du har påført dem. 27 La deres urett øke med ytterligere synd, og la dem ikke komme inn under din rettferdighet. 28 La dem bli utslettet fra de levendes bok, og ikke skrevet ned sammen med de rettferdige. 29 Men jeg er fattig og elendig; la din frelse, o Gud, løfte meg opp. 30 Jeg vil prise Guds navn med en sang og ære ham med takknemlighet. 31 Dette vil behage Herren bedre enn en okse eller tyr med horn og hover. 32 De ydmyke skal se dette og frydes, og deres hjerter skal leve for dem som søker Gud. 33 For Herren hører den fattige og forakter ikke sine fanger. 34 La himmelen og jorden prise ham, la havene og alt som beveger seg i dem også prise ham. 35 For Gud vil frelse Sion og gjenoppbygge Judas byer, slik at de kan bo der og eie dem. 36 Og hans tjeneres ætt skal arve den, og de som elsker hans navn, skal bo der.
- Jes 50:6 : 6 Jeg vendte ryggen til dem som slo meg, og ga kinnene til de som rev ut håret. Jeg løy ikke bak mitt ansikt for å unngå skam og spytt.
- Jes 53:1-9 : 1 Hvem har trodd på budskapet vi bringer, og til hvem har Herrens arm vist seg? 2 For han skal vokse opp for ham som en skjør plante, og som en rot fra en uttørket jord; han har verken en distinkt form eller prakt, og når vi ser ham, finnes det ingen ytre skjønnhet som får oss til å lengte etter ham. 3 Han er foraktet og avvist av mennesker, en mann full av smerte og kjent med sorg. Vi vendte våre ansikter bort fra ham; han ble foraktet, og vi regnet ham ikke som verdifull. 4 Sannelig, han har båret våre sorglaster og tatt på seg våre smerter, men vi anså ham for å være rammet, slått ned av Gud og rammet av nød. 5 Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen som skulle gi oss fred, har han båret, og ved hans sår har vi fått helbredelse. 6 Vi er alle som sauer som har forvillet oss; hver har gått sin egen vei, og Herren har lagt all vår ugjerning på ham. 7 Han ble undertrykt og plaget, likevel åpnet han ikke sin munn. Som et lam som føres til slakt, og som en sau som forblir stum foran klipperen, holdt han sin munn lukket. 8 Han ble trukket bort fra fangenskap og dom; hvem kan forklare hans slekt? Han ble kuttet fra de levende, for våre folks overtredelser ble han rammet. 9 Han ble lagt til hvile sammen med de ugudelige, og i sin død med de rike, for han hadde ikke begått noen vold, og det var verken løgn eller bedrag i hans munn. 10 Likevel var det Herrens vilje å knekke ham, å la ham kjenne dyp sorg. Når hans sjel gis som et syndoffer, skal han se sin ætt, leve lenge, og Herrens vilje skal triumfere gjennom ham. 11 Han skal få se den store utmattelsen hans sjel har lidd, og bli fullkomment tilfreds. Gjennom sin kunnskap skal min rettferdige tjener rettferdiggjøre mange, for han vil bære deres ugjerninger. 12 Derfor vil jeg gi ham en andel blant de store, og han skal dele byttet med de sterke, for han overgav sitt liv til døden. Han ble opplistet sammen med lovbryterne, bar mange menneskers synd og gikk i forbønn for dem som gjorde galt.
- Dan 9:26 : 26 Og etter de trettiseks ukene skal Messias bli drept, men ikke for egen skyld; og folket under den kommende prinsens herredømme skal ødelegge byen og helligdommen; dens ende skal komme som en voldsom flom, og fram til krigens slutt er ødeleggelsen forutbestemt.
- Sak 12:10 : 10 Jeg skal overøse Davids hus og Jerusalems innbyggere med nådens og bønnens ånd; de skal se til meg, den de har gjennomboret, og sørge over ham som den som sørger over sitt enebarn, og bli bitre over ham som en som mister sin førstefødte.
- Sak 13:7 : 7 Våk opp, o sverd, mot min hyrde og mot den som er min medmenneske, sier HERRENS hærskarer: Slå ned hyrden, så skal sauene spres, og jeg vil rette min hånd mot de små.