Verse 22

Joseph er en fruktbar gren, en virkelig fruktbar gren ved en kilde; hans greiner strekker seg over muren.

Other Translations

Referenced Verses

  • 1 Mos 41:52 : 52 Den andre kalte han Efraim: 'Gud har gjort meg fruktbar midt i dette lidelseslandet.'
  • 1 Mos 46:27 : 27 Josefs sønner, som ble født for ham i Egypt, var to; alle Jakobs hus, som kom til Egypt, var totalt syttitallet.
  • 1 Mos 48:1 : 1 Og det skjedde etter disse tingene at noen sa til Josef: Se, din far er syk. Han tok med seg sine to sønner, Manasse og Efraim.
  • 1 Mos 48:5 : 5 Og nå, dine to sønner, Efraim og Manasse, som ble født for deg i Egypt før jeg kom til deg der, tilhører meg, slik Ruben og Simeon gjorde.
  • 1 Mos 48:16 : 16 den engel som har forløst meg fra alt ondt, må du velsigne disse guttene! La mitt navn og navnene til mine fedre Abraham og Isak komme over dem, og la de bli en tallrik nasjon midt på jorden.'
  • 1 Mos 48:19-20 : 19 Men faren svarte: 'Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli en nasjon og bli stor; likevel skal hans yngre bror bli større, og hans ætt skal utvikle seg til tallrike nasjoner.' 20 Den dagen velsignet han dem og sa: 'Israel skal si: Må Gud gjøre dere som Efraim og som Manasse,' og han plasserte Efraim foran Manasse.
  • 4 Mos 32:1-9 : 1 Nå hadde Reubens barn og Gad' barn en svært stor mengde storfe, og da de så landet Jazer og landet Guiléad, innså de at dette var et land for dyr. 2 Gad' barn og Reubens barn kom og talte med Moses, med Eleazar presten og med lederne for forsamlingen, og sa: 3 Atarot, Dibon, Jazer, Nimrah, Heshbon, Elealeh, Shebam, Nebo og Beon. 4 For landet som HERREN slo mot forsamlingen i Israel, er et land for dyr, og dine tjenere har storfe. 5 Derfor sa de: 'Om vi har funnet nåde i dine øyne, la da dette landet gis dine tjenere som eiendom, og ikke før oss over Jordan.' 6 Da svarte Moses Gad' barn og Reubens barn: 'Skal deres brødre gå ut i krig mens dere blir sittende her?' 7 Og hvorfor demper dere Israels hjerte, slik at de ikke vil krysse inn i landet som HERREN har gitt dem? 8 Slik handlet også deres fedre da jeg sendte dem ut fra Kades-Barnea for å speide etter landet. 9 For da de kom til Eshkols dal og så landet, mistet de Israels mot, slik at folket ikke var villig til å gå inn i det landet som HERREN hadde gitt dem. 10 Da ble HERRENS vrede tent, og han sverget og sa: 11 «Ingen av dem som kom opp fra Egypt – de som var tjue år og eldre – skal få se det landet jeg sverget til Abraham, Isak og Jakob, for de har ikke fulgt meg i sin helhet.» 12 Bortsett fra Kaleb, Jephunneks sønn, kenezitten, og Josva, Nuns sønn, for de har fulgt HERREN helt og fullt. 13 HERRENs vrede ble da rettet mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til den generasjonen som hadde opprørt HERREN var borte. 14 Se, dere har reist dere opp i stedet for deres fedre – en økning av syndige mennesker – og forsterker dermed HERRENS rasende vrede mot Israel. 15 For om dere snur dere bort fra ham, vil han igjen la dem forbli i ørkenen, og da vil dere utslette hele dette folket. 16 De nærmet seg da Moses og sa: 'Vi vil bygge saueinnhegninger her for vårt storfe og byer for våre små.' 17 «Men vi skal selv gå ut, hver mann bevæpnet til kamp, foran Israels barn, inntil vi har ført dem til deres eiendom; og våre små skal bo i befestede byer for å beskytte seg mot innbyggerne i landet.» 18 «Vi vil ikke vende tilbake til våre hjem før hver enkelt av Israels barn har fått sin arv.» 19 For vi skal ikke arve sammen med dem på den andre siden av Jordan, for vår arv har blitt tildelt oss på denne siden, mot øst. 20 Moses sa til dem: 'Om dere vil gjøre dette, om dere vil gå ut, hver mann bevæpnet til kamp for HERREN…' 21 «…og krysse Jordan alle sammen, bevæpnet for HERRENs å syn, inntil han har drevet ut sine fiender for seg…' 22 «…og gjort landet underdanig for HERREN, da skal dere vende tilbake og stå uskyldige for HERREN og for Israel, og dette landet skal bli deres eiendom for Herrens å syn.» 23 «Men dersom dere ikke gjør det, har dere syndet mot HERREN – og deres synd vil ikke forbli skjult.» 24 «Bygg byer for deres små, og saueinnhegninger for deres dyr, og gjør alt det dere har sagt.» 25 Gad' barn og Reubens barn svarte: 'Som HERREN har befalt dine tjenere, vil vi gjøre.' 26 «Våre små, våre hustruer, vår flokk og alt vårt storfe skal være i byene i Guiléad.» 27 «Men vi vil alle, hver mann bevæpnet til kamp, krysse over foran HERREN for å strid, slik du har befalt.» 28 Med dette befalte Moses Eleazar presten, Josva, Nuns sønn, og de ledende fedrene i Israels stammer: 29 Moses sa: 'Om Gad' barn og Reubens barn krysser over Jordan sammen med dere, hver mann bevæpnet til kamp for HERREN, og om landet blir lagt under deres makt, skal dere gi dem landet i Guiléad som eiendom.' 30 «Men om de ikke krysser over bevæpnet sammen med dere, skal de få besittelser blant dere i Kanaan.» 31 Gad' barn og Reubens barn svarte: 'Som HERREN har sagt til dine tjenere, slik vil vi gjøre.' 32 «Vi skal krysse over, bevæpnet foran HERREN, inn i Kanaan, slik at arven vår på denne siden av Jordan skal bli vår.» 33 Moses ga dem, nemlig Gad' barn, Reubens barn og halvdelen av Manasses stamme, Josephs sønn, kongeriket til Sihon, amorittkongens, og kongeriket til Og, kongen av Basjan, landet med byene langs grensene og i omkringliggende områder. 34 Gad' barn bygde Dibon, Atarot og Aroer. 35 De bygget også Atroth, Shofan, Jaazer og Jogbehah. 36 Videre bygget de Betnimrah og Bethharan, byer med murer, samt saueinnhegninger. 37 Reubens barn bygde Heshbon, Elealeh og Kirjathaim. 38 De bygde også Nebo, Baalmeon (som de omdøpte) og Shibmah, og ga de byene nye navn. 39 Machirs barn, sønn av Manasseh, dro til Guiléad, tok det, og drev ut amoritten som var der. 40 Moses ga Guiléad til Machir, Manasses sønn, og han slo seg til ro der. 41 Jair, Manasses sønn, dro og tok de små byene der, og kalte dem Havothjair. 42 Nobah dro og tok Kenat og landsbyene rundt, og kalte stedet Nobah, etter sitt eget navn.
  • 5 Mos 33:13-17 : 13 Om Josef sa han: Velsignet er hans land av Herren, for himmelens dyrebare ting, for dugg og for det dype som hviler derunder, 14 og for de kostbare frukter som solen frembringer, og for de dyrebare ting som månen utsteder, 15 og for de fremste ting i de gamle fjell, og for de dyrebare ting i de varige åsene, 16 og for de kostbare ting på jorden og alt dens fylde, og for velviljen til ham som bodde i busken: la velsignelsen komme over Josefs hode og over den som var adskilt fra sine brødre. 17 Hans herlighet er som den førstefødte av hans okse, og hans horn er som enhjørningers horn: med dem skal han drive folket sammen til jordens ender; de utgjør titusenvis av Efraim og tusenvis av Manasse.
  • Jos 16:1-9 : 1 Og arveskiftet til Josephs barn strakte seg fra Jordan ved Jeriko, til vannkilden ved Jeriko på østsiden, til ørkenen som strekker seg opp fra Jeriko gjennom Bethel-fjellet, 2 og fortsatte fra Bethel til Luz, og fulgte grensene ved Archi inntil Ataroth, 3 og gikk ned mot vest til Japhletis kyst, til den nedre delen av Bethhoron og til Gezer; og dens ytterpunkter nådde havet. 4 Slik tok Josephs barn, Manasseh og Efraim, sin arv. 5 Grensen for Efraims barn, fordelt etter familiene deres, var slik: På østsiden var arvegrensen ved Atarothaddar, helt opp til øvre Bethhoron; 6 så strakte grensen seg mot havet til Michmethah på nordsiden; deretter gikk den østover til Taanathshiloh, og fortsatte på østsiden forbi den til Janohah; 7 og den gikk ned fra Janohah til Ataroth og videre til Naarath, nådde Jeriko og endte ved Jordan. 8 Grensen strakte seg fra Tappuah, vestover til elven Kanah; dens ytterpunkt lå ved havet. Dette er arven til Efraims stamme, fordelt etter familiene deres. 9 Og de utskilte byene til Efraims barn lå blant arven til Manassehs barn, alle byene med tilhørende landsbyer. 10 De drev ikke bort kanaanittene som bodde i Gezer; men kanaanittene bor fortsatt blant efraimittene den dag i dag og tjener dem under tribut.
  • Jos 17:14-17 : 14 Josephs sønner sa til Josva: «Hvorfor har du gitt meg bare én del og én arv, når jeg er et tallrikt folk, ettersom Herren har velsignet meg så langt?» 15 Josva svarte: «Om dere er et stort folk, gå da til skogområdene og hogg ned trær for dere i landet til perisittene og kjempene, dersom Efraim-fjellet skulle vise seg å være for trangt for dere.» 16 Men Josephs sønner svarte: «Fjellet er ikke nok for oss! Alle kanaanittene som bor i dalene, har jernvogner – både de fra Bethshean og byene dens og de fra Jezreels dal.» 17 Josva talte da til Josephs hus, både til Efraim og til Manasseh, og sa: «Dere er et stort folk med stor makt; dere skal ikke få bare én del.»
  • Sal 1:1-3 : 1 Salig er den mann som ikke vandrer med ugudelige råd, ikke trår på syndernes vei og ikke slår seg ned blant de hånende. 2 Hans glede er å finne i HERRENS lov, og på denne loven grunner han dag og natt. 3 Han skal være som et tre plantet ved vannsomme kilder, som bærer sin frukt på sin tid; hans løv vil aldri visne, og alt han foretar seg, vil lykkes.
  • Sal 128:1 : 1 Velsignet er hver den som frykter HERREN; den som vandrer etter hans veier.
  • Sal 128:3 : 3 Din hustru skal være som en fruktbar vinranke ved ditt hus, og dine barn som oliventrær rundt ditt bord.
  • Esek 19:11 : 11 Hun hadde sterke stenger som herskerstaver, og hennes høyhet steg fram blant de tette grenene; hun viste sin prakt med mengden av sine grener.
  • 1 Mos 30:22-24 : 22 Og Gud husket Rachel, hørte på henne og åpnet hennes livmor. 23 Hun ble gravid og fødte en sønn, og sa: «Gud har tatt bort min vanære.» 24 Hun kalte ham Josef og sa: «Herren skal gi meg enda en sønn.»