Verse 20

Vi erkjenner, HERRE, vår ondskap og våre fedres ugjerninger, for vi har syndet mot deg.

Other Translations

Referenced Verses

  • Sal 32:5 : 5 Jeg bekjente min synd for deg, og min urett skjulte jeg ikke. Jeg sa: 'Jeg vil bekjenne mine overtredelser for HERREN,' og du tilgav syndens urett. Selah.
  • Neh 9:2 : 2 Og Israels ætt skilte seg fra alle utlendinger og stod der og bekjente sine synder og fedrenes misgjerninger.
  • 3 Mos 26:40-42 : 40 Om de bekjenner sin ugudelighet og sine fedres ugudelighet, med de overtredelser de har begått mot meg, og at de har vandret imot meg; 41 og hvis de innrømmer at jeg også har vandret imot dem og ført dem inn i fiendens land; om deres umjørdede hjerter da blir ydmyket, og de aksepterer straffen for sin ugudelighet: 42 Da skal jeg minnes min pakt med Jakob, også pakt med Isak, og pakt med Abraham; og jeg skal minnes landet.
  • Jer 3:25 : 25 Vi ligger nede i vår skam, og vår forvirring omslutter oss; for vi har syndet mot HERREN vår Gud, både vi og våre fedre, helt fra vår ungdom og fram til i dag, og vi har ikke lyttet til HERRENS røst.
  • Dan 9:5-8 : 5 vi har syndet, handlet urettferdig, gjort det onde og gjort opprør ved å vende oss bort fra dine forskrifter og dommer. 6 Vi har heller ikke lyttet til dine tjenere profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre fyrster, våre fedre og til alt folk i landet. 7 Herre, rettferdighet tilhører deg, men for oss råder forvirring i ansiktet, slik det er i dag; for Juda, for innbyggerne i Jerusalem, og for alt Israel, både nær og fjern, i alle de land du har drevet dem til på grunn av deres overtredelser mot deg. 8 Herre, for oss er det forvirring i ansiktet, for våre konger, våre fyrster og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.
  • Sal 106:6-9 : 6 Vi har syndet med våre fedre; vi har begått urett og handlet ondt. 7 Våre fedre forsto ikke dine underverk i Egypt, de husket ikke mengden av din miskunn, men de freste ham ved havet, til og med ved Rødehavet. 8 Likevel reddet han dem for sitt navns skyld, for at hans mektige makt skulle bli åpenbar. 9 Han talte til Rødehavet, og det tørket opp; deretter førte han dem gjennom dypet, som gjennom ørkenen. 10 Han frelste dem fra den som hatet dem og løste dem fra fiendens makt. 11 Vannmassene dekket deres fiender, så ikke en eneste ble spart. 12 Da tok de hans ord til tro, og de sang hans lovsang. 13 Men de glemte snart hans gjerninger og ventet ikke på hans veiledning. 14 I stedet hengte de seg altfor sterkt til lyst i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken. 15 Han innfridde deres ønske, men sendte elendighet over deres sjeler. 16 De misunte Moses i leiren og Aaron, Herrens hellige. 17 Jorden åpnet seg og slukte Dathan, og dekket Abirams følge. 18 En ild brant midt i deres leir, og flammene fortærte de ugudelige. 19 De laget en kalv på Horeb og tilba det smeltede bildet. 20 Slik byttet de sin herlighet ut med likheten til en okse som beiter på gress. 21 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort underfulle ting i Egypt. 22 Han utførte underverk i Ham-landet og fryktelige gjerninger ved Rødehavet. 23 Derfor sa han at han ville utslette dem, hadde ikke Moses, hans utvalgte, trådt inn for å dempe hans vrede og hindre at han ødela dem. 24 Ja, de foraktet det frydefulle landet og satte ikke sin lit til hans ord. 25 De mumlet i teltene og hørte ikke etter Herrens røst. 26 Derfor løftet han sin hånd mot dem, for å kaste dem ned i ødemarken: 27 For å ødelegge deres ætt blant nasjonene og spre dem over jordene. 28 De knyttet seg til Baalpeor og spiste av de dødedes offer. 29 Dermed satte de ham på prøve med sine påfunn, og en plage brøt ut over dem. 30 Da trådte Finéas fram og dømte, og slik ble plagen stoppet. 31 Dette ble tilskrevet ham som rettferdighet for alle generasjoner, for evig tid. 32 De gjorde ham også vred ved de stridende vann, slik at Moses ble rammet for deres skyld: 33 Fordi de provoserte hans ånd, talte han uoverveid med sine lepper. 34 De utryddet ikke de folkeslagene som Herren hadde budt dem: 35 Men de ble innblandet med hedningene og lærte deres skikker. 36 Og de tjente deres avguder, som ble et nett for dem. 37 Ja, de ofret sine sønner og døtre til djevlene, 38 og de spredte uskyldig blod, nemlig blodet av deres sønner og døtre, som de ofret til kanaanittiske avguder. Landet ble dermed forurenset med blod. 39 Slik ble de urene gjennom sine egne gjerninger, og de forrådte sin Gud med sine ondsinnede oppfinnelser. 40 Derfor ble Herrens vrede tent mot hans folk, slik at han avskydde sitt eget arv. 41 Og han overlod dem til hedningene; de som hatet dem, tok overstyre dem. 42 Fiendene undertrykte dem, og de ble underkastet deres makt. 43 Han frelste dem mange ganger, men de satte ham på prøve med sine råd og ble straffet for sin synd. 44 Likevel merket han deres nød da han hørte deres rop: 45 Og han husket sin pakt med dem og vendte sin vrede på grunn av sin overflod av miskunn. 46 Han fikk også alle fangene til å ha medlidenhet med dem. 47 Frels oss, Herre, vår Gud, og samle oss blant hedningene, så vi kan takke ditt hellige navn og triumfere i din herlighet. 48 Velsignet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet; og la alle folkeslag si: Amen. Lov Herren!
  • Jer 3:13 : 13 Ta bare til deg din ugud, for du har syndet mot HERREN din Gud, og du har spredt dine veier til fremmede under hvert grønt tre, og dere har ikke lyttet til min røst, sier HERREN.
  • Luk 15:18-21 : 18 Jeg vil reise meg og gå til faren min og si til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, 19 og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. Gjør meg til en av dine leide tjenere.' 20 Så reiste han seg og dro til faren sin. Men da han ennå befant seg langt borte, fikk faren øye på ham, ble fylt av medfølelse, løp for å møte ham, omfavnet ham og kysset ham. 21 Sønnen sa: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.'
  • 1 Joh 1:7-9 : 7 Men hvis vi vandrer i lyset, slik som han er i lyset, har vi fellesskap med hverandre, og blodet til Jesus Kristus, hans Sønn, renser oss fra all synd. 8 Om vi sier at vi ikke har noen synd, bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. 9 Om vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, og vil tilgi oss våre synder og rense oss fra all urett.
  • 2 Sam 12:13 : 13 David sa til Nathan: «Jeg har syndet mot Herren.» Og Nathan svarte: «Herren har nå fjernet din synd; du skal ikke dø.»
  • 2 Sam 24:10 : 10 Da talte Davids hjerte mot ham etter folketellingen. Han sa til Herren: «Jeg har syndet stort i det jeg har gjort. Nå ber jeg deg, Herre, ta bort min skyld, for jeg har handlet veldig uvisst.»
  • Esra 9:6-7 : 6 Og jeg sa: «O min Gud, jeg skammer meg og rødmer for å løfte mitt ansikt mot deg, for våre synder har vokst over oss, og våre overtredelser har nådd himmelen.» 7 Siden fedrenes dager har vi levd i stor synd fram til i dag; og på grunn av våre synder har vi, sammen med våre konger og prester, blitt overlatt til de omkringliggende lands herskere – til sverd, fangenskap, plyndring og vanære, slik det er i dag.
  • Job 33:27 : 27 Han vender blikket mot menneskene, og om noen sier: ‘Jeg har syndet og forvredet det som var rett, uten at det gav meg noe utbytte’,
  • Sal 51:3-4 : 3 For jeg erkjenner mine overtredelser, og min synd er stadig foran meg. 4 Mot deg, kun deg, har jeg syndet, og handlet ondt i dine øyne, for at du skal være rettferdig når du taler og klar når du dømmer.