Verse 1

Stor er Herren, og stor er hans pris i vår Guds by, på hans hellighetsfjell.

Other Translations

Referenced Verses

  • Mika 4:1 : 1 Men i de siste dager skal det skje at fjellet til Herrens hus reises på de høyeste fjelltopper, og det skal opphøyes over alle åser; og folkeslag skal strømme til det.
  • Sak 8:3 : 3 Slik sier HERREN: Jeg vender tilbake til Sion og skal bo midt i Jerusalem. Jerusalems by skal kalles Sannhetens by, og HERRENs hærskarers fjell skal være det hellige fjellet.
  • Sal 46:4 : 4 Det finnes en bekk, og dens strømmer vil glede Guds by, den hellige bolig for den Høyestes hytter.
  • Sal 145:3 : 3 Herren er stor og skal tilbes med stor iver; hans storhet kan ingen fatte.
  • Jes 2:2-3 : 2 Og det skal skje i de siste dager at Herrens husfjell skal reises på toppen av fjellene, og bli opphøyet over alle åser; og alle folkeslag skal strømme til det. 3 Og mange skal gå og si: 'Kom, la oss gå opp til Herrens fjell, til Jakobs Guds hus; han vil lære oss sine veier, og vi skal vandre på hans stier. For fra Sion skal loven utgå, og Herrens ord fra Jerusalem.'
  • Sal 96:4 : 4 For HERREN er stor, og stor skal han prises; han skal fryktes over alle andre guder.
  • Sal 99:3-4 : 3 La dem prise ditt store og ærefryktinngytende navn; for det er hellig. 4 Kongens styrke elsker dom; du opprettholder rettferdighet, du utøver dom og rettferdighet i Jakob.
  • Sal 99:9 : 9 Opphøy Herren vår Gud, og tilbed på hans hellige fjell; for Herren vår Gud er hellig.
  • Sal 147:5 : 5 Vår Herre er stor og mektig; hans innsikt er uendelig.
  • 2 Krøn 20:1-9 : 1 Etter dette skjedde det også at moabittene, ammonittene og andre folk sammen med ammonittene kom for å kjempe mot Jehosjafat. 2 Så kom det noen som fortalte Jehosjafat: «En stor hær kommer mot deg fra den andre siden av havet, nærmere bestemt fra Syria; se, de er samlet i Hazazontamar, som også kalles Engedi.» 3 Jehoshjafat ble da grepet av frykt, og han søkte Herren, samtidig som han kunngjorde en faste gjennom hele Juda. 4 Så samlet hele Juda seg for å be om hjelp fra Herren; fra alle byene i Juda kom de for å søke Ham. 5 Jehoshjafat sto i forsamlingen av Juda og Jerusalem, i Herrens hus, foran den nye domstol. 6 Han sa: «Herre, vår fedres Gud, er du ikke Gud i himmelen, og hersker du ikke over alle hedningenes riker? Har du ikke makt og styrke i din hånd, slik at ingen kan motsette seg deg?» 7 Er du ikke vår Gud, som drev ut innbyggerne i dette landet foran ditt folk Israel, og som ga det til Abrahams ætt, din venn, for evig? 8 For de slo seg ned der og reiste et tempel til ære for ditt navn, og de sa: 9 «Om ondt skulle ramme oss – enten ved sverdets død, dom, pest eller hungersnød – og vi står her foran dette huset og i din nærhet (for ditt navn er i dette huset) og roper til deg i vår nød, da vil du uten tvil høre oss og hjelpe.» 10 «Se, nå kommer ammonittene, moabittene og fjellet Seir, som du ikke lot Israel angripe da de steg ut av Egypt, men som du lot være i fred med, uten å ødelegge dem. 11 Se, se hvordan de nå svarer oss ved å komme for å kaste oss ut av den eiendommen du har gitt oss til arv.» 12 «Herre, vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen makt mot denne enorme hærskaren som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre; våre øyne er kun vendt mot deg.» 13 Hele Juda sto da foran Herren, sammen med sine små, sine hustruer og sine barn. 14 Da kom Herrens Ånd over Jahasjel, sønn av Sakarja, sønn av Benaia, sønn av Jeiel, sønn av Mattanias, en levitt blant Asafs sønner, midt i forsamlingen. 15 Han sa: «Hør, hele Juda og dere som bor i Jerusalem, og du, kong Jehosjafat! Slik sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke skremt av denne store hærskaren, for kampen er ikke deres, den er Herrens.» 16 «I morgen skal dere gå ut mot dem. Se, de kommer opp ved Ziz-klippen, og dere skal finne dem ved bekksluttningen, like foran Jeruels ødemark.» 17 «Dere skal ikke trenge å kjempe i denne striden. Stå i ro og se Herrens frelse komme med dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke eller la dere skremme; i morgen går dere ut mot dem, for Herren er med dere.» 18 Jehoshjafat bøyde hodet og vendte sitt ansikt mot jorden, og alt Juda og alle innbyggerne i Jerusalem falt ned for Herren og tilba Ham. 19 Levittene, både kohatittene og korhatittene, reiste seg og lovpriste Israels Gud med en høy og kraftig røst. 20 Tidlig neste morgen dro de ut til ørkenen i Tekoa. Mens de gikk, talte Jehosjafat: «Hør på meg, Juda og dere som bor i Jerusalem! Tro på Herren, deres Gud, så skal dere stå fast; ha tro på hans profeter, så skal dere få framgang.» 21 Etter å ha rådført seg med folket, utpekte han sangere for Herren, som skulle lovprise hans hellige prakt mens de gikk foran hæren, og som skulle si: «Lov Herren, for hans miskunn varer evig.» 22 Og idet de begynte å synge og lovprise, satte Herren feller over ammonittene, moabittene og fjellet Seir, som var kommet mot Juda, og slo dem. 23 For ammonittene og moabittene reiste seg mot folkene på fjellet Seir, for å fullstendig nedkjempe og ødelegge dem; og da de hadde gjort ferdig med sejernes folk, hjalp de hverandre med å ødelegge enda flere. 24 Da Juda nærmet seg utkikkstårnet i ørkenen, så de ned på hærskaren og oppdaget at de var døde kropper som lå strødd over jorden, uten at en eneste hadde unnsluppet. 25 Da Jehosjafat og folket hans gikk inn for å samle byttet, fant de en overflod av rikdom midt blant de døde, og verdifulle juveler som de tok med seg – langt mer enn de kunne bære. De samlet byttet over en periode på tre dager, for det var så overveldende mye. 26 På den fjerde dagen samlet de seg i Berachah-dalen, for der velsignet de Herren, og derfor har den blitt kalt Berachahs dal til denne dag. 27 Så vendte alle Juda og Jerusalem tilbake, med Jehosjafat i spissen, på vei tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde gitt dem grunn til å fryde seg over sine fiender. 28 De kom til Jerusalem med salmekar, harper og trompeter til Herrens hus. 29 Og frykten for Gud falt over alle kongedømmene i de omkringliggende landene da de hørte at Herren kjempet mot Israels fiender. 30 Dermed var Jehosjafats rike i ro, for hans Gud ga ham fred på alle kanter. 31 Jehoshjafat regjerte over Juda; han var 35 år gammel da han begynte, og han regjerte i Jerusalem i 25 år. Hans mor het Azubah, datter av Shilhi. 32 Han fulgte sin far Asa i alt og avvek aldri fra hans vei, men gjorde det som var rett i Herrens øyne. 33 Allikevel ble ikke de hedenske høydeplassene fjernet, for folket hadde ennå ikke åpnet sine hjerter for sine fedres Gud. 34 Om alle Jehosjafats gjerninger, både de første og de siste, se – de er nedtegnet i boken til Jehu, sønn av Hanani, som også blir nevnt i Israels kongers bok. 35 Etter dette inngikk Jehosjafat, kongen av Juda, en allianse med Åhaz, kongen av Israel, som handlet svært ondt. 36 Han slo seg sammen med ham for å bygge skip for å sejle til Tarsis, og skipene ble bygd i Ezion-Geber. 37 Da talte Eliazer, sønn av Dodavah fra Mareshah, profetisk mot Jehosjafat og sa: «Fordi du har inngått allianse med Åhaz, har Herren brutt dine planer.» Og skipene ble ødelagt slik at de ikke lenger kunne seile til Tarsis.
  • Neh 9:5 : 5 Da sa levittene Jeshua, Kadmiel, Bani, Hashabniah, Sherebiah, Hodijah, Shebaniah og Pethahiah: «Stå opp og velsign Herren, deres Gud, for evig og alltid! Velsignet være hans herlige navn, som er opphøyet over alle velsignelser og lovsang.»
  • Sal 2:6 : 6 Likevel har jeg opphøyet min konge på mitt hellige Sion.
  • Sal 30:1 : 1 Jeg vil prise deg, Herre; for du har løftet meg opp og latt ikke mine fiender glede seg over meg.
  • Sal 46:1 : 1 Gud er vår tilflukt og styrke, en nær hjelp i nød.
  • Sal 47:8 : 8 Gud hersker over hedningene; han sitter på tronen av sin hellighet.
  • Sal 65:1 : 1 Lov venter på deg, o Gud, i Sion; og til deg skal løftet bli fullbyrdet.
  • Sal 78:68 : 68 Men han valgte Judas stamme, og fjellet Sion, som han elsket.
  • Sal 86:10 : 10 For du er stor og gjør underfulle ting; du er den eneste Gud.
  • Sal 87:1 : 1 Hans grunnvoll hviler i de hellige fjell.
  • Sal 87:3 : 3 Herlige ting blir sagt om deg, o Guds by. Selah.
  • Sal 89:1-7 : 1 Jeg skal synge om HERRENs miskunnighet for evig; med min munn skal jeg gjøre din trofasthet kjent for alle generasjoner. 2 For jeg har sagt: Miskunnigheten skal vare for evig, og din trofasthet skal du grunnfeste i himmelen. 3 Jeg har inngått en pakt med mine utvalgte; jeg har sverget ved David, min tjener, 4 at din ætt skal jeg grunnfeste for evig, og ditt rike skal jeg opprette for alle generasjoner. Selah. 5 Og himlene skal prise dine under, o HERREN; din trofasthet skal også vises blant de helliges forsamling. 6 For hvem i himmelen kan sammenlignes med HERREN? Hvem blant de mektiges sønner kan ligne HERREN? 7 Gud er høyt æret i de helliges forsamling; han blir fryktet av alle som omgir ham.
  • Jes 27:13 : 13 Og det skal skje på den dagen at den store basunen blåses, og de som var i ferd med å gå til grunne i Assyriens land, og de forviste i Egypt, skal komme og tilbe Herren på det hellige fjellet i Jerusalem.
  • Jer 31:23 : 23 Slik sier HERREN over hærskarene, Israels Gud: Ordene skal fortsatt bli brukt i Juda og i alle dens byer når jeg bringer deres fangenskap tilbake. HERREN velsigne deg, bolig for rettferdighet og fjell av hellighet!
  • Obad 1:17 : 17 Men på Sions fjell skal frelse komme, og der skal det være hellighet; Jakobs hus skal få beholde sine eiendommer.
  • Hebr 12:22 : 22 Men dere har kommet til Sions fjell og til den levende Guds by, den himmelske Jerusalem, samt til en utallig skare av engler.
  • Åp 15:3-4 : 3 Og de synger sangen til Moses, Guds tjener, og Lammet sin sang, og sier: 'Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud den Allmektige; rettferdige og sanne er dine veier, du helliges Konge.' 4 Hvem skal ikke frykte deg, Herre, og prise ditt navn? For du alene er hellig; for alle folkeslag skal komme og tilbe deg, for dine dommer blir åpenbare.
  • Åp 19:5 : 5 Og en røst lød fra tronen: 'Pris vår Gud, alle hans tjenere, og dere som frykter ham, både små og store!'
  • Åp 21:2 : 2 Og jeg, Johannes, så den hellige by, det nye Jerusalem, komme ned fra Gud ut av himmelen, forberedt som en brud pyntet for sin ektemann.
  • Åp 21:10-22 : 10 Han bar meg med ånden til et stort og høyt fjell, og viste meg den store byen, det hellige Jerusalem, som kom ned fra Gud ut av himmelen. 11 Byen utstrålte Guds herlighet, og dens lys var som den mest dyrebare stein, som en jaspis, klar som krystall. 12 Byen hadde en stor og høy mur med tolv porter, og ved portene sto tolv engler. På hver port var skrevet navnene til de tolv stammene i Israels folk. 13 Det var tre porter i øst, tre i nord, tre i sør og tre i vest. 14 Murens fundamenter bar tolv plater, med navnene til Lammet sine tolv apostler inskrevet i dem. 15 Den som talte med meg, hadde en gyllen stav med hvilken han målte byen, dens porter og mur. 16 Byen er formet som en firkant, med lengde og bredde like store. Han målte den med staven og fikk tolv tusen stadier; byens lengde, bredde og høyde var like. 17 Han målte murens bredde til hundre og førtifire alen, etter et menneskes, ja, en engels mål. 18 Murens byggemateriale var jaspis, og byen var av rent gull, som gjennomsiktig glass. 19 Murens fundamenter var prydet med alle slags edelstener. Det første fundamentet var jaspis, det andre, safir, det tredje, kalkedon, og det fjerde, smaragd. 20 Det femte var sardonyx, det sjette, sardius, det sjuende, krysolit, det åttende, beryll, det niende, topas, det tiende, krysoprasus, det ellevte, jacinth, og det tolvte, ametyst. 21 De tolv portene var tolv perler, hver av én perle, og byens gate var av rent gull, som gjennomsiktig glass. 22 Og jeg så ingen tempel der, for Herren Gud Allmektig og Lammet er selve tempelet.
  • Matt 24:15 : 15 Når dere ser den grusomme ødeleggelsens vederstyggelighet, profetert om av Daniel, stående i det hellige stedet (den som har øre, la ham forstå),