Verse 23

De som farer til sjøs i skip, som driver handel på de store vannene.

Other Translations

Referenced Verses

  • Sal 48:7 : 7 Du knuste Tarsis' skip med en østavind.
  • Jes 42:10 : 10 Syng en ny sang for Herren, hans pris fra verdens ende, dere som farer ned til havet og alt som er i det; øyene og deres innbyggere.
  • Esek 27:26 : 26 Dine roere har ført deg ut på store vann; østvinden har knust deg midt i havet.
  • Apg 27:9-9 : 9 Da nå lang tid var gått, og seilasen var blitt farlig fordi den store fastedagen allerede var omme, formante Paulus dem, 10 og sa til dem: «Menn, jeg ser at denne reisen vil føre til skade og stort tap, ikke bare for last og skip, men også for våre liv.» 11 Men høvedsmannen stolte mer på kapteinen og skipets eier enn på det Paulus sa. 12 Og fordi havnen ikke var egnet til vinteropphold, rådet flertallet til å seile videre derfra, om mulig å nå Føniks for å overvintre der, en havn på Kreta som åpner seg mot sørvest og nordvest. 13 Da det begynte å blåse en svak sønnavind, trodde de at deres hensikt nå var oppnådd. De lettet anker og seilte nær langs Kretas kyst. 14 Men ikke lenge etter kom en voldsom stormvind, som kalles Euraklydon. 15 Da skipet ble fanget av vinden og ikke kunne holde opp mot den, lot vi oss drive. 16 Vi kom i le av en liten øy som heter Klauda, og med stort strev fikk vi kontroll over livbåten. 17 Etter å ha løftet den opp, satte de inn nødutstyr for å surre omkring skipet, og av frykt for å drive på Syrtegrunnene, senket de seilene og lot seg drive. 18 Vi ble kraftig kastet omkring av stormen, og dagen etter begynte de å lette skipet for last. 19 Den tredje dagen kastet vi skipets utstyr over bord med egne hender. 20 Da det i mange dager verken viste seg sol eller stjerner, og stormen raste voldsomt over oss, svant til slutt alt håp om redning. 21 Etter lang tid uten mat, trådte Paulus fram midt blant dem og sa: «Menn, dere burde ha lyttet til meg og ikke seilt bort fra Kreta. Da ville dere ha sluppet denne skade og tap. 22 Men nå ber jeg dere å være ved godt mot; ingen av dere skal miste livet, men skipet går tapt. 23 I natt stod det hos meg en engel fra den Gud som jeg tilhører og tjener, 24 og han sa: 'Vær ikke redd, Paulus! Du skal framstilles for keiseren, og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.' 25 Vær derfor ved godt mot, menn! For jeg har tro på Gud at det vil bli slik som han har sagt meg. 26 Men vi må strande på en eller annen øy.» 27 Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet omkring på Adriaterhavet, merket sjøfolkene omkring midnatt at de nærmet seg land. 28 De loddet dybden og fant tjue favner. Litt lenger frem loddet de igjen, og fant femten favner.
  • Åp 18:17 : 17 For på én time er så stor rikdom lagt øde.» Og alle som styrer skip, alle sjøfolk og sjøfarende og alle som handler på havet, stod langt borte,