Verse 18

For jeg er full av saker, ånden i meg driver på meg.

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

Referenced Verses

  • Sal 39:3 : 3 Mitt hjerte ble hett innenfor meg mens jeg tenkte, brant ilden opp; da talte jeg med min tunge:
  • Jer 20:9 : 9 Da sa jeg: Jeg vil ikke mer nevne ham eller tale i hans navn. Men hans ord ble i mitt hjerte som en brennende ild innestengt i mine bein, og jeg var trett av å holde det tilbake og klarte det ikke.
  • Esek 3:14-27 : 14 Så løftet ånden meg opp og førte meg bort, og jeg gikk med bitterhet, med heten fra min ånd; men Herrens hånd var sterk over meg. 15 Da kom jeg til de bortførte ved Telabib, som bodde ved elven Kebar, og der satt jeg blant dem i sjokk i sju dager. 16 Og det skjedde på slutten av de sju dagene at Herrens ord kom til meg, og sa, 17 Menneskesønn, jeg har satt deg til en vokter for Israels hus; hør derfor ordet fra min munn og advar dem fra meg. 18 Når jeg sier til den onde: Du skal visselig dø; og du ikke advarer ham, eller taler for å advare den onde fra hans onde vei for å redde hans liv; da skal den onde dø i sin synd, men hans blod vil jeg kreve av din hånd. 19 Men hvis du advarer den onde, og han ikke vender seg fra sin ondskap eller sin onde vei, skal han dø i sin synd, men du har berget din sjel. 20 Igjen, når en rettferdig vender seg fra sin rettferdighet og gjør synd, og jeg legger en snublestein foran ham, skal han dø: Fordi du ikke advarte ham, skal han dø i sin synd, og hans rettferdighet som han har gjort skal ikke bli husket; men hans blod vil jeg kreve av din hånd. 21 Likevel, hvis du advarer den rettferdige om at den rettferdige ikke skal synde, og han ikke synder, skal han visselig leve, fordi han ble advart; og du har berget din sjel. 22 Og Herrens hånd var der over meg; og han sa til meg: Stå opp, og gå ut på sletten, og der skal jeg tale med deg. 23 Så reiste jeg meg og gikk ut på sletten. Og se, Herrens herlighet sto der, lik herligheten som jeg så ved elven Kebar, og jeg falt på mitt ansikt. 24 Så kom ånden inn i meg, reiste meg opp på føttene og talte med meg, og sa til meg: Gå, lukk deg inn i ditt hus. 25 Men du, menneskesønn, se, de skal sette bånd på deg og binde deg med dem, så du ikke kan gå ut blant dem. 26 Og jeg vil gjøre din tunge så den klistrer seg til ganen, så du blir stum og ikke blir en irettesetter for dem, for de er en trassig slekt. 27 Men når jeg taler med deg, vil jeg åpne din munn, og du skal si til dem: Så sier Herren Gud: Han som vil høre, la ham høre; og han som vil la være, la ham la være; for de er en trassig slekt.
  • Apg 4:20 : 20 For vi kan ikke annet enn å tale om det vi har sett og hørt.»
  • 2 Kor 5:13-14 : 13 For enten vi er fra oss selv, så er det for Gud; eller vi er edruelige, så er det for dere. 14 For Kristi kjærlighet tvinger oss, siden vi har kommet til den dom at hvis én døde for alle, så døde alle.