Verse 26

Og han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og bød vinden og sjøen; og det ble fullstendig stille.

Quality Checks

• Oversettelseskvalitet - Utmerket

  Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

• Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

  Og han sa til dem, Hvorfor er dere redde, dere med liten tro? Så reiste han seg og irettesatte vindene og havet; og det ble stor stillhet.

• NT, oversatt fra gresk

  Han svarte: 'Hvorfor er dere redd, dere lite troende?' Så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble blikkstille.

• Norsk King James

  Og han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere med liten tro? Så sto han opp og talte til vindene og havet; og det ble stor stilhet.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Da reiste han seg og truet vinden og sjøen, så det ble blikkstille.

• KJV/Textus Receptus til norsk

  Og han sier til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og talte strengt til vindene og havet, og det ble en stor stillhet.

• Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

  Han svarte: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble blikkstille.

• o3-mini KJV Norsk

  Han sa til dem: 'Hvorfor er dere redde, dere troløse?' Deretter sto han opp, befalte vindene og havet, og det ble helt stille.

• gpt4.5-preview

  Da sa han til dem: «Hvorfor er dere redde, dere lite troende?» så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Da sa han til dem: «Hvorfor er dere redde, dere lite troende?» så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Jesus svarte: 'Hvorfor er dere så redde, dere lite troende?' Så reiste han seg, truet vinden og sjøen, og det ble blikkstille.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  He replied, 'Why are you so afraid, you of little faith?' Then He got up and rebuked the winds and the sea, and it became perfectly calm.

• biblecontext

  { "verseID": "Matthew.8.26", "source": "Καὶ λέγει αὐτοῖς, Τί δειλοί ἐστε, ὀλιγόπιστοι; Τότε ἐγερθεὶς, ἐπετίμησεν τοῖς ἀνέμοις καὶ τῇ θαλάσσῃ· καὶ ἐγένετο γαλήνη μεγάλη.", "text": "And *legei* to-them, Why *deiloi este*, *oligopistoi*? Then *egertheis*, *epetimēsen* to-the *anemois* and to-the *thalassē*; and *egeneto galēnē megalē*.", "grammar": { "*legei*": "present active indicative, 3rd person singular - says", "αὐτοῖς": "dative masculine plural pronoun - to them", "Τί": "interrogative pronoun - why", "*deiloi*": "nominative masculine plural adjective - fearful/cowardly", "*este*": "present active indicative, 2nd person plural - you are", "*oligopistoi*": "nominative masculine plural adjective - of little faith", "Τότε": "adverb - then", "*egertheis*": "aorist passive participle, nominative masculine singular - having been raised up", "*epetimēsen*": "aorist active indicative, 3rd person singular - rebuked", "τοῖς": "dative masculine plural article - to the", "*anemois*": "dative masculine plural - winds", "καὶ": "conjunction - and", "τῇ": "dative feminine singular article - to the", "*thalassē*": "dative feminine singular - sea", "*egeneto*": "aorist middle indicative, 3rd person singular - became", "*galēnē*": "nominative feminine singular - calm", "*megalē*": "nominative feminine singular adjective - great" }, "variants": { "*legei*": "says/tells/speaks", "*deiloi*": "fearful/cowardly/timid", "*este*": "you are", "*oligopistoi*": "of little faith/little-believing ones", "*egertheis*": "having been raised up/having risen", "*epetimēsen*": "rebuked/censured/commanded", "*anemois*": "winds", "*thalassē*": "sea/lake", "*egeneto*": "became/happened/came about", "*galēnē*": "calm/stillness/tranquility", "*megalē*": "great/large/profound" } }

• NT, oversatt fra gresk Aug2024

  Han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble helt stille.

• Original Norsk Bibel 1866

  Og han sagde til dem: Hvi ere I frygtagtige, I lidet troende? Da stod han op og truede Vindene og Søen, og det blev ganske blikstille.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  And he saith unto them, Why are ye fearful, O ye of little faith? Then he arose, and rebuked the winds and the sea; and there was a great calm.

• KJV 1769 norsk

  Og han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble helt stille.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  And he said to them, Why are you fearful, O you of little faith? Then he arose, and rebuked the winds and the sea; and there was a great calm.

• Norsk oversettelse av Webster

  Han sa til dem: "Hvorfor er dere redde, dere lite troende?" Så reiste han seg, truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Han sa til dem: 'Hvorfor er dere redde, dere lite troende?' Da reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble stille.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og talte myndig til vindene og sjøen, og det ble blikk stille.

• Norsk oversettelse av BBE

  Han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg opp og truet vinden og sjøen, og det ble fullstendig stille.

• Tyndale Bible (1526/1534)

  And he sayd vnto them: why are ye fearfull o ye of lytell faithe? Then he arose and rebuked ye wyndes and the see and ther folowed a greate calme.

• Coverdale Bible (1535)

  And he sayde vnto them: why are ye fearfull, o ye of lytell faithe? Then he arose, and rebuked the wyndes and the see, & there folowed a greate calme.

• Geneva Bible (1560)

  And he said vnto them, Why are ye fearefull, O ye of litle faith? Then he arose, & rebuked the winds & the sea: & so there was a great calme.

• Bishops' Bible (1568)

  And he sayth vnto them: Why are ye fearefull, O ye of litle fayth? Then he arose, and rebuked the windes, and the sea: and there folowed a great calme.

• Authorized King James Version (1611)

  And he saith unto them, ‹Why are ye fearful, O ye of little faith?› Then he arose, and rebuked the winds and the sea; and there was a great calm.

• Webster's Bible (1833)

  He said to them, "Why are you fearful, oh you of little faith?" Then he got up, rebuked the wind and the sea, and there was a great calm.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  And he saith to them, `Why are ye fearful, O ye of little faith?' Then having risen, he rebuked the winds and the sea, and there was a great calm;

• American Standard Version (1901)

  And he saith unto them, Why are ye fearful, O ye of little faith? Then he arose, and rebuked the winds and the sea; and there was a great calm.

• Bible in Basic English (1941)

  And he said to them, Why are you full of fear, O you of little faith? Then he got up and gave orders to the winds and the sea; and there was a great calm.

• World English Bible (2000)

  He said to them, "Why are you fearful, O you of little faith?" Then he got up, rebuked the wind and the sea, and there was a great calm.

• NET Bible® (New English Translation)

  But he said to them,“Why are you cowardly, you people of little faith?” Then he got up and rebuked the winds and the sea, and it was dead calm.

Referenced Verses

• Jes 41:10-14 : 10 Frykt ikke, for jeg er med deg; bli ikke forferdet, for jeg er din Gud. Jeg vil styrke deg, ja, jeg vil hjelpe deg, ja, jeg vil oppholde deg med min rettferds høyre hånd. 11 Se, alle som er sinte på deg skal bli til skamme og forvirring; de skal bli som ingenting, og de som strides med deg skal gå til grunne. 12 Du skal søke dem og ikke finne dem, de som har stridet mot deg; de som kjemper mot deg skal bli som ingenting, og til intet. 13 For jeg, Herren din Gud, vil holde din høyre hånd og si til deg: Frykt ikke, jeg vil hjelpe deg. 14 Frykt ikke, du Jakob, en skrøpelig ormekryp, og dere Israeliter; jeg vil hjelpe deg, sier Herren, din forløser, Israels Hellige.
• Matt 6:30 : 30 Hvis Gud kler gresset på marken slik, som står i dag og i morgen kastes i ovnen, hvor mye mer skal han ikke kle dere - dere lite troende?
• Sal 65:7 : 7 Du som stiller sjøenes brusen, bølgenes støy og folkeslagenes larm.
• Sal 89:9 : 9 Du hersker over opprørt hav; når bølgene hever seg, stiller du dem.
• Sal 107:28-30 : 28 Da roper de til Herren i sin nød, og han fører dem ut av deres trengsler. 29 Han gjør stormen til stillhet, så bølgene blir rolige. 30 Da gleder de seg fordi det er stille; så fører han dem til den havn de ønsket seg.
• Mark 6:48-51 : 48 Han så at de slet i sin rotakt på grunn av motvinden. Ved den fjerde nattevakt kom han gående mot dem på sjøen, og han var i ferd med å gå forbi dem. 49 Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse, og de skrek ut. 50 For alle så ham og ble skrekkslagne. Men straks snakket han med dem og sa: Vær ved godt mot! Det er jeg, vær ikke redde. 51 Han steg opp i båten til dem, og vinden la seg. De var uten mål og forstand forundret.
• Luk 8:24-25 : 24 De gikk bort til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under. Da reiste han seg og truet vinden og vannets flodbølge, og de stilnet, og alt ble rolig. 25 Han sa til dem: Hvor er deres tro? De var redde og undret seg, og sa til hverandre: Hva slags mann er dette? For han befaler selv vinden og vannet, og de adlyder ham.
• Matt 16:8 : 8 Da Jesus merket det, sa han: «Dere lite troende, hvorfor diskuterer dere innbyrdes fordi dere ikke har med brød?
• Mark 4:39-41 : 39 Da reiste han seg, truet vinden og sa til sjøen: «Stille! Vær rolig!» Vinden la seg, og det ble blikkstille. 40 Så sa han til dem: «Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?» 41 De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er han, som til og med vinden og sjøen lyder?»
• Job 38:8-9 : 8 Hvem stengte for havet med dører, da det brøt fram som ut av mors liv? 9 Da jeg kledde det med skyer og dekket det med tett mørke som et svøpebånd, 10 og satte grenser for det, og satte stenger og dører, 11 og sa: Hit skal du komme, men ikke lenger, her skal dine stolte bølger stoppe?
• Rom 4:20 : 20 Han vaklet ikke i vantro ved Guds løfte, men ble sterk i troen, idet han gav Gud ære;
• Åp 10:2 : 2 Og han hadde en liten bok åpen i hånden: og han satte sin høyre fot på havet og sin venstre fot på jorden.
• Sal 114:3-7 : 3 Havet så det og flyktet; Jordan vendte tilbake. 4 Fjellene hoppet som værer, og de små høydene som lam. 5 Hva gikk av deg, du hav, siden du flyktet? Du Jordan, siden du vendte tilbake? 6 Dere fjell, at dere hoppet som værer; og dere små høyder, som lam? 7 Skjelv, du jord, for Herrens åsyn, for Jakobs Guds åsyn;
• Ordsp 8:28-29 : 28 Da han etablerte skyene ovenfor; da han styrket dypets kilder. 29 Da han ga havet sin lov, så vannene ikke skulle gå over hans befaling; da han fastsatte jordens grunnvoller.
• Matt 8:27 : 27 Men mennene forundret seg og sa: Hva slags mann er dette, at til og med vinden og sjøen lyder ham!
• Matt 14:30-31 : 30 Men da han så den sterke vinden, ble han redd, og begynte å synke, og ropte: Herre, frels meg. 31 Straks strekte Jesus ut hånden sin og grep ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?
• Sal 93:3-4 : 3 Flommene har løftet seg opp, Herre, flommene har løftet opp sin røst; flommene løfter opp sine bølger. 4 Herren i det høye er mektigere enn larmen fra mange vanner, ja, mektigere enn havets veldige bølger.
• Sal 104:6-9 : 6 Du dekket den med det dype hav som med et klesplagg, vannene sto over fjellene. 7 Ved din trussel flyktet de, ved lyden av ditt tordenvær hastet de bort. 8 De steg opp til fjellene, de sank ned i dalene, til stedet du hadde grunnlagt for dem. 9 Du satte en grense som de ikke kan overskride, for at de ikke skal dekke jorden igjen.
• Jes 50:2-4 : 2 Hvorfor var det ingen der når jeg kom? Når jeg ropte, var det ingen som svarte? Er min hånd blitt for kort til å løse ut? Har jeg ingen kraft til å frigjøre? Se, ved min irettesettelse tørker jeg opp havet, jeg gjør elvene til en ødemark: deres fisk stinker fordi det ikke er vann, og dør av tørst. 3 Jeg kler himmelen i svart og gjør sekkestrie til deres dekke. 4 Herren Gud har gitt meg lærdens tunge, så jeg kan vite hvordan jeg skal tale et ord i rette tid til den trette: han vekker meg morgen etter morgen, han vekker mitt øre til å høre som de lærde.
• Jes 63:12 : 12 Som førte dem ved Moses' høyre hånd med sin strålende arm, delte vannet foran dem for å gjøre seg et evig navn?
• Nah 1:4 : 4 Han truer havet og tørker det ut, og lar alle elver tørke inn. Bashan og Karmel visner, og blomsten i Libanon visner.
• Hab 3:8 : 8 Var Herren vred på elvene? Var din harme mot elvene? Var din vrede mot havet, da du red på dine hester og dine vogner til frelse?