Verse 14

Begynnelsen på strid er som å slippe vann løs; derfor, slutt før det bryter ut.

Quality Checks

• Oversettelseskvalitet - God

  Mindre avvik som ikke påvirker den overordnede meningen.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Å starte en krangel er som å åpne en dam; trekk deg tilbake før konflikten bryter ut.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Begynnelsen på strid er som å slippe ut vann; slutt derfor med krangling før det oppstår.

• Norsk King James

  Begynnelsen på strid er som når vann slipper ut; derfor er det best å avslutte konflikter før de blir for mye blandet.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Å starte en krangel er som å åpne en demning; gi derfor opp før kampen bryter ut.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Som å slippe ut vann er det å begynne en krangel, så før striden bryter ut, forlat den.

• o3-mini KJV Norsk

  Begynnelsen på strid er som å slippe ut vann, så avstå fra krangel før den får tatt overhånd.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Begynnelsen på strid er som å slippe vann løs; derfor, slutt før det bryter ut.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Å slippe løs vann er begynnelsen på strid, før tvisten bryter ut, gå fra den.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  Starting a quarrel is like letting out water; so stop the dispute before it breaks out.

• biblecontext

  { "verseID": "Proverbs.17.14", "source": "פּוֹטֵר מַיִם רֵאשִׁית מָדוֹן וְלִפְנֵי הִתְגַּלַּע הָרִיב נְטוֹשׁ", "text": "*pôṭēr* *mayim* *rē'šît* *mādôn* *wə-lipnê* *hitgalla'* *hārîb* *nəṭôš*", "grammar": { "*pôṭēr*": "participle, Qal - letting out/releasing", "*mayim*": "noun, masculine plural - water", "*rē'šît*": "noun, feminine singular construct - beginning of", "*mādôn*": "noun, masculine singular - strife/dispute", "*wə-lipnê*": "conjunction + preposition + construct form - and before", "*hitgalla'*": "verb, Hithpael infinitive construct - being revealed/breaking out", "*hārîb*": "definite article + noun, masculine singular - the dispute", "*nəṭôš*": "verb, Qal imperative, masculine singular - leave/abandon" }, "variants": { "*pôṭēr*": "letting out/releasing/setting free", "*mayim*": "water/waters", "*rē'šît*": "beginning/first/start", "*mādôn*": "strife/contention/dispute", "*lipnê*": "before/ahead of", "*hitgalla'*": "being revealed/breaking out/erupting", "*rîb*": "dispute/quarrel/legal case", "*nəṭôš*": "leave/abandon/drop" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Å slippe løs strid er som å slippe opp for vann, så før krangelen bryter ut, slipp taket.

• Original Norsk Bibel 1866

  Hvo, som begynder Trætte, (er ligesom den), der aabner for Vand; forlad derfor Trætten, førend du blandes i den.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  The beginning of strife is as when one letteth out water: therefore leave off contention, before it be meddled with.

• KJV 1769 norsk

  Begynnelsen av strid er som å slippe vann ut: derfor, oppgi tvisten før den bryter ut.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  The beginning of strife is as when one lets out water, therefore leave off contention before it is meddled with.

• Norsk oversettelse av Webster

  Å begynne en strid er som å åpne en demning; hold derfor opp med uenighet før den bryter ut.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Å begynne en krangel er som å slippe vannet løs, så la striden ligge før den bryter ut.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Begynnelsen på strid er som når man slipper ut vann; derfor, avslutt krangelen før det bryter ut.

• Norsk oversettelse av BBE

  Begynnelsen av strid er som å slippe ut vann: slutte før det kommer til uenighet.

• Coverdale Bible (1535)

  He yt soweth discorde & strife, is like one yt dyggeth vp a water broke: but an open enemie is like the water yt breaketh out & reneth abrode.

• Geneva Bible (1560)

  The beginning of strife is as one that openeth the waters: therefore or the contention be medled with, leaue off.

• Bishops' Bible (1568)

  The beginning of strife is, as when a man maketh an issue for water: therfore leaue of before the contention be medled with.

• Authorized King James Version (1611)

  ¶ The beginning of strife [is as] when one letteth out water: therefore leave off contention, before it be meddled with.

• Webster's Bible (1833)

  The beginning of strife is like breaching a dam, Therefore stop contention before quarreling breaks out.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  The beginning of contention `is' a letting out of waters, And before it is meddled with leave the strife.

• American Standard Version (1901)

  The beginning of strife is [as] when one letteth out water: Therefore leave off contention, before there is quarrelling.

• Bible in Basic English (1941)

  The start of fighting is like the letting out of water: so give up before it comes to blows.

• World English Bible (2000)

  The beginning of strife is like breaching a dam, therefore stop contention before quarreling breaks out.

• NET Bible® (New English Translation)

  Starting a quarrel is like letting out water; abandon strife before it breaks out!

Referenced Verses

• Ordsp 20:3 : 3 Det er en ære for en mann å holde seg unna strid, men enhver dåre vil innblande seg.
• Ordsp 25:8 : 8 Gå ikke raskt til strid, for hva vil du gjøre til slutt når din nabo har gjort deg til skamme?
• 1 Tess 4:11 : 11 Og at dere bestreber dere på å leve i stillhet, gjøre deres egne plikter og arbeide med deres egne hender, slik vi har befalt dere;
• Jak 3:14-18 : 14 Men hvis dere har bitter misunnelse og egoistiske ambisjoner i hjertene deres, skal dere ikke skryte og ikke lyve mot sannheten. 15 Denne visdommen kommer ikke ovenfra, men er jordisk, sensuell, djevelsk. 16 For hvor det er misunnelse og egoistiske ambisjoner, der er det forvirring og alt mulig ondt. 17 Men visdommen ovenfra er først ren, deretter fredelig, vennlig, åpen for formaning, full av barmhjertighet og gode frukter, uten partiskhet og uten hykleri. 18 Og rettferdighetens frukt blir sådd i fred av dem som skaper fred.
• 2 Tim 2:23-24 : 23 Unngå tåpelige og uforstandige spørsmål, fordi du vet at de skaper strid. 24 Og Herrens tjener må ikke stride, men være mild mot alle, i stand til å undervise, tålmodig,
• Ordsp 26:21 : 21 Som kull til glødende kull og ved til ild, slik er en kranglevoren mann til å tenne strid.
• Ordsp 29:22 : 22 En sint mann skaper ufred, og en rasende mann florerer i overtredelser.
• Fork 7:8-9 : 8 Slutten av en ting er bedre enn begynnelsen; og den tålmodige i ånden er bedre enn den hovmodige i ånden. 9 Vær ikke rask med å bli sint i din ånd, for sinne hviler i dårers bryst.
• Matt 5:39-41 : 39 Men jeg sier dere: Sett dere ikke imot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på ditt høyre kinn, vend også det andre til ham. 40 Om noen vil føre sak mot deg og ta din kjortel, så la ham også få kappen. 41 Og om noen tvinger deg til å gå én mil, så gå to med ham.
• Apg 6:1-5 : 1 I de dager, da antallet av disiplene økte, begynte det å oppstå klager fra grekerne mot hebreerne, fordi deres enker ble oversett i den daglige utdelingen. 2 Da kalte de tolv sammen mengden av disiplene og sa: Det er ikke riktig at vi skal forlate Guds ord for å tjene ved bordene. 3 Derfor, brødre, se etter syv menn blant dere med godt omdømme, fylt av Den Hellige Ånd og visdom, som vi kan sette over denne oppgaven. 4 Men vi vil vie oss fullt ut til bønn og til forkynnelsen av ordet. 5 Dette forslaget behaget hele mengden, og de valgte Stefanus, en mann full av tro og Den Hellige Ånd, og Filip, og Prokorus, og Nikanor, og Timon, og Parmenas og Nikolaus, som var en proselytt fra Antiokia.
• Apg 15:2-9 : 2 Da det oppsto ikke så liten uenighet og diskusjon mellom Paulus og Barnabas og dem, bestemte de at Paulus og Barnabas, sammen med noen andre av dem, skulle dra opp til Jerusalem til apostlene og de eldste for å diskutere dette spørsmålet. 3 Menigheten fulgte dem på vei, og de reiste gjennom Fønikia og Samaria, og fortalte om hedningenes omvendelse, og vakte stor glede blant alle brødrene. 4 Da de kom fram til Jerusalem, ble de vel mottatt av menigheten, apostlene og de eldste, og de fortalte alt det Gud hadde gjort sammen med dem. 5 Men noen av de troende fra fariseernes sekt reiste seg og sa at det var nødvendig å omskjære dem og befale dem å holde Moseloven. 6 Apostlene og de eldste kom sammen for å overveie denne saken. 7 Det ble mye diskusjon, men Peter reiste seg og sa til dem: Menn og brødre, dere vet hvordan Gud for en tid siden valgte ut blant oss, at hedningene skulle høre evangeliets ord fra min munn og tro. 8 Og Gud, som kjenner hjertene, ga dem vitnesbyrd ved å gi dem Den Hellige Ånd, likesom til oss. 9 Han gjorde ingen forskjell mellom oss og dem, for han renset deres hjerter ved tro. 10 Hvorfor frister dere da Gud, ved å legge et åk på disiplenes nakkar, som verken våre fedre eller vi har kunnet bære? 11 Men vi tror at vi blir frelst ved Herren Jesu Kristi nåde, på samme måte som de. 12 Da ble hele forsamlingen stille, og de lyttet til Barnabas og Paulus, som fortalte hvilke store tegn og undere Gud hadde gjort blant hedningene ved dem. 13 Etter at de hadde tidd, svarte Jakob og sa: Brødre, lytt til meg! 14 Simeon har fortalt hvordan Gud først besøkte hedningene for å ta ut et folk for sitt navn. 15 Og med dette er profetenes ord i samsvar, som det står skrevet: 16 Etter dette vil jeg vende tilbake og igjen oppbygge Davids falne hytte, og jeg vil bygge opp igjen ruinene, og jeg vil reise den opp, 17 for at resten av menneskene skal søke Herren, ja, alle hedningene som mitt navn er nevnt over, sier Herren, han som gjør alle disse ting. 18 Fra begynnelsen av var alle hans verk kjent for Gud. 19 Derfor mener jeg at vi ikke skal gjøre det vanskelig for de hedningene som vender seg til Gud, 20 men skrive til dem at de skal avstå fra det som er forurenset ved avguder, fra hor, fra det som er kvalt, og fra blod. 21 For Moses har fra gammelt av dem som forkynner ham i hver by, og blir lest i synagogene på hver sabbat.
• Rom 12:18 : 18 Om det er mulig, så langt det står til dere, lev i fred med alle mennesker.
• 1 Mos 13:8-9 : 8 Og Abram sa til Lot: La det ikke være strid mellom meg og deg, og mellom mine gjetere og dine gjetere; for vi er brødre. 9 Er ikke hele landet foran deg? Skill deg fra meg, jeg ber deg: Om du tar til venstre, vil jeg dra til høyre; eller om du går til høyre, vil jeg dra til venstre.
• Dom 8:1-3 : 1 Og mennene fra Efraim sa til ham: Hvorfor har du gjort dette mot oss, at du ikke kalte oss da du dro for å kjempe mot midianittene? Og de irettesatte ham kraftig. 2 Og han sa til dem: Hva har jeg gjort nå i forhold til dere? Er ikke det som etterlattes av vindruehøsten fra Efraim bedre enn hele innhøstningen fra Abieser? 3 Gud har gitt Midjans fyrster, Oreb og Zeeb, i deres hender. Hva kunne jeg gjøre sammenlignet med dere? Deres sinne stilnet da han sa dette.
• Dom 12:1-6 : 1 Mennene fra Efraim samlet seg og dro nordover, og sa til Jefta: Hvorfor dro du for å kjempe mot Ammonittene uten å kalle oss med? Vi vil sette fyr på huset ditt. 2 Jefta svarte dem: Jeg og folket mitt var i en hard strid med Ammonittene. Jeg ba dere om hjelp, men dere reddet oss ikke. 3 Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, satte jeg livet mitt på spill og dro for å kjempe mot Ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor kommer dere mot meg i dag for å kjempe mot meg? 4 Så samlet Jefta alle mennene fra Gilead og kjempet mot Efraim. Mennene fra Gilead slo Efraim fordi de sa: Dere gileaditter er flyktninger fra Efraim blant Efraim og Manasse. 5 Gileadittene tok kontroll over Jordans vadesteder før Efraimittene. Når en som unnslapp fra Efraim sa: La meg få gå over, spurte mennene fra Gilead ham: Er du en Efraimit? Hvis han sa nei, 6 sa de til ham: Si nå Shibboleth. Men han sa Sibboleth, for han klarte ikke å uttale det riktig. Da grep de ham og drepte ham ved Jordans vadesteder. På den tiden falt toogførti tusen av Efraimittene.
• 2 Sam 2:14-17 : 14 Abner sa til Joab: La de unge mennene reise seg og kjempe foran oss. Joab sa: La dem reise seg. 15 Så reiste det seg tolv fra Benjamins stamme tilhørende Ishbosjet, Sauls sønn, og tolv av Davids tjenere. 16 Hver grep sin motstander i hodet og stakk sverdet i siden på sin motstander, slik at de falt sammen. Derfor ble det stedet kalt Helkat-Hassurim i Gibeon. 17 Den dagen var det en hard kamp, og Abner og mennene i Israel ble beseiret av Davids tjenere.
• 2 Sam 19:41-20:22 : 41 Alle mennene i Israel kom til kongen og sa: «Hvorfor har våre brødre, Judas menn, stjålet deg bort og ført kongen, hans husstand og alle Davids menn med ham over Jordan?» 42 Alle Judas menn svarte Israels menn og sa: «Fordi kongen er i slekt med oss. Hvorfor er dere sinte over dette? Har vi spist noe av kongens kost? Eller har han gitt oss noen gave?» 43 Og Israels menn svarte Judas menn og sa: «Vi har ti deler i kongen og derved mer rett i David enn dere. Hvorfor har dere da foraktet oss, så vårt råd ikke ble spurt først om å føre vår konge tilbake?» Men Judas menns ord var hardere enn Israels menns ord. 1 Det var en mann av ondskapens barn der, som hette Seba, sønn av Bikri, en Benjaminitt. Han blåste i trompeten og sa: Vi har ingen del i David og ingen arv i Isais sønn. Til teltene, Israel! 2 Da forlot alle Israels menn David og fulgte Seba, sønn av Bikri. Men Judas menn holdt seg til sin konge fra Jordan til Jerusalem. 3 Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti medhustruene han hadde etterlatt for å passe på huset, satte dem i forvaring, og lot dem få mat. Men han gikk ikke inn til dem. Så ble de stengt der til sin død, levde som enker. 4 Så sa kongen til Amasa: Kall sammen Juda-mennene for meg innen tre dager, og kom selv hit. 5 Amasa dro av sted for å samle Juda-mennene, men han tok lengre tid enn den avtalte tiden som var satt. 6 Da sa David til Abisjai: Nå vil Seba, sønn av Bikri, gjøre mer skade enn Absalom. Ta din herres tjenere og forfølg ham, for at han ikke skal nå befestede byer og slippe unna oss. 7 Så dro Joabs folk ut etter ham, sammen med kreterne, pleterne og alle de sterke mennene. De dro ut fra Jerusalem for å følge Seba, sønn av Bikri. 8 Da de kom til den store steinen i Gibeon, møtte de Amasa. Joab bar en kledning med et belte og et sverd i sliren rundt livet, og mens han gikk fram, falt sverdet ut. 9 Joab sa til Amasa: Er du ved god helse, min bror? Joab tok Amasa i skjegget med høyre hånd for å kysse ham. 10 Men Amasa la ikke merke til sverdet i Joabs hånd, så Joab stakk ham med det i magen, og innvollene rant ut på bakken. Han slo ham ikke igjen, for han døde. Joab og hans bror Abisjai forfulgte så Seba, sønn av Bikri. 11 En av Joabs menn sto ved ham og sa: Den som er for Joab, og som er for David, la ham følge Joab! 12 Amasa lå i blod midt på veien. Da mannen så at folket stanset, dro han Amasa bort fra veien til åkeren og kastet en kappe over ham, da han så at alle som kom forbi stanset. 13 Da han var fjernet fra veien, fulgte alle etter Joab for å forfølge Seba, sønn av Bikri. 14 Han dro gjennom alle stammene i Israel til Abel og til Bet-Ma’aka, og alle be’erittene samlet seg og fulgte ham. 15 De kom og omringet ham i Abel av Bet-Ma’aka. De bygde en voll mot byen, og den sto på vollgraven. Hele folket med Joab angrep muren for å bryte den ned. 16 Da ropte en klok kvinne fra byen: Hør, hør! Si til Joab at han skal komme nærmere, så jeg kan tale med ham. 17 Da han nærmet seg, sa kvinnen: Er du Joab? Han svarte: Jeg er han. Så sa hun til ham: Hør din tjenestekvinnes ord. Han svarte: Jeg hører. 18 Så talte hun og sa: Før pleide de å si: Spør i Abel, så ender saken slik de sa. 19 Jeg er en av de fredsommelige og trofaste i Israel. Du søker å ødelegge en by som er en mor i Israel. Hvorfor vil du utslette Herrens arv? 20 Joab svarte: Langt derifra, langt derifra at jeg skulle ødelegge eller ødelegge. 21 Slik er det ikke, men en mann fra Efraim-fjellene, ved navn Seba, sønn av Bikri, har løftet hånden mot kongen, mot David. Overgi bare ham, så skal jeg dra bort fra byen. Kvinnen sa til Joab: Se, hans hode skal bli kastet over muren til deg. 22 Kvinnen gikk til hele folket med sin visdom. De hogde hodet av Seba, sønn av Bikri, og kastet det til Joab. Han blåste i trompeten, og de trakk seg tilbake fra byen, hver til sitt telt. Og Joab vendte tilbake til kongen i Jerusalem.
• 2 Krøn 10:14-16 : 14 Han svarte dem slik de unge mennene hadde rådet ham, og sa: Min far gjorde deres åk tungt, men jeg vil gjøre det enda tyngre; min far tuktet dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner. 15 Slik hørte ikke kongen på folket, for vendepunktet kom fra Gud, så Herren kunne oppfylle sitt ord, som han hadde talt ved Ahia fra Silo til Jeroboam, Nebats sønn. 16 Da hele Israel så at kongen ikke ville lytte til dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene dine, Israel! Se nå til ditt eget hus, David! Og hele Israel dro til sine telt.
• 2 Krøn 13:17 : 17 Abia og hans menn drepte dem med et stort nederlag: fem hundre tusen utvalgte menn fra Israel falt i slaget.
• 2 Krøn 25:17-24 : 17 Da tok Amazja, kongen av Juda, råd, og sendte bud til Joash, sønn av Joahaz, sønn av Jehu, Israels konge, og sa: «Kom, la oss møte ansikt til ansikt.» 18 Og Joash, Israels konge, sendte bud til Amazja, Judas konge, og sa: «Den lille tistelen i Libanon sendte bud til sedertreet i Libanon, og sa: ‘Gi din datter til min sønn til ekte’, men det kom et villdyr fra Libanon og tråkket ned tistelen.» 19 Du sier: ‘Se, jeg har slått edomittene’; og ditt hjerte løfter deg opp til å skryte. Bli nå hjemme; hvorfor skulle du blande deg selv til skade, at du skulle falle, både du og Juda med deg? 20 Men Amazja ville ikke høre, for det kom fra Gud, for å overgi dem til deres fienders hånd, fordi de søkte etter Edoms guder. 21 Så dro Joash, Israels konge, og de møtte hverandre ansikt til ansikt, både han og Amazja, Judas konge, ved Bet Shemesh, som tilhører Juda. 22 Og Juda ble beseiret av Israel, og de flyktet hver mann til sitt telt. 23 Og Joash, Israels konge, tok Amazja, Judas konge, sønn av Joash, sønn av Joahaz, ved Bet Shemesh, og førte ham til Jerusalem, og brøt ned Jerusalems mur fra Efraims port til hjørneporten, fire hundre alen. 24 Og han tok alt gullet og sølvet, og alle karene som ble funnet i Guds hus med Obed-Edom, og rikdommene i kongens hus, også gislene, og vendte tilbake til Samaria.
• 2 Krøn 28:6 : 6 For Pekah, sønn av Remalja, drepte i Juda hundre og tjue tusen på én dag, alle sammen tapre menn, fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud.
• Ordsp 13:10 : 10 Kun ved stolthet kommer strid, men hos dem som er godt rådgitt finnes visdom.
• Ordsp 14:29 : 29 Den som er sen til vrede, har stor forståelse, men den som er hastig i sin ånd, fremmer dårskap.
• Ordsp 15:1 : 1 Et mildt svar vender vreden bort, men harde ord vekker sinne.
• Ordsp 16:32 : 32 Den som er sen til vrede er bedre enn en helt; og den som hersker over sin ånd, er bedre enn den som inntar en by.
• Ordsp 17:19 : 19 Den som elsker overtredelse, elsker strid, og den som bygger sin dør høyt, søker ødeleggelse.
• Ordsp 19:11 : 11 Mannens klokskap gjør at han utsetter sin vrede, og det er hans ære å overse en overtredelse.