Verse 21

Og Israel sa til Josef: Se, jeg dør, men Gud vil være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Israel sa til Josef: "Se, jeg skal dø, men Gud vil være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Israel sa til Josef: «Se, jeg dør, men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.

• Norsk King James

  Og Israel sa til Josef: Se, jeg dør; men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Så sa Israel til Josef: "Se, jeg skal dø, men Gud vil være med dere og føre dere tilbake til deres fedreland."

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Israel sa til Josef: "Se, jeg skal dø, men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land."

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Og Israel sa til Josef: Se, jeg dør. Men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.

• o3-mini KJV Norsk

  Israel sa til Josef: 'Se, nå dør jeg, men Gud vil være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.'

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Og Israel sa til Josef: Se, jeg dør. Men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Og Israel sa til Josef: 'Se, jeg dør, men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til landet som tilhører deres fedre.'

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  Then Israel said to Joseph, 'Look, I am about to die, but God will be with you and will bring you back to the land of your ancestors.'

• biblecontext

  { "verseID": "Genesis.48.21", "source": "וַיֹּ֤אמֶר יִשְׂרָאֵל֙ אֶל־יוֹסֵ֔ף הִנֵּ֥ה אָנֹכִ֖י מֵ֑ת וְהָיָ֤ה אֱלֹהִים֙ עִמָּכֶ֔ם וְהֵשִׁ֣יב אֶתְכֶ֔ם אֶל־אֶ֖רֶץ אֲבֹתֵיכֶֽם", "text": "And *wayyōʾmer* *yiśrāʾēl* to-*yôsēp̄* *hinnēh* *ʾānōkî* *mēt* and *wĕhāyāh* *ʾĕlōhîm* with *ʿimmākem* and *wĕhēšîb* *ʾetkem* to-*ʾereṣ* *ʾăbōtêkem*", "grammar": { "*wayyōʾmer*": "waw-consecutive + Qal imperfect, 3rd masculine singular - and he said", "*yiśrāʾēl*": "proper noun, masculine singular - Israel", "*yôsēp̄*": "proper noun, masculine singular - Joseph", "*hinnēh*": "demonstrative particle - behold", "*ʾānōkî*": "1st person singular pronoun - I", "*mēt*": "Qal participle, masculine singular - dying", "*wĕhāyāh*": "conjunction + Qal perfect, 3rd masculine singular - and will be", "*ʾĕlōhîm*": "noun, masculine plural - God", "*ʿimmākem*": "preposition + 2nd person masculine plural suffix - with you", "*wĕhēšîb*": "conjunction + Hiphil perfect, 3rd masculine singular - and will bring back", "*ʾetkem*": "direct object marker + 2nd person masculine plural suffix - you", "*ʾereṣ*": "noun, feminine singular construct - land of", "*ʾăbōtêkem*": "noun, masculine plural construct + 2nd person masculine plural suffix - your fathers" }, "variants": { "*hinnēh*": "behold/look/here", "*ʾānōkî mēt*": "I am dying/about to die/will die", "*wĕhāyāh*": "and will be/shall be/and may be", "*ʾĕlōhîm*": "God/divine being (grammatically plural form used for singular deity)", "*wĕhēšîb*": "and will bring back/return/restore", "*ʾereṣ ʾăbōtêkem*": "land of your fathers/ancestors/forefathers" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Israel sa til Josef: 'Se, jeg dør, men Gud skal være med dere og bringe dere tilbake til deres forfedres land.'

• Original Norsk Bibel 1866

  Og Israel sagde til Joseph: See, jeg døer; og Gud skal være med eder og, føre eder til eders Fædreland igjen.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  And Israel said unto Joseph, Behold, I die: but God shall be with you, and bring you again unto the land of your fathers.

• KJV 1769 norsk

  Og Israel sa til Josef: Se, jeg dør; men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  And Israel said to Joseph, Behold, I die: but God shall be with you, and bring you again unto the land of your fathers.

• King James Version 1611 (Original)

  And Israel said unto Joseph, Behold, I die: but God shall be with you, and bring you again unto the land of your fathers.

• Norsk oversettelse av Webster

  Israel sa til Josef: "Se, jeg dør, men Gud vil være med deg og føre deg tilbake til dine fedres land.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Israel sa til Josef: 'Se, jeg skal dø, men Gud vil være med dere og føre dere tilbake til fedrenes land.

• Norsk oversettelse av BBE

  Da sa Israel til Josef: Min død er nær, men Gud vil være med deg og føre deg tilbake til dine fedres land.

• Tyndale Bible (1526/1534)

  And Israel sayde vnto Ioseph: beholde I dye. And god shalbe with you and bringe you agayne vnto the land of youre fathers.

• Coverdale Bible (1535)

  And Israel saide vnto Ioseph: Beholde, I dye, & God shall be wt you, & brynge you agayne in to ye lande of youre fathers.

• Geneva Bible (1560)

  Then Israel said vnto Ioseph, Behold, I die, and God shall be with you, and bring you againe vnto the land of your fathers.

• Bishops' Bible (1568)

  And Israel said vnto Ioseph: behold I dye, & God shalbe with you, & bryng you againe vnto ye land of your fathers.

• Authorized King James Version (1611)

  And Israel said unto Joseph, Behold, I die: but God shall be with you, and bring you again unto the land of your fathers.

• Webster's Bible (1833)

  Israel said to Joseph, "Behold, I am dying, but God will be with you, and bring you again to the land of your fathers.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  And Israel saith unto Joseph, `Lo, I am dying, and God hath been with you, and hath brought you back unto the land of your fathers;

• American Standard Version (1901)

  And Israel said unto Joseph, Behold, I die: but God will be with you, and bring you again unto the land of your fathers.

• Bible in Basic English (1941)

  Then Israel said to Joseph, Now my death is near; but God will be with you, guiding you back to the land of your fathers.

• World English Bible (2000)

  Israel said to Joseph, "Behold, I am dying, but God will be with you, and bring you again to the land of your fathers.

• NET Bible® (New English Translation)

  Then Israel said to Joseph,“I am about to die, but God will be with you and will bring you back to the land of your fathers.

Referenced Verses

• 1 Mos 46:4 : 4 Jeg vil gå med deg til Egypt og jeg vil også bringe deg tilbake igjen, og Josef skal lukke dine øyne.»
• 1 Mos 50:24 : 24 Josef sa til sine brødre: Jeg dør, men Gud vil visselig besøke dere og føre dere ut av dette landet til det land som han lovet Abraham, Isak og Jakob.
• 1 Mos 26:3 : 3 Bo som fremmed i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg. For til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil oppfylle eden jeg sverget til din far Abraham.
• 1 Mos 28:15 : 15 Og se, jeg er med deg, og vil bevare deg overalt hvor du går, og vil føre deg tilbake til dette landet. Jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har lovet deg.
• 1 Mos 37:1 : 1 Jakob bodde i landet hvor hans far hadde bodd som fremmed, i Kanaans land.
• 1 Mos 12:5 : 5 Og Abram tok med seg Sarai, sin kone, og Lot, sin brorsønn, og alt det gods de hadde samlet, og alle de mennesker de hadde fått i Haran; og de dro ut for å reise til Kanaans land. Og de kom til Kanaans land.
• 1 Mos 15:14 : 14 Men det folket de skal tjene, vil jeg dømme, og etterpå skal de dra ut med mye gods.
• 5 Mos 1:1-9 : 1 Dette er ordene Moses talte til hele Israel på den andre siden av Jordan, i ørkenen, i Araba overfor Suf, mellom Paran, Tofel, Laban, Haserot og Di-Zahab. 2 Det er elleve dagers reise fra Horeb langs veien til Se’ir-fjellet til Kadesj-Barnea. 3 Så skjedde det i det førtiende år, i den ellevte måneden, på den første dagen i måneden, at Moses talte til Israels barn, i henhold til alt det Herren hadde befalt ham å si til dem; 4 etter at han hadde slått Sihon, amoritterkongen som bodde i Hesjbon, og Og, kongen av Basan, som bodde i Astarot ved Edrei. 5 På den andre siden av Jordan, i landet Moab, begynte Moses å forklare denne loven, og sa: 6 Herren vår Gud talte til oss på Horeb og sa: Dere har bodd lenge nok ved dette fjellet. 7 Vend om og dra videre, til amorittenes fjellområder og til alle nærliggende steder i Araba, i fjellområdet, i lavlandet, i sør og ved kysten, til kanaanittenes land og Libanon, helt til den store elven, Eufrat. 8 Se, jeg har lagt landet foran dere: Gå inn og ta det i besittelse, det landet som Herren sverget til deres fedre — Abraham, Isak og Jakob — at han ville gi dem og deres etterkommere. 9 Og jeg sa til dere den gangen: Jeg makter ikke å bære omsorgen for dere alene. 10 Herren deres Gud har gjort dere mange, og se, i dag er dere som stjernene på himmelen i mengde. 11 Måtte Herren, deres fedres Gud, gjøre dere tusen ganger så mange og velsigne dere, som han har lovet dere! 12 Hvordan kan jeg alene bære deres problemer, byrder og strider? 13 Velg kloke, forstandige og anerkjente menn fra deres stammer, så skal jeg sette dem til ledere over dere. 14 Og dere svarte meg og sa: Det du har sagt, er godt å gjøre. 15 Så tok jeg lederne av deres stammer, kloke og anerkjente menn, og gjorde dem til ledere over dere, høvdinger over tusen, hundre, femti og ti, og til embetsmenn for deres stammer. 16 Jeg ga også befaling til dommerne deres den gangen og sa: Hør sakene mellom deres brødre og døm rettferdig mellom en mann og hans bror eller den fremmede som er hos ham. 17 Vis ikke partiskhet i dommen; hør likt på små som på store; frykt ikke menneskers ansikter, for dommen tilhører Gud: og den saken som er for vanskelig for dere, skal dere bringe til meg, og jeg vil høre den. 18 Og jeg befalte dere den gang alt dere skulle gjøre. 19 Så dro vi fra Horeb og gikk gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere så, på vei til amorittenes fjellområde, slik Herren vår Gud befalte oss; og vi kom til Kadesj-Barnea. 20 Og jeg sa til dere: Dere er kommet til amorittenes fjellområde som Herren vår Gud gir oss. 21 Se, Herren din Gud har lagt landet foran deg: Gå opp, ta det i besittelse, slik som Herren, dine fedres Gud, har sagt. Frykt ikke og bli ikke motløs. 22 Dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss og bringe tilbake til oss ord om veien vi må gå opp, og om byene vi skal komme til. 23 Og dette behaget meg godt; og jeg valgte tolv menn blant dere, én mann for hver stamme. 24 De vendte seg og dro opp til fjellområdet, kom til Eshkoldalen og speidet den ut. 25 De tok med seg frukten fra landet i hendene og brakte den ned til oss, og de brakte bud tilbake og sa: Det er et godt land som Herren vår Gud gir oss. 26 Likevel ville dere ikke gå opp, men trosset Herrens, deres Guds, befaling. 27 Og dere knurret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, har han ført oss ut av Egyptens land, for å gi oss i amorittenes hender og ødelegge oss. 28 Hvorfor går vi opp? Våre brødre har fått våre hjerter til å miste motet ved å si: Folket er større og høyere enn oss; byene er store og befestet opp til himmelen; og vi har sett Anakittenes sønner der. 29 Da sa jeg til dere: Vær ikke redde og frykt ikke for dem. 30 Herren deres Gud, som går foran dere, han vil kjempe for dere, slik han gjorde for dere i Egypt for deres øyne, 31 og i ørkenen, hvor du så at Herren din Gud bar deg, som en mann bærer sin sønn, på hele den veien dere gikk, til dere kom til dette stedet. 32 Likevel trodde dere ikke på Herren deres Gud, 33 som gikk foran dere på veien, for å se etter et sted å sette opp teltene deres, om natten i ild for å vise dere veien dere skulle gå, og i skyen om dagen. 34 Og Herren hørte ordene deres, ble vred og sverget: 35 Sannelig skal ingen av disse mennene fra denne onde generasjon se det gode landet som jeg sverget å gi deres fedre, 36 unntatt Kaleb, sønn av Jefunne: han skal se det, og til ham vil jeg gi landet han trådte på, og til hans barn, fordi han fullt ut fulgte Herren. 37 Også på meg ble Herren vred på grunn av dere, og sa: Du skal heller ikke komme inn der. 38 Josva, sønn av Nun, som står foran deg, han skal dra inn dit: Styrk ham, for han skal føre Israel til å arve det. 39 Dessuten skal barna deres, som dere sa skulle bli et bytte, og deres barn, som i dag ikke kjenner forskjell på godt og ondt, de skal også gå inn der, og dem vil jeg gi det, og de skal ta det i besittelse. 40 Men for dere, vend om og dra tilbake til ørkenen langs veien mot Rødehavet. 41 Dere svarte og sa til meg: Vi har syndet mot Herren. Vi vil gå opp og kjempe, etter alt det Herren vår Gud har befalt oss. Så bandt alle seg sine våpen og var klare til å dra opp i fjellområdet. 42 Og Herren sa til meg: Si til dem, gå ikke opp og ikke kjemp, for jeg er ikke med dere, for da vil dere bli slått av fiendene deres. 43 Så talte jeg til dere, men dere hørte ikke; men dere var trassige mot Herrens befaling, handlet overmodig, og dro opp i fjellområdet. 44 Og amorittene som bodde i det fjellområdet, kom ut mot dere, jaget dere som bier gjør, og slo dere fra Se’ir til Horma. 45 Og dere vendte tilbake og gråt for Herren; men Herren lyttet ikke til deres røst og gav dere ikke sin oppmerksomhet. 46 Så ble dere værende i Kadesj mange dager, så mange dager som dere ble der.
• 5 Mos 31:8 : 8 Og Herren, det er han som går foran deg; han vil være med deg. Han vil ikke svikte deg eller forlate deg. Frykt ikke og bli ikke motløs.
• Jos 1:5 : 5 Ingen skal kunne stå imot deg alle dine levedager. Som jeg var med Moses, slik vil jeg være med deg; jeg svikter deg ikke og forlater deg ikke.
• Jos 1:9 : 9 Har jeg ikke befalt deg? Vær modig og sterk, vær ikke redd eller motløs. For Herren din Gud er med deg overalt hvor du går.
• Jos 3:7 : 7 Og Herren sa til Joshua: I dag vil jeg begynne å gjøre deg stor i Israels øyne, så de kan vite at jeg er med deg, slik jeg var med Moses.
• Jos 23:14 : 14 I dag går jeg den veien som tilhører alle mennesker på jorden. Dere vet med hele deres hjerte og sjel at ikke én ting av det gode som Herren deres Gud har lovet dere, har sviktet. Alt er gått i oppfyllelse; ikke én ting har feilet.
• Jos 24:1-9 : 1 Josva samlet alle Israels stammer i Sikem, og kalte sammen Israels eldste, høvdingene, dommerne og offiserene; og de stilte seg foran Gud. 2 Josva sa til hele folket: Så sier Herren, Israels Gud: Deres fedre bodde i gammel tid på den andre siden av elven, Terah, faren til Abraham og Nahor, og de tjente andre guder. 3 Jeg tok deres far Abraham fra den andre siden av elven, og førte ham gjennom hele Kanaan og gjorde hans ætt tallrik, og ga ham Isak. 4 Jeg ga Isak Jakob og Esau; jeg ga Esau fjelllandet Seir for å eie det; men Jakob og hans barn dro ned til Egypt. 5 Jeg sendte Moses og Aron, og jeg plaget Egypt, som jeg gjorde blant dem; deretter førte jeg dere ut. 6 Jeg førte deres fedre ut av Egypt, og dere kom til havet; og egypterne forfulgte deres fedre med vogner og hester til Rødehavet. 7 De ropte til Herren, og han satte mørke mellom dere og egypterne, og lot havet komme over dem og dekke dem; deres egne øyne så hva jeg gjorde i Egypt; dere bodde i ørkenen i mange dager. 8 Jeg førte dere inn i amorittenes land, som bodde på den andre siden av Jordan, og de kjempet mot dere; men jeg overga dem i deres hånd, og dere tok deres land og utryddet dem foran dere. 9 Da reiste Balak, sønn av Sipporsøk, kongen av Moab, seg og kjempet mot Israel; han sendte og kalte på Bileam, sønn av Beor, for å forbande dere. 10 Men jeg ville ikke høre på Bileam; derfor velsignet han dere fortsatt, og jeg reddet dere fra hans hånd. 11 Dere krysset Jordan og kom til Jeriko, og mennene i Jeriko, amorittene, perisittene, kanaanittene, hetittene, girgasittene, hivittene og jebusittene kjempet mot dere, men jeg overga dem i deres hånd. 12 Jeg sendte vepsene foran dere, og de drev bort for dere, også de to amorittiske kongene; ikke med sverd eller med bue. 13 Jeg ga dere et land dere ikke har slitt for, og byer dere ikke har bygd, og dere bor i dem; og dere spiser av vingårder og olivenhager dere ikke har plantet. 14 Frykt derfor Herren, og tjen ham i oppriktighet og sannhet; legg bort de gudene deres fedre tjente på den andre siden av elven og i Egypt, og tjen Herren. 15 Men hvis det ikke er riktig i deres øyne å tjene Herren, velg i dag hvem dere vil tjene, enten de gudene deres fedre tjente på den andre siden av elven, eller amorittenes guder, i hvis land dere bor; men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren. 16 Folket svarte og sa: Aldri skal vi forlate Herren for å tjene andre guder, 17 for Herren vår Gud er den som førte oss og fedrene våre opp fra Egypt, fra trellehuset, og som gjorde de store tegnene for øynene våre, og bevarte oss på hele veien vi gikk, og blant alle folkene vi gikk forbi. 18 Herren drev ut folkene foran oss, til og med amorittene som bodde i landet; derfor vil vi også tjene Herren, for han er vår Gud. 19 Josva sa til folket: Dere kan ikke tjene Herren, for han er en hellig Gud; han er en nidkjær Gud; han vil ikke tilgi deres overtredelser eller synder. 20 Hvis dere forlater Herren og tjener utenlandske guder, vil han vende seg mot dere og mishandle dere etter at han har gjort dere godt. 21 Folket sa til Josva: Nei, vi vil tjene Herren. 22 Josva sa til folket: Dere er vitner mot dere selv at dere har valgt Herren til å tjene ham. Og de sa: Vi er vitner. 23 Legg derfor bort, sa han, de utenlandske gudene som er blant dere, og vend hjertet til Herren, Israels Gud. 24 Folket sa til Josva: Herren vår Gud vil vi tjene, og hans røst vil vi høre. 25 Så Josva inngikk en pakt med folket den dagen, og fastsatte en lov og en forordning i Sikem. 26 Josva skrev disse ordene i Guds lovbok; han tok en stor stein og reiste den der under eika ved Herrens helligdom. 27 Josva sa til hele folket: Se, denne steinen skal være et vitne mot oss, for den har hørt alle Herrens ord som han talte til oss; den skal være et vitne mot dere, for at dere ikke skal fornekte deres Gud. 28 Så sendte Josva folket bort, hver til sin arvelodd. 29 Etter disse hendelsene døde Josva, Nuns sønn, Herrens tjener, 110 år gammel. 30 De begravde ham innenfor sin arvelodd i Timnath-Serah, som ligger i Efraims fjellområde, nord for Gaasj-fjellet. 31 Israel tjente Herren i alle Josvas dager, og i alle de eldres dager som levde etter Josva og hadde kjent til alt det Herren hadde gjort for Israel. 32 Josefs ben, som Israels barn hadde ført opp fra Egypt, begravde de i Sikem, på den åkerlappen som Jakob hadde kjøpt av Hamors sønner, faren til Sikem, for hundre penger; og den ble Josefs barns eiendom. 33 Eleazar, Arons sønn, døde; og de begravde ham på høyden tilhørende hans sønn Pinehas, som var gitt ham i Efraims fjellområde.
• 1 Kong 2:2-4 : 2 Jeg går nå all jordens vei; vær derfor sterk og vis deg som en mann; 3 hold Herrens, din Guds, bud, og vandre på hans veier ved å holde hans forskrifter, bud, lover og vitnesbyrd, slik det er skrevet i Moses' lov, for at du skal ha fremgang i alt du gjør og hvor du enn vender deg. 4 Da vil Herren oppfylle sitt ord, som han talte om meg, og sa: Hvis dine barn legger vinn på sine veier og lever for mitt åsyn i sannhet av hele sitt hjerte og av hele sin sjel, skal du aldri mangle en mann på Israels trone.
• Sal 18:46 : 46 Herren lever; lovet være min klippe; og opphøyet være min frelses Gud,
• Sal 146:3-4 : 3 Sett ikke deres lit til fyrster, heller ikke til menneskebarn, hos dem er det ingen hjelp. 4 Hans ånde går ut, han vender tilbake til sin jord; den samme dagen går hans planer til grunne.
• Sak 1:5-6 : 5 Deres fedre, hvor er de? Og profetene, lever de for alltid? 6 Men mine ord og mine bud, som jeg befalte mine tjenere profetene, nådde ikke de deres fedre? Da vendte de om og sa: Som Herren, hærskarenes Gud hadde planlagt å gjøre mot oss etter våre veier og gjerninger, slik har han handlet med oss.
• Luk 2:29 : 29 Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, etter ditt ord;
• Apg 13:36 : 36 For David, etter å ha tjent Guds vilje i sin egen tid, sovnet inn, ble forent med sine fedre og så fordervelse.
• 2 Tim 4:6 : 6 For jeg ofres allerede, og tiden for min bortgang er nær.
• Hebr 7:3 : 3 Uten far, uten mor, uten ætterekke, uten begynnelse av dager eller ende på liv, men gjort lik Guds Sønn, fortsetter han som prest for alltid.
• Hebr 7:8 : 8 Her dør menneskene som tar imot tiende; men der vitnes det om ham, at han lever.
• Hebr 7:23-25 : 23 Og det har vært mange prester, fordi døden hindret dem i å fortsette. 24 Men han, fordi han forblir for alltid, har et presteskap som ikke endres. 25 Derfor er han også i stand til å frelse fullstendig dem som kommer til Gud ved ham, siden han alltid lever for å gå i forbønn for dem.
• 2 Pet 1:14 : 14 for jeg vet at jeg snart skal legge av dette legemet, slik vår Herre Jesus Kristus har varslet meg.