Verse 54

Men hvordan skulle da Skriftene bli oppfylt, som sier at det må skje slik?"

Other Translations

Referenced Verses

  • Matt 26:24 : 24 Menneskesønnen går bort, slik det er skrevet om ham, men ve det mennesket som Menneskesønnen blir forrådt ved! Det hadde vært bedre for det mennesket om han aldri var blitt født."
  • Luk 24:25-26 : 25 Han sa til dem: "Dårer, og trege i hjertet til å tro alt det profetene har talt! 26 Måtte ikke Kristus lide dette og gå inn i sin herlighet?"
  • Sak 13:7 : 7 Våkn opp, sverd, mot min hyrde, og mot mannen som står meg nær, sier Herren, hærskarenes Gud. Slå hyrden, og sauene vil bli spredt; og jeg vil vende min hånd mot de små.
  • Apg 1:16 : 16 "Brødre, dette Skriftstedet måtte oppfylles, som Den Hellige Ånd talte tidligere ved Davids munn om Judas, som ble veileder for dem som grep Jesus.
  • Luk 24:44-46 : 44 Han sa til dem: "Dette er det jeg talte til dere om, da jeg ennå var hos dere, at alt det som står skrevet om meg i Mose lov, profetene og Salmene, må oppfylles." 45 Da åpnet han deres sinn, så de kunne forstå Skriftene. 46 Han sa til dem: "Slik er det skrevet, og slik var det nødvendig for Kristus å lide og å stige opp fra de døde på den tredje dagen,
  • Joh 10:35 : 35 Hvis de han talte Guds ord til, ble kalt guder (og Skriften kan ikke brytes),
  • Sal 22:1-9 : 1 Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt fra å hjelpe meg, og fra ordene som uttrykker min smerte? 2 Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke; også om natten er jeg uten ro. 3 Men du er hellig, du som troner på Israels lovsanger. 4 Våre fedre stolte på deg. De stolte, og du reddet dem. 5 De ropte til deg og ble befridd. De stolte på deg, og ble ikke skuffet. 6 Men jeg er en orm, og ikke en mann; til spott for folk og foraktet av folket. 7 Alle som ser meg, spotter meg. De håner meg og rister på hodet, 8 "Han stolte på Herren; la ham fri ham, la ham redde ham, for han har behag i ham." 9 Du brakte meg ut av mors liv. Du fikk meg til å stole ved min mors bryst. 10 Fra min mors liv har jeg blitt kastet på deg. Du er min Gud fra min mors fødsel. 11 Vær ikke langt borte fra meg, for nøden er nær. Det er ingen som kan hjelpe. 12 Mange okser omgir meg. Sterke okser fra Basan har omringet meg. 13 De åpner sine gap mot meg, som rovgriske, brølende løver. 14 Jeg er tømt ut som vann. Alle mine ben er fra hverandre. Mitt hjerte er som voks; det smelter i meg. 15 Min kraft er tørket opp som et leirskår. Min tunge kleber seg til ganen. Du legger meg i dødens støv. 16 For hunder har omringet meg. En mengde onde har omsluttet meg. De har gjennomboret mine hender og føtter. 17 Jeg kan telle alle mine ben. De ser og stirrer på meg. 18 De deler mine klær mellom seg. De kaster lodd om min kappe. 19 Men vær ikke langt borte, Herre. Du er min hjelp: skynd deg å hjelpe meg. 20 Frels min sjel fra sverdet, mitt dyrebare liv fra hundens makt. 21 Redd meg fra løvens gap; ja, fra de ville oksenes horn har du svart meg. 22 Jeg vil forkynne ditt navn for mine brødre. Midt i forsamlingen vil jeg prise deg. 23 Dere som frykter Herren, lovpris ham! Alle Jakobs etterkommere, ære ham! Bøy dere for ham, alle Israels etterkommere! 24 For han har ikke foraktet eller avskydd den lidende, han har ikke skjult sitt ansikt for ham; når han ropte til ham, hørte han. 25 Fra deg kommer min lovprisning i den store forsamlingen. Jeg vil oppfylle mine løfter overfor dem som frykter ham. 26 De ydmyke skal spise og bli mette. De som søker Herren, skal love ham. Må deres hjerter leve for alltid. 27 Alle jordens ender skal minnes og vende seg til Herren. Alle folkets slekter skal tilbe foran deg. 28 For riket er Herrens. Han er hersker over folkene. 29 Alle jordens rike skal spise og tilbe. Alle som går ned til støvet, skal bøye seg for ham, også den som ikke kan holde sin sjel i live. 30 Etterslekten skal tjene ham. Fremtidige generasjoner skal fortelles om Herren. 31 De skal komme og forkynne hans rettferdighet for et folk som skal fødes, for han har gjort det.
  • Sal 69:1-9 : 1 Frels meg, Gud, for vannet når helt opp til halsen min! 2 Jeg synker ned i dyp myr hvor jeg ikke finner feste. Jeg har kommet inn i dypt vann, flommer skyller over meg. 3 Jeg er utmattet av å gråte. Min strupe er tørr. Mine øyne svikter mens jeg venter på min Gud. 4 De som hater meg uten grunn er flere enn hårstråene på mitt hode. De som ønsker å utrydde meg, mine fiender uten rett, er mektige. Jeg må gi tilbake det jeg ikke har tatt. 5 Gud, du kjenner min dårskap. Mine synder er ikke skjult for deg. 6 Skam ikke dem som venter på deg på grunn av meg, Herre, hærskarenes Gud. Skuff ikke dem som søker deg på grunn av meg, Israels Gud. 7 For din skyld har jeg båret hån, skam dekker mitt ansikt. 8 Jeg har blitt en fremmed for mine brødre, en utlending for min mors barn. 9 For iveren for ditt hus fortærer meg. Hånene fra dem som håner deg har falt over meg. 10 Når jeg gråt og fastet, ble det til hån for meg. 11 Når jeg kledde meg i sekkestrie, ble jeg et ordtak blant dem. 12 De som sitter i porten snakker om meg. Jeg er sangen til drankerne. 13 Men jeg vender meg til deg i bønn, Gud, i en behagelig tid. I din overveldende kjærlighet, svar meg i din frelses sannhet. 14 Fri meg fra mudderet, la meg ikke synke. La meg bli frelst fra dem som hater meg, og ut av de dype vannene. 15 La ikke flomvannene overvelde meg, la ikke dypet sluke meg. La ikke graven stenge seg over meg. 16 Svar meg, Herre, for din kjærlighet er god. Vend deg til meg etter din rike miskunn. 17 Skjul ikke ditt ansikt for din tjener, for jeg er i nød. Svar meg raskt! 18 Kom nær til min sjel og gjenløs den. Løs meg på grunn av mine fiender. 19 Du kjenner min vanære, min skam og min ydmykelse. Mine motstandere er alle foran deg. 20 Hån har brutt mitt hjerte, jeg er full av sorg. Jeg lette etter noen til å vise medfølelse, men fant ingen; for trøstere, men fant ingen. 21 De ga meg også galle til mat. I min tørst ga de meg eddik å drikke. 22 La deres bord bli en snare for dem. Måtte det bli en gjengjeldelse og en felle. 23 La deres øyne bli formørket, så de ikke ser. La deres rygg være bøyd til stadighet. 24 Utøs din vrede over dem. La din brennende harme gripe dem. 25 La deres bosted være ødelagt. La ingen bo i deres telt. 26 For de forfølger den du har slått, og snakker om dem du har såret. 27 Legg skyld til deres skyld. La dem ikke komme inn i din rettferd. 28 La dem bli utslettet av livets bok, ikke oppskrevet med de rettferdige. 29 Men jeg er i smerte og nød. La din frelse, Gud, beskytte meg. 30 Jeg vil prise Guds navn med sang, og opphøye ham med takksigelse. 31 Det vil glede Herren mer enn en okse, en ung okse med horn og klov. 32 De ydmyke ser det og gleder seg. Dere som søker Gud, la hjertet deres leve. 33 For Herren hører de trengende, og forakter ikke sine fangne folk. 34 La himmelen og jorden prise ham; havet og alt som rører seg der! 35 For Gud vil frelse Sion og bygge byene i Juda. De skal bo der og eie den. 36 Hans tjeneres barn skal arve det, og de som elsker hans navn skal bo der.
  • Jes 53:1-9 : 1 Hvem har trodd vårt budskap? Og for hvem er Herrens arm blitt åpenbart? 2 For han skjøt opp som en ung plante foran ham, som en rot av tørr jord. Han hadde verken form eller prakt; når vi så på ham, var det intet ved ham som tiltrakk oss. 3 Han ble foraktet og avvist av mennesker, en mann av lidelse, kjent med sykdom. Som en det skjules ansikter for, var han foraktet. Vi aktet ham ikke. 4 Sannelig, han tok på seg våre sykdommer og bar våre lidelser; men vi regnet ham som plaget, rammet av Gud og kvalt. 5 Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår er vi blitt helbredet. 6 Vi har alle faret vill som sauer, hver tok sin egen vei. Men Herren lot all vår skyld ramme ham. 7 Han ble mishandlet, men han åpnet ikke munnen, som et lam som føres til slakting og som en sau som er stum foran den som klipper den, slik åpnet han ikke munnen. 8 Ved undertrykkelse og dom ble han tatt bort. Hvem i hans slekt tenkte på at han ble revet bort fra de levendes land for mitt folks overtredelse? 9 De ga ham en grav blant de urettferdige og hos en rik mann i hans død, selv om han ikke hadde gjort noe vold, og det ikke var svik i hans munn. 10 Men det behaget Herren å knuse ham; han gjorde ham syk. Når du gir hans liv som et skyldoffer, skal han se sine etterkommere, leve lenge, og Herrens vilje skal lykkes ved hans hånd. 11 Etter sin sjels lidelse skal han se og bli tilfreds. Gjennom sin innsikt skal min rettferdige tjener rettferdiggjøre mange, og han skal bære deres synder. 12 Derfor vil jeg gi ham en del blant de store, og han skal dele byttet med de sterke, fordi han utøste sin sjel til døden og ble regnet blant overtrederne. Likevel bar han manges synd og gjorde forbønn for overtrederne.
  • Dan 9:24-26 : 24 Sytti uker er fastsatt over ditt folk og din hellige by, for å sette en ende på overtredelse, for å gjøre slutt på syndene og gjøre forsoning for misgjerning, og for å innføre evig rettferdighet, og for å beseile syn og profeti, og salve det aller helligste. 25 Vit derfor og forstå at fra den tid ordet går ut om å gjenopprette og bygge Jerusalem, til den Salvede, Fyrsten, skal det være syv uker, og seksti-to uker; det skal bli gjenoppbygd med gate og voll, til tross for vanskelige tider. 26 Etter de seksti-to ukene skal den Salvede bli avskåret og etterlate intet; og folkene til fyrsten som skal komme, skal ødelegge byen og helligdommen; og enden på dem skal være med en flom, og helt til slutt skal det være krig; ødeleggelser er bestemt.