Verse 9

De kom til stedet Gud hadde sagt, og der bygde Abraham et alter. Han ordnet veden, bandt Isak, sønnen sin, og la ham på alteret oppå veden.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Da de kom til stedet Gud hadde nevnt, bygde Abraham et alter der, la veden på, bandt Isak, sønnen sin, og la ham på alteret oppå veden.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Og de kom til stedet som Gud hadde sagt til ham, og Abraham bygde et alter der og la veden i orden, bandt Isak, sin sønn, og la ham på alteret oppå veden.

• Norsk King James

  De kom til stedet som Gud hadde sagt ham, og Abraham bygde et alter der. Han la veden i orden, bandt sin sønn Isak og la ham på alteret oppå veden.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Da de kom til stedet Gud hadde sagt, bygde Abraham der et alter og la veden til rette. Han bandt Isak, sin sønn, og la ham på alteret oppå veden.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Da de kom til stedet Gud hadde sagt til ham, bygde Abraham et alter der, la veden til rette, bandt Isak, sin sønn, og la ham på alteret, oppå veden.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Da de kom til stedet Gud hadde angitt, bygde Abraham et alter der, ordnet veden, bandt Isak og la ham på alteret oppå veden.

• o3-mini KJV Norsk

  De kom til det stedet Gud hadde fortalt ham om, og Abraham bygde der et alter, la veden pent opp, bandt sin sønn Isak og la ham på alteret over veden.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Da de kom til stedet Gud hadde angitt, bygde Abraham et alter der, ordnet veden, bandt Isak og la ham på alteret oppå veden.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Da de kom til det stedet Gud hadde sagt, bygde Abraham et alter der og la veden i orden, bandt Isak, sin sønn, og la ham på alteret over veden.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  When they reached the place God had told him about, Abraham built an altar there, arranged the wood on it, bound his son Isaac, and laid him on the altar, on top of the wood.

• biblecontext

  { "verseID": "Genesis.22.9", "source": "וַיָּבֹ֗אוּ אֶֽל־הַמָּקוֹם֮ אֲשֶׁ֣ר אָֽמַר־ל֣וֹ הָאֱלֹהִים֒ וַיִּ֨בֶן שָׁ֤ם אַבְרָהָם֙ אֶת־הַמִּזְבֵּ֔חַ וַֽיַּעֲרֹ֖ךְ אֶת־הָעֵצִ֑ים וַֽיַּעֲקֹד֙ אֶת־יִצְחָ֣ק בְּנ֔וֹ וַיָּ֤שֶׂם אֹתוֹ֙ עַל־הַמִּזְבֵּ֔חַ מִמַּ֖עַל לָעֵצִֽים׃", "text": "*wə-yābōʾû* to-the-*māqôm* *ʾăšer* *ʾāmar*-to-him the-*ʾĕlōhîm* *wə-yiben* there *ʾabrāhām* *ʾet*-the-*mizbēaḥ* *wə-yaʿărōk* *ʾet*-the-*ʿēṣîm* *wə-yaʿăqōd* *ʾet*-*yiṣḥāq* *bənô* *wə-yāśem* him upon-the-*mizbēaḥ* from-above to-the-*ʿēṣîm*", "grammar": { "*wə-yābōʾû*": "conjunction + Qal imperfect, 3rd masculine plural - and they came", "*māqôm*": "masculine singular noun with definite article - the place", "*ʾăšer*": "relative pronoun - which", "*ʾāmar*": "Qal perfect, 3rd masculine singular - he had said", "*wə-yiben*": "conjunction + Qal imperfect, 3rd masculine singular - and he built", "*mizbēaḥ*": "masculine singular noun with definite article - the altar", "*wə-yaʿărōk*": "conjunction + Qal imperfect, 3rd masculine singular - and he arranged", "*ʿēṣîm*": "masculine plural noun with definite article - the wood", "*wə-yaʿăqōd*": "conjunction + Qal imperfect, 3rd masculine singular - and he bound", "*bənô*": "masculine singular noun + 3rd masculine singular possessive suffix - his son", "*wə-yāśem*": "conjunction + Qal imperfect, 3rd masculine singular - and he placed" }, "variants": { "*yiben*": "built/constructed", "*yaʿărōk*": "arranged/set in order/prepared", "*yaʿăqōd*": "bound/tied up/restrained", "*mizbēaḥ*": "altar/place of sacrifice" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Da de kom til stedet som Gud hadde vist ham, bygde Abraham et alter der og la veden i rekkefølge. Så bandt han Isak, sønnen sin, og la ham på alteret, oppå veden.

• Original Norsk Bibel 1866

  Og der de kom til det Sted, som Gud havde sagt ham, da byggede Abraham der et Alter og lagde Veden tilrette, og han bandt Isak, sin Søn, og lagde ham paa Alteret ovenpaa Veden.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  And they came to the place which God had told him of; and Abraham built an altar there, and laid the wood in order, and bound Isaac his son, and laid him on the altar upon the wood.

• KJV 1769 norsk

  Da de kom til stedet Gud hadde nevnt, bygde Abraham et alter der, la veden i orden, bandt Isak, sin sønn, og la ham på alteret over veden.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  And they came to the place which God had told him of; and Abraham built an altar there, and laid the wood in order, and bound Isaac his son, and laid him on the altar upon the wood.

• King James Version 1611 (Original)

  And they came to the place which God had told him of; and Abraham built an altar there, and laid the wood in order, and bound Isaac his son, and laid him on the altar upon the wood.

• Norsk oversettelse av Webster

  De kom til stedet Gud hadde nevnt for ham, og Abraham bygde alteret der, la veden til rette, bandt Isak, sin sønn, og la ham på alteret, oppå veden.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Da de kom til stedet Gud hadde sagt til Abraham, bygde Abraham et alter der, la veden til rette, bandt Isak, sin sønn, og la ham på alteret, oppå veden.

• Norsk oversettelse av BBE

  Da de kom til stedet Gud hadde fortalt ham om, bygde Abraham et alter, la veden i ordning, bandt sønnen sin Isak og la ham på alteret oppå veden.

• Tyndale Bible (1526/1534)

  And when they came vnto the place which God shewed him Abraha made an aulter there and dressed the wodd ad bownde Isaac his sonne and layde him on the aulter aboue apon the wodd.

• Coverdale Bible (1535)

  And whan they came to the place which God shewed him, Abraham buylded there an altare, and layed the wodd vpon it, and bande his sonne Isaac, layed him on the altare, aboue vpo the wodd,

• Geneva Bible (1560)

  And when they came to the place which God had shewed him, Abraham builded an altar there, & couched ye wood, and bound Izhak his sonne and laid him on the altar vpon the wood.

• Bishops' Bible (1568)

  And when they came to ye place which God had shewed him, Abraham buylt an aulter there, and dressed the wood, and bound Isahac his sonne, and layde him on the aulter aboue vpo the wood.

• Authorized King James Version (1611)

  And they came to the place which God had told him of; and Abraham built an altar there, and laid the wood in order, and bound Isaac his son, and laid him on the altar upon the wood.

• Webster's Bible (1833)

  They came to the place which God had told him of. Abraham built the altar there, and laid the wood in order, bound Isaac his son, and laid him on the altar, on the wood.

• American Standard Version (1901)

  And they came to the place which God had told him of; and Abraham built the altar there, and laid the wood in order, and bound Isaac his son, and laid him on the altar, upon the wood.

• Bible in Basic English (1941)

  And they came to the place of which God had given him knowledge; and there Abraham made the altar and put the wood in place on it, and having made tight the bands round Isaac his son, he put him on the wood on the altar.

• World English Bible (2000)

  They came to the place which God had told him of. Abraham built the altar there, and laid the wood in order, bound Isaac his son, and laid him on the altar, on the wood.

• NET Bible® (New English Translation)

  When they came to the place God had told him about, Abraham built the altar there and arranged the wood on it. Next he tied up his son Isaac and placed him on the altar on top of the wood.

Referenced Verses

• Jak 2:21 : 21 Ble ikke vår far Abraham erklært rettferdig ved gjerninger, da han ofret sin sønn Isak på alteret?
• 1 Pet 2:24 : 24 Han bar selv våre synder i sitt legeme på korset, for at vi, døde fra syndene, skal leve for rettferdigheten; ved hans sår ble dere helbredet.
• 1 Mos 8:20 : 20 Og Noah bygde et alter for Herren, og tok av alle rene dyr, og av alle rene fugler, og ofret brennoffer på alteret.
• 1 Mos 12:7 : 7 Og Herren åpenbarte seg for Abram og sa: «Til din ætt vil jeg gi dette landet.» Og han bygde et alter for Herren, som hadde åpenbart seg for ham.
• 1 Mos 22:2-4 : 2 Han sa: 'Ta din sønn, din eneste, som du elsker, Isak, og dra til landet Moria, og ofre ham der som et brennoffer på et av fjellene jeg vil vise deg.' 3 Tidlig neste morgen sto Abraham opp, salet eselet sitt, tok med seg to av sine unge menn og Isak, sønnen sin. Han kløyvde ved til brennofferet, sto opp og dro til stedet Gud hadde sagt ham. 4 På den tredje dagen løftet Abraham blikket og så stedet langt borte.
• Sal 118:27 : 27 Gud er Herren, og han gir oss lys, bind offergavene med tau, helt opp til alterets horn.
• Jes 53:4-9 : 4 Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, våre smerter bar han. Men vi regnet ham som rammet, slått av Gud og plaget. 5 Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom. 6 Vi fór alle vill som sauer, hver tok sin egen vei, men Herren lot skylden som lå på oss alle ramme ham. 7 Han ble mishandlet, men han åpnet ikke munnen, lik et lam som føres til slakteren, lik en sau som tier når den klippes, han åpnet ikke sin munn. 8 Gjennom trengsel og dom ble han rykket bort, men hvem i hans samtid tenkte på at han ble utryddet fra de levendes land, rammet for mitt folks lovbrudd? 9 De ga ham en grav blant de onde menn, hos en rik i hans død, fordi han ikke hadde gjort urett, og det ikke var svik i hans munn. 10 Men det behaget Herren å knuse ham, han lot ham lide. Når han gjør sitt liv til et skyldoffer, skal han se avkom og leve lenge, og Herrens hensikt skal lykkes ved hans hånd.
• Matt 21:1-9 : 1 Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted 2 og sa til dem: 'Gå inn i landsbyen rett foran dere. Der skal dere straks finne et esel bundet og en fole ved siden av. Løs dem og bring dem til meg. 3 Hvis noen sier noe til dere, skal dere svare: Herren har bruk for dem, og han vil straks sende dem.' 4 Dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som var talt gjennom profeten, som sa: 5 'Si til Sions datter, Se, din konge kommer til deg, saktmodig og ridende på et esel, på en fole, en trekkdyrs fole.' 6 Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde befalt dem. 7 De brakte eselet og folen, la kappene sine på dem, og han satte seg opp. 8 En stor folkemengde bredte ut kappene sine på veien, mens andre skar greiner fra trærne og strødde dem på veien. 9 Folkemengden som gikk foran og de som fulgte etter, ropte: 'Hosianna, Davids Sønn! Velsignet er han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!' 10 Da han gikk inn i Jerusalem, kom hele byen i bevegelse og spurte: 'Hvem er dette?' 11 Folkemengden svarte: 'Dette er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.' 12 Jesus gikk inn i Guds tempel og drev ut alle som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker. 13 Han sa til dem: 'Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus, men dere har gjort det til en røverhule.' 14 Blinde og lamme kom til ham i tempelet, og han helbredet dem. 15 Da yppersteprestene og de skriftlærde så de underfulle ting han gjorde, og barna som ropte i tempelet, 'Hosianna, Davids Sønn!', ble de vrede 16 og sa til ham: 'Hører du hva de sier?' Jesus svarte: 'Ja, har dere aldri lest: Fra småbarns og spedbarns munn har du beredt deg lovprisning?' 17 Han forlot dem og gikk ut av byen til Betania, hvor han tilbrakte natten. 18 Tidlig om morgenen, mens han vendte tilbake til byen, ble han sulten. 19 Han så et fikentre ved veien, gikk bort til det, men fant ingenting annet enn blader. Da sa han til det: 'La aldri mer frukt komme fra deg!' Og straks visnet treet. 20 Da disiplene så dette, undret de og sa: 'Hvordan kunne fikentreet visne så raskt?' 21 Jesus svarte dem: 'Sannelig, jeg sier dere: Hvis dere har tro og ikke tviler, kan dere ikke bare gjøre som med fikentreet, men også si til dette fjellet: Løft deg opp og kast deg i havet, og det skal skje. 22 Alt dere ber om i bønn, med tro, skal dere få.' 23 Da han kom inn i tempelet, kom yppersteprestene og folkets eldste til ham mens han underviste og spurte: 'Med hvilken myndighet gjør du dette? Og hvem ga deg denne myndigheten?' 24 Jesus svarte dem: 'Jeg vil også stille dere et spørsmål, og hvis dere svarer meg, skal jeg si dere med hvilken myndighet jeg gjør dette. 25 Johannes’ dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker?' De drøftet dette seg imellom og sa: 'Hvis vi sier: Fra himmelen, vil han si: Hvorfor trodde dere ham da ikke? 26 Men hvis vi sier: Fra mennesker, frykter vi folkemengden, for alle tror Johannes var en profet.' 27 De svarte Jesus: 'Vi vet ikke.' Da sa han til dem: 'Så sier ikke jeg heller dere med hvilken myndighet jeg gjør dette. 28 Hva mener dere om dette? En mann hadde to sønner. Han sa til den første: Gå og arbeid i min vingård i dag.' 29 Sønnen svarte: 'Jeg vil ikke,' men etterpå angret han og gikk. 30 Da kom mannen til den andre sønnen og sa det samme. Han svarte: 'Jeg går, herre,' men gikk ikke. 31 Hvem av de to gjorde farens vilje?' De svarte: 'Den første.' Jesus sa til dem: 'Sannelig, jeg sier dere: Tollere og prostituerte går inn i Guds rike før dere. 32 For Johannes kom til dere med rettferdighetens vei, men dere trodde ham ikke. Tollere og prostituerte trodde ham, men dere angret ikke engang etter at dere så det, så dere trodde ham. 33 Hør en annen lignelse: En jordeier plantet en vingård, satte et gjerde rundt den, gravde en vinpresse og bygde et vakttårn. Så leide han den ut til vinbønder og reiste utenlands. 34 Da tiden for innhøsting nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å få sin del av avlingen. 35 Men vinbøndene grep tjenerne, slo én, drepte en annen og steinet en tredje. 36 Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første, men de behandlet dem på samme måte. 37 Til slutt sendte han sønnen sin og tenkte: De vil ha respekt for min sønn. 38 Men da vinbøndene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven. 39 Så grep de ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham. 40 Når vingårdens herre kommer, hva vil han da gjøre med disse vinbøndene?' 41 De svarte: 'Han vil gi de onde en ond skjebne og leie ut vingården til andre vinbønder, som vil gi ham frukt i rette tid.' 42 Jesus sa til dem: 'Har dere aldri lest i Skriften: Steinen som bygningsmennene vraket, har blitt hjørnestein. Dette er Herrens gjerning, og det er underfullt i våre øyne.' 43 Derfor sier jeg dere at Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer dets frukt. 44 Den som faller på denne steinen, vil bli knust, men den som steinen faller på, vil bli sønderknust.' 45 Da yppersteprestene og fariseerne hørte hans lignelser, skjønte de at det var dem han snakket om. 46 De ville gripe ham, men de fryktet folkemengden, som holdt ham for en profet.
• Matt 26:1-9 : 1 Da Jesus hadde avsluttet alle disse ordene, sa han til disiplene sine, 2 'Dere vet at om to dager er det påske, og Menneskesønnen skal bli overgitt for å bli korsfestet.' 3 Da samlet overprestene og de skriftlærde og folkets eldste seg i gården til overpresten som het Kaifas, 4 og de rådslo om å gripe Jesus med list og drepe ham. 5 Men de sa, 'Ikke under høytiden, for at det ikke skal bli oppstyr blant folket.' 6 Mens Jesus var i Betania i huset til Simon den spedalske, 7 kom en kvinne til ham med en alabastkrukke med veldig kostbar salve, og hun helte den ut over hodet hans mens han lå til bords. 8 Da disiplene så dette, ble de fortørnet og sa, 'Hvorfor dette sløseriet? 9 Denne salven kunne ha blitt solgt for mye og pengene gitt til de fattige.' 10 Men Jesus merket det og sa til dem, 'Hvorfor gjør dere kvinnen bry? Hun har gjort en god gjerning for meg. 11 De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid. 12 Ved å helle denne salven over kroppen min forberedte hun meg til min gravferd. 13 Sannelig, jeg sier dere, hvor som helst i verden dette evangeliet blir forkynt, skal det også fortelles hva hun gjorde, til minne om henne.' 14 Da gikk en av de tolv, han som heter Judas Iskariot, til overprestene og sa, 15 'Hva vil dere gi meg dersom jeg forråder ham til dere?' Og de veide opp tretti sølvpenger til ham. 16 Fra da av søkte han en gunstig anledning til å forråde ham. 17 På den første dagen av de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og spurte, 'Hvor vil du at vi skal forberede påskemåltidet for deg?' 18 Han svarte dem, 'Gå inn i byen til en bestemt mann og si til ham: Mesteren sier, Min tid er nær; hos deg vil jeg holde påske med mine disipler.' 19 Disiplene gjorde som Jesus hadde befalt dem, og de forberedte påskemåltidet. 20 Da det ble kveld, la han seg til bords med de tolv. 21 Mens de satt og spiste, sa han, 'Sannelig, jeg sier dere, en av dere vil forråde meg.' 22 Da ble de dypt bedrøvet, og en etter en begynte de å spørre ham: 'Det er vel ikke meg, Herre?' 23 Han svarte, 'Den som dypper hånden med meg i fatet, han vil forråde meg. 24 Menneskesønnen går bort, slik det er skrevet om ham, men ve det mennesket ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det ville vært bedre for det mennesket om han aldri var født.' 25 Da svarte Judas, han som forrådte ham, og sa, 'Det er vel ikke meg, Rabbi?' Jesus sa til ham: 'Du har selv sagt det.' 26 Mens de spiste, tok Jesus brødet, velsignet, brøt det, gav til disiplene og sa, 'Ta, spis, dette er mitt legeme.' 27 Så tok han et beger, takket og gav dem, og sa, 'Drikk alle av det.
• Matt 27:2 : 2 De bandt ham, førte ham bort og overgav ham til Pontius Pilatus, landshøvdingen.
• Mark 15:1 : 1 Tidlig om morgenen samlet overprestene seg sammen med de eldste, de skriftlærde og hele rådet. De bandt Jesus og førte ham bort til Pilatus.
• Joh 10:17-18 : 17 Derfor elsker Faderen meg, fordi jeg gir mitt liv for å ta det igjen. 18 Ingen tar det fra meg, men jeg gir det av meg selv. Jeg har myndighet til å gi det, og myndighet til å ta det igjen. Dette budet har jeg fått fra min Far.
• Apg 8:32 : 32 Og avsnittet av Skriften han leste, var dette: 'Som et får ble han ført til slakteriet, og som et lam er stum foran sin klipper, så åpner han ikke sin munn.
• Gal 3:13 : 13 Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved å bli en forbannelse for oss, for det står skrevet: 'Forbannet er hver den som henger på et tre.'
• Ef 5:2 : 2 og vandre i kjærlighet, slik også Kristus elsket oss og ga seg selv for oss som en offergave, en velluktende duft for Gud.
• Fil 2:7-8 : 7 Men han tømte seg selv, tok på seg en tjeners skikkelse, kom i menneskers lignelse, 8 og da han framstod som et menneske, ydmyket han seg selv og ble lydig til døden, ja, til korset.
• Hebr 9:28 : 28 så vil Kristus, en gang ofret for å bære manges synder, en annen gang, uten syndoffer, komme for dem som venter på ham – til frelse!
• Hebr 11:17-19 : 17 Ved tro ofret Abraham sin sønn Isak da han ble prøvet, han som hadde fått løftene, ga han også den enbårne sønn. 18 Til ham var det sagt: 'I Isak skal din ætt nevnes.' 19 For han tenkte at Gud endog var mektig til å oppreise fra de døde, derfor fikk han ham også tilbake, som et forbilde.