Verse 27

Benjamin er som en ulv, han river i stykker; om morgenen eter han bytte, om kvelden deler han ut rovet.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  'Benjamin er en slukende ulv; om morgenen spiser han bytte, om ettermiddagen deler han rov.'

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Benjamin skal rivende som en ulv: om morgenen skal han ete byttet, og om kvelden skal han dele byttet.

• Norsk King James

  Benjamin skal rane som en ulv: om morgenen skal han fortære byttet, og om natten skal han dele det han har fanget.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Benjamin er en rovende ulv; om morgenen fortærer han byttet, og om kvelden deler han byttet.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Benjamin er en glupsk ulv; om morgenen fortærer han bytte, og om kvelden deler han utbyttet.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Benjamin skal rive som en ulv; om morgenen skal han fortære byttet, og om kvelden skal han dele utbyttet.

• o3-mini KJV Norsk

  Benjamin skal rase som en ulv; om morgenen vil han fortære byttet, og om natten dele byttet.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Benjamin skal rive som en ulv; om morgenen skal han fortære byttet, og om kvelden skal han dele utbyttet.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Benjamin er en ulv som river i stykker; om morgenen fortærer han byttet, og om kvelden deler han byttet.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  Benjamin is a ravenous wolf; in the morning he devours the prey, in the evening he divides the plunder.

• biblecontext

  { "verseID": "Genesis.49.27", "source": "בִּנְיָמִין֙ זְאֵ֣ב יִטְרָ֔ף בַּבֹּ֖קֶר יֹ֣אכַל עַ֑ד וְלָעֶ֖רֶב יְחַלֵּ֥ק שָׁלָֽל", "text": "*binyāmîn* *zəʾēb* *yiṭrāp* in-the-*bōqer* *yōʾkal* *ʿad* and-to-the-*ʿereb* *yəḥallēq* *šālāl*", "grammar": { "*binyāmîn*": "proper noun, masculine singular - Benjamin", "*zəʾēb*": "noun masculine singular - wolf", "*yiṭrāp*": "Qal imperfect 3rd masculine singular - he will tear", "*bōqer*": "noun masculine singular with definite article - the morning", "*yōʾkal*": "Qal imperfect 3rd masculine singular - he will devour", "*ʿad*": "noun masculine singular - prey", "*ʿereb*": "noun masculine singular with definite article - the evening", "*yəḥallēq*": "Piel imperfect 3rd masculine singular - he will divide", "*šālāl*": "noun masculine singular - spoil/plunder" }, "variants": { "*zəʾēb yiṭrāp*": "ravenous wolf/wolf that tears", "*yōʾkal ʿad*": "will devour prey/will eat spoil", "*yəḥallēq šālāl*": "will divide spoil/will distribute plunder" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Benjamin er en ulv som sliter i stykker; om morgenen skal han ete sitt bytte, og om kvelden skal han fordele byttet.

• Original Norsk Bibel 1866

  Benjamin skal røve (som) en Ulv; om Morgenen skal han æde Rov, og om Aftenen skal han uddele Bytte.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  Benjamin shall ravin as a wolf: in the morning he shall devour the prey, and at night he shall divide the spoil.

• KJV 1769 norsk

  Benjamin skal være som en rovlysten ulv: om morgenen skal han fortære byttet, og om kvelden skal han dele byttet.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  Benjamin shall ravage as a wolf: in the morning he shall devour the prey, and at night he shall divide the spoil.

• King James Version 1611 (Original)

  Benjamin shall ravin as a wolf: in the morning he shall devour the prey, and at night he shall divide the spoil.

• Norsk oversettelse av Webster

  "Benjamin er en glupsk ulv. Om morgenen vil han fortære byttet. Om kvelden vil han dele byttet."

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Benjamin er en ulv som røver: om morgenen vil han fortære byttet, og om kvelden vil han dele byttet.

• Norsk oversettelse av BBE

  Benjamin er en ulv, på jakt etter kjøtt; om morgenen tar han byttet, og om kvelden deler han det han har fanget.

• Tyndale Bible (1526/1534)

  Ben Iamin is a raueshynge wolfe. In the mornynge be shall deuoure his praye ad at nyghte he shall deuyde his spoyle.

• Coverdale Bible (1535)

  Ben Iamin, a rauyshinge wolfe. In the mornynge shal he deuoure the praye, but in the euenynge he shal deuyde the spoyle.

• Geneva Bible (1560)

  Beniamin shall rauine as a wolfe: in the morning he shall deuoure the pray, and at night he shal deuide the spoyle.

• Bishops' Bible (1568)

  Beniamin shall rauishe as a wolfe: In the mornyng he shall deuour the pray, and at nyght he shall deuide the spoyle.

• Authorized King James Version (1611)

  Benjamin shall ravin [as] a wolf: in the morning he shall devour the prey, and at night he shall divide the spoil.

• Webster's Bible (1833)

  "Benjamin is a ravenous wolf. In the morning he will devour the prey. At evening he will divide the spoil."

• American Standard Version (1901)

  Benjamin is a wolf that raveneth: In the morning he shall devour the prey, And at even he shall divide the spoil.

• Bible in Basic English (1941)

  Benjamin is a wolf, searching for meat: in the morning he takes his food, and in the evening he makes division of what he has taken.

• World English Bible (2000)

  "Benjamin is a ravenous wolf. In the morning he will devour the prey. At evening he will divide the spoil."

• NET Bible® (New English Translation)

  Benjamin is a ravenous wolf; in the morning devouring the prey, and in the evening dividing the plunder.”

Referenced Verses

• 1 Mos 35:18 : 18 Og det skjedde mens hun var i ferd med å dø, at hun kalte ham Benoni; men faren kalte ham Benjamin.
• Dom 20:21 : 21 Benjamins sønner kom ut fra Gibea og hugget ned av Israel den dagen tjue-to tusen mann.
• Dom 20:25 : 25 Benjamin kom ut fra Gibea mot dem den andre dagen og la atten tusen menn fra Israel døde blandt dem; alle var de væpnet med sverd.
• Esek 22:27 : 27 Fyrstene i dens midte er som ulver som river byttet, for å utøse blod, ødelegge sjeler, for å oppnå urettmessig gevinst.
• Hos 13:7-8 : 7 Jeg er som en løve for dem, som en leopard lurer jeg ved veien. 8 Jeg møter dem som en bjørn som har mistet sine unger, og jeg river opp deres hjerter.
• Sef 3:3 : 3 Hennes ledere er brølende løver, hennes dommere er ulver om kvelden, de lar ikke noe være igjen til om morgenen.
• Matt 7:15 : 15 Vokt dere for de falske profetene, som kommer til dere i fåreklær, men innvendig er glupske ulver.
• Matt 10:16 : 16 Se, jeg sender dere ut som sauer blant ulver. Vær derfor kloke som slanger og uskyldige som duer.
• Apg 8:3 : 3 Men Saul ødela menigheten, han gikk inn i hus etter hus, trakk ut menn og kvinner, og fengslet dem.
• Apg 9:1 : 1 Saulus, som fortsatt truet med å drepe Herrens disipler, gikk til ypperstepresten.
• Apg 20:29 : 29 For jeg vet at etter min avgang vil grusomme ulver komme inn blant dere, som ikke sparer flokken.
• Fil 3:5 : 5 jeg er omskåret den åttende dag, av Israels folk, av Benjamins stamme, en hebreer av hebreere, i loven en fariseer,
• 1 Sam 11:4-9 : 4 Budbringere kom til Sauls by Gibeah og fortalte folket om saken. Da gråt hele folket høyt. 5 Og se, Saul kom fra marken med buskapen, og han spurte: 'Hva er det med folket, siden de gråter?' Så gjenga de for ham ordene fra mennene i Jabesj. 6 Da Saul hørte disse ordene, kom Guds ånd kraftig over ham, og han ble meget vred. 7 Han tok et par okser, skar dem i stykker og sendte stykkene rundt i hele Israels land, med budbringere, og sa: 'Den som ikke følger etter Saul og Samuel, det samme skal gjøres med hans okser.' Da kom frykten for Herren over folket, og de dro ut som én mann. 8 Da mønstret han dem i Bezek, og Israels sønner utgjorde tre hundre tusen, mens Judas menn var tretti tusen. 9 De sa til budbringerne som var kommet: 'Slik skal dere si til mennene i Jabesj i Gilead: I morgen ved middagstid blir dere reddet.' Budbringerne kom og fortalte dette til mennene i Jabesj, og de ble glade. 10 Mennene i Jabesj sa til ammonittene: 'I morgen vil vi overgi oss til dere, og dere kan gjøre med oss som dere finner for godt.' 11 Dagen etter delte Saul folket i tre tropper, og de gikk inn i leiren under morgenvakten og slo ammonittene til dagens hete. De som overlevde, ble spredt, så det ikke var to sammen.
• 1 Sam 14:1-9 : 1 En dag sa Jonatan, sønn av Saul, til den unge mannen som bar våpnene hans: «Kom, la oss gå over til filisternes forpost på den andre siden.» Men han fortalte ikke noe til sin far. 2 Saul oppholdt seg ved utkanten av Gibea, under granatepletreet i Migron, og folket som var med ham, var omkring seks hundre menn. 3 Og Ahia, sønn av Ahitub, bror til I-Kabod, sønn av Pinehas, sønn av Eli, Herrens prest i Shilo, hadde på seg en efod; og folket visste ikke at Jonatan hadde gått. 4 Mellom de passene Jonatan hadde tenkt å krysse for å komme til filisternes forpost, var det en klippe på den ene siden og en klippe på den andre siden. Den ene kaltes Bozez og den andre Seneh. 5 Den ene klippen lå mot nord, rett overfor Mikmas, og den andre mot sør, rett overfor Gibea. 6 Jonatan sa til den unge mannen som bar våpenet hans: «Kom, la oss gå over til disse uomskårnes forpost; kanskje Herren vil handle for oss, for det er ingenting som kan hindre Herren i å frelse enten med mange eller med få.» 7 Våpenbæreren svarte: «Gjør alt som ligger på ditt hjerte; gå til verket! Se, jeg er med deg i det du har i tankene.» 8 Og Jonatan sa: «Se, vi går over mot mennene, og vi skal vise oss for dem. 9 Om de sier til oss: 'Stans til vi kommer opp til dere,' så blir vi stående på stedet og går ikke opp til dem. 10 Men om de sier: 'Kom opp til oss,' så går vi opp, for da har Herren gitt dem i vår hånd. Dette skal være tegnet for oss.» 11 Da begge hadde vist seg for filisternes forpost, sa filisterne: «Se, hebreerne kommer ut fra hulene der de har gjemt seg.» 12 Mennene fra forposten ropte til Jonatan og våpenbæreren: «Kom opp til oss, så skal vi lære dere noe.» Jonathan sa til den unge våpenbæreren: «Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.» 13 Jonatan kløv opp på hender og føtter, fulgt av våpenbæreren, og de falt foran Jonatan, mens våpenbæreren drepte dem bak ham. 14 Den første nedslaktingen som Jonatan og våpenbæreren foretok, var på omkring tjue mann på en liten del av marken. 15 Da oppstod det skrekk i leiren, på marken og blant folket; også forposten og røverne skalv, og jorden rystet, en Gudsendt redsel bredte seg.
• 1 Sam 17:1-9 : 1 Filisterne samlet leirene sine til kamp og samlet seg ved Soko i Juda, og slo leir mellom Soko og Aseka, i Ephes-Dammim. 2 Saul og Israels menn hadde også samlet seg, og slo leir i Ela-dalen, der de stilte opp til kamp mot filisterne. 3 Filisterne sto på fjellet på den ene siden, og israelittene sto på fjellet på den andre siden, med dalen mellom seg. 4 Da kom en mann fra filisternes leir ut, en bryter ved navn Goliat fra Gat; han var seks alen og en spann høy. 5 Han hadde en hjelm av bronse på hodet og bar en brynje av skjellpost som veide fem tusen skjepel bronse. 6 Han hadde leggbeskyttere av bronse på bena og en kastespyd av bronse mellom skuldrene. 7 Skaftet til spydet hans var som en vevbom, og spydets jernspiss veide seks hundre skjepel jern, med skjoldbæreren foran seg. 8 Han sto og ropte til Israels fylkinger: "Hvorfor kommer dere ut for å stille opp til kamp? Er ikke jeg en filister, og dere Sauls tjenere? Velg dere en mann som kan komme ned til meg. 9 Hvis han klarer å kjempe mot meg og dreper meg, skal vi være deres tjenere. Men hvis jeg vinner over ham og dreper ham, skal dere være våre tjenere og tjene oss. 10 Filisteren sa: "Jeg har utfordret Israels fylkinger i dag; gi meg en mann, så vi kan kjempe sammen." 11 Da Saul og hele Israel hørte filisterens ord, ble de motløse og meget redde. 12 David var sønn av denne efratitten fra Betlehem i Juda, som het Isai og hadde åtte sønner. Denne mannen var blitt gammel i Sauls dager. 13 De tre eldste sønnene til Isai hadde gått med Saul til kamp. Navnene på hans tre sønner som dro til krigen, var Eliab, den førstefødte, nest etter ham Abinadab, og den tredje Sjamma. 14 David var den yngste, og de tre eldste hadde fulgt Saul. 15 David gikk og kom tilbake fra Saul for å gjete sin fars sauer i Betlehem. 16 Filisteren kom fram både morgen og kveld og stilte seg i førti dager. 17 Isai sa til sin sønn David: "Ta med deg en efa av dette ristede kornet og disse ti brødene, og løp til leiren til dine brødre. 18 Ta med disse ti osteskivene til tusensjefen deres og spør om dine brødres velstand, og få med deg en sikkerhetsgaranti fra dem." 19 Saul og de, og alle Israels menn, var i Ela-dalen og kjempet mot filisterne. 20 David sto tidlig opp om morgenen, overlot flokken til en vokter og tok de med seg og gikk, slik Isai hadde befalt ham. Han kom til leiren, akkurat som hæren dro ut til fylking og ropte til kamp. 21 Israels menn stilte seg opp fylking mot fylking med filisterne. 22 David lot sine saker ligge hos tingenes vokter og løp til fylkingen. Han kom fram og spurte brødrene sine hvordan det sto til. 23 Mens han snakket med dem, kom duellisten, Goliat filisteren fra Gat, ut av filisternes fylking og talte de samme ordene, og David hørte på. 24 Alle Israels menn flyktet fra ham da de så ham, og de ble meget redde. 25 Israels menn sa: "Har dere sett denne mannen som kommer opp? Han kommer for å utfordre Israel. Den mannen som dreper ham, vil kongen gjøre rik med store rikdommer og gi ham sin datter, og hans fars hus skal bli fritt i Israel." 26 David sa til mennene som sto ved siden av ham: "Hva vil skje med mannen som dreper denne filisteren og fjerner Israels vanære? For hvem er denne uomskårne filisteren, at han har hånet fylkingene til den levende Gud?" 27 Folket svarte ham de samme ordene: "Slik vil det bli gjort for mannen som dreper ham." 28 Da Eliab, hans eldste bror, hørte hvordan han snakket til mennene, ble Eliab sint på David og sa: "Hvorfor har du kommet ned hit? Hvem har du overlatt de få sauene i ørkenen til? Jeg kjenner ditt hovmod og ditt onde hjerte, for du har kommet ned for å se på krigen." 29 David sa: "Hva har jeg gjort nå? Var det ikke bare et ord?" 30 Så snudde han seg fra ham til en annen og sa de samme ordene, og folket svarte ham som før. 31 Ordene David hadde sagt ble hørt og meldt til Saul, og han kalte ham til seg. 32 David sa til Saul: "La ingen miste motet på grunn av ham; din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren." 33 Saul sa til David: "Du kan ikke gå mot denne filisteren for å kjempe mot ham, for du er ung, og han har vært kriger fra han var ung." 34 David sa til Saul: "Din tjener har vært gjeter hos sin far. Når en løve eller en bjørn kom og tok et lam fra flokken, 35 gikk jeg ut etter det og slo det og rev lammet ut av munnen på det. Når det da snudde seg mot meg, grep jeg skjegget på det, slo det og drepte det. 36 Din tjener har slått både løve og bjørn, og denne uomskårne filisteren skal bli som en av dem, fordi han har hånet fylkingene til den levende Gud. 37 David sa videre: "Herren, som reddet meg fra både løvens og bjørnens klør, han vil redde meg fra denne filisterens hånd." Saul sa til David: "Gå, og Herren være med deg." 38 Så kledde Saul David med sine egne klær, satte en hjelm av bronse på hodet hans og kledde ham i panser. 39 David festet sitt sverd over klærne hans og prøvde å gå, for han hadde ikke prøvd dem før. David sa til Saul: "Jeg kan ikke gå med disse, for jeg har ikke prøvd dem." Og han tok dem av seg. 40 Han tok staven i hånden sin og valgte ut fem glatte steiner fra bekken og la dem i gjeternes pose han hadde med seg, og slyngen var i hånden hans. Så nærmet han seg filisteren. 41 Filisteren kom nærmere, og mannen som bar skjoldet gikk foran ham. 42 Da filisteren så nøye på David og så ham, foraktet han ham, for han var bare en ungdom, rødaktig og med et vakkert utseende. 43 Filisteren sa til David: "Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med staver?" Og filisteren forbannet David ved sine guder. 44 Filisteren sa til David: "Kom hit til meg, så skal jeg gi kjøttet ditt til fuglene under himmelen og dyrene på marken." 45 David svarte filisteren: "Du kommer mot meg med sverd, spyd og kastespyd, men jeg kommer mot deg i Herrens, hærskarenes Guds, navn, Israels fylkingers Gud, som du har hånet. 46 I dag vil Herren gi deg i min hånd, og jeg vil slå deg og ta hodet av deg, og gi dagens lig av filisterhæren til fuglene under himmelen og dyrene på marken, så hele jorden skal vite at det er en Gud i Israel. 47 Hele forsamlingen skal vite at Herren ikke frelser ved sverd eller spyd, for dette er Herrens kamp, og han har gitt dere i vår hånd." 48 Da filisteren reiste seg og gikk fram for å møte David, løp David raskt mot fylkingen for å møte filisteren. 49 David la hånden i vesken, tok ut en stein, slynget den og traff filisteren i pannen. Steinen sank inn i pannen hans, og han falt med ansiktet mot jorden. 50 Så seiret David over filisteren med en slynge og en stein, og han slo filisteren og drepte ham, selv om det ikke var et sverd i hånden til David. 51 Deretter løp David og stilte seg over filisteren. Han tok sverdet hans, trakk det ut av sliren og drepte ham, og hugg hodet av ham med det. Når filisterne så helten sin dø, flyktet de. 52 Mennene fra Israel og Juda gjorde seg klar, ropte og forfulgte filisterne til du kom til dalen og til Ekrons porter. De sårede fra filisterne falt på veien til Sjaraim, helt til Gat og til Ekron. 53 Israels barn vendte tilbake fra å forfølge filisterne og plyndret leiren deres. 54 David tok filisterens hode og brakte det til Jerusalem, men la våpnene hans i sitt eget telt. 55 Da Saul så David gå ut for å møte filisteren, spurte han Abner, hærføreren: "Abner, hvem er far til denne unge mannen?" Abner svarte: "Så sant du lever, konge, jeg vet det ikke." 56 Kongen sa: "Undersøk hvem denne unge mannen er." 57 Da David kom tilbake etter å ha slått filisteren, tok Abner ham med til Saul. Han hadde filisterens hode i hånden. 58 Saul spurte ham: "Hvem er din far, unge mann?" Og David svarte: "Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem."
• Jer 5:6 : 6 Derfor har en løve fra skogen slått dem, en ulv fra ørkenen ødelegger dem, en leopard ligger på lur ved deres byer. Enhver som går ut derfra, blir revet i stykker, for deres overtredelser er mange, deres frafall er store.
• Esek 22:25 : 25 Det er en sammensvergelse av profetene i din midte, som en brølende løve som river byttet; de har fortært sjeler, rikdom og herlighet har de tatt, og de har multiplisert dine enker.
• 1 Mos 46:21 : 21 Og sønnene til Benjamin: Bela, Beker, Asjbel, Gera, Na’aman, Ehi, Rosj, Muppim, Huppim og Ard.
• 4 Mos 23:24 : 24 Se, folket står opp som en løvinne, og løfter seg som en løve; han legger seg ikke før han har spist bytte og drukket blodet av de drepte.'
• 5 Mos 33:12 : 12 For Benjamin sa han: Herrens elskede hviler trygt hos ham, omfavner ham hver dag; hos ham hviler han mellom skuldrene.
• Dom 3:15-29 : 15 Da ropte Israels barn til Herren, og Herren reiste opp for dem en frelser, Ehud, sønn av Gera, en benjaminit (en mann som var venstrehendt), og Israels barn sendte gjennom ham en gave til Eglon, Moabs konge. 16 Og Ehud laget seg et sverd med to egg, en alen langt, og festet det under sine klær på sin høyre hofte. 17 Og han brakte frem gaven til Eglon, Moabs konge, som var en meget tykk mann. 18 Og da han var ferdig med å overrekke gaven, sendte han bort folket som hadde båret gaven. 19 Men han selv vendte tilbake fra de utskårne bildene ved Gilgal og sa, 'Jeg har et hemmelig ord til deg, konge.' Han sa: 'Stille!' Og alle som stod hos kongen gikk ut fra ham. 20 Ehud kom da til ham mens han satt alene i det svale rommet på taket, og Ehud sa, 'Jeg har et gudsord til deg.' Da reiste han seg fra sin trone. 21 Ehud rakte ut sin venstre hånd, tok sverdet fra sin høyre hofte og stakk det i hans mage. 22 Og også festet gikk inn etter bladet, og fettet lukket seg etter bladet, så han ikke kunne trekke sverdet ut av hans mage, og det gikk ut på den nedre delen. 23 Ehud gikk ut på verandaen, lukket dørene til det svale rommet bak seg, og låste dem. 24 Da han hadde gått ut, kom kongens tjenere inn, og se, dørene til det svale rommet var låst, og de sa: 'Han dekker sine føtter i svale rommet.' 25 De ventet til de ble bekymret, men da han ikke åpnet dørene til det svale rommet, tok de en nøkkel og åpnet, og se, deres herre lå på bakken død. 26 Ehud hadde flyktet mens de nølte, og han hadde passert de utskårne bildene og flyktet til Seira. 27 Og da han kom dit, blåste han i basun på Efraims fjell, og Israels barn dro ned med ham fra fjellet, og han gikk foran dem. 28 Og han sa til dem, 'Følg meg, for Herren har gitt deres fiender, moabittene, i deres hånd.' Og de fulgte etter ham, og tok overgangene over Jordan mot Moab, og tillot ingen mann å passere over. 29 Og de slo Moab den gangen, omkring ti tusen menn, alle sterke og tapre, og ikke en mann unnslapp.