Verse 7

Husk og glem ikke hvordan du gjorde Herren din Gud vred i ørkenen. Fra den dag du dro ut av Egypt til dere kom frem til dette stedet, har dere vært trassige mot Herren.

Quality Checks

• Oversettelseskvalitet - Utmerket

  Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

• Språkflyt - Utmerket

  Jevn og sammenhengende, uten lesbarhetsproblemer.

• Moderne språkbruk - Nøytral

  Språkbruken er akseptabel, men ikke moderne.

• Bibelske konsepter - Utmerket

  Alle viktige bibelske begreper er tydelig og nøyaktig bevart, eller verset inneholder ikke spesifikke bibelske begreper.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Husk hvordan du provoserte Herren din Gud i ørkenen. Fra den dagen dere forlot Egypt har dere vært gjenstridig mot Herren.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Husk og glem ikke hvordan du vekte Herrens, din Guds harme i ørkenen; fra dagen du dro ut av Egyptens land til dere kom til dette stedet har dere vært opprørske mot Herren.

• Norsk King James

  Husk, og glem ikke, hvordan dere provoserte Herren din Gud til vrede i ørkenen: fra den dagen dere forlot Egypt, til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørere mot Herren.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Husk og glem ikke hvordan du gjorde Herren din Gud harm i ørkenen; fra den dagen du dro ut av Egypt til dere kom hit, har dere vært trassige mot Herren.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Husk, glem ikke hvordan du har gjort Herren din Gud vred i ørkenen. Helt fra den dagen du dro ut av Egypts land til dere kom til dette stedet har dere vært trassige mot Herren.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Husk og glem ikke hvordan du provoserte Herren din Gud til vrede i ørkenen; fra den dag du dro ut av Egypt, til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørske mot Herren.

• o3-mini KJV Norsk

  Husk og glem aldri hvordan du framkalte HERRENs vrede i ørkenen: Fra den dagen du forlot Egypt, og fram til du kom hit, har dere vist opprør mot HERREN.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Husk og glem ikke hvordan du provoserte Herren din Gud til vrede i ørkenen; fra den dag du dro ut av Egypt, til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørske mot Herren.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Husk, og glem ikke hvordan du har opprørt Herren din Gud i ørkenen. Fra den dagen du forlot Egypt, har du vært opprørsk mot Herren, frem til du kom til dette stedet.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  Remember and do not forget how you provoked the LORD your God to anger in the wilderness. From the day you left the land of Egypt until you arrived at this place, you have been rebellious against the LORD.

• biblecontext

  { "verseID": "Deuteronomy.9.7", "source": "זְכֹר֙ אַל־תִּשְׁכַּ֔ח אֵ֧ת אֲשֶׁר־הִקְצַ֛פְתָּ אֶת־יְהוָ֥ה אֱלֹהֶ֖יךָ בַּמִּדְבָּ֑ר לְמִן־הַיּ֞וֹם אֲשֶׁר־יָצָ֣אתָ ׀ מֵאֶ֣רֶץ מִצְרַ֗יִם עַד־בֹּֽאֲכֶם֙ עַד־הַמָּק֣וֹם הַזֶּ֔ה מַמְרִ֥ים הֱיִיתֶ֖ם עִם־יְהוָֽה׃", "text": "*Zĕkōr* *ʾal*-*tiškaḥ* *ʾēt* which-*hiqṣaptā* *ʾet*-*YHWH* *ʾĕlōhêkā* in-the-*midbār* from-the-*yôm* which-*yāṣāʾtā* from-*ʾereṣ* *Miṣrayim* until-*bōʾăkem* until-the-*māqôm* the-*zeh* *mamrîm* *hĕyîtem* with-*YHWH*", "grammar": { "*Zĕkōr*": "verb, qal imperative masculine singular - remember", "*ʾal*": "negative particle with jussive - do not", "*tiškaḥ*": "verb, qal imperfect 2nd person masculine singular - you forget", "*ʾēt*": "direct object marker", "*hiqṣaptā*": "verb, hiphil perfect 2nd person masculine singular - you provoked to anger", "*YHWH*": "proper noun - LORD/Yahweh", "*ʾĕlōhêkā*": "noun, masculine plural construct with 2nd person masculine singular suffix - your God", "*midbār*": "noun, masculine singular with definite article - the wilderness", "*yôm*": "noun, masculine singular with definite article - the day", "*yāṣāʾtā*": "verb, qal perfect 2nd person masculine singular - you went out", "*ʾereṣ*": "noun, feminine singular construct - land of", "*Miṣrayim*": "proper noun - Egypt", "*bōʾăkem*": "verb, qal infinitive construct with 2nd person masculine plural suffix - your coming", "*māqôm*": "noun, masculine singular with definite article - the place", "*zeh*": "demonstrative adjective, masculine singular - this", "*mamrîm*": "verb, hiphil participle masculine plural - rebelling", "*hĕyîtem*": "verb, qal perfect 2nd person masculine plural - you were", "*YHWH*": "proper noun - LORD/Yahweh" }, "variants": { "*Zĕkōr*": "remember/recall/keep in mind", "*tiškaḥ*": "forget/neglect/ignore", "*hiqṣaptā*": "provoked to anger/enraged/irritated", "*midbār*": "wilderness/desert/uninhabited land", "*yāṣāʾtā*": "went out/departed/left", "*bōʾăkem*": "your coming/your arrival/your entering", "*māqôm*": "place/location/site", "*mamrîm*": "rebelling/disobeying/being defiant" } }

• Original Norsk Bibel 1866

  Kom ihu, glem ikke, at du fortørnede Herren din Gud i Ørken; fra den Dag, da du udgik af Ægypti Land, indtil I ere komne til dette Sted, have I været gjenstridige imod Herren.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  Remember, and forget not, how thou provokedst the LORD thy God to wrath in the wilrness: from the day that thou didst part out of the land of Egypt, until ye came unto this place, ye have been rebellious against the LORD.

• KJV 1769 norsk

  Husk, og glem ikke, hvordan du vekket Herrens vrede i ørkenen. Fra den dagen du forlot Egyptens land til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørske mot Herren.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  Remember, and do not forget, how you provoked the LORD your God to wrath in the wilderness: from the day that you departed out of the land of Egypt, until you came to this place, you have been rebellious against the LORD.

• King James Version 1611 (Original)

  Remember, and forget not, how thou provokedst the LORD thy God to wrath in the wilderness: from the day that thou didst depart out of the land of Egypt, until ye came unto this place, ye have been rebellious against the LORD.

• Norsk oversettelse av Webster

  Husk, ikke glem, hvordan dere vakte Herrens deres Guds vrede i ørkenen: fra den dagen dere dro ut av Egyptens land, til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørske mot Herren.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Husk -- glem ikke -- hvordan du gjorde Herren din Gud vred i ørkenen; fra den dagen du dro ut av Egypts land til dere kom hit, har dere vært opprørske mot Herren.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Husk, og glem ikke, hvordan du har gjort Herren din Gud vred i ørkenen: Fra den dag du dro ut av Egyptens land til dere kom til dette stedet, har dere vært gjenstridige mot Herren.

• Norsk oversettelse av BBE

  Husk godt hvordan dere gjorde Herren deres Gud sint i ørkenen; fra den dagen dere gikk ut av Egypt til dere kom hit, har dere gått imot Herrens ordre.

• Tyndale Bible (1526/1534)

  Remebre ad forget not how thou prouokedest the Lorde thi god in the wildernesse: for sens the daye that thou camest out of the lond of Egipte vntyll ye came vnto this place, ye haue rebelled agenst the Lorde.

• Coverdale Bible (1535)

  Remembre and forget not, how thou displeasedest the LORDE thy God in the wildernesse. Sence ye daye that thou departedst out of the londe of Egipte, tyll ye came vnto this place, haue ye bene dishobedient vnto the LORDE.

• Geneva Bible (1560)

  Remember, and forget not, howe thou prouokedst the Lord thy God to anger in the wildernesse: since the day that thou diddest depart out of the land of Egypt, vntill ye came vnto this place ye haue rebelled against the Lord.

• Bishops' Bible (1568)

  Remember & forget not, howe thou prouokedst the Lorde thy God in the wildernesse, since the day that thou diddest depart out of the lande of Egypt, vntyll ye came vnto this place, ye haue rebelled agaynst the Lorde.

• Authorized King James Version (1611)

  ¶ Remember, [and] forget not, how thou provokedst the LORD thy God to wrath in the wilderness: from the day that thou didst depart out of the land of Egypt, until ye came unto this place, ye have been rebellious against the LORD.

• Webster's Bible (1833)

  Remember, don't forget, how you provoked Yahweh your God to wrath in the wilderness: from the day that you went forth out of the land of Egypt, until you came to this place, you have been rebellious against Yahweh.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  `Remember -- do not forget -- that `with' which thou hast made Jehovah thy God wroth in the wilderness; even from the day that thou hast come out of the land of Egypt till your coming in unto this place rebels ye have been with Jehovah;

• American Standard Version (1901)

  Remember, forget thou not, how thou provokedst Jehovah thy God to wrath in the wilderness: from the day that thou wentest forth out of the land of Egypt, until ye came unto this place, ye have been rebellious against Jehovah.

• Bible in Basic English (1941)

  Keep well in mind how you made the Lord your God angry in the waste land; from the day when you went out of Egypt till you came to this place, you have gone against the orders of the Lord.

• World English Bible (2000)

  Remember, don't forget, how you provoked Yahweh your God to wrath in the wilderness: from the day that you went forth out of the land of Egypt, until you came to this place, you have been rebellious against Yahweh.

• NET Bible® (New English Translation)

  The History of Israel’s Stubbornness Remember– don’t ever forget– how you provoked the LORD your God in the wilderness; from the time you left the land of Egypt until you came to this place you were constantly rebelling against him.

Referenced Verses

• 5 Mos 31:27 : 27 For jeg vet hvor trassige og harde i hodet dere er. Dersom dere er gjenstridige mot Herren mens jeg ennå lever hos dere, hvor mye mer etter min død!
• 2 Mos 14:11 : 11 De sa til Moses: 'Var det fordi det ikke fantes graver i Egypt at du førte oss hit for å dø i ørkenen? Hva har du gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt?'
• 2 Mos 16:2 : 2 Hele menigheten av Israels barn knurret mot Moses og Aron i ørkenen.
• 2 Mos 17:2 : 2 Da klandret folket Moses og sa: 'Gi oss vann så vi kan drikke!' Moses svarte dem: 'Hvorfor klandrer dere meg? Hvorfor setter dere Herren på prøve?'
• 4 Mos 11:4 : 4 Blant folket hadde den blandede hopen lyst på mer. Israels barn begynte også å gråte og sa: 'Hvem skal gi oss kjøtt å spise?'
• 4 Mos 21:5 : 5 Folket talte mot Gud og Moses: 'Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Vi har verken brød eller vann, og vi er lei av denne miserable maten.'
• 4 Mos 25:2 : 2 De innbød folket til ofringer for sine guder, og folket spiste og bøyde seg ned for deres guder.
• 5 Mos 8:2 : 2 Du skal huske hele veien som Herren din Gud førte deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å vite hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.
• 4 Mos 14:1-9 : 1 Så løftet hele menigheten sin stemme og ropte høyt, og folket gråt den natten. 2 Og alle Israels barn klaget mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: 'Om vi bare hadde dødd i Egyptens land, eller om vi bare hadde dødd i denne ørkenen! 3 Hvorfor fører Herren oss til dette landet for å falle for sverdet? Våre koner og våre små barn vil bli krigsbytte. Er det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt? 4 Og de sa til hverandre: 'La oss utnevne en leder og vende tilbake til Egypt.' 5 Da falt Moses og Aron på sitt ansikt foran hele forsamlingen av Israels barn. 6 Og Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som hadde vært med i utforskningen av landet, rev sine klær. 7 Og de talte til hele Israels barns forsamling og sa: 'Landet vi dro gjennom og utforsket er et meget, meget godt land. 8 Hvis Herren har velbehag i oss, vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss, et land som flyter med melk og honning. 9 Bare gjør ikke opprør mot Herren, og frykt ikke landets folk, for de er brød for oss. Deres vern er trukket bort fra dem, og Herren er med oss. Frykt dem ikke.' 10 Men hele menigheten sa at de skulle steines. Da viste Herrens herlighet seg ved telthelligdommen for alle Israels barn.
• 4 Mos 16:1-9 : 1 Korah, sønn av Jishar, sønn av Kahat, sønn av Levi, tok initiativ sammen med Datan og Abiram, sønnene til Eliab, og On, sønn av Pelet, som var fra Rubens stamme. 2 De stod frem foran Moses med 250 menn av Israels folk, ledere av menigheten, utvalgte til samlingen, anerkjente menn. 3 De samlet seg mot Moses og Aron og sa til dem: 'Nå er det nok! Hele menigheten er hellig, alle sammen. Herren er midt iblant dem. Hvorfor setter dere dere da over Herrens forsamling?' 4 Da Moses hørte dette, falt han ned på sitt ansikt. 5 Han sa til Korah og hele hans flokk: 'I morgen skal Herren kunngjøre hvem som tilhører ham, hvem som er hellig, og hvem han vil la komme nær til seg. Den som Herren velger, skal få komme nær til ham.' 6 'Gjør dette, Korah og hele deres flokk: Ta dere fyrfat.' 7 'Legg ild i dem og sett røkelse på dem foran Herren i morgen. Den mann som Herren velger, han er hellig. Det er nok, Levitter!' 8 Moses sa til Korah: 'Hør, Levitter!' 9 'Er det for lite for dere at Israels Gud har skilt dere ut fra Israels menighet for å la dere komme nær til ham og tjene ved Herrens tabernakel og stå fremfor menigheten og tjene dem?' 10 Han har latt deg og alle dine brødre, Levis sønner, komme nær til ham, men nå søker dere også prestedømmet! 11 Det er derfor du og hele din flokk samler dere mot Herren. Hva er Aron, at dere klager mot ham?' 12 Så sendte Moses bud etter Datan og Abiram, Eliabs sønner. Men de sa: 'Vi kommer ikke!' 13 'Er det for lite at du har ført oss opp fra et land som flyter av melk og honning for å la oss dø i ørkenen? Vil du også herske over oss?' 14 'Du har ikke ført oss til et land som flyter av melk og honning eller gitt oss arverett til marker og vingårder. Vil du stikke ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke!' 15 Da ble Moses meget vred og sa til Herren: 'Ta ikke imot deres offer. Jeg har ikke tatt ett esel fra dem, og jeg har ikke gjort noen av dem noe vondt.' 16 Moses sa til Korah: 'Du og hele din flokk skal være foran Herren i morgen, du og de, og Aron også.' 17 'Ta hver sitt fyrfat og legg røkelse på det. Dere, 250 fyrfat, og også du og Aron, hver sitt fyrfat.' 18 Hver tok sitt fyrfat, la ild i det, satte røkelse på det og stod ved inngangen til telthelligdommen sammen med Moses og Aron. 19 Korah samlet hele menigheten mot dem ved inngangen til telthelligdommen, og Herrens herlighet viste seg for hele menigheten. 20 Herren talte til Moses og Aron: 21 'Skill dere ut fra denne menigheten, så vil jeg utslette dem i et øyeblikk.' 22 Men de falt ned på sine ansikter og sa: 'Gud, du som gir ånd til alt kjød, en mann synder, og skal du da bli vred på hele menigheten?' 23 Herren talte til Moses: 24 'Tal til menigheten og si: Gå bort fra omkring boligene til Korah, Datan og Abiram.' 25 Moses reiste seg og gikk bort til Datan og Abiram, og Israels eldstefulgte ham. 26 Han talte til menigheten og sa: 'Gå bort fra teltene til disse onde mennene og rør ikke noe av det som tilhører dem, for at dere ikke skal bli revet bort på grunn av alle deres synder.' 27 Så gikk de bort fra omkring Korahs, Datans og Abirams boliger, og Datan og Abiram kom ut og stod ved inngangen til teltene sine sammen med sine koner, sine sønner og sine små barn. 28 Moses sa: 'Ved dette skal dere kjenne at Herren har sendt meg til å gjøre alle disse gjerningene, for jeg har ikke gjort dem av mitt eget hjerte.' 29 'Hvis disse menn dør en naturlig død, som alle mennesker, og de straffes med hva alle mennesker straffes med, da har ikke Herren sendt meg.' 30 'Men hvis Herren skaper noe nytt, og jorden åpner sin munn og sluker dem med alt som tilhører dem, og de farer levende ned i dødsriket, da skal dere forstå at disse menn har hånet Herren.' 31 Med det samme han hadde talt ut alle disse ordene, revnet jorden under dem. 32 Og jorden åpnet sin munn og slukte dem, sammen med deres hus, alle menneskene som hørte til Korah og alt deres gods. 33 De med alt som tilhørte dem fór levende ned i dødsriket. Jorden dekket over dem, og de ble utslettet fra menigheten. 34 Og hele Israel som var omkring dem, flyktet ved deres rop, for de sa: 'For at ikke jorden også skal sluke oss!' 35 Og ild kom ut fra Herren og fortærte de 250 menn som hadde lagt røkelse på.
• 4 Mos 20:2-5 : 2 Men det fantes ikke vann til menigheten, så de samlet seg mot Moses og Aron. 3 Folket klaget til Moses og sa: "Hadde vi bare dødd da våre brødre døde for Herrens ansikt! 4 Hvorfor har dere ført Herrens menighet inn i denne ørkenen, for at vi og våre husdyr skal dø her? 5 Hvorfor har dere tatt oss opp fra Egypt for å bringe oss til dette elendige stedet? Det er verken korn eller fikentrær, vinstokker eller granatepler, og det finnes ikke vann å drikke.
• 5 Mos 32:5-6 : 5 De handlet korrupte mot ham, de er ikke hans barn på grunn av sin plettfrihet; de er en forvrengt og fordervet generasjon. 6 Er dette måten dere lønner Herren på, dere dåraktige og uforstandige folk? Er han ikke din far, som skapte deg, som dannet og grunnfestet deg?
• Neh 9:16-18 : 16 Men de og våre fedre ble oppsetsige, de gjorde nakken stiv og ville ikke lytte til dine bud. 17 De nektet å høre og glemte de undergjerninger som du hadde gjort for dem. De ble stivnakkede og bestemte seg for å vende tilbake til sin trelldom i opprør. Men du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunn. Du forlot dem ikke. 18 Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din Gud, som førte deg opp fra Egypten', og dermed gjorde store krenkelser.
• Sal 78:8-9 : 8 Og ikke være som deres fedre, en opprørsk og trassig generasjon, en generasjon som ikke gjorde sine hjerter faste, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud. 9 Efraims sønner, bevæpnet med buer, vendte om på stridens dag. 10 De holdt ikke Guds pakt og nektet å vandre i hans lov. 11 De glemte hans gjerninger og de underverk han hadde vist dem. 12 Foran deres fedre, gjorde han underverker i Egyptens land, på Soans mark. 13 Han kløvde havet og lot dem gå over; han samlet vannene som en haug. 14 Han ledet dem med sky om dagen og med ildens lys om natten. 15 Han kløvde klipper i ørkenen og ga dem å drikke, som fra store dyp. 16 Han lot bekker strømme ut av klippen og vann flomme ned som elver. 17 Men de fortsatte å synde mot ham, åpenlyst å utfordre Den Høyeste i den tørre ørken. 18 De satte Gud på prøve i sitt hjerte, ved å kreve mat for sin lengsel. 19 De talte mot Gud; de sa: «Kan Gud dekke et bord i ørkenen?» 20 «Se, han slo klippen, og vannet strømmet ut, bekker flommet, men kan han også gi brød eller skaffe kjøtt til sitt folk?» 21 Når Herren hørte dette, ble han harm, en ild brøt ut mot Jakob, vrede kom opp mot Israel. 22 For de trodde ikke på Gud og stolte ikke på hans frelse. 23 Likevel ga han befaling til skyene ovenfra og åpnet himmelens dører. 24 Han lot manna regne over dem som føde, og ga dem korn fra himmelen. 25 Menneskene åt englebrød; han sendte dem mat til overflod. 26 Han lot østavinden blåse i himmelen og ved sin kraft førte han sønnavinden. 27 Han lot kjøtt regne over dem som støv, fugler som havets sand. 28 Han lot dem falle midt i leiren, rundt deres boliger. 29 Så åt de og ble overmett, for han ga dem hva de ønsket. 30 De mistet ikke sin lengsel, selv når maten fortsatt var i deres munn, 31 da steg Guds vrede opp mot dem, og han drepte av deres kraftige menn, og slo ned Israels unge menn. 32 Til tross for alt dette, syndet de fortsatt og trodde ikke på hans undergjerninger. 33 Derfor tok han deres dager bort som en vind, og deres år ved brå ende. 34 Når han drepte dem, søkte de ham; de vendte tilbake og søkte Gud oppriktig. 35 De husket at Gud var deres klippe, og Gud den Høyeste deres forløser. 36 Men de smigret ham med sin munn og løy for ham med sin tunge. 37 Deres hjerte var ikke stødig hos ham; de var ikke trofaste mot hans pakt. 38 Men han er barmhjertig, tilgir synd og ødelegger ikke; mange ganger holder han sin vrede tilbake og lar ikke sin hele harme bli vekket. 39 Han husket at de var kjøtt, en vind som farer og ikke vender tilbake. 40 Hvor ofte trosset de ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken! 41 De vendte tilbake og satte Gud på prøve og utfordret Israels Hellige. 42 De husket ikke hans kraft, dagen da han forløste dem fra fienden, 43 da han gjorde sine tegn i Egypt og sine undergjerninger på Soans mark. 44 Da han forvandlet deres elver til blod, så de ikke kunne drikke av sine vannstrømmer. 45 Han sendte svermer av fluer som fortærte dem, og froskene som ødela dem. 46 Han ga deres avling til gresshopper og deres arbeid til gnagende insekter. 47 Han slo deres vinranker med hagel og deres morbærtrær med frost. 48 Han ga deres kveg over til hagel, og deres buskap til lyn. 49 Han sendte mot dem sin brennende vrede, raseri, harme og nød, som utsendelser av onde engler. 50 Han lot sin vrede slippe fri; han sparte dem ikke fra døden, men ga deres liv over til pesten. 51 Han slo alle førstefødte i Egypt, blomsten av deres kraft i Kams telt. 52 Men han ledet sitt folk ut som får og førte dem som en hjord gjennom ørkenen. 53 Han ledet dem trygt, så de ikke fryktet, og deres fiender ble dekket av havet. 54 Så førte han dem til sitt hellige land, fjellet han ervervet med sin høyre hånd. 55 Han drev nasjonene bort foran dem og delte ut arven til dem med line. Han lot Israels stammer slå seg ned i deres telt. 56 Men de satte Gud på prøve og trosset Den Høyeste, og holdt ikke hans vitnesbyrd. 57 De vendte bort og brøt troen, akkurat som deres fedre; de var som en upålitelig bue. 58 De gjorde ham vred med sine offerhauger og med sine utskårne bilder vakte de hans harme. 59 Gud hørte det og ble harm, så han forkastet Israel fullstendig. 60 Han forlot sin bolig i Shilo, det teltet han reiste blant menneskene. 61 Han ga sin styrke til fangenskap og sin herlighet i fiendens hånd. 62 Han lot sitt folk falle for sverdet og ble meget harm på sin arv. 63 Ilden fortærte deres unge menn; deres jomfruer fikk ingen bryllupssang. 64 Deres prester falt for sverdet, og deres enker gråt ikke. 65 Herren våknet som fra søvn, som en helt som roper etter å ha drukket vin. 66 Han slo sine fiender tilbake; han påførte dem en evig vanære. 67 Han forkastet teltene til Josef, og valgte ikke Efraims stamme. 68 Men han valgte Judas stamme, fjellet Sion, som han elsker. 69 Han bygde sin helligdom som høydene, som jorden han grunnla for evig. 70 Han valgte David, sin tjener, og tok ham fra sauekveen. 71 Fra å følge diegivende sauer, hentet han ham for å være hyrde for Jakob, hans folk, og Israel, hans arv. 72 Og han gjette dem med et oppriktig hjerte og ledet dem med kyndige hender.
• Sal 95:8-9 : 8 forherd ikke deres hjerter som ved Meriba, som den dagen ved Massah i ørkenen. 9 Der prøvde deres fedre meg; de testet meg, selv om de hadde sett mine gjerninger. 10 I førti år var jeg harm på denne slekten. Jeg sa: Dette er et folk som stadig forviller seg i hjertet, de kjenner ikke mine veier. 11 Derfor sverget jeg i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile.
• Esek 16:61-63 : 61 Så skal du huske dine veier og skamme deg når du tar imot dine søstre, både de eldre og de yngre. Og jeg vil gi dem til deg som døtre, men ikke på grunn av din pakt. 62 Jeg vil etablere min pakt med deg, og du skal vite at jeg er Herren, 63 så du kan huske og bli ydmyket og aldri mer åpne munnen på grunn av skam når jeg soner for deg for alt du har gjort, sier Herren Gud.
• Esek 20:43 : 43 Der skal dere minnes deres veier og alle deres gjerninger hvor dere ble urene, og dere skal avsky dere selv for all den ondskap som dere har gjort.
• Esek 36:31 : 31 Da skal dere huske deres onde veier og deres dårlige gjerninger, og dere skal føle avsky over deres misgjerninger og deres avskyelige handlinger.