Verse 7

En dåres munn er hans undergang, og hans lepper fanger hans sjel i en snare.

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

  • Språkflyt - Utmerket

    Jevn og sammenhengende, uten lesbarhetsproblemer.

Other Translations

Referenced Verses

  • Ordsp 10:14 : 14 De vise samler kunnskap, men dårers munn er nært forestående ødeleggelse.
  • Ordsp 12:13 : 13 I overtredelse av leppene er det en felle for det onde, men de rettferdige kommer ut av vanskeligheter.
  • Ordsp 13:3 : 3 Den som vokter sin munn, bevarer sitt liv, men den som er stor i munnen, vil møte ødeleggelse.
  • Sal 64:8 : 8 Men Gud skyter dem med sin pil; plutselig er de såret.
  • Sal 140:9 : 9 Herre, gi ikke den onde det han ønsker, la ikke hans onde planer lykkes, for da vil de bli stolte. Sela.
  • Ordsp 6:2 : 2 da er du fanget av dine ords løfter; du er grepet av det du har sagt.
  • Ordsp 10:8 : 8 Den vise tar imot bud, men en pratmaker går til grunne.
  • Fork 10:11-14 : 11 Om slangen biter uten å bli sjarmert, er sjarmøren uten nytte. 12 Den vises ord er vennlige, men dårens lepper fortærer ham. 13 Begynnelsen av hans ord er tåpelighet, og slutten av hans snakk er galskap og ondskap. 14 Dåren mangfoldiggjør sine ord, selv om mennesket ikke vet hva som vil skje; og hva som vil skje etter ham, hvem kan fortelle ham det?
  • Dom 11:35 : 35 Da han så henne, rev han klærne sine og sa: 'Å, min datter, du har knust mitt hjerte og brakt stor sorg over meg. For jeg har avlagt et løfte til Herren og kan ikke ta det tilbake.'
  • 1 Sam 14:24-46 : 24 Israels menn var presset hardt den dagen, for Saul hadde bundet folket med denne ed: «Forbannet være den mann som spiser mat før kvelden, før jeg har tatt hevn over mine fiender.» Ingen av folket smakte noe mat. 25 Hele folket kom inn i skogen, og det var honning på marken. 26 Når folket kom til skogen, se, det dryppet honning, men ingen rakte hånden til munnen, for folket fryktet edens skyld. 27 Men Jonatan hadde ikke hørt sin far legge folket under ed, derfor rakte han frem den ende av staven som var i hans hånd og dyppet den i honningens kake. Han rakte hånden til munnen, og hans øyne lyste opp. 28 En av folket svarte: «Din far har lagt en hard ed på folket: 'Forbannet være den som spiser brød i dag.'» Og folket var utmattet. 29 Jonatan sa: «Min far har brakt ulykke over landet. Se hvordan mine øyne har lyste opp fordi jeg smakte litt honning. 30 Hvor mye bedre ville det ikke vært om folket i dag hadde fått spise av byttet de fant blant fiendene? Nå har ikke nederlaget vært stort blant filisterne.» 31 De slo filisterne den dagen fra Mikmas til Aijalon. Og folket var svært utmattet. 32 Folket kastet seg over byttet og tok sauer, okser og kalver, slaktet dem på bakken, og folket spiste kjøttet med blodet. 33 De fortalte Saul: «Se, folket synder mot Herren ved å spise kjøtt med blod.» Han sa: «Dere har vært utro. Rull en stor stein hit til meg denne dagen.» 34 Så sa Saul: «Gå omkring blant folket og si til dem: 'La hver mann bringe sin okse og sitt lam til meg her og slakte dem her, så dere kan spise og ikke synde mot Herren ved å spise med blod.'» Og hele folket brakte sin okse den natt og slaktet den der. 35 Saul bygde et alter for Herren. Dette var det første alteret han bygde for Herren. 36 Saul sa: «La oss gå ned å forfølge filisterne om natten og plyndre dem til morgengry og ikke la noen av dem bli igjen.» De sa: «Gjør alt som synes godt for deg.» Så sa presten: «La oss komme hit nær til Gud.» 37 Saul spurte Gud: «Skal jeg gå ned og forfølge filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd?» Men han svarte ham ikke den dagen. 38 Saul sa: «Kom hit, alle folkets ledere. Finn ut hvem som har syndet i dag. 39 For så sant Herren, Israels Frelser, lever, selv om det er min sønn Jonatan, skal han dø.» Men ingen av folket svarte ham. 40 Da sa han til hele Israel: «Dere skal stå på den ene siden, og jeg og Jonatan, min sønn, skal stå på den andre siden.» Folket sa til Saul: «Gjør hva som synes godt for deg.» 41 Saul sa til Herren, Israels Gud: «Gi oss et rettferdig svar.» Jonatan og Saul ble pågrepet, og folket slapp fri. 42 Saul sa: «Kast lodd mellom meg og Jonatan, min sønn.» Jonatan ble tatt. 43 Da sa Saul til Jonatan: «Fortell meg hva du har gjort.» Jonatan fortalte ham og sa: «Jeg smakte litt honning med enden av staven som var i min hånd. Se, jeg må dø.» 44 Saul sa: «Måtte Gud gjøre slik og mer også, du skal sannelig dø, Jonatan.» 45 Folket sa til Saul: «Skal Jonatan dø, han som har bragt denne store frelsen til Israel? Ikke tale om! Så sant Herren lever, ikke et hår på hodet hans skal falle til jorden, for han har handlet med Gud i dag.» Så folk løslatte Jonatan, og han døde ikke. 46 Saul sluttet å forfølge filisterne, og filisterne vendte tilbake til sitt eget sted.