Verse 17

Men de fortsatte å synde mot ham, åpenlyst å utfordre Den Høyeste i den tørre ørken.

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

  • Språkflyt - Utmerket

    Jevn og sammenhengende, uten lesbarhetsproblemer.

Other Translations

Referenced Verses

  • Jes 63:10 : 10 Men de var gjenstridige og opprørte hans hellige Ånd. Derfor ble han deres fiende; han kjempet selv mot dem.
  • 5 Mos 9:8 : 8 Også ved Horeb gjorde dere Herren vred. Herren ble så harm på dere at han ønsket å ødelegge dere.
  • 5 Mos 9:12-22 : 12 Herren sa til meg: 'Reis deg, gå raskt ned herfra, for folket ditt, som du førte ut av Egypt, har fordervet seg. De har hastig veket av fra veien jeg påla dem. De har laget seg en støpt kalv.' 13 Herren sa videre til meg: 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk. 14 La meg være, så vil jeg ødelegge dem og utslette deres navn under himmelen, og jeg vil gjøre deg til et mektigere og tallrikere folk enn dem.' 15 Så vendte jeg meg og gikk ned fra fjellet, mens fjellet brant i ild, og de to paktstavlene var i mine hender. 16 Jeg så og se, dere hadde syndet mot Herren deres Gud. Dere hadde laget dere en støpt kalv, og dere hadde raskt veket av fra veien Herren hadde pålagt dere å gå. 17 Da tok jeg de to tavlene og kastet dem ut av hendene mine og slo dem i stykker foran deres øyne. 18 Så falt jeg ned for Herren, som første gang, førti dager og førti netter. Jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann på grunn av all deres synd som dere hadde begått ved å gjøre det som var ondt i Herrens øyne og irritere ham. 19 Jeg fryktet for den vrede, den harme som Herren var så vred på dere med, så han ønsket å ødelegge dere. Men Herren hørte på meg denne gangen også. 20 Herren var også meget vred på Aron og ønsket å ødelegge ham, men jeg bad også for Aron på den tiden. 21 Så tok jeg deres synd, kalven dere hadde laget, og brant den i ilden, knuste den og malte den grundig til støv, og kastet støvet i bekken som rant ned fra fjellet. 22 Også ved Tabera, og ved Massa, og ved Kibroth-Hattaava vakte dere Herrens vrede.
  • Sal 78:32 : 32 Til tross for alt dette, syndet de fortsatt og trodde ikke på hans undergjerninger.
  • Sal 95:8-9 : 8 forherd ikke deres hjerter som ved Meriba, som den dagen ved Massah i ørkenen. 9 Der prøvde deres fedre meg; de testet meg, selv om de hadde sett mine gjerninger. 10 I førti år var jeg harm på denne slekten. Jeg sa: Dette er et folk som stadig forviller seg i hjertet, de kjenner ikke mine veier.
  • Sal 106:13-32 : 13 De glemte snart Hans gjerninger, de ventet ikke på Hans råd. 14 De ga seg til å begjære sterkt i ørkenen og fristet Gud i ødemarken. 15 Han ga dem det de ba om, men sendte også sykdom over dem. 16 De misunte Moses i leiren og Aron, Herrens hellige. 17 Jorden åpnet seg og slukte Datan, og dekket over Abirams flokk. 18 En ild blusset opp blant deres flokk, en flamme fortærte de ugudelige. 19 De laget en kalv ved Horeb og tilba et støpt bilde. 20 De byttet ut sin herlighet med bildet av en okse som spiser gress. 21 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypt. 22 Underfulle gjerninger i Kams land, forferdelige ting ved Rødehavet. 23 Så Han sa at Han ville utrydde dem hvis ikke Moses, Hans utvalgte, hadde stått i bruddet for å vende bort Hans vrede, så den ikke skulle ødelegge dem. 24 De foraktet det herlige landet, de trodde ikke på Hans ord. 25 De knurret i teltene sine, de hørte ikke på Herrens røst. 26 Så Han løftet sine hender mot dem for å legge dem ned i ørkenen. 27 Og for å spre deres ætt blant folkeslagene, og å spre dem utover landene. 28 De bandt seg til Ba'al-Peor og spiste ofre for døde. 29 De vakte Hans harme med sine gjerninger, og en plage brøt ut blant dem. 30 Da stod Pinhas frem og gjorde opp, og plagen ble stanset. 31 Dette ble regnet ham som rettferdighet fra slekt til slekt for alltid. 32 De vakte vrede ved Meribas vann, så det gikk ille med Moses på grunn av dem.