Verse 7

Husk, glem ikke hvordan du har gjort Herren din Gud vred i ørkenen. Helt fra den dagen du dro ut av Egypts land til dere kom til dette stedet har dere vært trassige mot Herren.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Husk hvordan du provoserte Herren din Gud i ørkenen. Fra den dagen dere forlot Egypt har dere vært gjenstridig mot Herren.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Husk og glem ikke hvordan du vekte Herrens, din Guds harme i ørkenen; fra dagen du dro ut av Egyptens land til dere kom til dette stedet har dere vært opprørske mot Herren.

• Norsk King James

  Husk, og glem ikke, hvordan dere provoserte Herren din Gud til vrede i ørkenen: fra den dagen dere forlot Egypt, til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørere mot Herren.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Husk og glem ikke hvordan du gjorde Herren din Gud harm i ørkenen; fra den dagen du dro ut av Egypt til dere kom hit, har dere vært trassige mot Herren.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Husk og glem ikke hvordan du provoserte Herren din Gud til vrede i ørkenen; fra den dag du dro ut av Egypt, til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørske mot Herren.

• o3-mini KJV Norsk

  Husk og glem aldri hvordan du framkalte HERRENs vrede i ørkenen: Fra den dagen du forlot Egypt, og fram til du kom hit, har dere vist opprør mot HERREN.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Husk og glem ikke hvordan du provoserte Herren din Gud til vrede i ørkenen; fra den dag du dro ut av Egypt, til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørske mot Herren.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Husk, og glem ikke hvordan du har opprørt Herren din Gud i ørkenen. Fra den dagen du forlot Egypt, har du vært opprørsk mot Herren, frem til du kom til dette stedet.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  Remember and do not forget how you provoked the LORD your God to anger in the wilderness. From the day you left the land of Egypt until you arrived at this place, you have been rebellious against the LORD.

• biblecontext

  { "verseID": "Deuteronomy.9.7", "source": "זְכֹר֙ אַל־תִּשְׁכַּ֔ח אֵ֧ת אֲשֶׁר־הִקְצַ֛פְתָּ אֶת־יְהוָ֥ה אֱלֹהֶ֖יךָ בַּמִּדְבָּ֑ר לְמִן־הַיּ֞וֹם אֲשֶׁר־יָצָ֣אתָ ׀ מֵאֶ֣רֶץ מִצְרַ֗יִם עַד־בֹּֽאֲכֶם֙ עַד־הַמָּק֣וֹם הַזֶּ֔ה מַמְרִ֥ים הֱיִיתֶ֖ם עִם־יְהוָֽה׃", "text": "*Zĕkōr* *ʾal*-*tiškaḥ* *ʾēt* which-*hiqṣaptā* *ʾet*-*YHWH* *ʾĕlōhêkā* in-the-*midbār* from-the-*yôm* which-*yāṣāʾtā* from-*ʾereṣ* *Miṣrayim* until-*bōʾăkem* until-the-*māqôm* the-*zeh* *mamrîm* *hĕyîtem* with-*YHWH*", "grammar": { "*Zĕkōr*": "verb, qal imperative masculine singular - remember", "*ʾal*": "negative particle with jussive - do not", "*tiškaḥ*": "verb, qal imperfect 2nd person masculine singular - you forget", "*ʾēt*": "direct object marker", "*hiqṣaptā*": "verb, hiphil perfect 2nd person masculine singular - you provoked to anger", "*YHWH*": "proper noun - LORD/Yahweh", "*ʾĕlōhêkā*": "noun, masculine plural construct with 2nd person masculine singular suffix - your God", "*midbār*": "noun, masculine singular with definite article - the wilderness", "*yôm*": "noun, masculine singular with definite article - the day", "*yāṣāʾtā*": "verb, qal perfect 2nd person masculine singular - you went out", "*ʾereṣ*": "noun, feminine singular construct - land of", "*Miṣrayim*": "proper noun - Egypt", "*bōʾăkem*": "verb, qal infinitive construct with 2nd person masculine plural suffix - your coming", "*māqôm*": "noun, masculine singular with definite article - the place", "*zeh*": "demonstrative adjective, masculine singular - this", "*mamrîm*": "verb, hiphil participle masculine plural - rebelling", "*hĕyîtem*": "verb, qal perfect 2nd person masculine plural - you were", "*YHWH*": "proper noun - LORD/Yahweh" }, "variants": { "*Zĕkōr*": "remember/recall/keep in mind", "*tiškaḥ*": "forget/neglect/ignore", "*hiqṣaptā*": "provoked to anger/enraged/irritated", "*midbār*": "wilderness/desert/uninhabited land", "*yāṣāʾtā*": "went out/departed/left", "*bōʾăkem*": "your coming/your arrival/your entering", "*māqôm*": "place/location/site", "*mamrîm*": "rebelling/disobeying/being defiant" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Husk og glem ikke hvordan du gjorde Herren din Gud vred i ørkenen. Fra den dag du dro ut av Egypt til dere kom frem til dette stedet, har dere vært trassige mot Herren.

• Original Norsk Bibel 1866

  Kom ihu, glem ikke, at du fortørnede Herren din Gud i Ørken; fra den Dag, da du udgik af Ægypti Land, indtil I ere komne til dette Sted, have I været gjenstridige imod Herren.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  Remember, and forget not, how thou provokedst the LORD thy God to wrath in the wilrness: from the day that thou didst part out of the land of Egypt, until ye came unto this place, ye have been rebellious against the LORD.

• KJV 1769 norsk

  Husk, og glem ikke, hvordan du vekket Herrens vrede i ørkenen. Fra den dagen du forlot Egyptens land til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørske mot Herren.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  Remember, and do not forget, how you provoked the LORD your God to wrath in the wilderness: from the day that you departed out of the land of Egypt, until you came to this place, you have been rebellious against the LORD.

• King James Version 1611 (Original)

  Remember, and forget not, how thou provokedst the LORD thy God to wrath in the wilderness: from the day that thou didst depart out of the land of Egypt, until ye came unto this place, ye have been rebellious against the LORD.

• Norsk oversettelse av Webster

  Husk, ikke glem, hvordan dere vakte Herrens deres Guds vrede i ørkenen: fra den dagen dere dro ut av Egyptens land, til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørske mot Herren.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Husk -- glem ikke -- hvordan du gjorde Herren din Gud vred i ørkenen; fra den dagen du dro ut av Egypts land til dere kom hit, har dere vært opprørske mot Herren.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Husk, og glem ikke, hvordan du har gjort Herren din Gud vred i ørkenen: Fra den dag du dro ut av Egyptens land til dere kom til dette stedet, har dere vært gjenstridige mot Herren.

• Norsk oversettelse av BBE

  Husk godt hvordan dere gjorde Herren deres Gud sint i ørkenen; fra den dagen dere gikk ut av Egypt til dere kom hit, har dere gått imot Herrens ordre.

• Tyndale Bible (1526/1534)

  Remebre ad forget not how thou prouokedest the Lorde thi god in the wildernesse: for sens the daye that thou camest out of the lond of Egipte vntyll ye came vnto this place, ye haue rebelled agenst the Lorde.

• Coverdale Bible (1535)

  Remembre and forget not, how thou displeasedest the LORDE thy God in the wildernesse. Sence ye daye that thou departedst out of the londe of Egipte, tyll ye came vnto this place, haue ye bene dishobedient vnto the LORDE.

• Geneva Bible (1560)

  Remember, and forget not, howe thou prouokedst the Lord thy God to anger in the wildernesse: since the day that thou diddest depart out of the land of Egypt, vntill ye came vnto this place ye haue rebelled against the Lord.

• Bishops' Bible (1568)

  Remember & forget not, howe thou prouokedst the Lorde thy God in the wildernesse, since the day that thou diddest depart out of the lande of Egypt, vntyll ye came vnto this place, ye haue rebelled agaynst the Lorde.

• Authorized King James Version (1611)

  ¶ Remember, [and] forget not, how thou provokedst the LORD thy God to wrath in the wilderness: from the day that thou didst depart out of the land of Egypt, until ye came unto this place, ye have been rebellious against the LORD.

• Webster's Bible (1833)

  Remember, don't forget, how you provoked Yahweh your God to wrath in the wilderness: from the day that you went forth out of the land of Egypt, until you came to this place, you have been rebellious against Yahweh.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  `Remember -- do not forget -- that `with' which thou hast made Jehovah thy God wroth in the wilderness; even from the day that thou hast come out of the land of Egypt till your coming in unto this place rebels ye have been with Jehovah;

• American Standard Version (1901)

  Remember, forget thou not, how thou provokedst Jehovah thy God to wrath in the wilderness: from the day that thou wentest forth out of the land of Egypt, until ye came unto this place, ye have been rebellious against Jehovah.

• Bible in Basic English (1941)

  Keep well in mind how you made the Lord your God angry in the waste land; from the day when you went out of Egypt till you came to this place, you have gone against the orders of the Lord.

• World English Bible (2000)

  Remember, don't forget, how you provoked Yahweh your God to wrath in the wilderness: from the day that you went forth out of the land of Egypt, until you came to this place, you have been rebellious against Yahweh.

• NET Bible® (New English Translation)

  The History of Israel’s Stubbornness Remember– don’t ever forget– how you provoked the LORD your God in the wilderness; from the time you left the land of Egypt until you came to this place you were constantly rebelling against him.

Referenced Verses

• 5 Mos 31:27 : 27 'For jeg kjenner ditt opprørske sinn og din stahet. Se, selv mens jeg lever blant dere i dag, har dere vært opprørske mot Herren; hvor mye mer da etter min død?'
• 2 Mos 14:11 : 11 De sa til Moses: 'Var det ingen graver i Egypt, siden du tok oss hit i ørkenen for å dø? Hva er dette du har gjort mot oss, ved å føre oss ut av Egypt?'
• 2 Mos 16:2 : 2 Og hele Israels menighet knurret mot Moses og Aron i ørkenen.
• 2 Mos 17:2 : 2 Folket klandret Moses og sa: «Gi oss vann, så vi kan drikke!» Da sa Moses til dem: «Hvorfor klandrer dere meg? Hvorfor setter dere Herren på prøve?»
• 4 Mos 11:4 : 4 Den sammensatte flokken blant dem begynte å begjære, og Israels barn gråt igjen og sa: Hvem vil gi oss kjøtt å spise?
• 4 Mos 21:5 : 5 Og folket talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Her er verken brød eller vann, og vi avskyr denne usle maten.
• 4 Mos 25:2 : 2 De innbød folket til ofringer for sine guder, og folket spiste og tilba deres guder.
• 5 Mos 8:2 : 2 Og du skal huske hele den veien som Herren din Gud har latt deg vandre disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å kjenne hva som er i ditt hjerte, om du vil holde hans bud eller ikke.
• 4 Mos 14:1-9 : 1 Hele menigheten løftet sin stemme og ropte høyt, og folket gråt den natten. 2 Alle Israels barn klaget mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: "Hadde vi bare dødd i Egyptens land, eller i denne ørkenen." 3 Hvorfor fører Herren oss til dette landet for å dø ved sverdet? Våre kvinner og barn vil bli tatt til bytte. Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt? 4 De sa til hverandre: "La oss velge en leder og vende tilbake til Egypt." 5 Moses og Aron falt på sine ansikter foran hele forsamlingen av Israels barn. 6 Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, som var blant dem som hadde utspeidet landet, rev i stykker klærne sine. 7 De sa til hele Israels menighet: "Landet som vi dro gjennom og speidet, er meget godt." 8 Hvis Herren har behag i oss, vil han føre oss til dette landet og gi det til oss, et land som flyter av melk og honning. 9 Men gjør ikke opprør mot Herren, og frykt ikke for folket i landet, for de vil bli vår føde. Deres beskyttelse har trukket seg tilbake fra dem, men Herren er med oss. Frykt dem ikke. 10 Hele menigheten talte om å steine dem. Men Herrens herlighet viste seg i møte teltet for alle Israels barn.
• 4 Mos 16:1-9 : 1 Korah, sønn av Jishar, sønn av Kehat, sønn av Levi, og Datan og Abiram, sønner av Eliab, samt On, sønn av Pelet, som var Reubenitter, samlet seg. 2 De sto frem for Moses med ansikt mot ansikt, sammen med to hundre og femti menn av Israels barn, ledere for menigheten, innkalte til møtet, aktede menn. 3 De samlet seg mot Moses og Aron og sa til dem: 'Dere har tatt for mye på dere! Hele menigheten er hellig, alle er det, og Herren er blant dem. Hvorfor opphøyer dere dere over Herrens menighet?' 4 Da Moses hørte dette, falt han på sitt ansikt. 5 Så talte han til Korah og hele hans følge og sa: 'I morgen vil Herren vise hvem som tilhører ham, hvem som er hellig og hvem som han vil la komme nær seg. Den han velger, vil han la komme nær seg.' 6 Gjør dette, Korah og hele følget hans: Ta røkelseskar. 7 Legg ild i dem, og legg røkelse på dem foran Herren i morgen. Den mannen som Herren velger, han er den hellige. Det er nok for dere, Levi-sønner!' 8 Moses sa også til Korah: 'Hør nå, Levi-sønner! 9 Er det ikke nok for dere at Israels Gud har skilt dere ut fra Israels menighet for å la dere komme nær ham og utføre tjenesten ved Herrens bolig og stå foran menigheten og tjene dem? 10 Han har latt deg og alle dine brødre, Levi-sønner, komme nær seg. Men nå vil dere også ha presteskapet? 11 Det er derfor du og hele ditt følge er samlet mot Herren. Hva er Aron at dere klager mot ham?' 12 Så sendte Moses bud for å kalle Datan og Abiram, Eliabs sønner. Men de sa: 'Vi kommer ikke opp! 13 Er det ikke nok at du har ført oss opp fra et land som fløt av melk og honning, for å drepe oss i ørkenen, siden du også vil herske over oss? 14 Du har heller ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss arveland med marker og vinmarker. Vil du stikke ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke opp!' 15 Da ble Moses svært vred og sa til Herren: 'Vend deg ikke til deres offergave! Jeg har ikke tatt en eneste esel fra dem, ei heller har jeg gjort urett mot noen av dem.' 16 Moses sa til Korah: 'Vær klar i morgen, du og hele ditt følge, for Herren, du og de, og Aron. 17 Ta et røkelseskar, legg røkelse i dem, og alle skal frembære sine røkelseskar for Herren, to hundre og femti i alt. Du og Aron skal også ta hvert sitt røkelseskar.' 18 Så tok hver mann sitt røkelseskar, la ild og røkelse i dem, og de stilte seg ved inngangen til møteteltet sammen med Moses og Aron. 19 Da samlet Korah hele menigheten mot dem ved inngangen til møteteltet. Og Herrens herlighet viste seg for hele menigheten. 20 Herren talte til Moses og Aron og sa, 21 'Skil dere ut fra denne menigheten, så jeg kan tilintetgjøre dem på et øyeblikk.' 22 Men de falt på sine ansikter og sa: 'Å Gud, du englenes og menneskers Gud! Når én mann synder, vil du da være vred på hele menigheten?' 23 Så talte Herren til Moses og sa, 24 'Si til menigheten: Gå bort fra bostedene til Korah, Datan og Abiram.' 25 Moses reiste seg og gikk til Datan og Abiram, og Israels eldste fulgte ham. 26 Han talte til menigheten og sa: 'Gå bort fra teltene til disse ugudelige mennene, rør ikke noe av det som tilhører dem, så dere ikke går til grunne for alle deres synder.' 27 Så flyttet de seg bort fra teltene til Korah, Datan og Abiram, og Datan og Abiram kom ut og sto ved inngangen til teltene sine, sammen med konene, barna og småbarna sine. 28 Moses sa: 'Ved dette skal dere vite at Herren har sendt meg for å gjøre alle disse gjerningene, for det kommer ikke fra meg selv. 29 Hvis disse mennene dør som alle mennesker dør, eller blir rammet av menneskelige skjebner, da har ikke Herren sendt meg. 30 Men hvis jorden skaper noe nytt, og jorden åpner sitt gap og sluker dem og alt som tilhører dem, og de går levende ned i dødsriket, da skal dere vite at disse mennene har foraktet Herren.' 31 Så snart han hadde sagt disse ordene, revnet jorden under dem. 32 Jorden åpnet sitt gap og slukte dem med deres hus, alle Korahs folk og alt deres gods. 33 De gikk ned levende i dødsriket, de og alt som tilhørte dem, og jorden lukket seg over dem, og de ble utryddet fra menigheten. 34 Alle israelittene omkring dem flyktet ved skrikene deres, for de sa: 'Jorden vil sluke oss også!' 35 Så kom det ild fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som hadde båret frem røkelse.
• 4 Mos 20:2-5 : 2 Det var ikke vann til menigheten, så de samlet seg mot Moses og Aron. 3 Folket kranglet med Moses og sa: «Hadde vi bare dødd da våre brødre døde foran Herren! 4 Hvorfor har dere ført Herrens menighet til denne ørkenen, for at vi og vårt buskap skal dø her? 5 Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt til dette onde stedet? Det er ingen korn, fiken, druer eller granatepler her, og ikke noe vann å drikke.»
• 5 Mos 32:5-6 : 5 Degenererte er de, ikke hans barn, men en forvrengt og upålitelig slekt. 6 Er det slik dere belønner Herren, dere dumme og uforstandige folk? Er ikke han din far, som har skapt deg og formet deg?
• Neh 9:16-18 : 16 Men de og våre fedre handlet overmodig, var trassige og lyttet ikke til dine bud. 17 De nektet å høre og husket ikke dine underverk som du hadde gjort blant dem, men ble trassige og utnevnte en leder for å vende tilbake til deres slaveri i sin oppsetsighet. Men du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på kjærlighet, og likevel forlot du dem ikke. 18 Selv når de laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt,' og begikk store hån,
• Sal 78:8-9 : 8 At de ikke skulle bli som sine fedre, en gjenstridig og egenrådig generasjon, en generasjon som ikke gjorde sitt hjerte stødig, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud. 9 Efraims sønner, væpnet med bue, vendte om på kampens dag. 10 De holdt ikke Guds pakt, og nektet å vandre i hans lov. 11 De glemte hans gjerninger, hans under, som han hadde latt dem se. 12 Foran deres fedre gjorde han under i Egyptens land, på Soans marker. 13 Han delte havet og lot dem gå over, lot vannet stå som en voll. 14 Han ledet dem med sky om dagen, og hele natten med ildens lys. 15 Han kløv slike i ørkenen og lot dem drikke som av dype vann. 16 Han førte frem bekker fra klippen og lot vann strømme ned som en elv. 17 Men de syndet fortsatt mot ham, gjorde oppgjør mot Den Høyeste i ørkenen. 18 De fristet Gud i sitt hjerte ved å kreve mat til seg selv. 19 De talte mot Gud og sa: Kan Gud dekke bord i ørkenen? 20 Når han slo klippen, kom vannet ut og bekkene flommet; kan han også gi oss brød eller forberede kjøtt til sitt folk? 21 Da Herren hørte dette, ble han harm, og en ild brøt ut mot Jakob, og vrede steg mot Israel. 22 For de trodde ikke på Gud og stolte ikke på hans frelse. 23 Han bød skyene der oppe og åpnet himmelens dører, 24 og han lot det komme manna over dem til å spise, og ga dem korn fra himmelen. 25 Mennesket åt englemat. Han sendte dem mat til de ble mette. 26 Han lot østvinden blåse i himlene, og førte sørvinden med sin kraft. 27 Han regnet kjøtt over dem som støv, vingede fugler som havets sand. 28 Han lot dem falle midt i deres leir, rundt deres boliger. 29 Og de spiste og ble overmett. For han ga dem hva de begjærte. 30 Men før de hadde tilfredsstilt sin begjær, mens maten ennå var i deres munn, 31 kom Guds vrede over dem. Han slo de feteste av dem, og stanset Israels unge menn. 32 Alt dette til tross, syndet de fortsatt og trodde ikke på hans under. 33 Derfor lot han deres dager svinne bort i tomhet og deres år i skrekk. 34 Når han drepte dem, søkte de ham; de vendte om og lette oppriktig etter Gud. 35 De husket at Gud var deres klippe, Gud, Den Høyeste, deres forløser. 36 Men de smigret seg for ham med sine munn og løy for ham med sine tunger. 37 For deres hjerte var ikke trofast mot ham, og de var ikke tro mot hans pakt. 38 Men han var barmhjertig, sonet skyld og ødela dem ikke. Han holdt ofte tilbake sin vrede og vekket ikke opp hele sitt sinne. 39 For han husket at de var av kjøtt, en vind som blåser og ikke vender tilbake. 40 Hvor ofte gjorde de ikke opprør mot ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken! 41 Igjen og igjen fristet de Gud og utfordret Israels Hellige. 42 De husket ikke hans hånd, den dagen han forløste dem fra fienden. 43 Han gjorde sine tegn i Egypten og sine undere på Soans marker. 44 Han gjorde deres elver til blod, så de ikke kunne drikke fra sine strømmer. 45 Han sendte sværmer mot dem, som åt dem opp, og frosker som ødela dem. 46 Han overlot deres avling til gresshopper og det de hadde arbeidet med til gresshopper. 47 Han ødela deres vinstokker med hagl og deres morbærtrær med frost. 48 Han ga deres buskap over til hagl og deres flokker til lyn. 49 Han sendte over dem sin brennende vrede, harme og raseri og nød, en hær av ødeleggende engler. 50 Han ga fri vei for sin vrede; han sparede ikke deres sjeler fra døden, men overlot deres liv til pesten. 51 Han slo alle førstefødte i Egypten, det var begynnelsen på deres styrke i Hams telt. 52 Men han førte sitt folk bort som en flokk, ledet dem som en hjord i ørkenen. 53 Han ledet dem trygt; de var ikke redde, men havet dekket deres fiender. 54 Han brakte dem til sin hellige grense, til fjellet som hans høyre hånd hadde vunnet. 55 Han drev ut folkeslag foran dem og ga dem land etter lodd. Han lot Israels stammer bo i deres telt. 56 Men de fristet og gjorde opprør mot Gud Den Høyeste, og holdt ikke hans bestemmelser. 57 De vek av og var troløse som sine fedre; de svingte vekk som en svikaktig bue. 58 De gjorde ham harm med sine offerhauger og gjorde han sint med sine utskårne bilder. 59 Gud hørte, og han ble veldig vred; han avviste Israel fullstendig. 60 Han forlot boligen i Sjilo, teltet der han hadde bodd blant menneskene. 61 Han gav sin krafts symbol i fangenskap, sin herlighet i fiendes hånd. 62 Han overgav sitt folk til sverdet og ble vred på sin arv. 63 Deres unge menn ble fortæret av ild, og deres jomfruer ble ikke hyllet. 64 Deres prester falt for sverdet, og deres enker gråt ikke. 65 Da våknet Herren som av søvn, som en kriger oppmuntret av vin. 66 Han slo sine fiender på flukt, og for evig ga han dem vanære. 67 Han forkastet Josefs telt og valgte ikke Efraims stamme. 68 Men han valgte Judas stamme, Sions fjell, som han elsker. 69 Han bygde sin helligdom som høye steder, som jorden, som han grunnla for evigheten. 70 Han valgte David, sin tjener, tok ham fra fåreburene. 71 Bak de fødende søyene hentet han ham til å gjete Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv. 72 Og han ledet dem med et opriktig hjerte, med dyktig hånd veiledet han dem.
• Sal 95:8-9 : 8 forherd ikke deres hjerter som ved Meriba, som på Massas dag i ørkenen, 9 hvor deres fedre satte meg på prøve, de testet meg, selv om de hadde sett mine gjerninger. 10 I førti år var jeg harm på den slekten, og jeg sa: De er et folk med et villfarende hjerte, de kjenner ikke mine veier. 11 Derfor sverget jeg i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile.
• Esek 16:61-63 : 61 Du skal huske dine veier og skamme deg når du tar imot dine søstre, både de eldre og de yngre; jeg vil gi dem til deg som døtre, men ikke på grunn av din pakt. 62 Jeg vil stadfeste min pakt med deg, og du skal kjenne at jeg er Herren. 63 Slik at du skal huske og skamme deg, og aldri mer åpne din munn på grunn av din skam når jeg har forsonet deg med alt du har gjort, sier Herren Gud.
• Esek 20:43 : 43 Der skal dere minnes deres veier og alle de gjerninger dere er blitt urene ved, og dere skal avsky dere selv for alt det onde dere har gjort.
• Esek 36:31 : 31 Da skal dere huske deres onde måter og deres onde handlinger, og dere skal avsky dere selv for deres misgjerninger og styggedommer.