Verse 15
Hvorfor roper du over din skade, din smerte er uhelbredelig? På grunn av dine mange misgjerninger og dine tallrike synder har jeg gjort dette mot deg.
Other Translations
GT, oversatt fra Hebraisk
Hvorfor skriker du over ditt fall? Din smerte er uhelbredelig. På grunn av dine mange synder og tallrike overtredelser har jeg gjort dette mot deg.
Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst
Hvorfor skriker du over din skade? Din sorg er uhelbredelig. På grunn av din store ondskap, fordi dine synder har vokst, har jeg gjort dette mot deg.
Norsk King James
Hvorfor gråter du for din lidelse? Din sorg er uhelbredelig på grunn av dine misgjerninger; fordi dine synder var mange, har jeg gjort dette mot deg.
Modernisert Norsk Bibel 1866
Hvorfor roper du over din skade, over din uhelbredelige smerte? Jeg har gjort dette mot deg på grunn av dine mange misgjerninger og dine store synder.
Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611
Hvorfor klager du over din ulykke? Din sorg er ulægelig på grunn av din store skyld; fordi dine synder var mange, har jeg gjort dette mot deg.
o3-mini KJV Norsk
Hvorfor gråter du over din lidelse? Din sorg er uhelbredelig på grunn av dine mange synder; for dine synder har økt, og derfor har jeg handlet mot deg.
En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)
Hvorfor klager du over din ulykke? Din sorg er ulægelig på grunn av din store skyld; fordi dine synder var mange, har jeg gjort dette mot deg.
Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst
Hvorfor roper du over ditt skadde sted? Din smerte er uhelbredelig. På grunn av dine mange synder har jeg gjort dette mot deg.
Linguistic Bible Translation from Source Texts
Why do you cry out over your injury? Your pain is incurable. Because of your great guilt and many sins, I have done these things to you.
biblecontext
{ "verseID": "Jeremiah.30.15", "source": "מַה־תִּזְעַק֙ עַל־שִׁבְרֵ֔ךְ אָנ֖וּשׁ מַכְאֹבֵ֑ךְ עַ֣ל ׀ רֹ֣ב עֲוֺנֵ֗ךְ עָֽצְמוּ֙ חַטֹּאתַ֔יִךְ עָשִׂ֥יתִי אֵ֖לֶּה לָֽךְ", "text": "Why-*tizʿaq* for-*šiḇrēḵ* *ʾānûš* *maḵʾôḇēḵ* for *rōḇ* *ʿăwōnēḵ* *ʿāṣᵉmû* *ḥaṭṭōʾṯayiḵ* *ʿāśîṯî* these to-you", "grammar": { "*tizʿaq*": "qal imperfect 2nd person feminine singular - you cry out", "*šiḇrēḵ*": "masculine singular noun + 2nd person feminine singular suffix - your break/fracture", "*ʾānûš*": "adjective masculine singular - incurable/desperate", "*maḵʾôḇēḵ*": "masculine singular noun + 2nd person feminine singular suffix - your pain/sorrow", "*rōḇ*": "masculine singular construct noun - abundance/greatness of", "*ʿăwōnēḵ*": "masculine singular noun + 2nd person feminine singular suffix - your iniquity", "*ʿāṣᵉmû*": "qal perfect 3rd person common plural - they are numerous/mighty", "*ḥaṭṭōʾṯayiḵ*": "feminine plural noun + 2nd person feminine singular suffix - your sins", "*ʿāśîṯî*": "qal perfect 1st person singular - I have done" }, "variants": { "*tizʿaq*": "you cry out/call/shout", "*šiḇrēḵ*": "your break/fracture/wound", "*ʾānûš*": "incurable/desperate/grievous", "*maḵʾôḇēḵ*": "your pain/sorrow/suffering", "*ʿăwōnēḵ*": "your iniquity/guilt/punishment", "*ʿāṣᵉmû*": "they are numerous/mighty/strong", "*ḥaṭṭōʾṯayiḵ*": "your sins/offenses/transgressions", "*ʿāśîṯî*": "I have done/made/performed" } }
GT, oversatt fra hebraisk Aug2024
Hvorfor roper du over din skade, din smerte er uhelbredelig? På grunn av din store ondskap og dine mange synder har jeg gjort dette mot deg.
Original Norsk Bibel 1866
Hvorfor raaber du over din Forstyrrelse, over din ulægelige Pine? jeg haver gjort disse Ting ved dig for dine Misgjerningers Mangfoldighed, (ja, fordi) dine Synder ere (saare) mange.
King James Version 1769 (Standard Version)
Why criest thou for thine affliction? thy sorrow is incurable for the multitude of thine iniquity: because thy sins were increased, I have done these things unto thee.
KJV 1769 norsk
Hvorfor roper du over din lidelse? Din sorg er uhelbredelig på grunn av din store skyld; fordi dine synder ble mange, har jeg gjort dette mot deg.
KJV1611 - Moderne engelsk
Why do you cry over your affliction? Your sorrow is incurable because of the multitude of your iniquity: because your sins have increased, I have done these things to you.
King James Version 1611 (Original)
Why criest thou for thine affliction? thy sorrow is incurable for the multitude of thine iniquity: because thy sins were increased, I have done these things unto thee.
Norsk oversettelse av Webster
Hvorfor roper du på grunn av din skade? Din smerte er uhelbredelig: for din store ondskaps skyld, fordi dine synder var mange, har jeg gjort disse tingene mot deg.
Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation
Hvorfor roper du over din skade? Din smerte er uhelbredelig. På grunn av dine mange synder og dine sterke overtredelser har jeg gjort dette mot deg.
Norsk oversettelse av ASV1901
Hvorfor roper du over din skade? Din smerte kan ikke leges: på grunn av din store skyld, fordi dine synder har økt, har jeg gjort dette mot deg.
Norsk oversettelse av BBE
Hvorfor roper du etter hjelp på grunn av din skade? For din smerte kan aldri tas bort: fordi ditt onde var så stort og dine synder ble mange, har jeg gjort dette mot deg.
Coverdale Bible (1535)
Why makest thou mone for thy harme? I my self haue pite of thy sorowe, but for the multitude of thy my?dedes and synnes, I haue done this vnto the.
Geneva Bible (1560)
Why cryest thou for thine affliction? thy sorowe is incurable, for the multitude of thine iniquities: because thy sinnes were increased, I haue done these things vnto thee.
Bishops' Bible (1568)
Why makest thou mone for thy harme? In deede thou art sore wounded and in ieopardie: but for the multitude of thy misdeedes and sinnes I haue done this vnto thee.
Authorized King James Version (1611)
Why criest thou for thine affliction? thy sorrow [is] incurable for the multitude of thine iniquity: [because] thy sins were increased, I have done these things unto thee.
Webster's Bible (1833)
Why cry you for your hurt? your pain is incurable: for the greatness of your iniquity, because your sins were increased, I have done these things to you.
Young's Literal Translation (1862/1898)
What! -- thou criest concerning thy breach! Incurable `is' thy pain, Because of the abundance of thy iniquity, Mighty have been thy sins! I have done these to thee.
American Standard Version (1901)
Why criest thou for thy hurt? thy pain is incurable: for the greatness of thine iniquity, because thy sins were increased, I have done these things unto thee.
Bible in Basic English (1941)
Why are you crying for help because of your wound? for your pain may never be taken away: because your evil-doing was so great and because your sins were increased, I have done these things to you.
World English Bible (2000)
Why do you cry for your hurt? Your pain is incurable: for the greatness of your iniquity, because your sins were increased, I have done these things to you.
NET Bible® (New English Translation)
Why do you complain about your injuries, that your pain is incurable? I have done all this to you because your wickedness is so great and your sin is so much.
Referenced Verses
- Jer 30:12 : 12 Så sier Herren: Din skade er ulegelig, ditt sår er dypt.
- Jer 30:14 : 14 Alle dine elskere har glemt deg, de søker ikke etter deg. Jeg har slått deg som en fiende ville slått, med nådeløs straff, på grunn av dine mange misgjerninger og dine tallrike synder.
- Jer 30:17 : 17 For jeg skal helbrede ditt sår og lege dine plager, sier Herren, fordi de har kalt deg en bortstøtt kvinne: 'Dette er Sion, ingen søker etter henne.'
- Jer 32:30-35 : 30 For Israels barn og Judas barn har bare gjort det som er ondt i mine øyne fra sin ungdom av. For Israels barn har kun vekket meg til harme med sine henders gjerninger, sier Herren. 31 Denne byen har vært årsak til min vrede og min harme fra den dagen de bygde den, til denne dag, så jeg kunne fjerne den fra mitt åsyn. 32 På grunn av alt det onde som Israels barn og Judas barn har gjort for å vekke min vrede – de, deres konger, deres fyrster, deres prester, deres profeter, Judas menn og Jerusalems innbyggere. 33 De vendte ryggen til meg og ikke ansiktet, selv om jeg lærte dem, tidlig om morgenen og flittig, hørte de ikke etter så de kunne ta imot rettledning. 34 De satte sine avskyverdigheter i huset som er kalt med mitt navn, for å gjøre det urent. 35 De bygde offerhaugene til Ba'al i Ben-Hinnoms dal for å la sine sønner og døtre gå gjennom ild for Molok, noe jeg ikke hadde befalt dem, og som aldri hadde kommet opp i mitt hjerte å gjøre denne avskyeligheten for å få Juda til å synde.
- Jer 46:11 : 11 Dra opp til Gilead og hent balsam, du jomfru, datter Egypt! Til ingen nytte har du brukt mange medisiner, det finnes ingen helbredelse for deg.
- Klag 1:5 : 5 Hennes fiender har nå overtaket, hennes motstandere er trygge, for Herren har latt henne lide for hennes mange synder. Hennes barn er gått i fangenskap foran fienden.
- Klag 3:39 : 39 Hvorfor skulle en levende mann klage, en mann for sine synder?
- Klag 4:13 : 13 På grunn av profetenes synder og prestene deres urettferdigheter, som utøste blodet av de rettferdige, skjedde dette.
- Klag 5:16-17 : 16 Vår krones pryd har falt; ve oss, for vi har syndet. 17 For dette er vårt hjerte tungt, våre øyne er blitt formørket.
- Esek 16:1-9 : 1 Herrens ord kom til meg, og det lød slik. 2 Menneskesønn, gjør Jerusalem kjent med dens avskyeligheter. 3 Si: Så sier Herren Gud til Jerusalem: Din opprinnelse og fødsel er fra Kanaans land; din far var en amoritt, og din mor var en hetitt. 4 Om din fødsel: Den dagen du ble født, ble ikke navlesnoren din skåret av, du ble ikke vasket i vann for å bli renset, og du ble verken gnidd med salt eller svøpet. 5 Ingen øyne syntes synd på deg, så de gjorde noe av dette mot deg av medfølelse. Du ble kastet ut på marken, foraktet på dagen du ble født. 6 Da jeg gikk forbi deg og så deg ligge der i blodet, sa jeg til deg: Lev! Ja, jeg sa til deg: Lev i ditt blod! 7 Jeg lot deg vokse som en plante på marken. Du vokste opp og utviklet deg, og du kom i full skjønnhet. Dine bryster ble faste, og ditt hår vokste, men du var naken og bar. 8 Jeg gikk forbi deg igjen, så at din tid for kjærlighet var kommet. Jeg bredte min kappe over deg og dekket din nakne kropp. Jeg sverget en ed og inngikk en pakt med deg, sier Herren Gud, og du ble min. 9 Jeg vasket deg i vann, skylte bort blodet fra deg og salvet deg med olje. 10 Jeg kledde deg i brodert arbeid og ga deg sko av fint lær. Jeg bandt et linbelte om deg og dekket deg med silke. 11 Jeg pyntet deg med smykker, ga deg armbånd på hendene og et halskjede om halsen. 12 Jeg satte en ring i nesen, øreringer i ørene og en praktfull krone på hodet. 13 Du ble prydet med gull og sølv, og klærne dine var lin, silke og brodert. Du åt fint mel, honning og olje. Din skjønnhet ble fullkomment, og du ble en dronning. 14 Ditt ry gikk ut blant folkene på grunn av din skjønnhet. Den var fullkommen ved min prakt som jeg hadde lagt på deg, sier Herren Gud. 15 Men du stolte på din skjønnhet og drev hor på ditt ry. Du øste din utukt ut over enhver som kom forbi. 16 Du tok noen av klærne dine og laget fargerike offerhøyder, og der drev du hor. Det hadde aldri skjedd før, og det skulle aldri skje igjen. 17 Du tok dine vakre smykker av mitt gull og sølv, som jeg hadde gitt deg, og laget deg mannsbilder til å bedrive hor med dem. 18 Du tok dine broderte klær og dekket dem, og min olje og røkelse satte du frem for dem. 19 Mitt brød som jeg hadde gitt deg – fint mel, olje og honning som jeg matet deg med – satte du frem for dem som en velbehagelig duft. Slik skjedde det, sier Herren Gud. 20 Du tok dine sønner og døtre, som du hadde fått meg, og ofret dem til disse avgudene til å fortære. Var din utukt ikke nok? 21 Du slaktet mine sønner og ga dem bort til dem ved å la dem gå gjennom ilden. 22 I dine avskyeligheter og din utukt glemte du ikke de dagene da du var ung, da du var naken og bar og lå der blødende i ditt blod. 23 Etter all din ondskap – Ve, ve over deg! sier Herren Gud – 24 bygde du deg hvelvede rom og lagde deg en høyde på hvert en gatehjørne. 25 På hvert veikryss bygde du din høyde og vanæret din skjønnhet, og du spredte dine ben for enhver forbipasserende. Du drev ditt hor i det uendelige. 26 Du drev hor med egypterne, dine naboer med stor kjøttkraft, og du gjorde mer for å vekke min harme. 27 Se, jeg løfter min hånd mot deg og minker ditt underhold. Jeg gir deg i hendene på dem som hater deg, filisternes døtre, som vanæret din livsstil. 28 Du drev hor med assyrerne fordi du ikke var tilfredsstilt. Selv om du drev hor med dem, ble du ikke fornøyd. 29 Du forøket din utukt med kaldeerne, Kanaans land, men selv da ble du ikke tilfredsstilt. 30 Hvor er ditt mot, sier Herren Gud, når du gjør alle disse tingene, en gang som en frekk prostituert kvinne. 31 På enhver gate bygde du høyden din og vanæret din skjønnhet. Du spredte dine ben for alle forbipasserende, men var ikke som en prostituert, for du foraktet betaling. 32 Du sutret som en utro kone som tar fremmede i stedet for sin egen mann. 33 Alle andre prostituerte får betaling, men du gir dine elskere gaver. Du bestikker dem for å komme til deg fra alle kanter for din utukt. 34 Det har vært annerledes med deg enn med de andre kvinnene; ingen fulgte deg i din troløshet. Mens du betalte dem, ble du ikke betalt tilbake, og det var annerledes med deg. 35 Derfor, du hore, hør Herrens ord. 36 Så sier Herren Gud: Fordi din skam var overflommet og din nakenhet ble avdekket gjennom din utukt med elskerne dine og med alle de avskyelige avgudene dine, og fordi du ofret dine barns blod til dem, 37 kommer jeg til å samle alle dine elskere, de du har hatt lyst på, alle de du elsket og de du hatet. Jeg vil samle dem mot deg fra alle sider og avdekke din skam for dem, og de skal se hele din nakenhet. 38 Jeg vil dømme deg etter dommen over kvinner som driver hor og utgyter blod, og jeg vil bringe over deg blod av raseri og nidkjærhet. 39 Jeg vil gi deg i deres hender, og de skal rive ned dine hvelvede rom og ødelegge dine høye plasser. De skal kle av deg dine klær og ta dine praktfulle smykker, og de skal la deg være naken og bar. 40 De vil komme mot deg i flokker, og de skal steine deg og hugge deg ned med sine sverd. 41 De skal brenne dine hus med ild og utføre dom over deg for øynene på mange kvinner. Jeg vil gjøre en ende på ditt horeri, og du skal ikke gi mer betaling. 42 Da vil jeg la min vrede stille, og min nidkjærhet vil vike bort fra deg. Jeg vil bli stille og ikke mer bli vred. 43 Fordi du ikke husket dagene av din ungdom, men vakte uro hos meg ved alle disse tingene, vil også jeg bringe din vei over ditt hode, sier Herren Gud. Du skal ikke begå mer skamløshet ved alle dine avskyeligheter. 44 Se, alle de som bruker personlige ordtak, skal bruke dette ordtaket om deg: 'Som mor, så datter.' 45 Du er datteren til din mor som avskydde sin mann og sine barn, og du er søsteren til dine søstre som avskydde sine menn og sine barn. Deres mor var en hetitt og deres far en amoritt. 46 Din eldre søster er Samaria, hun og døtrene hennes som bor nord for deg, og din yngre søster som bor sør for deg, er Sodoma og døtrene hennes. 47 Du har ikke gått i deres veier eller gjort deres avskyeligheter mindre enn de. Som om det ikke var nok, har du fordervet din vei mer enn de i alle dine veier. 48 Så sant jeg lever, sier Herren Gud, din søster Sodoma og døtrene hennes gjorde ikke som deg og dine døtre har gjort. 49 Se, dette var din søster Sodomas synd: hovmod, overflod av brød, og sorgløs ro var hos henne og døtrene hennes, men hun styrket ikke den svakstes hånd. 50 De ble hovmodige og gjorde avskyelige ting for mitt ansikt. Derfor ryddet jeg dem bort som du har sett. 51 Men Samaria syndet ikke halvparten så meget som du. Du har fordoblet dine avskyeligheter mer enn de og har fått dine søstre til å fremstå rettferdige med alle de avskyeligheter du har gjort. 52 Bær også din skam for det du har gjort mot dine søstre. På grunn av dine synder, som var mer avskyelige enn deres, er de mer rettferdige enn du. Skam deg også du og minn dine søstres rettferdighet. 53 Jeg skal bringe tilbake deres fanger, både Sodomas og døtrenes, Samarias og døtrenes, og også dine fanger i deres midte. 54 Så du kan bære din skam og kjenne skam for alle de tingene du har gjort, når du har trøstet dem. 55 Din søster Sodoma og døtrene hennes skal vende tilbake til deres fordums tilstand, Samaria og døtrene hennes skal vende tilbake til deres fordums tilstand, og du og dine døtre skal vende tilbake til deres fordums tilstand. 56 Din søster Sodoma var ikke nevnt i dine lepper i dine stolthetstider 57 før din egen ondskap ble avdekket, lik den tiden da du var til skamme for deres døtre i Syria og dets omgivelser, fillisternes døtre som avskydde deg rundt omkring. 58 Din skamløshet og opptreden har du måttet bære, sier Herren. 59 For så sier Herren Gud: Jeg skal behandle deg slik du har gjort, for du har foraktet eden ved å bryte pakten. 60 Men jeg vil huske min pakt med deg i din ungdoms dager, og jeg vil opprette med deg en evig pakt. 61 Du skal huske dine veier og skamme deg når du tar imot dine søstre, både de eldre og de yngre; jeg vil gi dem til deg som døtre, men ikke på grunn av din pakt. 62 Jeg vil stadfeste min pakt med deg, og du skal kjenne at jeg er Herren. 63 Slik at du skal huske og skamme deg, og aldri mer åpne din munn på grunn av din skam når jeg har forsonet deg med alt du har gjort, sier Herren Gud.
- Esek 20:1-9 : 1 I det sjuende året, på den tiende dagen i den femte måneden, kom noen av Israels eldste for å søke råd hos Herren, og de satte seg foran meg. 2 Da kom Herrens ord til meg: 3 Menneskesønn, tal til Israels eldste og si til dem: Så sier Herren Gud: Er det for å søke meg dere kommer? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, vil jeg ikke la dere søke meg. 4 Vil du holde dom over dem? Vil du, menneskesønn, holde dom? Gjør dem kjent med deres fedres avskyelige handlinger. 5 Og si til dem: Så sier Herren Gud: På den dag jeg valgte ut Israel, løftet jeg min hånd mot etterkommerne av Jakobs hus og gjorde meg kjent for dem i Egyptens land. Jeg løftet min hånd mot dem og sa: Jeg er Herren, deres Gud. 6 Den dagen løftet jeg min hånd mot dem, for å føre dem ut av Egyptens land til et land som jeg hadde utsett for dem, et land som flyter av melk og honning, det vakreste av alle land. 7 Jeg sa til dem: Kast bort de avskyelige ting fra deres øyne, og gjør dere ikke urene med Egyptens guder. Jeg er Herren, deres Gud. 8 Men de trosset meg og ville ikke høre på meg. Ingen kastet bort de avskyelige ting fra sine øyne, og de forlot ikke Egyptens guder. Så jeg sa at jeg ville utøse min vrede over dem og fullføre min harme mot dem i Egypten. 9 Men for mitt navns skyld handlet jeg slik at det ikke skulle bli vanhelliget for øynene på de folkene blant hvilke de levde, og blant hvilke jeg gjorde meg kjent for dem ved å føre dem ut av Egyptens land. 10 Så førte jeg dem ut av Egyptens land og inn i ørkenen. 11 Jeg gav dem mine forskrifter og gjorde dem kjent med mine lover, de som mennesker når de gjør, skal leve ved. 12 Også mine sabbater gav jeg dem for å være et tegn mellom meg og dem, for at de skulle vite at jeg er Herren som helliger dem. 13 Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De fulgte ikke mine forskrifter, og de forkastet mine lover, de som mennesker når de gjør, skal leve ved. Mine sabbater vanhelliget de grovt. Så jeg sa at jeg ville utøse min vrede over dem i ørkenen for å tilintetgjøre dem. 14 Men for mitt navns skyld handlet jeg slik at det ikke skulle bli vanhelliget for øynene på de folkene jeg førte dem ut foran deres øyne. 15 Også jeg løftet min hånd mot dem i ørkenen at jeg ikke ville føre dem inn i det landet jeg hadde gitt dem, et land som flyter av melk og honning, det vakreste av alle land. 16 Fordi de forkastet mine lover og ikke fulgte mine forskrifter, vanhelliget de mine sabbater, for deres hjerte fulgte deres guder. 17 Men jeg hadde medlidenhet med dem, og jeg ødela dem ikke. Jeg gjorde ikke fullstendig ende på dem i ørkenen. 18 Og jeg sa til deres barn i ørkenen: Følg ikke deres fedres forskrifter, hold ikke deres lover, og gjør dere ikke urene med deres guder. 19 Jeg er Herren, deres Gud. Følg mine forskrifter, hold mine lover og gjør dem. 20 Hold mine sabbater hellige, så de skal være et tegn mellom meg og dere, for at dere skal vite at jeg er Herren, deres Gud. 21 Men også barna trosset meg, de fulgte ikke mine forskrifter, holdt ikke mine lover, de som mennesker når de gjør, skal leve ved. Mine sabbater vanhelliget de. Så jeg sa at jeg ville utøse min vrede over dem for å tømme min harme i ørkenen. 22 Men jeg trakk tilbake min hånd og handlet for mitt navns skyld, for at det ikke skulle bli vanhelliget for øynene på de folkene som jeg førte dem ut foran. 23 Også jeg løftet min hånd mot dem i ørkenen, for å spre dem blant folkene og strø dem ut i landene. 24 Fordi de ikke fulgte mine lover, men forkastet mine forskrifter og vanhelliget mine sabbater, og deres øyne var etter deres fedres guder. 25 Derfor gav jeg dem forskrifter som ikke var gode, og lover som de ikke kunne leve ved. 26 Og jeg gjorde dem urene ved deres gaver, ved at de ofret alt som åpner morsmål, for at jeg skulle gjøre dem skremte, slik at de skulle vite at jeg er Herren. 27 Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus og si til dem: Så sier Herren Gud: Også dette hånet deres fedre meg ved at de var troløse mot meg. 28 Da jeg førte dem inn i det landet jeg hadde løftet min hånd for å gi dem, så de hver høyde og hvert tett tre, og de ofret der sine ofringer, provokasjonens offer, og de satte der sine velduftende røykelser og øste ut sine drikker. 29 Jeg sa til dem: Hva er dette offerstedet dere drar til? Det kalles den dag i dag 'offerstedet'. 30 Derfor si til Israels hus: Så sier Herren Gud: På deres fedres vei gjør dere dere urene, og etter deres avskyelige guder driver dere hor. 31 Når dere ofrer gaver og lar deres barn gå gjennom ilden, gjør dere dere urene med alle deres guder den dag i dag. Skal jeg la dere søke meg, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, vil jeg ikke la dere søke meg. 32 Det som kommer i deres tanker, skal ikke skje, at dere sier: 'Vi vil bli som folkene, som slektene i landene, og tjene tre og stein.' 33 Så sant jeg lever, sier Herren Gud, vil jeg med sterk hånd og utstrakt arm og utøst vrede herske over dere. 34 Jeg vil føre dere ut fra folkene og samle dere fra landene hvor dere er spredt, med sterk hånd og utstrakt arm og utøst vrede. 35 Jeg vil føre dere ut til folkenes ørken og dømme dere der ansikt til ansikt. 36 Som jeg holdt dom over deres fedre i Egyptens ørken, vil jeg også holde dom over dere, sier Herren Gud. 37 Jeg vil føre dere under staven og bringe dere inn i paktsbåndet. 38 Jeg vil rense ut dem blant dere som trosser og gjør opprør mot meg. Jeg vil føre dem ut av det landet hvor de har oppholdt seg som tilflyttere, men til Israels land skal de ikke komme. Da skal dere vite at jeg er Herren. 39 Men dere, Israels hus, så sier Herren Gud: Gå og tjen hver for seg sine avguder, men senere vil dere høre på meg, og dere skal ikke mer vanhellige mitt hellige navn med deres gaver og avguder. 40 For på mitt hellige berg, på Israels høye fjell, sier Herren Gud, skal hele Israels hus tjene meg i landet. Der vil jeg ta imot dem, og der vil jeg kreve deres offergaver og førstegrøden av deres offergjerninger, alt deres hellige. 41 Med en behagelig duft skal jeg ta imot dere når jeg bringer dere ut fra folkene og samler dere fra landene hvor dere er spredt, og jeg skal bli helliget i dere for øynene på folkene. 42 Dere skal vite at jeg er Herren når jeg fører dere inn i Israels land, det landet jeg med løftet hånd har gitt til deres fedre. 43 Der skal dere minnes deres veier og alle de gjerninger dere er blitt urene ved, og dere skal avsky dere selv for alt det onde dere har gjort. 44 Dere skal vite at jeg er Herren når jeg gjør med dere for mitt navns skyld og ikke etter deres onde veier og deres onde gjerninger, Israels hus, sier Herren Gud.
- Esek 22:1-9 : 1 Herrens ord kom til meg, og det lød: 2 Du menneskesønn, vil du dømme blodbyen? Forklar henne alle hennes avskyeligheter! 3 Si: Så sier Herren Gud: Du by som utgyter blod i ditt midte så din tid nærmer seg, og som lager avguder for å gjøre deg uren. 4 Gjennom ditt utøste blod er du skyldig, ved dine avguder som du laget har du gjort deg uren. Du har latt dine dager nærme seg, og kommet til slutten av dine år. Derfor gjør jeg deg til spott blant folkene, til hån for alle land. 5 De som er nært og de som er fjernt vil håne deg, du vanhellige og beryktet i opprøret. 6 Se, Israels fyrster bruker sin makt for å utøse blod. 7 De har foraktet far og mor hos deg. Mot innflyttere har de brukt vold, og i din midte har de undertrykt farløse og enker. 8 Mine helligdommer har du foraktet, og mine sabbater har du vanhelliget. 9 Falske vitner er hos deg, de utøser blod. På fjellene har de spist hos deg, ugudelighet har de begått i din midte. 10 De har avdekket en fars nakenhet hos deg, og hos deg har de skjenket kvinner med menstruasjon. 11 En mann har begått avskyelige handlinger med sin venns kone, og en annen har gjort sin svigerdatter uren med urenhet; og en annen har krenket en søster, en datter av sin egen far hos deg. 12 Bestikkelser har de tatt hos deg for å utøse blod. Du har tatt renter og høy fortjeneste, og du har voldt dine venner skade ved å utnytte dem. Meg har du glemt, sier Herren Gud. 13 Se, jeg klapper i hendene over din uærlige vinning som du har oppnådd, og over blodet som er utøst blant deg. 14 Vil ditt hjerte tåle det, og vil dine hender være sterke på dagene når jeg gjør dette mot deg? Jeg, Herren, har talt og vil gjøre dette. 15 Jeg vil spre deg blant folkene og spre deg blant landene og utslette din urenhet fra deg. 16 Du skal få din skjebne blant nasjonene, og du skal vite at jeg er Herren. 17 Herrens ord kom til meg således: 18 Menneskesønn, Israels hus har blitt til slagg for meg. Alle er kobber, tinn, jern og bly i en smelteovn. De er blitt slagg av sølv. 19 Derfor, så sier Herren Gud: Fordi dere alle er blitt til slagg, skal jeg samle dere inn i Jerusalem. 20 Som folk samler sølv, kobber, jern, bly og tinn i smelteovnen for å smelte det med ild, slik skal jeg samle dere i min vrede og sinne og smelte dere. 21 Jeg vil samle dere og blåse min vredes ild over dere, og dere skal smeltes i den. 22 Som sølv smeltes i ovnen, slik skal dere smeltes i Jerusalem. Da skal dere kjenne at jeg er Herren som lar min vrede komme over dere. 23 Herrens ord kom til meg således:
- Hos 5:12-13 : 12 Men jeg vil være som en møll for Efraim, og som råte for Judas hus. 13 Da Efraim så sin sykdom, og Juda sin verkebyll, da dro Efraim til Assyria og sendte bud til kong Jareb. Men han kan ikke helbrede dere, og han kan ikke lege deres sår.
- Mika 1:9 : 9 For hennes slag er uhelbredelig, og det har kommet til Juda, nådd helt til mitt folks port, til Jerusalem.
- Mika 7:9 : 9 Jeg vil bære Herrens vrede, fordi jeg har syndet mot ham, helt til han fører saken min og utfører dom for meg. Han vil føre meg ut i lyset, og jeg skal se hans rettferdighet.
- Sef 3:1-5 : 1 Ve den opprørske og forurensede, den voldelige byen! 2 Den har ikke lyttet til noen stemme, ikke tatt imot noen tilrettevisning; den har ikke stolt på Herren og ikke nærmet seg sin Gud. 3 Hennes fyrster er som brølende løver, hennes dommere er som kveldsulver som ikke lar noe bli igjen til morgenen. 4 Hennes profeter er lettsindige, svikefulle menn, hennes prester vanhelliger det hellige og krummer loven. 5 Herren er rettferdig i hennes midte; Han gjør ingen urett. Morgen etter morgen frembringer Han sine dommer i lyset, uten å la dem være borte, men de urettferdige kjenner ingen skam.
- Jos 9:10-11 : 10 Vi har også hørt om alt han gjorde mot de to amorittkongene på den andre siden av Jordan, til Sihon, kongen i Hesjbon, og til Og, kongen av Basan, som bodde i Astarot. 11 Derfor sa våre eldste og alle innbyggerne i vårt land til oss: 'Ta med dere proviant til reisen og dra for å møte dem. Si til dem: Vi er deres tjenere, inngå en pakt med oss.'
- 2 Krøn 36:14-17 : 14 Alle lederne for prestene og folket begikk stadig mer utroskap, etter alt det avskyelige som hedningene gjorde. De gjorde Herrens hus i Jerusalem urent. 15 Herren, deres fedres Gud, sendte sine budbringere til dem igjen og igjen, for han hadde medlidenhet med sitt folk og sitt bosted. 16 Men de hånte Guds budbringere, foraktet hans ord og spotter hans profeter, til Herrens vrede steg opp mot hans folk, slik at det ikke var noen helbredelse. 17 Så sendte han kaldéernes konge mot dem, som drepte deres unge menn med sverd i deres hellige hus, og han viste ingen nåde mot ung mann eller ung kvinne, gammel mann eller gråhåret. Alt ga han i hans hånd.
- Esra 9:6-7 : 6 Jeg sa: "Min Gud, jeg er for skamfull og flau til å løfte mitt ansikt opp mot deg, min Gud, for våre synder har vokst over vårt hode og vår skyld er stor helt opp til himlene. 7 Fra våre fedres dager har vi levd i stor synd til denne dag, og på grunn av våre misgjerninger er vi, våre konger og våre prester gitt over i hendene på kongene i landene, til sverd, fangenskap, plyndring og til offentlig skam, slik det er i dag.
- Esra 9:13 : 13 Etter alt det som har skjedd med oss på grunn av våre onde gjerninger og vår store skyld, du, vår Gud, har sparsomt straffet oss for våre synder og har gitt oss en rest som er sluppet unna som dette.
- Neh 9:26-36 : 26 Men de handlet trassig og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak ryggen, drepte dine profeter som advarte dem for å bringe dem tilbake til deg, og de begikk store fornærmelser. 27 Da ga du dem i deres fienders hånd, og de plaget dem. Men i sin nød ropte de til deg, og du hørte dem fra himmelen, og i din store barmhjertighet ga du dem frelsere som frelste dem fra deres fienders hånd. 28 Men straks de hadde ro, gjorde de igjen det som var ondt for ditt ansikt, og du overlot dem i deres fienders hånd, som hersket over dem. Da vendte de tilbake og ropte til deg, og du hørte dem fra himmelen, og mange ganger frelste du dem etter din store barmhjertighet. 29 Du advarte dem for å vende dem til din lov, men de opphøyde seg, adlød ikke dine bud og syndet mot dine lover, som om et menneske holder dem, vil han leve ved dem. De vendte den gjenstridige skulder til og var sta, og de hørte ikke. 30 Du holdt ut i mange år med dem og advarte dem ved din ånd gjennom dine profeter, men de lyttet ikke. Derfor overga du dem i hendene på folk fra landene. 31 Men i din store barmhjertighet utslettet du dem ikke og forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud. 32 Nå, vår Gud, den store Gud, mektig og fryktinngytende, som holder pakten og nåden, la ikke alt dette onde som har rammet oss virke lite for deg, det som har rammet våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk fra assyrerkongenes dager til denne dag. 33 Men du er rettferdig i alt som er kommet over oss, for du har handlet trofast mens vi har handlet urettferdig. 34 Våre konger, våre fyrster, våre prester og våre fedre oppfylte ikke din lov. De hørte ikke på dine befalinger og de advarsler du ga dem. 35 De tjente deg ikke i sitt kongedømme og i de gode goder som du ga dem, eller i det store og fruktbare land du stilte frem for dem, og de vendte ikke om fra sine onde gjerninger: 36 Se, vi er i dag slaver, og landet du ga våre fedre til å ete frukten av og dens gode gaver, se, vi er slaver på det.
- Job 34:6 : 6 Mot min rett skal jeg lyve; såret er jeg av hans piler uten skyld.
- Job 34:29 : 29 Når han gir ro, hvem kan da fordømme? Når han skjuler sitt ansikt, hvem kan da se ham? Selv om det er et folk eller et menneske alene,
- Jes 1:4-5 : 4 Ve, syndig nasjon, folk tynget av urett, avkom av onde, barn som er korrupte! De har forlatt Herren, foraktet Israels Hellige, vendt seg bort. 5 Hvorfor skal dere bli slått mer? Dere fortsetter bare å gjøre opprør. Hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
- Jes 1:21-24 : 21 Hvordan har den trofaste byen blitt til en hore? Full av rettferd bodde hun, rettferdighet bodde der, men nå er det mordere. 22 Ditt sølv er blitt til slagg, ditt vin er utblandet med vann. 23 Dine ledere er opprørere og venner av tyver. Alle elsker bestikkelser og jager etter gaver. De forsvarer ikke den farløse, den enkes sak kommer ikke fram for dem. 24 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Mektige: Akk, jeg vil ta hevn over mine motstandere, og jeg vil hevne meg på mine fiender.
- Jes 5:2 : 2 Han gravde opp jorden og fjernet steinene, plantet den med edle vinstokker. Han bygde et vakttårn i midten, og hogde ut en vinpresse. Han ventet at den skulle bære druer, men den bar ville druer.
- Jes 30:13-14 : 13 skal denne misgjerningen bli som en sprekk i en høy mur klar til å falle, som brister plutselig, på et øyeblikk. 14 Den blir knust som en keramikkknuserkrasje, så skånselløs at det ikke finnes et skår igjen som man kan bruke til å ta ild fra peisen eller øse vann fra en dam.
- Jes 59:1-4 : 1 Se, Herrens hånd er ikke blitt for kort til å frelse, og hans øre er ikke blitt for tungt til å høre. 2 Men det er deres synder som skiller mellom dere og deres Gud, og deres misgjerninger som skjuler hans ansikt for dere, så han ikke hører. 3 For deres hender er tilsølt med blod, og deres fingre med misgjerning. Deres lepper taler løgn, og deres tunger mumler urett. 4 Ingen roper på rettferdighet, og ingen fører rettssaker i sannhet. De stoler på tomhet og taler falskhet, de tenker ut ondt og føder urett.
- Jes 59:12-15 : 12 For våre overtredelser er mange foran deg, og våre synder vitner mot oss. For våre overtredelser er med oss, og våre misgjerninger kjenner vi. 13 Vi har krenket og fornektet Herren, vendt oss bort fra vår Gud, talt om undertrykkelse og svik, tenkt ut løgnaktige ord fra hjertet. 14 Og retten ble trukket tilbake, og rettferdigheten sto langt unna. For sannheten snubler på torget, og ærlighet kan ikke komme fram. 15 Sannheten er blitt borte, og den som vender seg fra det onde, blir et bytte. Herren så dette, og det var ondt i hans øyne at det ikke var noen rett.
- Jer 2:19 : 19 Din ondskap straffer deg, ditt frafall refser deg. Innse og erkjenn hvor ondt og bittert det er å forlate Herren din Gud og ikke ha frykt for meg, sier Herren, Herren Allhærs Gud.
- Jer 2:28-30 : 28 Men hvor er dine guder som du har laget deg? La dem reise seg og frelse deg i din nødstid, for så mange byer som du har, Juda, har du også guder. 29 Hvorfor vil dere strid med meg? Dere har alle gjort opprør mot meg, sier Herren. 30 Til ingen nytte slo jeg deres barn, de mottok ikke rettledning. Deres egne sverd har fortært deres profeter som en ødeleggende løve.
- Jer 5:6-9 : 6 Derfor vil en løve fra skogen angripe dem, en ulv fra ørkenstrøkene vil herje blant dem, en leopard vil holde vakt over deres byer. Enhver som går ut blir slukt, fordi deres overtredelser er mange og deres frafall stort. 7 Hvordan kan jeg tilgi deg? Dine barn har forlatt meg og sverger ved de som ikke er guder. Jeg har gitt dem alt de trenger, men de begår ekteskapsbrudd og samler seg ved troløse kvinners hus. 8 De er velnærte hester som vrinsker i morgenstunden. Hver mann jager etter sin nestes hustru. 9 Skal jeg ikke straffe dem for dette? Sier Herren. Skal jeg ikke hevne meg på et slikt folk?
- Jer 5:25-31 : 25 Deres misgjerninger har hindret disse velsignelsene, deres synder har frarøvet dere det gode. 26 For blant mitt folk finnes det onde mennesker. De ligger på lur som fuglefangerens snarer, de setter feller og fanger mennesker. 27 Deres hus er fulle av svik, som et bur fullt av fugler. Derfor er de blitt store og rike. 28 De har blitt fete og glatte, for de overgår selv de ondeste. De dømmer ikke rettferdig saken til de farløse, likevel har de fremgang. De forsømmer de fattiges rett. 29 Skal jeg ikke straffe dem for dette? sier Herren. Skal jeg ikke hevne meg på et slikt folk? 30 Forferdelige og grusomme hendelser har skjedd i landet. 31 Profetene profeterer løgn, prestene hersker ved deres hjelp, og mitt folk elsker å ha det slik. Men hva vil dere gjøre til slutt, når regnskapets dag kommer?
- Jer 6:6-7 : 6 For så sier Herren, hærskarenes Gud: «Hogg ned trær og reis en beleiringsvoll mot Jerusalem. Denne byen må straffes, for det er fullt av vold i hennes midte. 7 Liksom en brønn sender ut sine vann, slik sender den ut sin ondskap. Vold og ødeleggelse høres i den; sykdom og sår er stadig foran meg.
- Jer 6:13 : 13 For fra den minste til den største, søker alle urett vinning. Fra profeten til presten, alle utfører bedrageri.
- Jer 7:8-9 : 8 Men se, dere stoler på løgnens ord, som ikke kan gagne dere. 9 Vil dere virkelig stjele, drepe, begå ekteskapsbrudd, sverge falskt, brenne røkelse til Baal og følge andre guder som dere ikke kjenner, 10 og så komme og stå foran meg i dette huset som er kalt med mitt navn, og si: Vi er frelst! - bare for å gjøre alle disse avskyelighetene? 11 Har dette huset, som er kalt med mitt navn, blitt en røverhule i deres øyne? Se, jeg ser det også, sier Herren.
- Jer 9:1-9 : 1 Å, om jeg hadde et hvilested i ørkenen for reisende, så skulle jeg forlate mitt folk og dra bort fra dem! For alle er de ekteskapsbrytere, en forsamling av svikefulle mennesker. 2 Deres tunge er som en pil for løgn, de taler falskhet. De styrker seg ikke i troen på jorden, de går fra onde til onde, og meg kjenner de ikke, sier Herren. 3 Vokt deg for din neste, og stol ikke på noen bror! For enhver bror bedrager, og hver neste går omkring som en baktaler. 4 De narrer hverandre og taler ikke sannhet. De har lært sine tunger å tale løgn, de er blitt slitne av sine falskheter. 5 Din bolig er midt i bedrag, i bedrag nekter de å kjenne meg, sier Herren. 6 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil smelte dem og prøve dem, for hva annet kan jeg gjøre for mitt folk? 7 Deres tunge er som en dødbringende pil, den taler svik. Med munnen taler de fred til sin neste, men i sitt indre legger de bakhold. 8 Skulle jeg ikke straffe dem for dette, sier Herren, og skulle min sjel ikke hevne seg på et slikt folk? 9 Jeg vil gråte og sørge for fjellene og istemme klage over ørkenens beitemarker. For de er brent opp, ingen går forbi, og de hører ikke lenger lyden av buskap; både himmelens fugler og dyrene er flyktet bort.
- Jer 11:13 : 13 For antallet byene dine, Juda, har vært som antallet guder, og antallet gatene i Jerusalem har vært som antallet altere dere har satt opp for den skamfulle ting, altere for å brenne røkelse til Baal.
- Jer 15:18 : 18 Hvorfor er smerten min evig og såret mitt uhelbredelig, uten villighet til å leges? Vil du være som en bedragersk bekk for meg, som vann som svikter?