Verse 32

Alt dette til tross, syndet de fortsatt og trodde ikke på hans under.

Other Translations

Referenced Verses

  • 4 Mos 14:1-9 : 1 Hele menigheten løftet sin stemme og ropte høyt, og folket gråt den natten. 2 Alle Israels barn klaget mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: "Hadde vi bare dødd i Egyptens land, eller i denne ørkenen." 3 Hvorfor fører Herren oss til dette landet for å dø ved sverdet? Våre kvinner og barn vil bli tatt til bytte. Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt? 4 De sa til hverandre: "La oss velge en leder og vende tilbake til Egypt." 5 Moses og Aron falt på sine ansikter foran hele forsamlingen av Israels barn. 6 Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, som var blant dem som hadde utspeidet landet, rev i stykker klærne sine. 7 De sa til hele Israels menighet: "Landet som vi dro gjennom og speidet, er meget godt." 8 Hvis Herren har behag i oss, vil han føre oss til dette landet og gi det til oss, et land som flyter av melk og honning. 9 Men gjør ikke opprør mot Herren, og frykt ikke for folket i landet, for de vil bli vår føde. Deres beskyttelse har trukket seg tilbake fra dem, men Herren er med oss. Frykt dem ikke. 10 Hele menigheten talte om å steine dem. Men Herrens herlighet viste seg i møte teltet for alle Israels barn. 11 Herren sa til Moses: "Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Hvor lenge vil de ikke tro på meg, til tross for alle de tegnene jeg har gjort blant dem?" 12 Jeg vil slå dem med pest og gjøre ende på dem, men gjøre deg til et folk større og sterkere enn dem." 13 Moses sa til Herren: "Men egypterne vil høre om det, da du med din makt førte dette folket ut fra deres midte." 14 De vil si det til innbyggerne i dette landet, de har hørt at du, Herre, er blandt dette folket, og at du har vist deg for dem ansikt til ansikt, og at din sky står over dem, og du leder dem i en skystøtte om dagen og i en ildstøtte om natten. 15 Hvis du dreper dette folket, som en mann, vil nasjonene som har hørt om ditt navn si: 16 "Fordi Herren ikke kunne bringe dette folket til det landet han sverget å gi dem, har han drept dem i ørkenen." 17 Nå, Herre, måtte din makt vise seg stor, slik du talte og sa: 18 'Herren er langmodig og rik på kjærlighet, tilgir synd og forbrytelse, men unnskylder ingenting. Han holder fedrenes synd mot barna til tredje og fjerde generasjon.' 19 Tilgi derfor folkets synd i din store kjærlighet, slik du har tilgitt dem fra Egypt til nå." 20 Herren svarte: "Jeg har tilgitt slik du har bedt om. 21 Men så sant jeg lever, og Herrens herlighet fyller hele jorden, 22 ingen av de menn som har sett min herlighet og de tegn jeg har gjort i Egypt og i ørkenen, og likevel har fristet meg ti ganger og ikke har hørt på min røst, 23 skal få se det landet jeg sverget å gi deres fedre. Ingen som har foraktet meg skal få se det. 24 Men min tjener Kaleb, fordi det var en annen ånd i ham, og han fulgte meg trofast, vil jeg bringe inn i det landet han dro til, og hans etterkommere skal ta det i eie. 25 Amalekittene og kanaanittene bor i dalen. I morgen skal dere vende dere og dra til ørkenen på veien til Rødehavet. 26 Herren talte til Moses og Aron og sa: 27 Hvor lenge skal denne onde menigheten klage mot meg? Jeg har hørt israelittenes klager de har rettet mot meg. 28 Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren, som dere har sagt i mine ører, slik vil jeg gjøre med dere. 29 I denne ørkenen skal deres døde kropper falle, alle dere som er registrert, fra tjueårsalderen og oppover, dere som har klaget mot meg. 30 Ingen av dere skal komme inn i det landet jeg sverget med løftet hånd å gi dere lugar, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun. 31 Men deres små barn, som dere sa ville bli bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne landet som dere har forkastet. 32 Men deres egne døde kropper skal falle i denne ørkenen. 33 Deres barn skal være hyrder i ørkenen i førti år, og bære straffen for deres utroskap, inntil deres kropper er borte i ørkenen. 34 I samsvar med antall dager dere speidet landet, førti dager, en dag for hvert år, skal dere bære deres synder førti år, og dere skal vite hva det er å motstå meg. 35 Jeg, Herren, har talt; jeg vil gjøre dette med hele denne onde menigheten, de som har gjort opprør mot meg: I denne ørkenen skal de fullføres, der skal de dø. 36 De menn som Moses sendte for å speide landet, og som, da de vendte tilbake, fikk hele menigheten til å klage mot ham ved å bringe dårlig rapport om landet, 37 de menn som brakte denne onde rapporten om landet, døde ved plage foran Herren. 38 Men Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, levde fortsatt, de var blant de som var dratt for å speide landet. 39 Moses fortalte disse ordene til hele Israels barn, og folket sørget meget. 40 De stod tidlig opp neste morgen og dro til toppen av fjellet, og sa: "Se, vi vil gå opp til det stedet som Herren har talt om, for vi har syndet." 41 Men Moses sa: "Hvorfor går dere imot Herrens befaling? Dette vil ikke lykkes. 42 Gå ikke opp, for Herren er ikke med dere, og dere vil bli slått av deres fiender. 43 For amalekittene og kanaanittene står foran dere, og dere vil falle for sverdet. For dere har vendt dere bort fra å følge Herren, og Herren vil ikke være med dere." 44 Men de dristet seg til å dra opp til fjelltoppen, selv om Herrens paktsark og Moses forble i leiren. 45 Da kom amalekittene og kanaanittene ned, de som bodde i fjellet, og slo dem og jaget dem bort helt til Horma.
  • 4 Mos 16:1-9 : 1 Korah, sønn av Jishar, sønn av Kehat, sønn av Levi, og Datan og Abiram, sønner av Eliab, samt On, sønn av Pelet, som var Reubenitter, samlet seg. 2 De sto frem for Moses med ansikt mot ansikt, sammen med to hundre og femti menn av Israels barn, ledere for menigheten, innkalte til møtet, aktede menn. 3 De samlet seg mot Moses og Aron og sa til dem: 'Dere har tatt for mye på dere! Hele menigheten er hellig, alle er det, og Herren er blant dem. Hvorfor opphøyer dere dere over Herrens menighet?' 4 Da Moses hørte dette, falt han på sitt ansikt. 5 Så talte han til Korah og hele hans følge og sa: 'I morgen vil Herren vise hvem som tilhører ham, hvem som er hellig og hvem som han vil la komme nær seg. Den han velger, vil han la komme nær seg.' 6 Gjør dette, Korah og hele følget hans: Ta røkelseskar. 7 Legg ild i dem, og legg røkelse på dem foran Herren i morgen. Den mannen som Herren velger, han er den hellige. Det er nok for dere, Levi-sønner!' 8 Moses sa også til Korah: 'Hør nå, Levi-sønner! 9 Er det ikke nok for dere at Israels Gud har skilt dere ut fra Israels menighet for å la dere komme nær ham og utføre tjenesten ved Herrens bolig og stå foran menigheten og tjene dem? 10 Han har latt deg og alle dine brødre, Levi-sønner, komme nær seg. Men nå vil dere også ha presteskapet? 11 Det er derfor du og hele ditt følge er samlet mot Herren. Hva er Aron at dere klager mot ham?' 12 Så sendte Moses bud for å kalle Datan og Abiram, Eliabs sønner. Men de sa: 'Vi kommer ikke opp! 13 Er det ikke nok at du har ført oss opp fra et land som fløt av melk og honning, for å drepe oss i ørkenen, siden du også vil herske over oss? 14 Du har heller ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss arveland med marker og vinmarker. Vil du stikke ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke opp!' 15 Da ble Moses svært vred og sa til Herren: 'Vend deg ikke til deres offergave! Jeg har ikke tatt en eneste esel fra dem, ei heller har jeg gjort urett mot noen av dem.' 16 Moses sa til Korah: 'Vær klar i morgen, du og hele ditt følge, for Herren, du og de, og Aron. 17 Ta et røkelseskar, legg røkelse i dem, og alle skal frembære sine røkelseskar for Herren, to hundre og femti i alt. Du og Aron skal også ta hvert sitt røkelseskar.'
  • Sal 78:22 : 22 For de trodde ikke på Gud og stolte ikke på hans frelse.
  • Esek 20:13 : 13 Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De fulgte ikke mine forskrifter, og de forkastet mine lover, de som mennesker når de gjør, skal leve ved. Mine sabbater vanhelliget de grovt. Så jeg sa at jeg ville utøse min vrede over dem i ørkenen for å tilintetgjøre dem.
  • 4 Mos 21:1-6 : 1 Og kanaaneeren, kongen av Arad, som bodde i sør, hørte at Israel kom på Atarim-veien. Han kjempet mot Israel og tok noen av dem til fange. 2 Da avla Israel et løfte til Herren og sa: Hvis du gir dette folket i min hånd, vil jeg vie deres byer til ødeleggelse. 3 Og Herren hørte Israels bønn og ga kanaaneerne i deres hånd. De ødela dem og deres byer, og stedet fikk navnet Horma. 4 Så reiste de fra fjellet Hor, på veien langs Rødehavet, for å gå omkring Edoms land. Men folket ble utålmodig på veien. 5 Og folket talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Her er verken brød eller vann, og vi avskyr denne usle maten. 6 Da sendte Herren giftige slanger blant folket, og de bet dem slik at mange i Israel døde.
  • 4 Mos 25:1-9 : 1 Og Israel bodde i Sjittim, og folket begynte å drive hor med moabittiske kvinner. 2 De innbød folket til ofringer for sine guder, og folket spiste og tilba deres guder. 3 Israel knyttet seg til Baal-Peor, og Herrens vrede flammet opp mot Israel. 4 Herren sa til Moses: 'Ta alle lederne til folket og heng dem opp foran Herren under solen, så Herrens brennende vrede kan vende seg bort fra Israel.' 5 Da sa Moses til Israels dommere: 'Hver av dere skal drepe dem av sine menn som har knyttet seg til Baal-Peor.' 6 Se, en mann av Israels sønner kom og brakte en midjanittisk kvinne til sine brødre, rett foran Moses og hele Israels menighet, mens de satt og gråt ved inngangen til sammenkomstens telt. 7 Da så Pinehas, sønn av Eleasar, sønn av Aron, presten, dette, reiste han seg fra menigheten og tok et spyd i hånden. 8 Han gikk etter den israelittiske mannen inn i teltet og stakk dem begge i hjel, både den israelittiske mannen og kvinnen, gjennom magen. Da stanset pesten blant Israels barn. 9 De som døde i pesten var 24 000. 10 Herren talte til Moses og sa: 11 'Pinehas, sønn av Eleasar, sønn av Aron, presten, har vendt min vrede bort fra Israels barn ved å være nidkjær for meg blant dem, slik at jeg ikke utslettet Israels barn i min nidkjærhet.' 12 'Derfor, si: Se, jeg gir ham min fredspakt.' 13 'Det skal være en pakt om en evig presteskap for ham og etterkommerne hans, fordi han var nidkjær for sin Gud og gjorde soning for Israels barn.' 14 Navnet på den israelittiske mannen som ble drept med den midjanittiske kvinnen var Simri, sønn av Salu, en leder for en familie blant Simon-stammen. 15 Navnet på den drepte midjanittiske kvinnen var Kosbi, datter av Sur; han var overhode for sine folk og en leder av en familie i Midjan. 16 Herren talte til Moses og sa: 17 'Legg fiendskap mot midjanittene og slå dem ned. 18 For de har vært fiender for dere gjennom listene de brukte mot dere i Peor-saken og i saken med Kosbi, deres lederdattersøster, som ble drept på pestens dag over Peor-saken.'
  • Sal 78:11 : 11 De glemte hans gjerninger, hans under, som han hadde latt dem se.