Verse 40

Folket ba, og han brakte vaktler, og mettet dem med himmelens brød.

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

  • Språkflyt - Utmerket

    Jevn og sammenhengende, uten lesbarhetsproblemer.

  • Forståelsesgrad - Utmerket

    Veldig lett å forstå, uten uklare deler.

  • Moderne språkbruk - Moderne

    Språkbruken er moderne og oppdatert.

  • Bibelske konsepter - Utmerket

    Alle viktige bibelske begreper er tydelig og nøyaktig bevart, eller verset inneholder ikke spesifikke bibelske begreper.

  • Flyt med omliggende vers - God

    Verset opprettholder flyten godt, med mindre forstyrrelser.

Other Translations

Referenced Verses

  • Sal 78:18 : 18 De fristet Gud i sitt hjerte ved å kreve mat for sin sult.
  • Sal 78:23-28 : 23 Men han befalte skyene der oppe; og himmelens dører åpnet han. 24 Han lot manna regne over dem til å spise, og han ga dem korn fra himmelen. 25 Englebrød spiste mennesker; han sendte dem reisemat til det fulle. 26 Han lot østenvinden fare hen over himmelen og førte sørvinden an med sin kraft. 27 Han lot kjøtt regne over dem som støv, og vingede fugler som havets sand. 28 Han lot dem falle midt i leiren, rundt omkring deres boliger.
  • 2 Mos 16:12-35 : 12 «Jeg har hørt klagene fra Israels barn. Si til dem: Mellom kveld og natt skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere spise dere mette på brød. Da skal dere vite at jeg er Herren deres Gud.» 13 Om kvelden kom det vaktler og dekket leiren, og om morgenen lå det et lag dugg rundt leiren. 14 Da duggen hadde fordampet, lå det over ørkenen noe fint, som korn, fint som rim på jorden. 15 Da Israels barn så det, sa de til hverandre: «Hva er dette?» For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: «Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise. 16 Dette er det som Herren har befalt: Samle så mye av det som dere trenger til å spise, en omer pr. person for hver av dere, etter det antall personer som finnes i deres telt.» 17 Israels barn gjorde slik, og noen samlet mye, noen lite. 18 Da de målte det med omeren, hadde de som hadde samlet mye, ikke noe til overs, og de som hadde samlet lite, manglet ingenting. Alle samlet så mye som de trengte for å spise. 19 Moses sa til dem: «Ingen må la noe av det bli igjen til morgendagen.» 20 Men de adlød ikke Moses. Noen lot noe være igjen til morgendagen, og det ble fylt med mark og luktet vondt. Moses ble sint på dem. 21 Hver morgen samlet de det etter sitt behov. Men når solen ble varm, smeltet det. 22 På den sjette dagen samlet de dobbelt så mye brød, to omer for hver av dem. Alle lederne i menigheten kom og fortalte det til Moses. 23 Og han sa til dem: «Dette er det som Herren har sagt: I morgen er det Sabbat, en hellig hviledag for Herren. Bak det dere vil bake, og kok det dere vil koke. Alt som blir til overs, legg det til side og oppbevar det til morgendagen.» 24 Så la de det til side til morgendagen, som Moses hadde befalt, og det luktet ikke vondt og det var ingen mark i det. 25 Moses sa: «Spis det i dag, for i dag er det Sabbat for Herren. Dere vil ikke finne det i marken i dag. 26 Samle det i seks dager, men på den syvende dagen, på Sabbaten, vil det ikke være noe.» 27 Likevel gikk noen av folket ut på den syvende dagen for å samle, men de fant ingenting. 28 Da sa Herren til Moses: «Hvor lenge vil dere nekte å følge mine bud og lover? 29 Se, fordi Herren har gitt dere Sabbaten, gir han dere på den sjette dagen brød for to dager. Hver av dere skal bli hos seg; ingen må forlate sitt sted på den syvende dagen.» 30 Så hvilte folket på den syvende dagen. 31 Israels hus kalte det manna. Det lignet korianderfrø, var hvitt, og smakte som honningkake. 32 Moses sa: «Dette er det som Herren har befalt: Fyll en omer av det og oppbevar det for kommende generasjoner, så de kan se brødet som jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt.» 33 Og Moses sa til Aron: «Ta en krukke og legg en full omer manna i den. Sett den fremfor Herren for oppbevaring i kommende generasjoner.» 34 Som Herren hadde befalt Moses, la Aron krukken foran vitnesbyrdet for å oppbevares. 35 Israels barn spiste manna i førti år, helt til de kom til et land der de kunne bo. De spiste manna helt til de nådde grensen til Kanaans land.
  • 4 Mos 11:4-9 : 4 Hele folket som var blant dem, ble revet med av lengsel, og selv israelittene begynte å gråte og sa: «Hvem vil gi oss kjøtt å spise?» 5 Vi husker fisken vi spiste gratis i Egypt, sammen med agurkene, melonene, purreløken, løken og hvitløken. 6 Men nå er vi helt utsultet. Det finnes ingenting annet enn denne manaen foran øynene våre.» 7 Mannaen lignet korianderfrø og var som harpiks. 8 Folket gikk omkring og samlet den inn, malte den på kvern eller støtte den i en morter. De kokte den i gryter og bakte kaker av den. Den smakte som oljekaker. 9 Når duggen falt over leiren om natten, falt også mannaen med den.
  • 4 Mos 11:31-33 : 31 Da kom det en kraftig vind fra Herren og førte vaktler inn fra havet, og de falt ned over leiren, en dagsreise på den ene siden og en dagsreise på den andre siden, rundt hele leiren. Vaktlene lå to alen høyt over bakken. 32 Folket sto opp hele dagen og hele natten og neste dag for å samle vaktler. Den som samlet minst, hadde ti homer, og de bredte dem ut rundt leiren. 33 Men mens kjøttet fremdeles var mellom tennene deres, før de hadde tygget det, ble Herrens vrede opptent mot folket, og Herren rammet folket med en stor plage.
  • 5 Mos 8:3 : 3 Han ydmyket deg, lot deg sulte og ga deg manna å spise, noe verken du eller dine fedre kjente. Dette skulle lære deg at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
  • Jos 5:12 : 12 Og mannaen opphørte dagen etter at de hadde spist av landets grøde, og Israels barn fikk ikke mer manna. Men det året spiste de av avlingen i Kanaans land.
  • Neh 9:20 : 20 Du ga dem din gode Ånd til å gi dem innsikt. Manna nektet du dem ikke til føde, og vann ga du dem til deres tørst.