Verse 18

I omtrent førti år viste han tålmodighet med dem i ørkenen.

Other Translations

Referenced Verses

  • Apg 7:36 : 36 Han førte dem ut og gjorde under og tegn i Egypt, ved Rødehavet, og i ørkenen i førti år.
  • 5 Mos 9:7 : 7 Husk, og glem ikke, hvordan du vekket Herrens vrede i ørkenen. Fra den dagen du forlot Egyptens land til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørske mot Herren.
  • 5 Mos 9:21-24 : 21 Og jeg tok deres synd, kalven som dere hadde laget, brente den i ilden, og knuste den og malte den til støv, til den ble som støv, og jeg kastet støvet i bekken som rant ned fra fjellet. 22 Ved Tabera, ved Massa, og ved Kibrot-Hattaava, provoserte dere også Herren. 23 Da Herren sendte dere fra Kades-Barnea og sa, 'Gå opp og ta landet i besittelse som jeg har gitt dere,' gjorde dere opprør mot Herrens bud, deres Gud, dere trodde ham ikke og lyttet ikke til hans stemme. 24 Dere har vært opprørske mot Herren fra den dagen jeg kjente dere.
  • Neh 9:16-21 : 16 Men de og våre fedre handlet hovmodig, og gjorde sine nakker stive og hørte ikke på dine bud. 17 De nektet å lyde, og glemte dine underverker som du hadde gjort blant dem; de gjorde sine nakker stive, og i sitt opprør utnevnte de en leder for å vende tilbake til sitt slaveri. Men du er en Gud som er klar til å tilgi, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og du forlot dem ikke. 18 Ja, da de laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt,' og begikk store ugjerninger, 19 forlot du dem likevel ikke i ørkenen i din store miskunn. Skyssøylen vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, ei heller ildsøylen om natten for å gi dem lys og vise dem veien de skulle gå. 20 Du ga også din gode ånd for å undervise dem, og holdt ikke ditt manna tilbake fra deres munn, og ga dem vann for deres tørst. 21 I førti år sørget du for dem i ørkenen, så de ikke manglet noe; deres klær ble ikke utslitt, og føttene deres hovnet ikke opp.
  • Sal 78:17-42 : 17 Men de fortsatte å synde mot Ham ved å utfordre den Høyeste i ørkenen. 18 Og de fristet Gud i sine hjerter ved å be om mat for sin lyst. 19 Ja, de talte mot Gud; de sa: Kan Gud dekke et bord i ørkenen? 20 Se, Han slo på klippen, så vannene strømmet ut og bekkene flommet over; kan Han også gi brød? Kan Han gi kjøtt til sitt folk? 21 Derfor hørte Herren dette og ble vred; en ild ble tent mot Jakob, også vrede steg opp mot Israel; 22 Fordi de ikke trodde på Gud, og ikke stolte på Hans frelse. 23 Selv om Han hadde befalt skyene der oppe og åpnet himmelens dører, 24 Og latt manna regne over dem til å spise, og gitt dem himmelens korn. 25 Menneskene spiste englers mat: Han sendte dem så mye mat de kunne spise. 26 Han lot en østlig vind blåse på himmelen, og ved sin kraft førte Han inn sydens vind. 27 Han lot kjøtt regne over dem som støv, og fugler med fjær som sand ved havet. 28 Og han lot det falle midt i leiren deres, rundt om deres boliger. 29 Så de åt og ble overmettet; for Han gav dem deres egen lyst. 30 De hadde ennå ikke slukt det de hadde lyst på, men mens maten ennå var i deres munn, 31 Kom Guds vrede over dem og drepte de sterke av dem, og slo ned de utvalgte mennene i Israel. 32 For alt dette syndet de likevel, og trodde ikke på Hans underfulle gjerninger. 33 Derfor lot Han deres dager svinne bort i tomhet, og deres år i frykt. 34 Da Han drepte dem, søkte de Ham: og de vendte om og lette straks etter Gud. 35 Og de husket at Gud var deres klippe, og at den høye Gud var deres forløser. 36 Likevel smigret de Ham med sin munn og løy for Ham med sin tunge. 37 For deres hjerter var ikke rette mot Ham, og de var ikke trofaste i Hans pakt. 38 Men Han, full av medfølelse, tilgav deres synd og ødela dem ikke: ja, mange ganger vendte Han sin vrede bort og vakte ikke all sin harme. 39 For Han husket at de var kjød; en vind som blåser bort, og ikke kommer igjen. 40 Hvor ofte utfordret de Ham i ørkenen, og bedrøvet Ham i ødemarken! 41 Ja, de vendte om og fristet Gud, og begrenset Israels Hellige. 42 De husket ikke Hans makt, heller ikke den dagen Han fridde dem fra fienden.
  • Sal 95:8-9 : 8 Forherd ikke hjertene deres, som ved utfordringen, som på fristelsens dag i ørkenen. 9 Da fedrene deres utfordret meg, satte meg på prøve, og så mitt verk. 10 I førti år var jeg vred på denne generasjonen og sa: Det er et folk som går vill i sine hjerter, de kjenner ikke mine veier. 11 Så sverget jeg i min vrede: De skal ikke få komme inn til min hvile.
  • Sal 106:13-29 : 13 Men snart glemte de hans verk; de ventet ikke på hans råd. 14 I stedet begjærte de sterkt i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken. 15 Han ga dem det de ba om, men sendte også magerhet i deres sjel. 16 De misunte også Moses i leiren, og Aron, Herrens hellige. 17 Jorden åpnet seg og slukte Datan og dekket Abirams gjeng. 18 En ild flammet opp i flokken deres; flammen brente de onde. 19 De laget en kalv ved Horeb og tilba et støpt bilde. 20 Så byttet de sin herlighet mot likheten av en okse som spiser gress. 21 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypt; 22 underfulle verk i Ham-landet, og fryktelige ting ved Det Røde Hav. 23 Derfor sa han at han ville ødelegge dem, hadde ikke Moses, hans utvalgte, stått fram i gapet for å vende hans vrede bort, så han ikke ødela dem. 24 Ja, de foraktet det herlige landet; de trodde ikke hans ord, 25 men murret i teltene sine og ville ikke lytte til Herrens røst. 26 Da løftet han hånden mot dem for å kaste dem ned i ørkenen; 27 for å spre deres etterkommere blant nasjonene og spre dem i landene. 28 De knyttet seg også til Ba'al-Peor og åt ofrene til de døde. 29 Så provoserte de ham med sine handlinger, og en plage brøt ut blant dem.
  • Esek 20:10-17 : 10 Derfor lot jeg dem dra ut av Egyptens land og førte dem ut i ørkenen. 11 Og jeg ga dem mine lover og gjorde kjent for dem mine bud, som et menneske skal leve ved om han holder dem. 12 Dessuten ga jeg dem mine sabbater for å være et tegn mellom meg og dem, for at de skulle vite at jeg er Herren som helliger dem. 13 Men Israels hus var gjenstridige mot meg i ørkenen: de fulgte ikke mine lover, og de foraktet mine bud, som et menneske skal leve ved om han holder dem; og mine sabbater vanhelliget de stort: da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem i ørkenen for å gjøre ende på dem. 14 Men jeg handlet for mitt navns skyld, for at det ikke skulle bli vanhelliget blant de folk som så at jeg førte dem ut. 15 Likevel løftet jeg min hånd mot dem i ørkenen at jeg ikke ville føre dem inn i det land jeg hadde gitt dem, som flyter av melk og honning, det herligste av alle land, 16 fordi de foraktet mine bud og ikke fulgte mine lover, men vanhelliget mine sabbater: for deres hjerter fulgte etter deres avguder. 17 Men jeg sparte dem fra ødeleggelse og gjorde ikke fullstendig ende på dem i ørkenen.
  • Amos 5:25-26 : 25 Brakte dere meg ofre og gaver i ørkenen i førti år, Israels hus? 26 Men dere bar med dere deres kong Moloch og bildene av deres gud Chiun, stjernen deres gud, som dere laget for dere selv.
  • Apg 7:39-43 : 39 Til ham ville våre fedre ikke være lydige, men avviste ham og vendte hjertene sine tilbake til Egypt. 40 De sa til Aron: Lag oss guder som skal gå foran oss, for hva som har skjedd med denne Moses, som førte oss ut av Egypt, vet vi ikke. 41 Og de laget en kalv i de dagene, og ofret et offer til avguden, og gledet seg over sine henders verk. 42 Da vendte Gud seg bort og overgav dem til å tilbe himmelens hær. Som det står skrevet i profetenes bok: Har dere ofret meg slaktede dyr og ofre i førti år i ørkenen, Israels hus? 43 Nei, dere bar Molochs telt og deres gud Remfans stjerne, bilder som dere laget for å tilbe dem. Derfor vil jeg føre dere bort til Babylon.
  • 1 Kor 10:1-9 : 1 Brødre, jeg vil ikke at dere skal være uvitende om at alle våre forfedre var under skyen og alle gikk gjennom havet. 2 De ble alle døpt til Moses i skyen og i havet. 3 De spiste alle den samme åndelige maten. 4 Og de drakk alle den samme åndelige drikken, for de drakk av den åndelige bergkilden som fulgte dem, og denne bergkilden var Kristus. 5 Men Gud hadde ikke behag i mange av dem, og de ble slått ned i ørkenen. 6 Disse hendelsene er eksempler for oss, så vi ikke skal begjære onde ting som de gjorde. 7 La oss heller ikke bli avgudsdyrkere slik noen av dem ble, slik det står skrevet: «Folket satte seg for å spise og drikke, og reiste seg for å leke.» 8 La oss heller ikke drive hor, som noen av dem gjorde, og på én dag falt 23 000. 9 La oss heller ikke friste Kristus, slik noen av dem gjorde, og ble drept av slanger. 10 La oss heller ikke murr som noen av dem murret, og ble ødelagt av ødeleggeren.
  • Hebr 3:7-9 : 7 Derfor, som Den Hellige Ånd sier: I dag, hvis dere hører hans røst, 8 forherd ikke deres hjerter, som ved oppvigleriet, på fristelsens dag i ørkenen, 9 da deres fedre fristet meg, prøvde meg, og så mine gjerninger i førti år. 10 Derfor kjente jeg sorg over den generasjonen og sa: De farer alltid vill i sitt hjerte; og de har ikke kjent mine veier.
  • Hebr 3:16-19 : 16 For noen, da de hørte, gjorde opprør; men ikke alle som kom ut av Egypt ved Moses. 17 Men med hvem var han trist i førti år? Var det ikke med dem som hadde syndet, hvis kropper falt i ørkenen? 18 Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, hvis ikke til dem som ikke trodde? 19 Så vi ser at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
  • 2 Mos 16:2 : 2 Og hele forsamlingen av Israels barn klaget mot Moses og Aron i ørkenen.
  • 2 Mos 16:35 : 35 Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land; de spiste manna til de kom til grensen av Kanaans land.
  • 4 Mos 14:22 : 22 Fordi alle disse menneskene har sett min herlighet og mine mirakler, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og nå har fristet meg ti ganger og ikke har hørt på min røst,
  • 4 Mos 14:33-34 : 33 Og barna deres skal være gjetere i ørkenen i førti år, og lide for deres utroskap, inntil deres kropper er fullstendig oppbrukt i ørkenen. 34 Som dagenes antall dere utforsket landet, førti dager, slik skal dere bære på deres misgjerninger førti år, en dag for hvert år, og dere skal vite hva det vil si å vende tilbake fra meg.
  • 5 Mos 1:31 : 31 Og i ødemarken, hvor du har sett hvordan Herren din Gud bar deg, som en mann som bærer sin sønn, på hele den veien dere gikk til dere kom til dette stedet.