Verse 17

Israels folkets Gud valgte ut våre fedre og lot folket vokse mens de bodde som fremmede i Egypt. Med utstrakt arm førte han dem ut derfra.

Other Translations

  • Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

    Denne folkets Gud, Israel, valgte våre fedre og opphøyet folket da de bodde som fremmede i Egyptens land, og med en høy arm førte han dem ut derfra.

  • NT, oversatt fra gresk

    Guden for dette folket Israel valgte våre fedre, og opphøyet folket mens de bodde som fremmede i Egypt, og med løftet arm førte han dem ut derfra.

  • Norsk King James

    Israels folks Gud utvalgte våre fedre og hevet folket mens de bodde som fremmede i Egyptens land, og med en høy hånd førte han dem ut derfra.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    «Israels folk sin Gud utvalgte våre forfedre og opphøyde folket da de bodde som innflyttere i Egypt, og førte dem ut derfra med løftet arm.»

  • KJV/Textus Receptus til norsk

    Israels folks Gud utvalgte våre fedre, og lot folket bli stort da de bodde som fremmede i Egyptens land, og med løftet arm førte han dem ut derfra.

  • Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

    Israels folks Gud utvalgte våre fedre og opphøyde folket under deres opphold i Egypt, og med løftet arm førte han dem ut derfra.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Israels folks Gud utvalgte våre fedre og opphøyet folket da de bodde som fremmede i Egypt, og med sterk arm førte han dem ut derfra.

  • o3-mini KJV Norsk

    Israels folks Gud valgte våre fedre og opphøyde dem da de var fremmede i Egypt, og med en mektig arm førte han dem ut derfra.

  • gpt4.5-preview

    Israels folks Gud utvalgte våre fedre og opphøyet folket da de levde som fremmede i Egyptlandet, og med løftet arm førte han dem ut derfra.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Israels folks Gud utvalgte våre fedre og opphøyet folket da de levde som fremmede i Egyptlandet, og med løftet arm førte han dem ut derfra.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Israels Gud utvalgte våre fedre og opphøyde folket under deres opphold i Egypt. Han førte dem ut derfra med løftet arm.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    The God of this people Israel chose our ancestors, and He made the people prosper during their stay in Egypt. With an uplifted arm, He led them out of it.

  • biblecontext

    { "verseID": "Acts.13.17", "source": "Ὁ Θεὸς τοῦ λαοῦ τούτου Ἰσραὴλ ἐξελέξατο τοὺς πατέρας ἡμῶν, καὶ τὸν λαὸν ὕψωσεν ἐν τῇ παροικίᾳ ἐν γῇ Αἰγύπτῳ, καὶ μετὰ βραχίονος ὑψηλοῦ ἐξήγαγεν αὐτοὺς ἐξ αὐτῆς.", "text": "The *Theos* of the *laou* *toutou* *Israēl* *exelexato* the *pateras* of us, and the *laon* *hypsōsen* in the *paroikia* in *gē* *Aigyptō*, and with *brachionos* *hypsēlou* *exēgagen* them out of it.", "grammar": { "*Theos*": "nominative, masculine, singular - God", "*laou*": "genitive, masculine, singular - of people", "*toutou*": "genitive, masculine, singular - of this", "*Israēl*": "genitive, masculine, singular - of Israel", "*exelexato*": "aorist middle indicative, 3rd person singular - chose", "*pateras*": "accusative, masculine, plural - fathers", "*hēmōn*": "genitive, plural - of us", "*laon*": "accusative, masculine, singular - people", "*hypsōsen*": "aorist active indicative, 3rd person singular - exalted", "*paroikia*": "dative, feminine, singular - sojourn/dwelling", "*gē*": "dative, feminine, singular - land", "*Aigyptō*": "dative, feminine, singular - Egypt", "*meta*": "preposition - with", "*brachionos*": "genitive, masculine, singular - of arm", "*hypsēlou*": "genitive, masculine, singular - of high/uplifted", "*exēgagen*": "aorist active indicative, 3rd person singular - led out", "*autous*": "accusative, masculine, plural - them", "*ex*": "preposition - out of", "*autēs*": "genitive, feminine, singular - of it" }, "variants": { "*Theos*": "God/deity", "*laou*": "people/nation", "*toutou*": "this/this one", "*exelexato*": "chose/selected/elected", "*pateras*": "fathers/ancestors", "*hypsōsen*": "exalted/raised up/made great", "*paroikia*": "sojourn/temporary dwelling/residence as foreigners", "*gē*": "land/earth/ground", "*brachionos*": "arm/power/strength", "*hypsēlou*": "high/uplifted/exalted", "*exēgagen*": "led out/brought out" } }

  • NT, oversatt fra gresk Aug2024

    Israels Gud utvalgte våre fedre. Han opphøyde folket da de bodde som fremmede i Egypt og førte dem ut derfra med løftet arm.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Dette Folks, Israels, Gud udvalgte vore Fædre og ophøiede Folket, der de boede som Udlændinge i Ægypti Land, og førte dem derfra med en høi Arm.

  • KJV1611 - Moderne engelsk

    The God of this people of Israel chose our fathers, and exalted the people when they lived as strangers in the land of Egypt, and with an uplifted arm he brought them out of it.

  • King James Version 1611 (Original)

    The God of this people of Israel chose our fathers, and exalted the people when they dwelt as strangers in the land of Egypt, and with an high arm brought he them out of it.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Gud, dette folkets Gud, utvalgte våre fedre. Han opphøyde folket mens de bodde som fremmede i landet Egypt, og med løftet arm førte han dem ut derfra.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Israels folk sin Gud utvalgte våre fedre og opphøyet folket under deres opphold i Egypt, og med løftet arm førte han dem ut derfra.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Israels folkets Gud valgte våre fedre og opphøyet folket under oppholdet i Egypt, og med kraftig hånd førte han dem ut derfra.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Israels Gud utvalgte våre fedre, og han opphøyde folket da de bodde i Egypt, og med løftet hånd førte han dem ut derfra.

  • Tyndale Bible (1526/1534)

    The God of this people chose oure fathers and exalted the people whe they dwelt as straugers in ye londe of Egypt and with a mighty arme brought them oute of i

  • Coverdale Bible (1535)

    The God of this people chose oure fathers, and exalted the people, whan they were straungers in the lode of Egipte, and with a mightie arme broughte he them out of it.

  • Geneva Bible (1560)

    The God of this people of Israel chose our fathers, and exalted the people when they dwelt in the land of Egypt, and with an high arme brought them out thereof.

  • Bishops' Bible (1568)

    The God of this people of Israel, chose our fathers, & exalted the people, when they dwelt as straungers in the lande of Egypt, and with an hye arme brought he them out of it.

  • Authorized King James Version (1611)

    The God of this people of Israel chose our fathers, and exalted the people when they dwelt as strangers in the land of Egypt, and with an high arm brought he them out of it.

  • Webster's Bible (1833)

    The God of this people{TR, NU add "Israel"} chose our fathers, and exalted the people when they stayed as aliens in the land of Egypt, and with an uplifted arm, he led them out of it.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    the God of this people Israel did choose our fathers, and the people He did exalt in their sojourning in the land of Egypt, and with an high arm did He bring them out of it;

  • American Standard Version (1901)

    The God of this people Israel chose our fathers, and exalted the people when they sojourned in the land of Egypt, and with a high arm led he them forth out of it.

  • Bible in Basic English (1941)

    The God of this people Israel made selection of our fathers, lifting the people up from their low condition when they were living in the land of Egypt, and with a strong arm took them out of it.

  • World English Bible (2000)

    The God of this people chose our fathers, and exalted the people when they stayed as aliens in the land of Egypt, and with an uplifted arm, he led them out of it.

  • NET Bible® (New English Translation)

    The God of this people Israel chose our ancestors and made the people great during their stay as foreigners in the country of Egypt, and with uplifted arm he led them out of it.

Referenced Verses

  • 5 Mos 7:6-8 : 6 For du er et hellig folk for Herren din Gud. Herren din Gud har utvalgt deg til å være et spesielt folk for seg, over alle folk på jordens overflate. 7 Herren satte ikke sin kjærlighet på dere og utvalgte dere fordi dere var fler i antall enn noe annet folk, for dere var de minste av alle folk. 8 Men fordi Herren elsket dere, og fordi han ville holde den ed han hadde sverget til deres fedre, førte Herren dere ut med en mektig hånd og fridde dere ut fra slavehuset, fra faraos, kongen av Egypt, hånd.
  • Sal 105:23-24 : 23 Israel kom også til Egypt, og Jakob bodde som fremmed i Hams land. 24 Han gjorde sitt folk svært tallrikt, og gjorde dem sterkere enn deres motstandere.
  • Sal 105:26-39 : 26 Han sendte Moses, sin tjener, og Aron som han hadde utvalgt. 27 De viste hans tegn blant dem, og undere i Hams land. 28 Han sendte mørke og gjorde det mørkt; men de trosset ikke hans ord. 29 Han forvandlet deres vann til blod, og drepte deres fisk. 30 Deres land vrimlet av frosker, selv i deres kongers kamre. 31 Han talte, og det kom en mengde fluer, og lus i hele deres områder. 32 Han ga dem hagl for regn, og flammende ild i landet deres. 33 Han slo også deres vintrær og fikentrær, og brøt trærne i deres områder. 34 Han talte, og gresshopper kom, og en myriade av kålormer, 35 Som åt opp all veksten i deres land, og fortærte frukten på deres jord. 36 Han slo også alle førstefødte i landet, deres styrkes førstefrukt. 37 Han førte dem også ut med sølv og gull, og det fantes ikke en svak blant deres stammer. 38 Egypt gledet seg da de dro, for frykten for dem var over dem. 39 Han bredte ut en sky som dekke, og ild til å gi lys om natten.
  • Sal 105:42-43 : 42 For han husket sitt hellige løfte til Abraham, sin tjener. 43 Og han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med jubel.
  • Sal 106:7-9 : 7 Våre forfedre skjønte ikke dine under i Egypt, de husket ikke din overveldende nåde, men gjorde opprør ved havet, Det Røde Hav. 8 Likevel reddet han dem for sitt navns skyld, for å vise sin mektige kraft. 9 Han truet Det Røde Hav, og det tørket opp; så han førte dem gjennom dypene som gjennom en ørken. 10 Og han reddet dem fra hånden til den som hatet dem, og befridde dem fra fiendens makt. 11 Vannet dekket deres fiender; ikke én av dem ble tilbake.
  • Sal 114:1-8 : 1 Da Israel dro ut av Egypt, Jakobs hus fra et folk med fremmed språk; 2 ble Juda hans helligdom, og Israel hans rike. 3 Havet så det og flyktet; Jordan trakk seg tilbake. 4 Fjellene hoppet som værer, og de små høydene som lam. 5 Hva feilte deg, du hav, siden du flyktet? Og du Jordan, siden du trakk deg tilbake? 6 Dere fjell, siden dere hoppet som værer; og dere små høyder, som lam? 7 Skjelv, du jord, for Herrens åsyn, for Jakobs Guds nærvær; 8 han som forvandlet klippen til en vannfylt sjø, flinten til en vannkilde.
  • Sal 135:4 : 4 For Herren har utvalgt Jakob for seg selv, og Israel som sin egen skatt.
  • Sal 135:8-9 : 8 Han slo Egyptens førstefødte, både mennesker og dyr. 9 Han sendte tegn og under midt iblant deg, Egypt, mot Farao og alle hans tjenere. 10 Han slo store nasjoner og drepte mektige konger;
  • Sal 136:10-15 : 10 Til ham som slo Egypt i deres førstefødte; for hans miskunn varer evig. 11 Og førte ut Israel fra blant dem; for hans miskunn varer evig. 12 Med sterk hånd og utstrakt arm; for hans miskunn varer evig. 13 Til ham som delte Rødehavet i to; for hans miskunn varer evig. 14 Og lot Israel gå gjennom midten av det; for hans miskunn varer evig. 15 Men styrtet farao og hæren hans i Rødehavet; for hans miskunn varer evig.
  • Jes 41:8-9 : 8 Men du, Israel, er min tjener, Jakob som jeg har utvalgt, avkommet til Abraham, min venn. 9 Du som jeg har hentet fra jordens ender, og kalt fra de fremste mennene der, og sagt til deg, Du er min tjener; jeg har utvalgt deg, og ikke kastet deg bort.
  • Jes 44:1 : 1 Men nå, hør, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt:
  • Jes 63:9-9 : 9 I all deres nød var han også i nød, og hans nærværs engel frelste dem. I sin kjærlighet og medynk gjenløste han dem; han bar dem og bar dem alle de gamle dager. 10 Men de gjorde opprør og bedrøvet hans hellige Ånd; derfor vendte han seg til å bli deres fiende, og han kjempet mot dem. 11 Så husket han gamle dager, Moses og hans folk, og sa: Hvor er han som førte dem opp fra havet med sin hjordes hyrde? Hvor er han som satte sin hellige Ånd i ham? 12 Som ledet dem ved Moses' høyre hånd med sin herlighetens arm, delte vannet foran dem for å gjøre seg et evig navn? 13 Som førte dem gjennom dypet, som en hest i villmarken, så de ikke skulle snuble? 14 Som et dyr går ned i dalen, fikk Herrens Ånd dem til å hvile; slik ledet du ditt folk for å gjøre deg et herlig navn.
  • Jer 32:20-21 : 20 Du har gjort tegn og under i Egyptens land, og det er som det er i dag, i Israel og blant andre mennesker, og du har gjort deg et navn, som på denne dag. 21 Og du førte ditt folk Israel ut av Egyptens land med tegn, under, sterk hånd og utstrakt arm og med stor frykt.
  • Jer 33:24-26 : 24 Setter du ikke pris på hva dette folket har sagt, og sier: De to familiene som Herren har valgt, har han kastet fra seg? Slik har de foraktet mitt folk, så de ikke lenger er en nasjon for dem. 25 Så sier Herren: Hvis min pakt med dag og natt ikke holder, og hvis jeg ikke har satt de faste lover for himmelen og jorden, 26 Da vil jeg forkaste Jakobs ætling, og min tjener David, slik at jeg ikke vil ta noen av hans ætling til å være herskere over ætten av Abraham, Isak og Jakob. For jeg skal føre deres fangenskap tilbake og vise dem barmhjertighet.
  • Amos 2:10 : 10 Jeg førte dere også opp fra landet Egypt og ledet dere førti år gjennom ørkenen for å ta i eie amorittenes land.
  • Mika 6:4 : 4 For jeg førte deg opp fra landet Egypt og løste deg ut fra trellehuset; jeg sendte Moses, Aron og Mirjam foran deg.
  • Mika 7:15-16 : 15 Som i de dager da du kom ut fra landet Egypt, vil jeg vise ham underfulle ting. 16 Folkene skal se og bli beskjemmet over all sin makt; de skal legge hånden på munnen, deres ører skal bli døve.
  • Apg 7:2-9 : 2 Og han sa: Menn, brødre og fedre, lytt! Herlighetens Gud viste seg for vår far Abraham da han var i Mesopotamia, før han slo seg ned i Haran. 3 Og han sa til ham: Dra ut fra ditt land og fra din slekt, og kom til det landet jeg vil vise deg. 4 Da dro han ut av kaldeernes land og slo seg ned i Haran. Etter at hans far var død, førte Gud ham til dette landet som dere nå bor i. 5 Men han ga ham ingen arv der, ikke engang nok til å sette sin fot på. Likevel lovte han å gi det til ham som en eiendom og til hans etterkommere etter ham, enda han da ikke hadde noe barn. 6 Og Gud talte slik: Hans etterkommere skulle bo som fremmede i et fremmed land, og at de skulle gjøre dem til slaver og hengi dem til ondskap i fire hundre år. 7 Og det folket som de skulle være slaver for, vil jeg dømme, sa Gud. Og etter det skal de komme ut og tjene meg på dette stedet. 8 Og han ga ham omskjærelsens pakt. Så avlet Abraham Isak og omskar ham på den åttende dagen, og Isak avlet Jakob, og Jakob avlet de tolv patriarkene. 9 Og patriarkene ble sjalu og solgte Josef til Egypt, men Gud var med ham. 10 Han befridde ham fra alle hans trengsler, ga ham nåde og visdom i Faraos, kongen av Egypt, syn, og Farao gjorde ham til hersker over Egypt og over hele sitt hus. 11 Det ble en hungersnød i hele Egypt og Kanaan, og stor nød, og våre fedre fant ingen mat. 12 Da Jakob hørte at det var korn i Egypt, sendte han våre fedre der først. 13 Og ved det andre besøket ble Josef kjent for sine brødre, og Josef gjorde sin slekt kjent for Farao. 14 Da sendte Josef bud etter sin far Jakob og hele sin slekt, syttifem i alt. 15 Så dro Jakob ned til Egypt, og han døde, han og våre fedre. 16 De ble ført til Sikem, og lagt i graven som Abraham hadde kjøpt for en sum penger fra sønnene til Hemor i Sikem. 17 Men da tiden for løftet Gud hadde gitt Abraham nærmet seg, vokste folket og ble tallrikt i Egypt, 18 inntil en annen konge oppsto, som ikke kjente Josef. 19 Denne konge behandlet vårt folk listig, og mishandlet våre fedre, så de kastet ut sine barn for at de ikke skulle leve. 20 I denne tiden ble Moses født, og han var veldig vakker. Han ble oppdratt i tre måneder i sin fars hus. 21 Da han ble kastet ut, tok Faraos datter ham opp og oppfostret ham som sin egen sønn. 22 Moses ble opplært i all den egyptiske visdom og var mektig i ord og gjerninger. 23 Da han var fylt førti år, kom det i hans hjerte å besøke sine brødre, Israels barn. 24 Da han så en av dem lide urett, forsvarte han ham og hevnet den som var undertrykt, og slo egypteren. 25 For han trodde hans brødre ville forstå at Gud ved hans hånd ville befri dem, men de forstod det ikke. 26 Dagen etter viste han seg for dem mens de kranglet, og ville få dem til å bli forlikte, og sa: Menn, dere er brødre; hvorfor gjør dere urett mot hverandre? 27 Men han som gjorde sin neste urett, skjøv ham bort og sa: Hvem har satt deg til hersker og dommer over oss? 28 Vil du drepe meg som du drepte egypteren i går? 29 Da Moses hørte dette, flyktet han og ble en innvandrer i landet Midjan, hvor han fikk to sønner. 30 Da førti år var gått, viste en Herrens engel seg for ham i en flamme av ild i en tornebusk i ørkenen ved Sinaifjellet. 31 Da Moses så det, undret han seg over synet, og da han nærmet seg for å se bedre, kom Herrens stemme til ham. 32 Jeg er fedrenes Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skalv Moses og våget ikke å se. 33 Herren sa til ham: Ta skoene av dine føtter, for stedet du står på er hellig grunn. 34 Jeg har sett mitt folks nød i Egypt, og jeg har hørt deres sukk, og har kommet ned for å befri dem. Og nå, kom, jeg vil sende deg til Egypt. 35 Denne Moses som de avviste ved å si: Hvem har satt deg til hersker og dommer? Ham har Gud sendt som både hersker og frelser ved en engel som viste seg for ham i busken. 36 Han førte dem ut og gjorde under og tegn i Egypt, ved Rødehavet, og i ørkenen i førti år. 37 Det var denne Moses som sa til Israels barn: En profet som meg vil Herren deres Gud oppreise for dere, blant deres brødre. Ham skal dere høre på. 38 Han var i menigheten i ørkenen sammen med engelen som talte til ham på Sinaifjellet og med våre fedre, og han mottok levende ord for å gi oss. 39 Til ham ville våre fedre ikke være lydige, men avviste ham og vendte hjertene sine tilbake til Egypt. 40 De sa til Aron: Lag oss guder som skal gå foran oss, for hva som har skjedd med denne Moses, som førte oss ut av Egypt, vet vi ikke. 41 Og de laget en kalv i de dagene, og ofret et offer til avguden, og gledet seg over sine henders verk. 42 Da vendte Gud seg bort og overgav dem til å tilbe himmelens hær. Som det står skrevet i profetenes bok: Har dere ofret meg slaktede dyr og ofre i førti år i ørkenen, Israels hus? 43 Nei, dere bar Molochs telt og deres gud Remfans stjerne, bilder som dere laget for å tilbe dem. Derfor vil jeg føre dere bort til Babylon. 44 Våre fedre hadde vitnesbyrdets telt i ørkenen, slik som Gud hadde befalt Moses å lage det i henhold til mønsteret han hadde sett. 45 Det ble også våre fedre overlevert til en senere generasjon når de, sammen med Josva, tok det med i besittelsen av hedningene, som Gud drev ut for våre fedres ansikter, inntil Davids dager. 46 David fant nåde for Gud og ønsket å finne en bolig for Jakobs Gud. 47 Men det var Salomo som bygde ham et hus. 48 Men Den Høyeste bor ikke i templer gjort med hender, som profeten sier: 49 Himmelen er min trone, og jorden er min fotskammel. Hva slags hus vil dere bygge meg? sier Herren. Eller hva er stedet for min hvile? 50 Har ikke jeg skapt alt dette med mine hender? 51 Dere stivnakkede og uomskårne på hjerte og ører, dere motstår alltid Den Hellige Ånd, slik deres fedre gjorde, så også dere. 52 Hvilke av profetene har ikke deres fedre forfulgt? De drepte dem som forutsagte den Rettferdiges komme, og nå har dere blitt hans forrædere og mordere. 53 Dere som mottok loven ved englers anvisning, men har ikke holdt den.
  • 1 Pet 2:9 : 9 Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til å eie; for at dere skal forkynne Guds storverk, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys.
  • 5 Mos 7:19 : 19 de store prøvelsene som dine øyne har sett, og tegnene og underne, den mektige hånden og den utstrakte armen som Herren din Gud førte deg ut med. Slik skal Herren din Gud gjøre med alle folkene som du frykter for.
  • 5 Mos 9:5 : 5 Ikke for din rettferdighets skyld eller ditt hjertes oppriktighet får du innta deres land, men på grunn av nasjonenes ondskap driver Herren din Gud dem ut foran deg, for å oppfylle det løftet Herren ga dine fedre, Abraham, Isak og Jakob.
  • 5 Mos 10:22 : 22 Dine fedre dro ned til Egypt med sytti personer, men nå har Herren din Gud gjort deg tallrik som stjernene på himmelen.
  • 5 Mos 14:2 : 2 For du er et hellig folk for Herren din Gud, og Herren har utvalgt deg til å være et spesielt folk for seg selv, over alle folkene på jordens overflate.
  • 1 Sam 4:8 : 8 Ve oss! Hvem skal redde oss fra hendene til disse mektige gudene? Dette er de gudene som slo egypterne med alle plagene i ørkenen.
  • Neh 9:7-9 : 7 Du er Herren Gud, som valgte Abram og førte ham ut fra Ur i Kaldea og ga ham navnet Abraham. 8 Du fant hans hjerte trofast for deg og inngikk en pakt med ham om å gi landet til kanaaneerne, hetittene, amorittene, perisittene, jebusittene og girgasittene – for å gi det til hans etterkommere. Du har oppfylt dine ord, for du er rettferdig. 9 Du så våre fedres nød i Egypt og hørte deres rop ved Rødehavet. 10 Du gjorde tegn og under mot farao og alle hans tjenere og hele hans land, for du visste at de handlet stolt mot dem. Du fikk deg et navn, slik det er i dag. 11 Du kløvde havet foran dem, så de gikk midt igjennom havet på tørt land; men du kastet deres forfølgere i dypet, som en stein i mektige vann. 12 Du ledet dem om dagen med en skyssøyle, og om natten med en ildsøyle, for å gi dem lys på veien de skulle gå.
  • Sal 77:13-20 : 13 Din vei, Gud, er i helligdommen: hvem er så stor en Gud som vår Gud? 14 Du er den Gud som gjør undere: du har vist din styrke blant folkene. 15 Du har med din arm forløst ditt folk, Jakobs og Josefs barn. Pause. 16 Vannene så deg, Gud, vannene så deg; de var redde: også dybdene var urolige. 17 Skyene strømmet ut vann: himmelen lot ut en lyd: dine piler fløy også vidt omkring. 18 Røsten av din torden var i himmelen: lynene lyste opp verden: jorden skalv og ristet. 19 Din vei er i havet, og din sti i de store vann, og dine fotspor er ikke kjent. 20 Du ledet ditt folk som en flokk ved hånden av Moses og Aron.
  • Sal 78:12-13 : 12 Forunderlige ting gjorde Han i deres fedres åsyn, i Egyptens land, på Zoans mark. 13 Han delte havet og lot dem gå gjennom; og Han lot vannet stå som en haug.
  • Sal 78:42-53 : 42 De husket ikke Hans makt, heller ikke den dagen Han fridde dem fra fienden. 43 Hvordan Han hadde utført sine tegn i Egypt, og sine undere på Zoans mark: 44 Og hadde forvandlet deres elver til blod; og deres vannstrømmer, så de ikke kunne drikke. 45 Han sendte forskjellige fluer blant dem, som fortærte dem; og frosker, som ødela dem. 46 Han gav også deres avlinger til kålormen, og deres arbeid til gresshopper. 47 Han ødela deres vinstokker med hagl, og deres morbærtrær med frost. 48 Han overgav også deres buskap til hagl, og deres flokker til hete lyn. 49 Han kastet inn over dem sin brennende vrede, harme og indignasjon, og ved trengsel sendte Han onde engler blant dem. 50 Han banet vei for sin vrede; Han sparte ikke deres sjel fra døden, men overgav deres liv til pesten; 51 Og slo alle de førstefødte i Egypten; den første fødte av deres styrke i Hams hjem. 52 Men lot sitt eget folk gå ut som sauer, og ledet dem i ørkenen som en flokk. 53 Og Han førte dem trygt, så de ikke fryktet; men havet overveldet deres fiender.
  • Sal 105:6-9 : 6 Dere, avkommet av Abraham, hans tjener, dere, Jakobs barn, hans utvalgte. 7 Han er Herren vår Gud; hans dommer er i hele jorden. 8 Han har husket sin pakt for evig, ordet han befalte til tusen slekter. 9 Den pakt han inngikk med Abraham, og hans ed til Isak; 10 Og stadfestet for Jakob som en lov, for Israel som en evig pakt. 11 Han sa: Til deg vil jeg gi Kanaans land, som deres arvelodd. 12 Den gang de var få i antall, ja, meget få, og fremmede der.
  • 1 Mos 12:1-3 : 1 Herren hadde sagt til Abram: Dra bort fra landet ditt, fra slekten din og fra din fars hus, til det landet som jeg vil vise deg. 2 Jeg vil gjøre deg til et stort folk; jeg vil velsigne deg og gjøre navnet ditt stort, og du skal bli til velsignelse. 3 Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, skal jeg forbanne. I deg skal alle slekter på jorden bli velsignet.
  • 1 Mos 17:7-8 : 7 Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg og din ætt etter deg gjennom deres generasjoner som en evig pakt, for å være en Gud for deg og for din ætt etter deg. 8 Jeg vil gi deg og din ætt etter deg det land hvor du er en fremmed, hele Kanaans land, som en evig eiendom; og jeg vil være deres Gud.
  • 2 Mos 1:7-9 : 7 Israels barn var fruktbare, de økte stort i antall og ble meget mektige, og landet ble fylt med dem. 8 Da kom det en ny konge til makten i Egypt, en som ikke kjente Josef. 9 Han sa til sitt folk: Se, Israels folk er mer tallrike og sterkere enn vi.
  • 2 Mos 6:1-9 : 1 Da sa Herren til Moses: Nå skal du se hva jeg vil gjøre med farao. Med en sterk hånd skal han la dem dra, og med en sterk hånd skal han drive dem ut av sitt land. 2 Gud talte til Moses og sa til ham: Jeg er Herren. 3 Og jeg viste meg for Abraham, for Isak og for Jakob som Gud Den Allmektige, men ved mitt navn HERREN ble jeg ikke kjent for dem. 4 Jeg har også opprettet min pakt med dem, for å gi dem Kanaans land, landet de bodde som fremmede i. 5 Jeg har også hørt Israels barns sukk, som egypterne holder i trelldom, og jeg har husket min pakt. 6 Derfor skal du si til Israels barn: Jeg er Herren, og jeg vil føre dere ut fra egypternes byrder, og jeg vil fri dere fra deres trelldom, og jeg vil forløse dere med utrekt arm og med store dommer. 7 Jeg vil ta dere til meg som mitt folk, og jeg vil være deres Gud. Dere skal kjenne at jeg er Herren deres Gud, som fører dere ut fra egypternes byrder. 8 Og jeg vil føre dere til det landet som jeg med ed lovet å gi til Abraham, Isak og Jakob. Jeg vil gi det til dere som en arv. Jeg er Herren. 9 Moses talte slik til Israels barn, men de lyttet ikke til Moses på grunn av motløshet og hard trelldom. 10 Da talte Herren til Moses og sa: 11 Gå inn og snakk med farao, kongen av Egypt, slik at han lar Israels barn dra ut av hans land. 12 Moses svarte Herren: Se, Israels barn har ikke lyttet til meg; hvordan skal da farao høre på meg, som har uutviklede lepper? 13 Og Herren talte til Moses og Aron, og ga dem et oppdrag til Israels barn og til farao, kongen av Egypt, om å føre Israels barn ut av Egypt. 14 Dette er overhodene for deres fedres hus: Sønnene til Ruben, Israels førstefødte; Henok, Pallu, Hesron, og Karmi: Dette er Rubens familier.
  • 2 Mos 13:14 : 14 Og det skal skje når din sønn i fremtiden spør deg og sier: Hva er dette? Da skal du si til ham: Med sterk hånd førte Herren oss ut fra Egypt, fra trellehuset.
  • 2 Mos 13:16 : 16 Og det skal være som et tegn på din hånd og som bånd mellom dine øyne: For med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypt.
  • 2 Mos 15:1-9 : 1 Da sang Moses og Israels barn denne sangen til Herren, og de sa: Jeg vil synge for Herren, for han har seiret herlig; hesten og rytteren har han kastet i havet. 2 Herren er min styrke og min sang, han har blitt min frelse. Han er min Gud, og jeg vil forberede ham en bolig; min fars Gud, og jeg vil lovprise ham. 3 Herren er en krigsmann; Herren er hans navn. 4 Faraos vogner og hans hær har han kastet i havet; hans utvalgte offiserer druknet i Rødehavet. 5 Dypet har dekket dem; de sank til bunnen som en stein. 6 Din høyre hånd, O Herre, er blitt herlig i styrke; din høyre hånd, O Herre, har knust fienden. 7 Og i din storhet har du kastet dem som reiste seg mot deg; du sendte din vrede som fortærte dem som strå. 8 Og med blåsten av dine nesebor samlet vannene seg, flommene sto opp som en haug, og dypene koagulerte i havets hjerte. 9 Fienden sa: Jeg vil forfølge, jeg vil innhente, jeg vil dele bytte; min lyst skal tilfredsstilles over dem; jeg vil trekke mitt sverd, min hånd skal ødelegge dem. 10 Du blåste med din vind, havet dekket dem; de sank som bly i de mektige vannene. 11 Hvem er som deg, O Herre, blant gudene? Hvem er som deg, herlig i hellighet, fryktinngytende i lovsanger, som gjør under? 12 Du rakte ut din høyre hånd, og jorden slukte dem. 13 Du har i din barmhjertighet ledet folket som du har gjenløst; du har styrt dem i din styrke til din hellige bolig. 14 Folkene skal høre og bli redde; angst skal gripe innbyggerne i Palestina. 15 Da skal Edoms fyrster bli forbauset; Moabs mektige menn, skjelving skal gripe dem; alle innbyggerne i Kanaan skal smelte bort. 16 Frykt og angst skal komme over dem; ved størrelsen av din arm skal de bli stille som steiner, inntil ditt folk går over, O Herre, inntil folket du har kjøpt, går over. 17 Du skal bringe dem inn og plante dem på din arvets fjell, i stedet, O Herre, som du har gjort for å bo i, i din helligdom, O Herre, som dine hender har etablert. 18 Herren skal herske i evighet og for alltid. 19 For faraos hest gikk inn med vognene og rytterne ned i havet, og Herren brakte havets vann over dem igjen; men Israels barn gikk på tørr grunn midt i havet. 20 Og profetinnen Miriam, Aarons søster, tok en tamburin i hånden, og alle kvinnene gikk ut etter henne med tamburiner og danser. 21 Og Miriam svarte dem: Syng for Herren, for han har seiret herlig; hesten og rytteren har han kastet i havet.
  • 2 Mos 18:11 : 11 Nå vet jeg at Herren er større enn alle guder, for det beviste han da de opptrådte hovmodig.'
  • 5 Mos 4:20 : 20 Men Herren har tatt dere og ført dere ut av smelteovnen, av Egypt, for å være hans eiendomsfolk, som dere er denne dag.
  • 5 Mos 4:34 : 34 Eller har Gud forsøkt å hente seg et folk fra en annen nasjon ved prøvelser, tegn, under, krig, sterk hånd, utstrakt arm og store redsler, slik som Herren deres Gud gjorde for dere i Egypten for deres øyne?
  • 5 Mos 4:37 : 37 Fordi han elsket dine fedre, valgte han deres etterkommere etter dem og førte deg ut med sin store kraft fra Egypt,