Verse 38

Den yngste fødte også en sønn og kalte ham Ben-Ammi; han er far til ammonittene til denne dag.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Den yngste fødte også en sønn og kalte ham Ben-Ammi; han er far til ammonittene den dag i dag.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Den yngste, hun fødte også en sønn og kalte ham Ben-Ammi. Han er ammonittenes far til denne dag.

• Norsk King James

  Og den yngre fødte også en sønn, og kalte ham Ben-Ammi; han er far til ammonittene den dag i dag.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Den yngste fødte også en sønn og kalte ham Ben-Ammi. Han er Ammonittenes far fram til denne dag.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Den yngste fødte også en sønn og kalte ham Ben-Ammi; han er far til Ammonittenes barn til denne dag.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Den yngste fødte også en sønn og kalte ham Ben-Ammi. Han er stamfar til ammonittene den dag i dag.

• o3-mini KJV Norsk

  Den yngste fødte også en sønn og kalte ham Benammi. Han er stamfaren til ammonittene den dag i dag.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Den yngste fødte også en sønn og kalte ham Ben-Ammi. Han er stamfar til ammonittene den dag i dag.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Den yngste fødte også en sønn og kalte ham Ben-Ammi. Han ble stamfar til ammonittene, som de er til denne dag.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  The younger daughter also gave birth to a son, and she named him Ben-Ammi; he is the father of the Ammonites to this day.

• biblecontext

  { "verseID": "Genesis.19.38", "source": "וְהַצְּעִירָ֤ה גַם־הִוא֙ יָ֣לְדָה בֵּ֔ן וַתִּקְרָ֥א שְׁמ֖וֹ בֶּן־עַמִּ֑י ה֛וּא אֲבִ֥י בְנֵֽי־עַמּ֖וֹן עַד־הַיּֽוֹם׃", "text": "*wə-haṣṣəʿîrāh* *gam*-*hiwʾ* *yāldāh* *bēn* *wə-tiqrāʾ* *šəmô* *ben*-*ʿammî* *hûʾ* *ʾăbî* *bənê*-*ʿammôn* *ʿad*-*hayyôm*", "grammar": { "*wə-haṣṣəʿîrāh*": "conjunction + definite article + noun, feminine singular - and the younger", "*gam*": "adverb - also", "*hiwʾ*": "3rd person feminine singular pronoun - she", "*yāldāh*": "perfect, 3rd person feminine singular - she bore", "*bēn*": "noun, masculine singular - son", "*wə-tiqrāʾ*": "consecutive imperfect, 3rd person feminine singular - and she called", "*šəmô*": "noun, masculine singular with 3rd person masculine singular suffix - his name", "*ben*": "noun, masculine singular construct - son of", "*ʿammî*": "noun, masculine singular with 1st person singular suffix - my people", "*hûʾ*": "3rd person masculine singular pronoun - he", "*ʾăbî*": "noun, masculine singular construct - father of", "*bənê*": "noun, masculine plural construct - sons of", "*ʿammôn*": "proper noun - Ammon", "*ʿad*": "preposition - until", "*hayyôm*": "definite article + noun, masculine singular - the day/today" }, "variants": { "*yāldāh*": "gave birth to/bore", "*ben*-*ʿammî*": "son of my people", "*bənê*-*ʿammôn*": "sons of Ammon/Ammonites", "*ʿad*-*hayyôm*": "until this day/until now" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Den yngste fødte også en sønn, og hun kalte ham Ben-Ammi. Han er stamfar til Ammonittene til denne dag.

• Original Norsk Bibel 1866

  Og den Yngste, hun fødte ogsaa en Søn, og kaldte hans Navn Ben-Ammi; han er Ammons Børns Fader indtil denne Dag.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  And the younger, she also bore a son, and called his name Ben-Ammi: he is the father of the children of Ammon to this day.

• King James Version 1611 (Original)

  And the younger, she also bare a son, and called his name Benammi: the same is the father of the children of Ammon unto this day.

• Norsk oversettelse av Webster

  Den yngste fødte også en sønn og kalte ham Ben-Ammi. Han er far til ammonittenes barn til denne dag.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Den yngste fødte også en sønn og kalte ham Ben-Ammi; han er far til ammonittene til denne dag.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Og den yngre, hun fødte også en sønn og kalte ham Ben-Ammi; han er Ammonittenes far til denne dag.

• Norsk oversettelse av BBE

  Den yngste fødte også en sønn og kalte ham Ben-Ammi. Fra ham stammer ammonittene, og de er fortsatt blant oss i dag.

• Tyndale Bible (1526/1534)

  And the yonger bare a sonne and called hym Ben Ammi which is the father of the childern of Ammon vnto this daye.

• Coverdale Bible (1535)

  And ye yonger bare a sonne also, and called him the sonne Ammi, of whom come the children of Ammon vnto this daye.

• Geneva Bible (1560)

  And the yonger bare a sonne also, and she called his name Ben-ammi: the same is the father of the Ammonites vnto this day.

• Bishops' Bible (1568)

  And the younger bare a sonne also, & called his name Benammi: the same is the father of the chyldren of Ammon vnto this day.

• Authorized King James Version (1611)

  And the younger, she also bare a son, and called his name Benammi: the same [is] the father of the children of Ammon unto this day.

• Webster's Bible (1833)

  The younger also bore a son, and called his name Ben Ammi. The same is the father of the children of Ammon to this day.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  as to the younger, she also hath born a son, and calleth his name Ben-Ammi: he `is' father of the Beni-Ammon unto this day.

• American Standard Version (1901)

  And the younger, she also bare a son, and called his name Ben-ammi: the same is the father of the children of Ammon unto this day.

• Bible in Basic English (1941)

  And the younger had a son and gave him the name Ben-ammi: from him come the children of Ammon to this day.

• World English Bible (2000)

  The younger also bore a son, and called his name Ben Ammi. He is the father of the children of Ammon to this day.

• NET Bible® (New English Translation)

  The younger daughter also gave birth to a son and named him Ben Ammi. He is the ancestor of the Ammonites of today.

Referenced Verses

• 5 Mos 2:19 : 19 Og når du kommer nær Ammonittenes barn, ikke plager dem eller går i strid med dem, for jeg vil ikke gi deg noe av ammonittenes land til eiendom, fordi jeg har gitt det til Lots barn som eiendom.
• 5 Mos 23:3 : 3 En ammonitt eller moabitt skal ikke komme inn i Herrens forsamling; til og med i sin tiende generasjon skal de ikke komme inn i Herrens forsamling for alltid.
• Dom 10:6-11:40 : 6 Israelittene gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne. De tilba Baal-gudene, Astarte, gudene fra Syria, Sidon, Moab, Ammonittene og Filisterne, og de forlot Herren og tjente ham ikke. 7 Herrens vrede flammet opp mot Israel, og han overga dem i hendene på Filisterne og Ammonittene. 8 Det året plaget og undertrykte de Israelittene i atten år, alle israelittene som bodde på den andre siden av Jordan i Amorittenes land, som er i Gilead. 9 Ammonittene krysset også Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraim-stammen, og Israel var i stor nød. 10 Israelittene ropte til Herren og sa: Vi har syndet mot deg, for vi har forlatt vår Gud og tilbedt Baal. 11 Herren svarte Israelittene: Har jeg ikke befridd dere fra egypterne, amorittene, ammonittene og filisterne? 12 Også Sidonierne, Amalekittene og Maonittene undertrykte dere, og dere ropte til meg, og jeg reddet dere ut av deres hånd. 13 Men dere har forlatt meg og tjent andre guder, derfor vil jeg ikke redde dere mer. 14 Gå og rop til de gudene dere har valgt, la dem redde dere i nødens tid. 15 Israelittene sa til Herren: Vi har syndet, gjør med oss som du mener er godt, men redd oss bare denne gangen, vi ber deg. 16 De kastet bort de fremmede gudene blant seg og tjente Herren; og han ble bedrøvet over Israels nød. 17 Da samlet ammonittene seg og slo leir i Gilead. Israelittene samlet seg også og slo leir i Mispa. 18 Folket og lederne i Gilead sa til hverandre: Hvem er den som vil begynne å kjempe mot ammonittene? Han skal bli leder for alle innbyggerne i Gilead. 1 Nå var Jefta, gileaditten, en mektig kriger, men han var sønn av en skjøge. Gilead var far til Jefta. 2 Gileads kone fødte ham sønner, og da hennes sønner vokste opp, jaget de Jefta bort og sa til ham: «Du skal ikke arve i vår fars hus, for du er sønn av en fremmed kvinne.» 3 Da flyktet Jefta fra sine brødre og bodde i landet Tob. Røvere samlet seg der om Jefta og dro ut med ham. 4 Etter en tid hendte det at ammonittene gjorde krig mot Israel. 5 Da ammonittene førte krig mot Israel, gikk de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob. 6 De sa til Jefta: «Kom og bli vår leder, så vi kan kjempe mot ammonittene.» 7 Men Jefta sa til de eldste i Gilead: «Var det ikke dere som hatet meg og jaget meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?» 8 De eldste i Gilead svarte Jefta: «Nettopp derfor kommer vi nå til deg, slik at du kan dra med oss og kjempe mot ammonittene. Så skal du være vår leder over alle innbyggerne i Gilead.» 9 Da sa Jefta til de eldste i Gilead: «Hvis dere bringer meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren overgir dem til meg, blir jeg da lederen deres?» 10 De eldste i Gilead sa til Jefta: «Herren skal være vitne mellom oss, om vi ikke gjør som du sier.» 11 Så dro Jefta med de eldste i Gilead, og folket gjorde ham til deres leder og kommandant. Jefta gjentok alle sine ord for Herren i Mispa. 12 Jefta sendte budbringere til kongen av Ammon og sa: «Hva har du med meg å gjøre, siden du kommer mot meg for å kjempe i mitt land?» 13 Kongen av Ammon svarte Jeftas budbringere: «Fordi Israel tok mitt land da de kom opp fra Egypt, fra Arnon til Jabok og til Jordan. Gi oss tilbake disse områdene i fred nå.» 14 Jefta sendte igjen budbringere til kongen av Ammon 15 og sa: «Så sier Jefta: Israel tok ikke land fra Moab eller ammonittene. 16 Men da Israel kom opp fra Egypt, vandret de gjennom ørkenen til Rødehavet og kom til Kadesh. 17 Israel sendte budbringere til kongen av Edom og ba om å få passere gjennom hans land, men kongen av Edom ville ikke høre. De sendte også til kongen av Moab, men han ville heller ikke tillate det, så Israel ble værende i Kadesh. 18 Deretter vandret de gjennom ørkenen, gikk rundt Edoms og Moabs land, og kom til østsiden av Moabs land. De slo leir på den andre siden av Arnon, men gikk ikke inn i Moabs land, for Arnon var Moabs grense. 19 Israel sendte så budbringere til Sihon, amorittenes konge, kongen av Hesjbon, og ba om å få passere gjennom hans land til deres egen plass. 20 Men Sihon stolte ikke på at Israel ville passere gjennom hans land. Han samlet alt folket sitt, slo leir i Jahas og kjempet mot Israel. 21 Herren, Israels Gud, overgav Sihon og hele hans folk i Israels hånd, og de slo dem. Så Israel tok hele landets amoritter, beboerne i det landet. 22 De tok alt amorittenes land fra Arnon til Jabok og fra ørkenen til Jordan. 23 Så nå har Herren, Israels Gud, drevet ut amorittene for sitt folk Israel, og skulle du ta det i besittelse? 24 Bør ikke du ta i besittelse det som din gud Kemosh har gitt deg? Så alt Herren vår Gud driver ut foran oss, det vil vi ta i besittelse. 25 Er du noe bedre enn Balak, sønn av Sippor, Moabs konge? Stred han noen gang mot Israel eller kjempet mot dem? 26 Mens Israel bodde i Hesjbon og dens byer, i Aroer og dens byer, og i alle byene langs Arnonkanten i tre hundre år, hvorfor gjenerobret dere dem ikke i løpet av den tiden? 27 Derfor har jeg ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett ved å føre krig mot meg. Må Herren, dommeren, dømme mellom Israels barn og Ammon på denne dag. 28 Men kongen av Ammon lyttet ikke til ordene Jefta sendte ham. 29 Da kom Herrens Ånd over Jefta. Han dro over Gilead og Manasse, videre til Mispa i Gilead, og fra Mispa i Gilead dro han til ammonittene. 30 Jefta avla et løfte til Herren og sa: «Hvis du uten tvil gir ammonittene i mine hender, 31 da skal det som enn kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som et brennoffer.» 32 Så dro Jefta til ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren overgav dem i hans hånd. 33 Han slo dem fra Aroer til du kommer til Minnit, tjue byer og til Abels vingårdslette, og ammonittene ble underlagt Israels barn. 34 Da Jefta kom tilbake til sitt hus i Mispa, se, hans datter kom ut for å møte ham med tamburiner og dans. Hun var hans eneste barn; han hadde verken sønn eller datter utenom henne. 35 Da han så henne, rev han sine klær og sa: «Akk, min datter! Du har brakt meg i stor sorg, og du er blant dem som plager meg, for jeg har åpnet min munn til Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.» 36 Hun sa til ham: «Min far, hvis du har åpnet din munn til Herren, gjør da med meg som du har sagt, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.» 37 Hun sa til sin far: «La dette bli gjort for meg: la meg være alene i to måneder, så jeg kan gå opp og ned i fjellene og sørge over min jomfrudom, jeg og mine venner.» 38 Han sa: «Gå!» Og han sendte henne bort for to måneder. Hun dro med sine venninner og sørget over sin jomfrudom i fjellene. 39 Etter to måneder kom hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne i henhold til det løftet han hadde gitt. Hun hadde ikke vært med noen mann. Og det ble en skikk i Israel, 40 at Israels døtre hvert år gikk for å sørge over Jefta, gileadittens datter, i fire dager hvert år.
• 1 Sam 11:1-9 : 1 Da dro Nahash, ammonitten, opp og beleiret Jabesh-gilead. Alle mennene i Jabesh sa til Nahash: Lag en avtale med oss, så skal vi tjene deg. 2 Nahash, ammonitten, svarte dem: På denne betingelsen vil jeg inngå en avtale med dere, at jeg får stikke ut alle høyre øyne deres for å gjøre det til en vannære for hele Israel. 3 De eldste i Jabesh sa til ham: Gi oss sju dagers frist, så vi kan sende budbringere over hele Israels grenser. Hvis ingen kommer og redder oss, vil vi komme ut til deg. 4 Budbringerne kom til Saul i Gibea og fortalte nyhetene til folket, og alle begynte å gråte høyt. 5 Og se, Saul kom fra åkeren bak buskapen, og Saul spurte: Hva plager folket siden de gråter? De fortalte ham da hva mennene fra Jabesh hadde sagt. 6 Da Saul hørte dette, kom Guds Ånd over ham, og han ble veldig sint. 7 Han tok et par okser, hogg dem opp i stykker og sendte dem rundt over hele Israels land ved budbringernes hender, mens han sa: Slik skal det gjøres med oksene til den som ikke følger Saul og Samuel. Da falt frykten for Herren over folket, og de kom alle sammen som én mann. 8 Da han talte dem opp i Besek, var det tre hundre tusen israelitter og tretti tusen menn fra Juda. 9 De sa til budbringerne som kom: Slik skal dere si til mennene i Jabesh-gilead: I morgen, når solen er het, skal dere få hjelp. Da budbringerne kom og fortalte dette til mennene i Jabesh, ble de glade. 10 Så sa mennene i Jabesh: I morgen kommer vi ut til dere, og dere kan gjøre med oss hva som virker godt for dere. 11 Dagen etter delte Saul folket i tre underavdelinger, og de kom inn i fiendens leir ved morgenvakten og slo ammonittene til varmebølgen steg. De som overlevde ble så spredt at ikke to av dem ble igjen sammen. 12 Folket sa til Samuel: Hvem var det som sa: Skal Saul herske over oss? Bring mennene hit, så vi kan drepe dem. 13 Men Saul sa: Ingen skal drepes i dag, for i dag har Herren brakt frelse til Israel. 14 Da sa Samuel til folket: Kom, la oss dra til Gilgal og fornye kongedømmet der. 15 Så dro hele folket til Gilgal, og der gjorde de Saul til konge for Herrens ansikt i Gilgal. Der ofret de fellesskapsofre for Herren, og der gledet Saul og alle Israels menn seg stort.
• 2 Sam 10:1-9 : 1 Etter dette skjedde det at kongen av ammonittene døde, og hans sønn Hanun ble konge i hans sted. 2 Da sa David: Jeg vil vise godhet mot Hanun, sønn av Nahasj, slik som hans far viste godhet mot meg. Og David sendte sine tjenere for å trøste ham etter farens død. Så kom Davids tjenere til ammonittenes land. 3 Men fyrstene blant ammonittene sa til Hanun, deres herre: Tror du at David egentlig ønsker å ære din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke David heller sendt sine tjenere for å undersøke og spionere og for å ødelegge byen? 4 Da tok Hanun Davids tjenere og barberte av dem halve skjegget, kuttet av klærne deres midt på, så det nådde bakdelen, og sendte dem bort. 5 Da David fikk høre om det, sendte han bud for å møte dem, for de var sterkt skamfulle: og kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, og kom så tilbake. 6 Da ammonittene innså at de var blitt hatefulle for David, sendte de bud og leide inn syrerne fra Bet-Rehob og syrerne fra Soba, tjue tusen fotsoldater, og av kong Maakas menn tusen, samt tolv tusen fra landet Tob. 7 Da David hørte om dette, sendte han Joab og hæren av mektige krigere. 8 Ammonittene rykket ut og stilte seg opp til kamp ved byporten, mens syrerne fra Soba, Rehob, Isj-Tob og Maaka stod separate på marken. 9 Da Joab så at slaget var klart både foran og bak, valgte han ut de beste krigerne i Israel og stilte dem opp mot syrerne. 10 Resten av folket overlot han til sin bror Abisjai, så han kunne stille dem opp mot ammonittene. 11 Og han sa: Hvis syrerne blir for sterke for meg, skal du hjelpe meg; men hvis ammonittene blir for sterke for deg, kommer jeg og hjelper deg. 12 Vær modige, og la oss være sterke for vårt folk og for vår Guds byer. Må Herren gjøre det som er godt i hans øyne. 13 Så gikk Joab og folket som var med ham fram til slaget mot syrerne, og de flyktet for ham. 14 Da ammonittene så at syrerne flyktet, flyktet de også for Abisjai og gikk inn i byen. Så vendte Joab tilbake fra å kjempe mot ammonittene og dro til Jerusalem. 15 Da syrerne så at de var blitt slått av Israel, samlet de seg igjen. 16 Hadadeser sendte bud og hentet syrerne som var på den andre siden av elven. De kom til Helam, og Sjobak, Hadadesers hærfører, ledet dem. 17 Da det ble meldt til David, samlet han hele Israel, krysset Jordan og kom til Helam. Syrerne stilte seg opp til kamp mot David og sloss mot ham. 18 Men syrerne flyktet for Israel; David drepte mennene på syv hundre av deres vogner og førti tusen ryttere, og han slo Sjobak, deres hærfører, så han døde der. 19 Da alle kongene som var Hadadesers tjenere så at de var blitt slått av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Dermed våget ikke syrerne å hjelpe ammonittene mer.
• Neh 13:1-3 : 1 På den dagen ble det lest fra Moseboken i folkets påhør; og der fant de skrevet at ammonitten og moabitten aldri skulle komme inn i Guds menighet. 2 Fordi de ikke møtte Israels barn med brød og vann, men leide Bileam til å forbanne dem. Men vår Gud vendte forbannelsen til velsignelse. 3 Da de hadde hørt loven, skilte de seg fra alle de fremmede som hadde blandet seg med israelittene.
• Neh 13:23-28 : 23 I de dager så jeg også jøder som hadde giftet seg med kvinner fra Asjdod, ammonittene og moabittene. 24 Og deres barn snakket halvveis i asjdodittenes språk, og kunne ikke snakke jødenes språk, men etter det enkelte folks språk. 25 Og jeg irettesatte dem, forbannet dem, slo noen av dem, rev av deres hår, og fikk dem til å sverge ved Gud, og sa: Dere skal ikke gi deres døtre til deres sønner, eller ta deres døtre til deres sønner eller for dere selv. 26 Syndet ikke Israels konge Salomo i dette? Selv om det ikke var noen konge som ham blant mange nasjoner, og han var elsket av sin Gud, og Gud gjorde ham til konge over hele Israel. Likevel førte fremmede kvinner ham til synd. 27 Skal vi da høre på dere for å gjøre dette store onde, ved å være troløse mot vår Gud ved å gifte oss med fremmede kvinner? 28 Og en av sønnene til Johjada, sønn av Yliashib, ypperstepresten, var svigersønn til Sanballat horonitten. Derfor drev jeg ham bort fra meg.
• Sal 83:4-8 : 4 De har sagt: Kom, la oss utslette dem som nasjon, så navnet Israel ikke mer skal huskes. 5 For de har rådslått sammen med ett sinn: de har inngått en allianse mot deg. 6 Teltene til Edom og ismaelittene; Moab og hagarenene; 7 Gebal, Ammon og Amalek; filisterne med innbyggerne i Tyrus. 8 Assur har også sluttet seg til dem: de har hjulpet Lots barn. Sela.
• Jes 11:14 : 14 Men de skal storme mot filistrenes skulder mot vest, de skal plyndre alle i øst sammen; de skal legge sin hånd på Edom og Moab, og Amons barn skal lyde dem.
• Sef 2:9 : 9 Derfor, så sant jeg lever, sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, skal Moab bli som Sodoma, og ammonittene som Gomorra, et sted med nesle og saltgroper og en evig øde. Resten av mitt folk skal plyndre dem, og resten av mitt folk skal ta dem i eie.
• 5 Mos 2:9 : 9 Og Herren sa til meg: Ikke utfordre moabittene, og ikke strid med dem i kamp, for jeg vil ikke gi deg noe av deres land til eiendom, fordi jeg har gitt Ar til Lots barn som eiendom.