Se, min far, se fliken av kappen din i min hånd! For da jeg skar av fliken på kappen din, drepte jeg deg ikke. Vit og se at det ikke er noe ondt eller opprør i min hånd; jeg har ikke syndet mot deg, men du jager min sjel for å ta den.
Herren skal dømme mellom meg og deg, og Herren skal hevne meg på deg; men min hånd skal ikke være mot deg.
Se, min far, se også fliken av kappen din i min hånd! For da jeg skar av fliken av kappen din, drepte jeg deg ikke. Vit og se at det ikke er ondskap eller svik i min hånd; jeg har ikke syndet mot deg, men du ligger på lur etter mitt liv for å ta det.
Se, min far, se fliken av kappen din i min hånd! Ved at jeg skar av fliken av kappen din og ikke drepte deg, skal du nå vite og se at det ikke er ondskap eller opprør i min hånd. Jeg har ikke syndet mot deg, men du ligger på lur etter livet mitt for å ta det.
Se, min far! Se enden av kappen din i min hånd. Jeg skar av enden av kappen din, men drepte deg ikke. Forstå at det ikke er noe ondt eller forræderi i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg, men du forfølger meg for å ta mitt liv.
Herren skal dømme mellom meg og deg, og Herren skal hevne meg på deg, men min hånd skal ikke være mot deg.
Herren dømmer mellom meg og deg, og Herren skal hevne meg på deg; men min hånd skal ikke settes mot deg.
Se, min far, se fliken av din kappe i min hånd! Jeg skar av kappefliken uten å drepe deg. Innse da at det ikke er ondskap eller opprør i min hånd. Jeg har ikke syndet mot deg, men du jager meg for å ta mitt liv.
Se, min far, se enda mer fliken av din kappe i min hånd. Da jeg skar fliken av din kappe, drepte jeg deg ikke. Erkjenn og se at det ikke er ondskap eller opprør i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg, men du forfølger min sjel for å ta den.
«Herren skal dømme mellom meg og deg, og Herren skal hevne meg på deg. Men min hånd skal ikke være mot deg.»
La Herren dømme mellom oss, og la Han hevne meg på din regning! Men min hånd skal ikke være med deg.
«Herren skal dømme mellom meg og deg, og Herren skal hevne meg på deg. Men min hånd skal ikke være mot deg.»
Look, my father, see the corner of your robe in my hand! I cut off the corner of your robe but did not kill you. Know and understand that I am not guilty of wrongdoing or rebellion. I have not sinned against you, but you are hunting me down to take my life.
Se, min far, se fliken av din kappe i min hånd! Jeg skar av fliken av din kappe, men drepte deg ikke. Vit og forstå at jeg ikke har onde hensikter eller opprør i min hånd. Jeg har ikke syndet mot deg, men du jakter på mitt liv for å ta det.
Og min Fader, see, see dog Fligen af din Kappe i min Haand, at jeg vilde ikke slaae dig ihjel, der jeg afskar Fligen af din Kappe; kjend og see, at der er ikke Ondskab eller Overtrædelse i min Haand, jeg har og ikke syndet imod dig, og du jager efter min Sjæl for at borttage den.
The LORD judge between me and thee, and the LORD avenge me of thee: but mine hand shall not be upon thee.
Herren skal dømme mellom meg og deg, og Herren skal hevne meg på deg. Men min hånd skal ikke være over deg.
The LORD judge between me and you, and the LORD avenge me of you; but my hand shall not be upon you.
The LORD judge between me and thee, and the LORD avenge me of thee: but mine hand shall not be upon thee.
Herren skal dømme mellom meg og deg, og Herren hevne meg på deg, men min hånd skal ikke røre deg.
Måtte Herren dømme mellom meg og deg, og måtte Herren hevne meg på deg, men min hånd skal ikke være over deg.
Herren dømme mellom meg og deg, og Herren hevne meg på deg, men min hånd skal ikke være over deg.
Se, min far, se kanten av kappen din i min hånd: for det at jeg skar av kappen din og ikke drepte deg, vitner om at jeg ikke har onde hensikter, og jeg har ikke gjort deg noe vondt, selv om du venter på en mulighet til å ta livet mitt.
Jehovah{H3068} judge{H8199} between me and thee, and Jehovah{H3068} avenge{H5358} me of thee; but my hand{H3027} shall not be upon thee.
The LORD{H3068} judge{H8199}{(H8799)} between me and thee, and the LORD{H3068} avenge{H5358}{(H8804)} me of thee: but mine hand{H3027} shall not be upon thee.
The LORDE shal be iudge betwene me and the, and auenge me on the, but my hade shal not be vpon the,
(24:13) The Lord be iudge betweene thee and me, and the Lord auenge me of thee, & let not mine hand be vpon thee.
The Lorde be iudge betweene thee and me, & the Lorde auenge me of thee: but myne hande be not vpon thee.
The LORD judge between me and thee, and the LORD avenge me of thee: but mine hand shall not be upon thee.
Yahweh judge between me and you, and Yahweh avenge me of you; but my hand shall not be on you.
`Jehovah doth judge between me and thee, and Jehovah hath avenged me of thee, and my hand is not on thee;
Jehovah judge between me and thee, and Jehovah avenge me of thee; but my hand shall not be upon thee.
Jehovah judge between me and thee, and Jehovah avenge me of thee; but my hand shall not be upon thee.
And see, my father, see the skirt of your robe in my hand: for the fact that I took off the skirt of your robe and did not put you to death is witness that I have no evil purpose, and I have done you no wrong, though you are waiting for my life to take it.
May Yahweh judge between me and you, and may Yahweh avenge me of you; but my hand shall not be on you.
May the LORD judge between the two of us, and may the LORD vindicate me over you, but my hand will not be against you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Herren skal dømme mellom meg og deg. Herren skal hevne meg på deg, men min hånd skal ikke være mot deg.
10 David sa til Saul: "Hvorfor lytter du til slike mennesker som sier at David ønsker å skade deg?
11 Se, i dag har dine egne øyne sett at Herren ga deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: 'Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.'
15 Hvem har Israels konge dratt ut etter? Hvem er det du forfølger? En død hund? Et enslig flue?
17 Da David hadde avsluttet disse ordene til Saul, sa Saul: "Er dette din stemme, min sønn David?" Og Saul begynte å gråte.
18 Han sa til David: "Du er mer rettferdig enn jeg; du har gjengjeldt meg godt, mens jeg har gjengjeldt deg ondt.
19 I dag har du vist meg ditt sinn ved å la meg gå fri, selv om Herren hadde gitt meg i din hånd og du ikke drepte meg.
30 Når Herren har gjort alt det gode han har lovet deg, og har satt deg som fyrste over Israel,
31 da vil dette ikke bli en årsak til anger eller hjertesorg for deg, at du har utøst blod uten grunn og har hjulpet deg selv. Når Herren gjør godt mot deg, herre, så husk din tjenestekvinne.'
23 'Når det gjelder det vi har talt om, du og jeg, se, Herren er mellom meg og deg for alltid.'
41 når jeg skjerper mitt lynende sverd og min hånd griper til dom, skal jeg hevne meg på mine fiender og gi gjengjeld til dem som hater meg.
6 Din tjenerinne hadde to sønner. De begynte å sloss ute på marken, og det var ingen til å skille dem. Den ene slo den andre, og han døde.
7 Hele slekten har nå reist seg mot meg og sier: 'Overgi oss den som drepte sin bror, så vi kan ta hans liv til hevn for den dreptes blod og også utslette arvingen.' De vil slokke det siste gnisten jeg har igjen, slik at min manns navn og slekt ikke har noe igjen på jorden.»
4 De svarte: "Du har ikke undertrykt oss, ikke knust oss, og du har ikke tatt noe fra noen manns hånd."
33 Velsignet være din forstand, og velsignet være du selv, som har holdt meg fra å komme i blodskyld og fra å hjelpe meg selv i dag.
6 Men etterpå ble Davids hjerte urolig fordi han hadde skåret av fliken på Sauls kappe.
8 'Vis barmhjertighet mot din tjener, for du har inngått en pakt med din tjener i Herrens navn. Men hvis det finnes skyld hos meg, så drep meg du selv; hvorfor skulle du bringe meg til din far?'
24 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Mektige: Jeg vil ta meg av mine fiender, og hevne meg på mine motstandere.
29 Det står i min makt å skade deg, men din fars Gud talte til meg i natt og sa: 'Vokt deg for å si noe til Jakob, enten godt eller ondt.'
10 Kongen svarte: «Om noen truer deg, bring ham hit til meg. Han skal ikke røre deg mer.»
3 Ellers kan de rive meg i stykker som en løve, rive meg uten at noen redder.
4 Herre, min Gud, hvis jeg har gjort dette, hvis det er urett i mine hender,
9 Så sa han til meg: ‘Stå over meg og drep meg, for jeg er i dødsangst selv om jeg fortsatt lever.’
27 Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett ved å føre krig mot meg. La Herren, dommeren, dømme i dag mellom Israel og ammonittene.
26 Nå, min herre, så sant Herren lever og så sant du lever, Herren har holdt deg tilbake fra blodskyld og fra å ta saken i egne hender. Måtte det gå dine fiender og de som søker ondt mot deg, som det vil gå Nabal.
21 Nå vet jeg at du helt sikkert vil bli konge, og Israels kongedømme vil bli etablert i din hånd.
13 Hvis jeg hadde handlet forrædersk mot hans liv - og ingenting kan skjules for kongen - ville du selv holdt deg unna."
23 Må Herren gi enhver gjengjeld for hans rettferdighet og trofasthet, for Herren gav deg i dag i min hånd, men jeg ville ikke legge hånd på Herrens salvede.
24 Jeg var ulastelig for ham og voktet meg for misgjerning.
28 Tilgi din tjenestekvinne hennes overtredelse! Herren skal bygge deg et varig hus, for du kjemper Herrens kamper. La ikke ondskap finnes hos deg så lenge du lever.
16 For kongen vil sikkert høre og redde sin tjenerinne fra mannens hånd som vil utrydde både meg og min sønn fra Guds arv.
11 Hvor mye mer skulle jeg ikke da kreve regnskap av dere, onde menn, som har drept en rettferdig mann i hans eget hus, mens han lå i sengen sin? Skal jeg ikke hevne hans blod på dere og rydde dere bort fra jorden?"
12 da skal du kutte av henne hånden. Du skal ikke synes synd på henne.
13 'Må Herren gjøre slik med Jonatan og enda mer hvis min far har besluttet å skade deg, og jeg ikke lar deg få vite det og sender deg bort i fred. Må Herren være med deg, slik han har vært med min far.'
14 Men jeg er i deres hånd, gjør med meg som det synes godt og rett i deres øyne.
41 Da blir du løst fra eden til meg når du kommer til min slekt. Hvis de ikke vil gi henne til deg, er du løst fra eden til meg.
33 Herren overlater ham ikke i hans hånd og dømmer ham ikke når han blir dømt.
24 Døm meg etter din rettferdighet, Herre, min Gud, så ikke de kan glede seg over meg.
13 Se, jeg slår sammen hendene i min harme over den urett du har gjort, og over det blodet som er utøst blant deg.
7 Selv om du vet at jeg ikke er skyldig, er det ingen som kan redde meg fra din hånd.
21 Ta din hånd bort fra meg, og la ikke din redsel skremme meg.
7 Se, frykten for meg skremmer deg ikke, og min byrde vil ikke tynge deg.
23 Men du, Herre, kjenner til alle deres råd mot meg for å drepe meg. Tilgi ikke deres synd, slett ikke deres synd fra ditt åsyn, men la dem snuble foran deg; gjør med dem i din vrede.
20 Men, Herren, hærskarenes Gud, som dømmer rettferdig, som prøver hjerter og sinn, la meg se din hevn over dem, for til deg har jeg overgitt min sak.
14 Hvorfor skulle jeg ta mitt kjøtt i mine tenner og sette mitt liv i mine hender?
22 da la min skulder falle av skulderen, og min arm brytes av fra sin plass.
10 Jeg ble stum og åpnet ikke min munn, for det er du som har gjort det.
33 Det er ingen mellommann mellom oss som kan legge hånden over oss begge.