2 Korinterbrev 11:25

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

Tre ganger ble jeg slått med staver, én gang steinet, tre ganger led jeg skipbrudd, én natt og én dag drev jeg på det dype.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 14:19 : 19 Men fra Antiokia og Ikonium kom det jøder. De overtalte mengden, og de steinet Paulus og slepte ham utenfor byen, fordi de trodde han var død.
  • Apg 16:22-23 : 22 Folkemengden sluttet opp om dem, og magistratene lot klærne deres falle av og befalte dem å bli slått. 23 Da de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og befalt fangevokteren å vokte dem nøye.
  • Apg 16:33 : 33 Og han tok dem samme time om natten og vasket sårene deres, og straks ble han og hele hans familie døpt.
  • Apg 16:37 : 37 Men Paulus sa til dem: 'De har slått oss offentlig, uten domsavsigelse, vi som er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de hemmelig slippe oss? Nei, la dem komme selv og føre oss ut.'
  • Apg 22:24 : 24 beordret kommandanten at Paulus skulle føres inn i borgen og at han skulle avhøres under pisk, for å finne ut hvorfor de ropte slik mot ham.
  • Apg 27:1-9 : 1 Da det ble bestemt at vi skulle reise til Italia, overga de Paulus og noen andre fanger til en offiser ved navn Julius, som tilhørte den keiserlige kohorten. 2 Vi gikk om bord i et adramyttisk skip som skulle seile til havnene i Asia, og satte ut med Aristarkos, en makedoner fra Tessalonika, som var med oss. 3 Neste dag la vi til ved Sidon. Julius behandlet Paulus vennlig og lot ham gå til vennene sine for å få deres omsorg. 4 Fra der satte vi seil og kom under Kypros, fordi vindene var imot oss. 5 Vi seilte over havet ved Kilikia og Pamfylia og kom til Myra i Lycia. 6 Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og satte oss om bord der. 7 Da vi hadde seilt langsomt i mange dager og med vanskelighet nådde Knidos, lot ikke vinden oss fortsette, så vi seilte til le av Kreta, ved Salmone. 8 Med vanskelighet seilte vi langs kysten og kom til et sted som het Kaloi Limenes, nær Lasea by. 9 Etter at lang tid hadde gått, og seilasen nå ble farlig fordi fastedagen allerede var forbi, advarte Paulus dem 10 "Menn, jeg ser at denne reisen vil medføre skade og stort tap, ikke bare av last og skip, men også av våre liv." 11 Men offiseren stolte mer på styrmannen og skipsføreren enn på det Paulus sa. 12 Siden havnen ikke var egnet til å overvintre i, ble det besluttet å seile videre for å prøve å nå Føniks, en havn på Kreta, som vender mot sørvest og nordvest, for å overvintre der. 13 Da det blåste en svak sønnavind, tenkte de at de hadde oppnådd sitt formål. De lettet anker og seilte langs Kreta. 14 Men ikke lenge etter kom en voldsom stormvind, som kalles Euroklydon, mot dem. 15 Da skipet ble revet med og ikke kunne holde seg opp mot vinden, overgav vi oss til den og lot oss drive. 16 Vi kom under en liten øy kalt Klauda og med vanskelighet klarte vi å sikre livbåten. 17 Da de hadde tatt den opp, brukte de støttemidler til å binde skipet. I frykt for å drive mot de syriske sandbankene firte de seilene og lot seg drive. 18 Da vi ble voldsomt kastet omkring av stormen, begynte de neste dag å kaste lasten. 19 Og på den tredje dagen kastet vi skipets utstyr over bord med våre egne hender. 20 Da verken sol eller stjerner viste seg i flere dager, og stormen fortsatte å piske oss, mistet vi etter hvert alt håp om å bli reddet. 21 Da det hadde vært langvarig mangel på mat, stod Paulus frem blant dem og sa: "Dere burde ha lyttet til meg og ikke ha seilt fra Kreta, så dere kunne ha unngått denne ulykken og tapet." 22 Men nå råder jeg dere til å være ved godt mot, for ingen av dere skal miste livet, men bare skipet vil gå tapt. 23 I natt stod en engel fra Gud, som jeg tilhører og tjener, ved min side, 24 og sa: "Frykt ikke, Paulus, du må stå for keiseren, og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg." 25 Derfor, vær ved godt mot, menn, for jeg har tro på Gud at det vil gå slik som det er blitt sagt til meg. 26 Men vi må løpe på grunn på en øy. 27 Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet omkring i Adriahavet, trodde sjøfolkene ved midnatt at land var i nærheten. 28 De loddet og fant det tyve favner dypt, og litt lenger fremme loddet de igjen og fant dybden femten favner. 29 I frykt for å drive på klipper kastet de fire ankere fra hekken og bad om dagens lys. 30 Sjøfolkene prøvde å flykte fra skipet og firte livbåten ut i havet under påskudd av å skulle sette ankere fra baugen. 31 Da sa Paulus til offiseren og soldatene: "Hvis ikke disse mennene blir på skipet, kan dere ikke bli reddet." 32 Da kuttet soldatene tauene til livbåten og lot den drive vekk. 33 Mens dagen var i ferd med å gry, oppfordret Paulus alle til å ta til seg mat, og sa: "I dag er det den fjortende dagen dere har ventet og fastet uten å ta til dere noe." 34 Derfor ber jeg dere om å ta til dere mat, for dette handler om deres redning, og ikke et hår skal falle fra en av dere." 35 Etter å ha sagt dette tok han brød, takket Gud for alles påsyn, brøt det og begynte å spise. 36 Da ble de alle oppmuntret og tok til seg mat. 37 Vi var til sammen to hundre og syttiseks sjeler om bord på skipet. 38 Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste kornet i sjøen. 39 Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de så en bukt med en strand, hvor de bestemte seg for, hvis mulig, å sette skipet i land. 40 De kappet ankerne løs og lot dem ligge i sjøen, løsnet roretauene og heiste fokka mot vinden og styrte mot stranden. 41 Men de traff en sandbanke mellom to havstrømmer og satte skipet fast. Forstavnen satte seg i bakken og ble stående ubevegelig, men akterenden brøt snart sammen under bølgenes press. 42 Soldatene planla å drepe fangene for å forhindre at noen svømte i land og rømte. 43 Men offiseren ville redde Paulus og hindret dem i å gjennomføre planen. Han befalte at de som kunne svømme, skulle hoppe først i sjøen og komme i land. 44 De andre skulle følge etter på planker eller vrakrester fra skipet. På den måten ble alle reddet i land.
  • Hebr 11:37 : 37 De ble steinet, saget i stykker, fristet, de døde for sverd, de vandret omkring i saue- og geiteskinn, manglet alt, led nød og ble mishandlet.
  • Matt 21:35 : 35 Men vinbøndene grep tjenerne; en slo de, en annen drepte de, og en tredje steinet de.
  • Apg 7:58-59 : 58 De drev ham ut av byen og steinet ham. Vitnene la klærne sine ved føttene til en ung mann som het Saul. 59 Mens de steinet Stefanus, ba han og sa: «Herre Jesus, ta imot min ånd!»
  • Apg 14:5 : 5 Da et angrep oppstod, både fra hedningene og jødene sammen med deres ledere, for å mishandle og steine dem,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 2 Kor 11:23-24
    2 vers
    82%

    23Er de Kristi tjenere? - Jeg er fra vettet når jeg sier dette - jeg er det ennå mer: i flere arbeidsslaver, i flere fengsler, i mange slag over mål, flere ganger i livsfare.

    24Av jødene har jeg fem ganger fått førti slag på ett nær.

  • 2 Kor 11:26-27
    2 vers
    82%

    26Ofte har jeg vært på reise, i fare på elver, i fare blant røvere, i fare fra mine egne landsmenn, i fare fra hedninger, i fare i byer, i fare i ødemarken, i fare på havet, i fare blant falske brødre.

    27I slit og strev, i våkenetter mange ganger, i sult og tørst, ofte uten mat, i kulde og uten klær.

  • 2 Tim 3:11
    74%

    11mine forfølgelser og lidelser, hva som skjedde meg i Antiokia, i Ikonium, i Lystra; hvilke forfølgelser jeg har utholdt! Og Herren har reddet meg fra dem alle.

  • 2 Kor 6:5
    71%

    5i slag, i fengsler, i opprør, i arbeid, i våkenetter, i faste;

  • Apg 27:41
    70%

    41Men de traff en sandbanke mellom to havstrømmer og satte skipet fast. Forstavnen satte seg i bakken og ble stående ubevegelig, men akterenden brøt snart sammen under bølgenes press.

  • Apg 27:25-30
    6 vers
    70%

    25Derfor, vær ved godt mot, menn, for jeg har tro på Gud at det vil gå slik som det er blitt sagt til meg.

    26Men vi må løpe på grunn på en øy.

    27Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet omkring i Adriahavet, trodde sjøfolkene ved midnatt at land var i nærheten.

    28De loddet og fant det tyve favner dypt, og litt lenger fremme loddet de igjen og fant dybden femten favner.

    29I frykt for å drive på klipper kastet de fire ankere fra hekken og bad om dagens lys.

    30Sjøfolkene prøvde å flykte fra skipet og firte livbåten ut i havet under påskudd av å skulle sette ankere fra baugen.

  • Apg 27:15-21
    7 vers
    70%

    15Da skipet ble revet med og ikke kunne holde seg opp mot vinden, overgav vi oss til den og lot oss drive.

    16Vi kom under en liten øy kalt Klauda og med vanskelighet klarte vi å sikre livbåten.

    17Da de hadde tatt den opp, brukte de støttemidler til å binde skipet. I frykt for å drive mot de syriske sandbankene firte de seilene og lot seg drive.

    18Da vi ble voldsomt kastet omkring av stormen, begynte de neste dag å kaste lasten.

    19Og på den tredje dagen kastet vi skipets utstyr over bord med våre egne hender.

    20Da verken sol eller stjerner viste seg i flere dager, og stormen fortsatte å piske oss, mistet vi etter hvert alt håp om å bli reddet.

    21Da det hadde vært langvarig mangel på mat, stod Paulus frem blant dem og sa: "Dere burde ha lyttet til meg og ikke ha seilt fra Kreta, så dere kunne ha unngått denne ulykken og tapet."

  • Jona 2:3
    69%

    3Han sa: "Jeg ropte til HERREN i min nød, og han svarte meg; fra dypet av dødsriket ropte jeg om hjelp, og du hørte min stemme.

  • 2 Kor 11:33
    69%

    33Men jeg ble senket ned i en kurv gjennom et vindu i bymuren, og slapp unna hans hender.

  • Jona 1:11-13
    3 vers
    68%

    11De spurte ham: «Hva skal vi gjøre med deg så havet blir rolig igjen?» For havet ble bare mer og mer opprørt.

    12Han svarte dem: «Ta meg og kast meg i havet, så blir det rolig for dere. For jeg vet at det er min skyld denne store stormen har kommet over dere.»

    13Men mennene rodde med all kraft for å komme tilbake til land, men de kunne ikke, for havet ble stadig mer og mer opprørt mot dem.

  • 1 Kor 4:11
    68%

    11Inntil denne time er vi både sultne og tørste, vi er uten klær, vi blir slått og er hjemløse.

  • Ordsp 23:35
    68%

    35«De slo meg, men jeg følte det ikke, de banket meg, men jeg visste det ikke. Når skal jeg våkne opp? Jeg vil fortsette å søke den igjen.»

  • Hebr 11:36-37
    2 vers
    68%

    36Andre erfarte hån og piskeslag, og også lenker og fengsel.

    37De ble steinet, saget i stykker, fristet, de døde for sverd, de vandret omkring i saue- og geiteskinn, manglet alt, led nød og ble mishandlet.

  • 2 Kor 12:7-8
    2 vers
    68%

    7Og for å hindre at jeg skulle bli hovmodig på grunn av de store åpenbaringene, ble det gitt meg en torn i kjødet, en Satans engel til å slå meg, for at jeg ikke skal bli hovmodig.

    8Tre ganger ba jeg Herren om at den måtte forlate meg.

  • Apg 27:7
    68%

    7Da vi hadde seilt langsomt i mange dager og med vanskelighet nådde Knidos, lot ikke vinden oss fortsette, så vi seilte til le av Kreta, ved Salmone.

  • Apg 26:11
    67%

    11I alle synagogene straffet jeg dem ofte og tvang dem til å spotte; og jeg var så rasende på dem at jeg forfulgte dem til og med til fremmede byer.

  • Apg 20:19
    67%

    19Jeg har tjent Herren i all ydmykhet og med mange tårer og prøvelser som kom over meg ved jødenes planer.

  • 2 Kor 4:9
    67%

    9forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke ødelagt;

  • Gal 1:13
    67%

    13For dere har hørt om min tidligere adferd i jødedommen, at jeg med overmål forfulgte Guds menighet, og forsøkte å ødelegge den.

  • Apg 27:9-10
    2 vers
    66%

    9Etter at lang tid hadde gått, og seilasen nå ble farlig fordi fastedagen allerede var forbi, advarte Paulus dem

    10"Menn, jeg ser at denne reisen vil medføre skade og stort tap, ikke bare av last og skip, men også av våre liv."

  • 2 Kor 11:5
    66%

    5For jeg mener at jeg ikke står tilbake i noe for desse fremragende apostler.

  • Apg 26:21
    66%

    21For dette forsøkte jødene å gripe og drepe meg i templet.

  • 2 Kor 1:8
    66%

    8For vi vil ikke at dere skal være uvitende, brødre, om vår trengsel som vi opplevde i Asia, hvordan vi ble så overmåtelig tynget utover vår egen kraft, at vi endog var i villrede om vårt liv.

  • 2 Kor 12:10-11
    2 vers
    66%

    10Derfor har jeg behag i svakheter, i fornærmelser, i nød, i forfølgelser, i trengsler, for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk.

    11Jeg har blitt en tåpe ved å skryte; dere tvang meg til det. For jeg burde ha vært rost av dere, for jeg er ikke underlegen de såkalte super-apostlene, selv om jeg ingenting er.

  • Apg 20:23
    66%

    23bortsett fra at Den hellige ånd i hver by vitner for meg at lenker og trengsler venter.

  • 1 Kor 15:9
    66%

    9For jeg er den minste av apostlene, og jeg er ikke verdig til å bli kalt apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.

  • Apg 27:23
    66%

    23I natt stod en engel fra Gud, som jeg tilhører og tjener, ved min side,

  • 2 Tim 2:9
    66%

    9For denne evangeliet lider jeg motgang, til og med til lenker som en forbryter; men Guds ord er ikke bundet.

  • Apg 27:44
    66%

    44De andre skulle følge etter på planker eller vrakrester fra skipet. På den måten ble alle reddet i land.

  • Matt 8:24
    65%

    24Og se, en voldsom storm oppstod på sjøen, slik at båten ble dekket av bølgene; men han sov.

  • Apg 22:19
    65%

    19Jeg sa: Herre, de vet selv at jeg har kastet dem som tror på deg i fengsel og slått dem i synagogene.