Amos 7:5

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

Da sa jeg: "Herre Gud, stans! Hvordan kan Jakob bestå, for han er liten?"

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 85:4 : 4 Du har trukket din vrede tilbake og vendt deg bort fra din brennende vrede.
  • Jes 1:9 : 9 Hadde ikke hærskarenes Herre latt det bli igjen en liten rest, ville vi vært som Sodoma, lik Gomorra.
  • Jes 10:25 : 25 For om en liten stund, min forargelse skal bli avsluttet, og min vrede skal vent mot deres ødeleggelse.
  • Jer 30:19 : 19 Fra dem skal det høres takk og glade røster, og jeg vil gjøre dem mange, og de skal ikke bli få. Jeg vil gjøre dem æret, og de skal ikke bli ringe.
  • Joel 2:17 : 17 Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: ‘Spare Ditt folk, Herre, og gjør ikke Din arv til skam, så nasjonene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?’
  • Amos 7:2-3 : 2 Og det skjedde, da de hadde fortært gresset i landet, at jeg sa: "Herre Gud, tilgi! Hvordan kan Jakob bestå, for han er liten?" 3 Herren endret seg over dette: "Det skal ikke skje," sa Herren.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    1 Dette viste Herren Gud meg: Se, Han skapte gresshopper da den sene veksten begynte å spire etter kongens slåttegang.

    2 Og det skjedde, da de hadde fortært gresset i landet, at jeg sa: "Herre Gud, tilgi! Hvordan kan Jakob bestå, for han er liten?"

    3 Herren endret seg over dette: "Det skal ikke skje," sa Herren.

    4 Dette viste Herren Gud meg: Se, Herren Gud kalte på strid ved ild, og den fortærte det store dypet og fortærte den delen.

  • 6 Herren endret seg også over dette: "Dette skal heller ikke skje," sa Herren Gud.

  • 7 Å, for stor er denne dagen, ingen annen er som den, det er en tid med trengsel for Jakob, men han skal bli frelst fra den.

  • 6 Da sa jeg: «Å, Herre Gud! Se, jeg vet ikke hvordan jeg skal tale, for jeg er ung.»

  • 7 Dette er hva de sier, Jakobs hus: Er Herrens ånd blitt utålmodig? Er dette hans gjerninger? Mon ikke mine ord gjør godt mot den som vandrer rett?

  • 8 Mens de slo dem ned, ble jeg etterlatt. Jeg falt på mitt ansikt og ropte: 'Å, min Herre Gud, vil du virkelig ødelegge hele Israels rest når du utøser din vrede over Jerusalem?'

  • 1 Og Herrens ord kom til meg, og sa:

  • 8 Hvordan kan jeg gi deg opp, Efraim? Hvordan overgi deg, Israel? Hvordan kan jeg gjøre deg som Adma, gjøre deg lik Seboim? Mitt hjerte vender seg i meg, all min medlidenhet er vekket.

  • 1 Hør dette ordet som jeg løfter opp som en klagesang over dere, Israels hus:

  • 27 Hvorfor sier du, Jakob, og taler, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min retts sak blir oversett av min Gud?

  • 8 Se, Herrens øyne er rettet mot det syndige riket. Jeg vil utslette det fra jordens overflate, men ikke helt ødelegge Jakobs hus, sier Herren.

  • 7 Jakobs rest skal være blant folkene, i midten av mange mennesker, som en løve blant dyrene i skogen, som en ungløve blant saueflokkene, som, når den går forbi, tråkker og river uten redder.

  • 69%

    13 Mens jeg profeterte, døde Pelatja, sønn av Benaja. Da falt jeg ned på mitt ansikt og ropte med høy røst: «Å, Herre Gud! Vil du utslette hele Israels rest?»

    14 Så kom Herrens ord til meg, og lød slik:

  • 7 Men så sier Herren Gud: 'Dette skal ikke skje, det skal ikke bli slik.

  • 30 Jeg har søkt blant dem etter en mann som ville bygge opp muren og stå i gapet for landet, så jeg ikke skulle ødelegge det, men jeg fant ingen.

  • 7 Skrubløs for Herren, du jord, for Jakobs Gud.

  • 16 Så hør nå Herrens ord! Du sier: 'Du skal ikke profetere mot Israel, og ikke preke mot Isaks hus.'

  • 6 Søk Herren og lev, for at han ikke skal bryte ut som en ild i Josefs hus og fortære det, uten noen til å slokke i Betel.

  • 13 Hør og vitne mot Jakobs hus, sier Herren Gud, himmelens hærskare.

  • 20 Er ikke mine dager få? La meg være, så jeg kan finne litt glede,

  • 11 Herrens ord kom til meg, og det lød slik:

  • 15 For se, jeg har gjort deg liten blant folkene, foraktet blant menneskene.

  • 5 Alt dette er på grunn av Jakobs overtredelse, på grunn av syndene til Israels hus. Hvem er årsaken til Jakobs overtredelse? Er det ikke Samaria? Og hvem er årsaken til Judas høyder? Er det ikke Jerusalem?

  • 7 For så sier Herren: Rop med glede for Jakob, rop ut av fryd for folketes overhode. Forkynn, pris og si: 'Frels, Herre, ditt folk, den rest av Israel!'

  • 8 De går fra kraft til kraft; de trer frem for Gud i Sion.

  • 5 Så kom Herrens ord til meg, og sa:

  • 22 Derfor sier Herren, som har gjenløst Abraham, til Jakobs hus: "Nå skal ikke Jakob bli skamfull, og nå skal ikke hans ansikt bli blekt."

  • 4 Du skal si til dem: Så sier Herren: Skal de falle og ikke reise seg? Når noen vender tilbake, skal han ikke vende seg bort igjen?

  • 1 Herrens ord kom til meg, og det lød slik:

  • 11 Derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud: Fordi du har gjort mitt hellige sted urent med all din avsky og med alle dine avskyeligheter, skal jeg også trekke meg tilbake, og mitt øye skal ikke spare, og jeg vil heller ikke ha medlidenhet.

  • 5 Herren, hærskarenes Gud, rører ved jorden så den smelter, og alle som bor der sørger; den stiger som Nilen, og synker som Egypts flod.

  • 19 Og dette var ikke nok i dine øyne, Herre Gud, men du har også talt om din tjeners hus i fjern fremtid. Er dette menneskets vei, Herre Gud?

  • 5 Herren talte igjen til meg og sa:

  • 4 Hør Herrens ord, Jakobs hus, alle slektene av Israels hus!

  • 15 Herrens ord kom til meg og sa:

  • 1 Herrens ord kom til meg, og det lød:

  • 23 Han tok til ordet og sa: 'Ve, hvem kan leve når Gud gjør dette?'

  • 9 Han sa til dem: «Dette er hva Herren, Israels Gud, sier, som dere har sendt meg til for å legge fram deres bønn for ham.

  • 15 Se, de sier til meg: Hvor er Herrens ord? La det komme nå!

  • 22 Den minste skal bli til tusen, og den ringeste til et mektig folk. Jeg, Herren, vil fremskynde dette når tiden er inne.

  • 19 Til deg, Herre, roper jeg, for ilden har fortært ørkendybdene, og flammen har svidd alle markens trær.

  • 3 For så sier Herren Gud: En by som drar ut med tusen mann, skal ha hundre tilbake, og en som drar ut med hundre, skal ha ti igjen av Israels hus.

  • 11 Da spurte jeg: «Herre, hvor lenge?» Han svarte: «Inntil byene ligger øde uten innbyggere, husene er uten mennesker, og landet ligger øde og forlatt.»

  • 3 Du sa: «Ve meg, for Herren har lagt sorg til min smerte; jeg er utmattet av min klage og finner ingen hvile.»

  • 20 Herre, se og betrakt hvem du har behandlet slik. Skal kvinner spise sine fruktbare barn, de små de bar på sine armer? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom?