4 Mosebok 24:23
Han tok til ordet og sa: 'Ve, hvem kan leve når Gud gjør dette?'
Han tok til ordet og sa: 'Ve, hvem kan leve når Gud gjør dette?'
Han tok til orde og sa: Ve! Hvem kan leve når Gud gjør dette!
Han tok opp sitt orakel og sa: Ve! Hvem kan leve når Gud setter dette i verk?
Så tok han opp sitt orakel og sa: Ve! Hvem kan leve når Gud setter dette i verk?
Han fremførte sitt orakel og sa: 'Ve, hvem skal leve når Gud gjør dette?'
Og han begynte å tale sitt ordspråk og sa: Ak, hvem skal leve når Gud gjør dette!
Og han tok opp sitt ordspråk og sa: Hvem skal overleve når Gud handler slik?
Han begynte sin tale og sa: Ve! Hvem skal bli i live når Gud bestemmer overvinning?
Han tok opp sin røst og sa: «Hvem skal overleve når Gud bestemmer det?»
Og han begynte sin tale, og sa: "Ve, hvem skal leve når Gud gjør dette!"
Han tok opp sin profeti og sa: «Å, hvem kan leve når Gud gjør dette!»
Og han begynte sin tale, og sa: "Ve, hvem skal leve når Gud gjør dette!"
Then he spoke his oracle: 'Alas! Who can survive when God does this?'
Han løftet sin røst og sa: «Å, hvem kan leve når Gud gjør dette?
Og han tog til sit Sprog og sagde: Vee! hvo skal blive ved Live, naar Gud vil beskikke ham (til Ødelæggelse)?
And he took up his parable, and said, Alas, who shall live when God doeth this!
Han tok opp sin lignelse og sa: «Ve, hvem skal leve når Gud gjør dette!
And he took up his parable, and said, Alas, who shall live when God does this!
And he took up his parable, and said, Alas, who shall live when God doeth this!
Han fremførte sitt ordspråk og sa: «Akk, hvem skal leve når Gud gjør dette?»
Så tok han til orde og sa: Ve, hvem kan leve når Gud gjør dette?
Og han tok til å tale, og sa: «Akk, hvem skal leve når Gud gjør dette?
Så fortsatte han sin profeti og sa: Men hvem kan overleve når Gud gjør dette?
And he took up{H5375} his parable,{H4912} and said,{H559} Alas,{H188} who shall live{H2421} when God{H410} doeth{H7760} this?
And he took up{H5375}{(H8799)} his parable{H4912}, and said{H559}{(H8799)}, Alas{H188}, who shall live{H2421}{(H8799)} when God{H410} doeth{H7760}{(H8800)} this!
And he toke his parable and sayed: Alas who shall lyue when God doeth this?
And he toke vp his parable agayne, & sayde: Alas, who shal lyue, wha God doth this?
Againe he vttered his parable, and sayd, Alas, who shall liue when God doeth this?
And he toke vp his parable, and sayd: Alas, who shall lyue when God doth this?
And he took up his parable, and said, Alas, who shall live when God doeth this!
He took up his parable, and said, Alas, who shall live when God does this?
And he taketh up his simile, and saith: `Alas! who doth live when God doth this?
And he took up his parable, and said, Alas, who shall live when God doeth this?
And he took up his parable, and said, Alas, who shall live when God doeth this?
Then he went on with his story and said, But who may keep his life when God does this?
He took up his parable, and said, "Alas, who shall live when God does this?
Then he uttered this oracle:“O, who will survive when God does this!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24 Skip skal komme fra Kittim, og de skal undertrykke Assur og Eber, men også de skal gå til grunne til slutt.
20 Han så Amalek og tok til ordet og sa: 'Amalek var den første blant nasjonene, men hans ende vil bli til ødeleggelse.'
21 Han så kananittene og tok til ordet og sa: 'Trygg er din bolig, og din rede er i klippen.'
22 Men likevel skal Kain bli brent opp; hvor lenge før Assur bærer deg bort?'.
24 Trengsel og angst forferder ham, de overmanner ham som en konge klar til kamp.
22 Hans sjel nærmer seg graven, og hans liv til de som gir døden.
5 Ve meg, som må bo i Mesjek, og bo blant Kedars telt.
11 Dra videre, du som bor i Sjafir, naken i skam. Hun som bor i Sa'anan, går ikke ut. Hos moren i Bet-Ha'esel er det klage, hennes grunnmur er tatt fra henne.
20 De som kommer etter vil bli forferdet over hans dag, og de fra før vil gripe av skrekk.
22 Men de sterke drar han bort ved sin kraft; han står opp og stoler ikke på livet.
8 På grunn av dette skal ikke jorden skjelve og alle som bor der sørge? Hele landet stiger som Nilen, det blir kastet om og synker som Egypts elv.
1 En profeti om ørkenen ved havet. Som stormer i sør feier forbi, så kommer det fra ørkenen, fra et fryktinngytende land.
2 Et hardt syn er blitt fortalt meg. Den troløse driver troløshet, og røveren plyndrer. Gå opp, Elam! Beleire, Media! All hennes sukken har jeg fått til å opphøre.
19 To ting har rammet deg – hvem vil sørge med deg? Ødeleggelse og fall, sult og sverd; hvem vil trøste deg?
24 Og de skal svare: 'Fordi de forlot Herrens, deres fedres Guds, pakt som han inngikk med dem da han førte dem ut av landet Egypt.
12 Når han griper, hvem kan hindre ham? Hvem kan si til ham: 'Hva gjør du?'
13 For slik skal det være midt på jorden blant folkene, som når oliventreet blir ristet, som når vininnhøstingen er fullført.
7 Menneskesønn, vend ansiktet mot Jerusalem, profeter mot de hellige steder og tal profetisk mot Israels land!
11 Hyl, dere innbyggere i Morteren, for hele handelsfolket er utslettet, alle som veier opp sølv, er utryddet.
15 Så løftet han sin tale og sa: 'Dette er Balaams, Beors sønns, ord, mannens ord, han med det åpne øye.'
2 Men også Han er vis, og han lar ulykken komme, og han tar ikke tilbake sine ord. Han reiser seg mot de urettferdiges hus og de som hjelper dem som gjør ondt.
5 Du elsker ondt mer enn godt, falskhet mer enn å tale sannhet. Sela.
3 Jorden skal bli helt utplyndret og fullstendig herjet. For Herren har talt dette ord.
1 Dette er et budskap om Tyrus. Hyl, dere skip fra Tarsis! For den er ødelagt, så ingen hus eller havn er igjen. Fra landet Kittim er det blitt åpenbart.
28 Han bor i ødelagte byer, i hus hvor ingen bor, tiltenkt til ruiner.
17 De skal stemme opp en klagesang over deg og si til deg: Hvordan er du gått under, du befolkede by fra havene, du lovpriste by, hun som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som spredde frykt for seg på alle som bodde der!
18 Nå skjelver kystene på dagen for din fall, ja, øyene i havet blir skrekkslagne ved din bortgang.
9 For fra toppen av klippene ser jeg ham, og fra høydene skuer jeg ham: Se, et folk som bor for seg selv og ikke regner seg blant folkene.
24 Men ikke rekker man ut hånden når man ligger i ruiner, selv når de i deres elendighet roper om hjelp.
19 Hvordan er de blitt ødelagt i øyeblikket, fullstendig utslettet av redsler!
1 Se, Herren ødelegger jorden, gjør den øde og forvrenger dens overflate og sprer dens innbyggere.
3 Derfor skal landet sørge, og alle som bor i det skal bli svake, sammen med markens dyr og himmelens fugler. Også fiskene i havet skal forsvinne.
17 Mens han ennå snakket, kom en tredje og sa: «Kaldeerne angrep i tre flokker, de angrep kamelene og tok dem, og slo tjenerne med sverdets egg, og jeg alene er sluppet unna for å fortelle deg det.»
4 Hvor lenge skal landet sørge, og plantene i hver åker visne? Ondskapen fra de som bor i det har gjort at dyr og fugler er borte, for de sier: 'Han ser ikke vår fremtid.'
23 For jeg fryktet ødeleggelsen fra Gud, og av hans majestet kunne jeg ikke holde ut.
15 Å, for den dagen! For Herrens dag er nær, som ødeleggelse fra Den Allmektige kommer den.
25 Ulykke kommer, de søker fred, men det er ingen.
7 Alle som ser deg, vil flykte fra deg og si: 'Nineve er ødelagt! Hvem vil sørge over henne?' Hvor skal jeg finne trøstere for deg?
29 Hvis dere også tar denne fra meg, og ulykke skulle skje ham, vil dere bringe min grå hår sorgfull til graven.
9 Vil Gud høre hans rop når nøden kommer over ham?
17 Edom skal bli til et skue av redsel. Alle som går forbi henne, skal bli forferdet og plystre over alle hennes sår.
16 Jeg hørte det, og mitt indre skalv; ved lyden skalv mine lepper, forråtnelse kom inn i mine ben, og jeg skalv hvor jeg stod. Jeg vil roe meg i nødens dag, til han går opp mot folket som angriper oss.
15 Herrens ord kom til meg og sa:
19 Ve meg for mitt sammenbrudd! Min skade er uhelbredelig. Jeg sa: Dette er virkelig min lidelse, og jeg må bære den.
13 Herren skal dømme mellom meg og deg. Herren skal hevne meg på deg, men min hånd skal ikke være mot deg.
31 Hvem fordømmer ham rett i åsynet? Og hvem gjengjelder ham for det han har gjort?
12 Herren sa: Fordi de har forlatt min lov, som jeg ga dem, og ikke lyttet til min røst eller vandret etter den.
7 Å, for stor er denne dagen, ingen annen er som den, det er en tid med trengsel for Jakob, men han skal bli frelst fra den.
7 Skal ikke de som låner deg penger plutselig oppstå? Skal ikke dine plageånder våkne? Da blir du til bytte for dem.
20 Skal det meldes til ham at jeg vil tale? Ville noen bli oppslukt hvis en mann snakket?