2 Mosebok 32:22
Aron svarte: «Ikke la min herres vrede flamme opp! Du vet selv at dette folket er i ondskap.»
Aron svarte: «Ikke la min herres vrede flamme opp! Du vet selv at dette folket er i ondskap.»
Aron svarte: La ikke min herres vrede flamme opp. Du kjenner folket, at de er innstilt på det onde.
Aron svarte: «La ikke min herres vrede brenne! Du vet selv at dette folket er bøyd mot det onde.»
Aron svarte: La ikke min herres vrede brenne. Du vet selv at folket er ondsinnet.
Aron svarte: 'La ikke min herres vrede blusse opp. Du vet selv at folket er ondt.'
Og Aron sa: La ikke min herres vrede brenne; du kjenner dette folket, at de er tilbøyelige til ondt.
Og Aron sa: "La ikke min herres vrede blusse opp: du vet at dette folket er ondt."
Aron svarte: "La ikke min herres vrede bli opphetet; du kjenner folket, de er tilbøyelige til det onde.
Aron svarte: 'La ikke din vrede flamme opp, min herre. Du vet at dette folket er tilbøyelig til ondt.
Aron svarte: "La ikke min herres vrede flamme opp: du vet at folket er ondt innstilt.
Aaron svarte: «La ikke Herrens vrede bryte løs! Du kjenner folket; de er ivrige etter å gjøre noe galt.»
Aron svarte: "La ikke min herres vrede flamme opp: du vet at folket er ondt innstilt.
Aaron replied, "Do not let my lord's anger burn hot. You know these people yourself, that they are bent on evil.
Aron svarte: «La ikke min herres vrede brenne. Du vet selv at folket er tilbøyelig til ondskap.
Og Aron svarede: Min Herres Vrede forhaste sig ikke; du, du kjender Folket, at det (ligger) i det Onde.
And Aaron said, Let not the anger of my lord wax hot: thou knowest the people, that they are set on mischief.
Aron svarte: 'La ikke min herres vrede brenne; du vet at dette folket er onde.'
Aaron said, "Do not let the anger of my lord burn hot; you know the people, that they are bent on mischief.
And Aaron said, Let not the anger of my lord wax hot: thou knowest the people, that they are set on mischief.
Aron sa: "La ikke min herres vrede brenne; du kjenner folket, at de er tilbøyelige til det onde.
Aron svarte: 'Min herres vrede må ikke brenne. Du vet hvordan folket er, at det er ondt.
Aron svarte: La ikke min herres vrede flamme opp; du vet at folket er innstilt på ondt.
Aron svarte: Ikke la min herres vrede flamme, du vet at dette folk har ondskap i seg.
And Aaron{H175} said,{H559} Let not the anger{H639} of my lord{H113} wax hot:{H2734} thou knowest{H3045} the people,{H5971} that they are [set] on evil.{H7451}
And Aaron{H175} said{H559}{(H8799)}, Let not the anger{H639} of my lord{H113} wax hot{H2734}{(H8799)}: thou knowest{H3045}{(H8804)} the people{H5971}, that they are set on mischief{H7451}.
And Aaron sayde: let not the wrath of my Lorde waxe fearse, thou knowest the people that they are euen sett on myschefe:
Aaron sayde: Let not the wrath of my lorde waxe fearce: thou knowest, that this is a wicked people.
Then Aaron answered, Let not the wrath of my Lord waxe fearce: Thou knowest this people, that they are euen set on mischiefe.
And Aaron aunswered, Let not the wrath of my Lorde waxe fierce: thou knowest the people that they are euen set on mischiefe.
And Aaron said, Let not the anger of my lord wax hot: thou knowest the people, that they [are set] on mischief.
Aaron said, "Don't let the anger of my lord grow hot. You know the people, that they are set on evil.
and Aaron saith, `Let not the anger of my lord burn; thou -- thou hast known the people that it `is' in evil;
And Aaron said, Let not the anger of my lord wax hot: thou knowest the people, that they are `set' on evil.
And Aaron said, Let not the anger of my lord wax hot: thou knowest the people, that they are [set] on evil.
And Aaron said, Let not my lord be angry; you have seen how the purposes of this people are evil.
Aaron said, "Don't let the anger of my lord grow hot. You know the people, that they are set on evil.
Aaron said,“Do not let your anger burn hot, my lord; you know these people, that they tend to evil.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21 Moses sa til Aron: «Hva har dette folket gjort mot deg, siden du har ført så stor synd over dem?»
11 Aron sa til Moses: 'Å, min herre, legg ikke denne synden på oss, den vi har handlet dumt med og syndet.'
14 Da ble Herren vred på Moses og sa: «Har du ikke Aaron, din bror, levitten? Jeg vet at han kan tale godt. Se, han kommer for å møte deg, og når han ser deg, skal han glede seg.
7 Da sa Herren til Moses: «Skynd deg og gå ned, for ditt folk, som du førte opp fra Egypt, har oppført seg dårlig.»
8 De har raskt vendt seg bort fra den veien jeg bød dem å gå. De har laget seg en støpt kalv, tilbedt den og ofret til den, og de har sagt: 'Dette er din gud, Israel, som førte deg opp fra Egypt.'»
9 Og Herren sa til Moses: «Jeg har sett dette folket, og det er et gjenstridig folk.»
10 «La nå min vrede brenne mot dem, så jeg kan utslette dem. Men deg vil jeg gjøre til et stort folk.»
11 Da bønnfalt Moses Herren, sin Gud, og sa: «Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du førte ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?»
12 «Hvorfor skal egypterne si: 'Han førte dem ut med onde hensikter, for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate'? Vend om fra din brennende vrede og angre det onde du har tenkt å gjøre mot ditt folk.»
35 Og Herren slo folket fordi de hadde laget kalven, den som Aron laget.
25 Moses så at folket var ustyrlig, for Aron hadde latt dem bli ustyrlige til skam for sine fiender.
1 Da folket så at Moses drøyde med å komme ned fra fjellet, samlet de seg rundt Aron og sa til ham: «Reis deg og lag en gud for oss som kan gå foran oss! For denne Moses, mannen som førte oss opp fra Egypt, vet vi ikke hva som har skjedd med ham.»
2 Aron sa til dem: «Ta av de gullringene som sitter i ørene på konene, sønnene og døtrene deres, og bring dem hit til meg.»
23 De sa til meg: 'Lag en gud for oss som kan gå foran oss, for denne Moses, mannen som førte oss opp fra Egypt, vet vi ikke hva som har skjedd med ham.'
20 Også mot Aron ble Herren veldig sint for å ødelegge ham. Så jeg ba også for Aron på den tiden.
30 Dagen etter sa Moses til folket: «Dere har begått en stor synd. Nå skal jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for deres synd.»
31 Moses vendte tilbake til Herren og sa: «Å, dette folket har begått en stor synd! De har laget seg en gud av gull.»
7 Moses sa til Aron: «Gå til alteret, offre ditt syndoffer og brennoffer, og gjør soning for deg selv og folket. Deretter ofre folkets offer og gjør soning for dem, slik Herren har befalt.»
40 De sa til Aron: 'Lag oss guder som kan gå foran oss, for vi vet ikke hva som har hendt med denne Moses som førte oss ut av Egyptens land.'
10 Moses hørte at folket gråt, hver familie ved inngangen til sine telt. Da flammede Herrens vrede, og Moses ble også svært opprørt.
26 Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
32 De vakte vrede ved Meribas vann, det gikk ille med Moses for deres skyld,
11 Derfor er du og hele din menighet samlet mot Herren! Men Aron, hva han er, at dere knurrer mot ham?"
3 Da sa Moses til Aron: «Dette er det Herren har sagt: Ved dem som kommer nær meg, vil jeg helliggjøres, og for hele folket vil jeg vises som den ærefulle.» Og Aron var stille.
22 Ved Taberah, Massah og Kibroth Hattaavah gjorde dere også Herren rasende.
24 Herren sa til ham: Gå ned, og kom opp igjen, du og Aron med deg. Men prestene og folket må ikke trenge seg fram til Herren for ikke å bli rammet.
10 «Gå bort fra denne menigheten, så jeg kan ødelegge dem i et øyeblikk.» De falt da på sine ansikter.
30 Aaron talte alle ordene som Herren hadde fortalt Moses, og han gjorde tegnene for folkets øyne.
20 Og Herrens vrede ble opptent mot Israel, og han sa: «Fordi dette folket har overtrådt min pakt, som jeg bød deres fedre, og ikke har adlydt min røst,
10 Den dagen flammet Herrens vrede opp, og han sverget og sa:
14 Da angret Herren det onde han hadde tenkt å gjøre mot sitt folk.
14 «Og nå har dere reist dere i deres fedres sted, en flokk med syndere som øker Herrens vrede mot Israel enda mer!
19 Da Moses nærmet seg leiren og så kalven og dansen, flammet vreden opp i ham, og han kastet tavlene ut av hendene og slo dem i stykker ved foten av fjellet.
12 Da sa Herren til meg: 'Reis deg, gå raskt ned herfra, for ditt folk, som du førte ut av Egypt, har oppført seg korrumperende. De har raskt vendt seg bort fra veien jeg befalte dem; de har laget seg et støpt bilde.'
18 Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din Gud, som førte deg opp fra Egypt,' og gjorde store bespottelser,
19 Men Aron sa til Moses: «Se, i dag har de båret frem sitt syndoffer og sitt brennoffer for Herrens åsyn, og slike ting har skjedd meg. Og jeg har spist syndofferet i dag, ville det ha vært godt i Herrens øyne?»
22 Da vendte Moses seg til Herren og sa: «Herre, hvorfor har du gjort ondt mot dette folket? Hvorfor har du sendt meg?
6 Moses sa til Aron, og hans sønner Eleazar og Itamar: «La ikke håret hegne og sølv ikke rive deres klær, så dere dør og vredes kommer over hele menigheten. Men la deres brødre, hele Israels hus, gråte over dem som er fortært av Herren.»
9 Og Moses sa til Aron: «Si til hele Israels menighet: Kom frem for Herren, for han har hørt deres klager.»
4 Da ropte Moses til Yahweh og sa: 'Hva skal jeg gjøre med dette folket? Det er snart så de steiner meg!'
16 Og Moses lette grundig etter syndofferbukken, men se, den var brent. Da ble han sint på Eleazar og Itamar, Arons gjenværende sønner, og sa:
8 Og Herren talte til Aron og sa:
10 Herren talte til Moses og sa:
5 Da Aron så det, bygde han et alter foran kalven, og han ropte ut: «I morgen skal det være en høytid for Herren.»