Jesaia 1:8
Sions datter er igjen som en hytte i en vingård, som et hus i en agurkmark, som en beleiret by.
Sions datter er igjen som en hytte i en vingård, som et hus i en agurkmark, som en beleiret by.
Og Sions datter står igjen som en hytte i en vingård, som et skur i en agurkåker, som en beleiret by.
Og Sions datter står igjen som en hytte i en vingård, som et skur på et agurkfelt, som en by under beleiring.
Sions datter er igjen som en hytte i en vingård, som en vakthytte i en agurkmark, som en by under beleiring.
Datteren av Sion er igjen som en hytte i en vingård, som en skur i hagen, som en beleiret by.
Zions datter er igjen som en hytte i en vingård, som en skur i en agurkåker, som en beleiret by.
Og Sions datter er blitt tilbake som et hus i en vingård, som et hus i et agurkfelt, som en beleiret by.
Zions datter står igjen som en hytte i en vingård, som en nattkvarter i en gresskarhage, som en beleiret by.
Sions datter er igjen som en hytte i en vingård, som en skur i en agurkåker, som en beleiret by.
Og Sions datter er tilbake som en hytte i en vingård, som en skur i en agurkmark, som en beleiret by.
Sions datter står igjen som en liten hytte i en vingård, som en skjulplass i en agurkhage, som en beleiret by.
Og Sions datter er tilbake som en hytte i en vingård, som en skur i en agurkmark, som en beleiret by.
The daughter of Zion is left like a shelter in a vineyard, like a hut in a cucumber field, like a besieged city.
Sions datter er igjen som en løvhytte i en vingård, som en natthytte i en agurkmark, som en beleiret by.
(Men) Zions Datter er bleven tilovers som en Hytte i en Viingaard, som en Nathytte i en Græskarhave, som en belagt Stad.
And the daughter of Zion is left as a cottage in a vineyard, as a lodge in a garden of cucumbers, as a besieged city.
Sions datter er tilbake som en hytte i en vinmark, som en skur i en agurkåker, som en beleiret by.
And the daughter of Zion is left as a cottage in a vineyard, as a lodge in a garden of cucumbers, as a besieged city.
And the daughter of Zion is left as a cottage in a vineyard, as a lodge in a garden of cucumbers, as a besieged city.
Sions datter er forlatt som en hytte i en vingård, som en bu i en melonsåker, som en beleiret by.
Og døtrene til Sion er blitt igjen, som en hytte i en vingård, som en vaktpost i en agurkmark, som en beleiret by.
Og Sions datter er blitt som en hytte i en vingård, som en vaktbu i en agurkåker, som en beleiret by.
Og Sions datter har blitt som et telt i en vingård, som et vakthus i et fruktfelt, som en by omringet av hærer.
And the daughter{H1323} of Zion{H6726} is left{H3498} as a booth{H5521} in a vineyard,{H3754} as a lodge{H4412} in a garden of cucumbers,{H4750} as a besieged{H5341} city.{H5892}
And the daughter{H1323} of Zion{H6726} is left{H3498}{(H8738)} as a cottage{H5521} in a vineyard{H3754}, as a lodge{H4412} in a garden of cucumbers{H4750}, as a besieged{H5341}{(H8803)} city{H5892}.
Morouer ye doughter of Syon is left alone like a cotage in a vynyearde, like a watchouse in tyme of warre, like a beseged citie.
And the daughter of Zion shall remaine like a cotage in a vineyarde, like a lodge in a garden of cucumbers, and like a besieged citie.
And the daughter of Sion shalbe left as a cotage in a vineyarde, lyke a lodge in a garden of Cucumbers, lyke a besieged citie.
And the daughter of Zion is left as a cottage in a vineyard, as a lodge in a garden of cucumbers, as a besieged city.
The daughter of Zion is left like a shelter in a vineyard, Like a hut in a field of melons, Like a besieged city.
And left hath been the daughter of Zion, As a booth in a vineyard, As a lodge in a place of cucumbers -- as a city besieged.
And the daughter of Zion is left as a booth in a vineyard, as a lodge in a garden of cucumbers, as a besieged city.
And the daughter of Zion is left as a booth in a vineyard, as a lodge in a garden of cucumbers, as a besieged city.
And the daughter of Zion has become like a tent in a vine-garden, like a watchman's house in a field of fruit, like a town shut in by armies.
The daughter of Zion is left like a shelter in a vineyard, like a hut in a field of melons, like a besieged city.
Daughter Zion is left isolated, like a hut in a vineyard, or a shelter in a cucumber field; she is a besieged city.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Deres land ligger i ruiner, deres byer er brent med ild, deres jorder fortærer fremmede rett foran deres øyne, en ødeleggelse som når fremmede har herjet.
2 Den vakre og bortskjemte, jeg har sammenlignet Sions datter med deg.
3 Til henne kommer hyrder med sine flokker. De slår opp sine telt rundt henne, hver beiter med sin del.
9 Hadde ikke hærskarenes Herre latt det bli igjen en liten rest, ville vi vært som Sodoma, lik Gomorra.
19 Dere kvinner, hør Herrens ord og la deres ører motta hans ord! Lær deres døtre klage, og hver kvinne lære sin nabo klagesang.
7 Herren har forkastet sitt alter, disrespektert sin helligdom. Han har overgitt hennes palassers murer i fiendens hånd. De har brakt bråk i Herrens hus som på festdag.
8 Herren har bestemt å ødelegge datter Sions mur. Han har strukket sitt måleinstrument og har ikke trukket sin hånd tilbake fra å ødelegge. Han har fått voll og mur til å sørge, de svinner sammen.
9 Hennes porter har sunket i jorden, han har ødelagt og knust bommene. Hennes konge og fyrster er blant folkene; det er ingen lov. Heller ikke hennes profeter finner en visjon fra Herren.
10 Datter Sions eldste sitter stille på bakken. De har strødd støv på hodene, kledd seg i sekk. Jerusalems jomfruer har bøyd hodene til bakken.
10 Vri deg i smerte og skrik, datter av Sion, som en kvinne i fødsel. For nå må du forlate byen og bo på marken, og du skal dra til Babylon. Der skal du bli befridd; der skal Herren løse deg ut fra dine fienders hånd.
11 Nå har mange nasjoner samlet seg mot deg; de sier: 'Måtte hun bli vanæret, og la våre øyne se på Sion.'
7 Og se, engelen som talte med meg gikk ut, og en annen engel gikk ut for å møte ham.
12 Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en mark, Jerusalem bli til ruiner, og tempelhøyden bli til en skog.
4 Sions veier sørger fordi ingen kommer til høytidene. Alle portene hennes er øde, prestene hennes sukker, jomfruene er bedrøvet, og hun selv er bitter.
5 Hennes motstandere har fått overtaket, hennes fiender har det godt; for Herren har gjort henne sorgfull på grunn av hennes mange synder. Hennes barn er gått i fangenskap for fienden.
6 Fra datterens Sion er all hennes prakt forsvunnet. Hennes fyrster er blitt som hjorter som ikke finner beite, de går avmektige foran forfølgeren.
7 Jerusalem minnes sitt liv i nød og landflyktighet, hvordan hun hadde store skatter i eldgamle dager. Da hennes folk falt for fienden, og ingen hjalp henne, så fiendene på henne og lo av hennes fall.
12 Bare ødeleggelse er igjen i byen, og porten har blitt knust.
13 For slik skal det være midt på jorden blant folkene, som når oliventreet blir ristet, som når vininnhøstingen er fullført.
10 Vårt hellige og strålende hus, der fedrene dine priste deg, er blitt oppbrent, og alle våre dyrebare ting er blitt til ruiner.
11 Vil du forbli taus til alt dette, Herre? Vil du holde deg stille og la oss bli tynget ned i stor grad?
10 For den befestede byen skal være ensom, en forlatt bolig, en ørken. Der skal kalven beite, og der skal den legge seg ned og fortære dens greiner.
17 Sion strekker ut sine hender uten noen til å trøste henne. Herren har pålagt Jakob at hans naboer skal være hans fiender; Jerusalem er blitt uren blant dem.
20 Se på Sion, våre høytiders by, dine øyne skal se Jerusalem som en rolig bolig, et telt som aldri blir flyttet, intet av dens teltpløkker skal bli revet ut, og ingen av dens tau skal bli slitt.
9 På den dagen skal deres sterke byer være som de forlatte stedene i de skogkledde høydene og på toppen av åsen, der de ble forlatt på grunn av Israels barn. Og av stedet skal det bli øde.
1 Hvordan har Herren i sin vrede dekket datter Sion med mørke! Han har kastet Israels herlighet fra himmelen til jorden og glemt sin fotskammel på sin vredes dag.
2 Herren har slukt, uten å spare, alle Jakobs boliger. I sin vrede har han revet ned datter Judas festninger, brakt dem til bakken og vanæret kongeriket og dets fyrster.
19 Hør ropet fra mitt folk fra et meget fjernt land: 'Er ikke Herren i Sion? Er ikke hennes konge der?' Hvorfor har de provosert meg med sine utskårne bilder og fremmede avguder?
20 Høsten er forbi, sommeren er avsluttet, men vi er ikke frelst.
14 Men Sion sa: Herren har forlatt meg, min Herre har glemt meg.
26 Hennes porter skal sørge og klage, og hun skal sitte tom på marken.
8 Og du, tårn av hjorden, høyde av datter Sion, til deg skal det komme, ja, det tidligere herredømme, kongedømmet til datter Jerusalem.
25 Hvordan er den lovprisede byen, gledens by, ikke blitt forlatt?
10 "Ve, ve! Flykte fra landet i nord, sier Herren, for jeg har spredt dere som de fire vinder fra himmelen", sier Herren.
7 For vingården til Herren, hærskarenes Gud, er Israels hus, og Judas menn er hans behagelige planting. Han ventet rettferd, men se, det ble utgytelse; rettferdighet, men se, det ble skrik.
2 Jeg skal samle alle folkene mot Jerusalem til krig. Byen skal bli inntatt, husene plyndret, og kvinnene utsatt for overgrep. Halvparten av byen skal føres bort i fangenskap, men resten av folket skal ikke bli utryddet fra byen.
13 På mitt folks mark skal det vokse torner og tistler, ja, også over de glade hus og på den jublende by.
31 For jeg hører en røst som fra en kvinne i nød, som fra en kvinne som føder sitt første barn, det er Sions datter som sukker, som brer ut hendene sine: 'Å, ve meg, for min sjel svinner i møte med morderne!'
15 I stedet for at du var forlatt og hatet, uten at noen kom forbi deg, vil jeg gjøre deg til en evig stolthet, en glede fra slekt til slekt.
18 Deres hjerte ropte til Herren: Muren til datter Sion, la dine tårer renne som en bekk både dag og natt. Gi deg selv ingen hvile, la ikke øyets eple roe seg.
14 Syng, datter Sion, rop ut, Israel! Gled deg og fryd deg av hele ditt hjerte, datter Jerusalem!
2 Hun har falt, Jomfru Israel reiser seg ikke mer, hun er forlatt på sin jord, uten noen som løfter henne opp.
31 For en levning skal gå ut fra Jerusalem, og de som slipper unna, fra Sions berg. Herrens, hærskarenes Guds, brennende iver skal gjøre dette.
8 La deg refse, Jerusalem, ellers vender jeg meg fra deg, ellers gjør jeg deg til en ødemark, et ubeboelig land.
2 Den dagen skal Herrens kvist bli til prakten og æren, og jordens frukt skal være til stolthet og pryd for Israels overlevende.
7 De har gjort min vinranke til en ødemark og min fikentre til fliser; de har helt strippet den og kastet den bort, grenene dens er blitt hvite.
6 Men noen få oliven blir igjen, som når man slår av oliven fra treet, to eller tre bær på den høyeste grenen, fire eller fem på de fruktbare greinene, sier Herren, Israels Gud.
32 Hva vil folkets sendebud da si? At Herren har grunnlagt Sion, og at de fattige av Hans folk finner tilflukt der.
6 Min folks straff er større enn Sodomas synd, som ble ødelagt på et øyeblikk uten at noen hender rørte ved dem.
16 Herren sa: «Fordi Sions døtre er hovmodige og går med utstrakt hals og forføreriske øyne, går med små, fjærende skritt og gjør anklene sine ringlende,