Jesaja 58:1
Rop høyt uten å holde tilbake, løft din stemme som en basun. Forkynn for mitt folk deres overtredelser og for Jakobs hus deres synder.
Rop høyt uten å holde tilbake, løft din stemme som en basun. Forkynn for mitt folk deres overtredelser og for Jakobs hus deres synder.
Rop høyt, hold ikke tilbake; løft din røst som en trompet, og vis mitt folk deres overtredelse og Jakobs hus deres synder.
Rop av full hals, hold ikke tilbake! Løft din røst som en basun! Kunngjør mitt folk dets lovbrudd og Jakobs hus dets synder.
Rop av full hals, hold ikke tilbake! Løft stemmen din som et horn, og forkynn for mitt folk deres lovbrudd, for Jakobs hus deres synder.
Rop med kraft, ikke hold tilbake! Løft stemmen som en trompet og gjør mitt folk oppmerksom på deres overtredelser og Jakobs hus på deres synder.
Rop høyt, spar ikke, løft din røst som en basun, og forkynn for mitt folk deres overtredelse og Jakobs hus deres synder.
Rop høyt, spar ikke, løft stemmen din som en trompet, og vis mitt folk deres overtredelser og Jakobs hus deres synder.
Rop fra halsen, hold ikke tilbake, løft stemmen som en trompet og fortell mitt folk om deres overtredelser, og Jakobs hus om deres synder,
Rop med full hals, hold ikke tilbake! Løft din røst som en basun og forkynn for mitt folk deres overtredelser og for Jakobs hus deres synder.
Rop høyt, spar ikke, løft stemmen som en trompet, og vis mitt folk deres overtredelser, og Jakobs hus deres synder.
Rop høyt, hold ikke tilbake; løft opp stemmen din som en trompet, og vis mitt folk deres overtredelser, og Jakobs hus deres synder.
Rop høyt, spar ikke, løft stemmen som en trompet, og vis mitt folk deres overtredelser, og Jakobs hus deres synder.
Cry aloud, do not hold back! Raise your voice like a trumpet; announce to my people their rebellion and to the house of Jacob their sins.
Rop høyt fra strupen, spar ikke! Løft din stemme som en basun. Forkynn mitt folk deres overtredelser og Jakobs hus deres synder.
Raab af Struben, spar ikke, opløft din Røst som en Basun og kundgjør mit Folk deres Overtrædelse, og Jakobs Huus deres Synder,
Cry aloud, spare not, lift up thy voice like a trumpet, and shew my people their transgression, and the house of Jacob their sins.
Rop høyt, spar ikke, løft din stemme som en trompet, og vis mitt folk deres overtredelser og Jakobs hus deres synder.
Cry aloud, do not hold back; lift up your voice like a trumpet, and show my people their transgression, and the house of Jacob their sins.
Cry aloud, spare not, lift up thy voice like a trumpet, and shew my people their transgression, and the house of Jacob their sins.
Rop høyt, spar ikke, løft røsten som en trompet, og forkynn for mitt folk deres ulydighet, og for Jakobs hus deres synder.
Rop høyt i strupen, hold ikke tilbake, løft din stemme som en trompet, og kunngjør for Mitt folk deres overtredelser, og for Jakobs hus deres synder.
Rop høyt, spar ikke, løft din stemme som en trompet og forkynn for mitt folk deres overtredelser, og for Jakobs hus deres synder.
Rop høyt, ikke vær stille, la stemmen din lyde som et horn, og gjør folkets synder kjent for dem, og Jakobs hus sine overtredelser.
Cry{H7121} aloud,{H1627} spare{H2820} not, lift{H7311} up thy voice{H6963} like a trumpet,{H7782} and declare{H5046} unto my people{H5971} their transgression,{H6588} and to the house{H1004} of Jacob{H3290} their sins.{H2403}
Cry{H7121}{(H8798)} aloud{H1627}, spare{H2820}{(H8799)} not, lift{H7311}{(H8685)} up thy voice{H6963} like a trumpet{H7782}, and shew{H5046}{(H8685)} my people{H5971} their transgression{H6588}, and the house{H1004} of Jacob{H3290} their sins{H2403}.
And therfore crie now, as loude as thou canst. Leaue not of, lift vp thy voyce like a tropet, and shewe my people their offences, and ye house of Iacob their synnes.
Crye aloude, spare not: lift vp thy voyce like a trumpet, and shewe my people their transgression, and to the house of Iaakob, their sinnes.
Crye nowe as loude as thou canst, leaue not of, lift vp thy voyce like a trumpet, & shew my people their offences, and the house of Iacob their sinnes.
¶ Cry aloud, spare not, lift up thy voice like a trumpet, and shew my people their transgression, and the house of Jacob their sins.
Cry aloud, don't spare, lift up your voice like a trumpet, and declare to my people their disobedience, and to the house of Jacob their sins.
Call with the throat, restrain not, As a trumpet lift up thy voice, And declare to My people their transgression, And to the house of Jacob their sins;
Cry aloud, spare not, lift up thy voice like a trumpet, and declare unto my people their transgression, and to the house of Jacob their sins.
Cry aloud, spare not, lift up thy voice like a trumpet, and declare unto my people their transgression, and to the house of Jacob their sins.
Make a loud cry, do not be quiet, let your voice be sounding like a horn, and make clear to my people their evil doings, and to the family of Jacob their sins.
"Cry aloud, don't spare, lift up your voice like a trumpet, and declare to my people their disobedience, and to the house of Jacob their sins.
The Lord Desires Genuine Devotion“Shout loudly! Don’t be quiet! Yell as loud as a trumpet! Confront my people with their rebellious deeds; confront Jacob’s family with their sin!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20 Forkynn dette i Jakobs hus, og gjør det kjent i Juda, og si:
1 Blås i trompeten! Som en ørn over Herrens hus, fordi de har brutt min pakt og handlet illojalt mot min lov.
2 Til meg roper de: 'Min Gud, vi kjenner deg, Israel.'
1 Blås i hornet på Sion, og rop ut alarm på mitt hellige fjell! La alle innbyggere i landet skjelve, for Herrens dag kommer, den er nær.
5 Fortell det i Juda og forkynn det i Jerusalem; blås i basun i landet, rop høyt og si: 'Samle dere, og la oss gå til de befestede byene.'
8 Men jeg er fylt med Herrens kraft, rettferdighet og styrke for å forkynne Jakob hans overtredelse og Israel hans synd.
9 Hør dette, ledere av Jakobs hus og herskere i Israels hus, dere som forakter rett og vrir det rette til det galne.
4 Hør Herrens ord, Jakobs hus, alle slektene av Israels hus!
1 Trøst, trøst mitt folk, sier deres Gud.
2 Dag etter dag søker de meg og ønsker å kjenne mine veier, som et folk som gjør rettferd og ikke forlater sin Guds lov. De spør meg om rettferdige dommer, de ønsker å nærme seg Gud.
3 Hvorfor faster vi og ser du det ikke? Hvorfor plager vi vår sjel og merker du det ikke? Men på fastedagen søker dere egen nytte og undertrykker alle deres arbeidere.
3 Alle innbyggere i verden og som bor på jorden, når banneret blir løftet på fjellene, se det, og når hornet blir blåst, hør det.
1 Hør dette ordet som jeg løfter opp som en klagesang over dere, Israels hus:
9 Kunngjør over palassene i Ashdod og over palassene i Egyptens land; og si: Samle dere på Samarias fjell, og se de mange forvirringer inne i henne og de undertrykte i hennes midte.
18 Herren er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans bud. Hør, alle folk, og se min smerte. Mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
7 Dette er hva de sier, Jakobs hus: Er Herrens ånd blitt utålmodig? Er dette hans gjerninger? Mon ikke mine ord gjør godt mot den som vandrer rett?
9 Gå opp på et høyt fjell, du som bringer gode nyheter til Sion. Løft din stemme med styrke, du som bringer gode nyheter til Jerusalem. Løft den, frykt ikke! Si til Judas byer: «Se, deres Gud!»
5 Alt dette er på grunn av Jakobs overtredelse, på grunn av syndene til Israels hus. Hvem er årsaken til Jakobs overtredelse? Er det ikke Samaria? Og hvem er årsaken til Judas høyder? Er det ikke Jerusalem?
18 Derfor vil også jeg handle i vrede. Jeg vil ikke spare eller ha medynk. Selv om de roper høyt til meg med sin stemme, vil jeg ikke høre dem.
7 For vingården til Herren, hærskarenes Gud, er Israels hus, og Judas menn er hans behagelige planting. Han ventet rettferd, men se, det ble utgytelse; rettferdighet, men se, det ble skrik.
14 Hellig en faste, kall sammen en hellig samling. Samle de eldste og alle innbyggerne i landet til Herrens, deres Guds hus, og rop til Herren.
10 Hvem skal jeg tale og advare, så de hører? Se, deres ører er uomskåret, og de kan ikke lytte. Se, Herrens ord har blitt til dem en skam, de vil ikke ha det.
13 Hør og vitne mot Jakobs hus, sier Herren Gud, himmelens hærskare.
4 Vær ikke som deres fedre, som profetene fra tidligere tider ropte til og sa: 'Så sier Herren over hærskarene: Vend om fra deres onde veier og onde handlinger.' Men de hørte ikke og ga ikke akt på meg, sier Herren.
17 Jeg satte ut vakter over dere og sa: 'Lytt til lyden av hornet!' Men de sa: 'Vi vil ikke lytte.'
18 Derfor, hør, dere folk, og vit, du menighet, hva som skjer blant dem.
14 Det skal bli sagt: 'Bygg opp, bygg opp, rydd veien, ta bort hindringen fra mitt folks vei!'
1 Hør dette, Jakobs hus, dere som kalles ved Israels navn og som stammer fra Judas kilde, dere som sverger ved Herrens navn og nevner Israels Gud, men ikke i sannhet og rettferdighet.
15 For en røst rapporterer fra Dan, og proklamerer katastrofe fra Efraims fjell.
10 Gå, gå gjennom portene, rydd vei for folket! Bygg opp, bygg opp landeveien, fjern steinene, reis et banner for folkene.
4 Ve deg, syndige folk, et folk tungt med misgjerning, ondskapens avkom, sønner som handler ondt! De har forlatt Herren, de har foraktet Israels Hellige, og vendt seg bort.
6 Og Herren sa til meg: Proklamer alle disse ordene i Judas byer og Jerusalems gater, si: Hør denne paktens ord og gjør dem.
9 Da skal du kalle, og Herren skal svare. Du skal rope, og han skal si: 'Her er jeg.' Hvis du tar bort åket fra din midte, fingerpekingen og det onde talet,
10 Og når du forteller dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: 'Hvorfor har Herren talt all denne store ulykken over oss, hva er vår misgjerning, hva er vår synd som vi har syndet mot Herren vår Gud?'
14 Du skal ikke be for dette folket, bære verken bønn eller forbønn for dem, for jeg vil ikke høre når de roper til meg i sin ulykke.
11 Derfor, så sier Herren: Se, jeg bringer en ulykke over dem som de ikke vil kunne unnslippe; og selv om de roper til meg, vil jeg ikke høre dem.
17 Og du skal si til dem dette ordet: Må mine øyne renne med tårer natt og dag og ikke stanse, for jomfruen, mitt folk, er knust med et stort sår.
17 Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: ‘Spare Ditt folk, Herre, og gjør ikke Din arv til skam, så nasjonene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?’
8 Derfor vil jeg klage og jamre; jeg vil gå barføtt og naken. Jeg vil lage sorg som sjakalene og gråt som strutsene.
8 Derfor, kled dere i sekkestrie, klag og jamre, for Herrens brennende vrede har ikke vendt seg bort fra oss.
15 Blås i hornet på Sion, hellige en faste, kall inn til en høytidsforsamling.
2 Hør, himler, og lytt, jord, for Herren har talt: Barn har jeg oppdratt og løftet opp, men de har gjort opprør mot meg.
21 På de bare høyder høres en stemme: gråt og bønn fra Israels barn, for de har forvrengt sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
21 Hvor lenge skal jeg se signalflagget, høre lyd av hornet?
7 For så sier Herren: Rop med glede for Jakob, rop ut av fryd for folketes overhode. Forkynn, pris og si: 'Frels, Herre, ditt folk, den rest av Israel!'
6 Er ikke dette fasten jeg ønsker: å løse ondskapens lenker, å bryte åket, å sette de undertrykte fri og å bryte hvert åk i stykker?
7 Er det ikke å dele ditt brød med de sultne og ta de hjemløse stakkarer inn i huset? Når du ser den nakne, skal du kle ham, og du skal ikke skjule deg for dine egne slektninger.
30 Og du skal profetere alle disse ordene til dem og si til dem: 'Herren skal brøle fra det høye, fra sin hellige bolig skal han løfte sin stemme; han skal brøle sterkt over sin beitemark. En frydesang som de som tråkker druer i vinpressen, skal han rope ut mot alle jordens innbyggere.'
3 Mitt folk, hva har jeg gjort mot deg, og hvordan har jeg trettet deg? Svar meg!
12 ”Men nå, sier Herren, vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, med gråt og klage.