Jesaja 59:9
Derfor er retten langt borte fra oss, og rettferdighet når oss ikke. Vi venter på lys, men se, mørke! På klart skinn, men vi går i dyp mørke.
Derfor er retten langt borte fra oss, og rettferdighet når oss ikke. Vi venter på lys, men se, mørke! På klart skinn, men vi går i dyp mørke.
Derfor er retten langt fra oss, og rettferd når oss ikke igjen; vi venter på lys, men se, det er mørke, på klarhet, men vi vandrer i mørke.
Derfor er retten langt borte fra oss, og rettferd når oss ikke. Vi venter på lys, men se, mørke; på lysglans, men vi vandrer i mulm.
Derfor er retten langt borte fra oss, og rettferd når ikke fram til oss. Vi håper på lys, men se, det er mørke; på lysglans, men vi vandrer i mørket.
Derfor er rettferdigheten langt fra oss, og vi opplever ikke noen rettferdighet; vi venter på lys, men ser, det er mørke; vi ser etter klarhet, men vandrer i dype skygger.
Derfor er rettferdigheten langt borte fra oss, og rettskaffenheten når oss ikke. Vi venter på lys, men se, mørke; på klarhet, men vi vandrer i skygger.
Derfor er rettferd langt borte fra oss, og rettferdighet når ikke fram til oss: vi venter på lys, men se, det er mørke; på lys, men vi vandrer i skygger.
Derfor er retten langt borte fra oss, og rettferdighet når oss ikke; vi ser etter lys, men se, der er mørke; vi venter et lysglimt, men vandrer i skygge.
Derfor er retten langt borte fra oss, og rettferdigheten når oss ikke. Vi venter på lys, men se, det er mørke, på klarhet, men vi vandrer i dysterhet.
Derfor er rettferdighet langt fra oss, og rettferdighet når oss ikke; vi venter på lys, men se, mørke; på klarhet, men vi vandrer i sort natt.
Derfor er dommen langt borte fra oss, og rettferdigheten innhenter oss ikke; vi venter på lys, men ser bare mørke, og vi håper på glans, men vandrer i mørket.
Derfor er rettferdighet langt fra oss, og rettferdighet når oss ikke; vi venter på lys, men se, mørke; på klarhet, men vi vandrer i sort natt.
Therefore, justice is far from us, and righteousness does not reach us. We hope for light, but behold, there is darkness; for brightness, but we walk in gloom.
Derfor er retten langt fra oss, og rettferdigheten når oss ikke. Vi venter på lys, men se, det er mørke; på stråleglans, men vi vandrer i det svarte.
Derfor er Retten langt fra os, og Retfærdighed naaede ikke til os; vi forventede Lyset, og see, (her er) Mørke, (vi ventede idel) Skin, og see, vi vandre i (idel) Mørkhed.
Therefore is judgment far from us, neither doth justice overtake us: we wait for light, but behold obscurity; for brightness, but we walk in darkness.
Derfor er rettferdighet langt fra oss, og rett er uten å rekke oss: vi ser etter lys, men ser bare mørke; etter lysstyrke, men vi vandrer i skygger.
Therefore justice is far from us, nor does righteousness overtake us: we wait for light, but see obscurity; for brightness, but we walk in darkness.
Therefore is judgment far from us, neither doth justice overtake us: we wait for light, but behold obscurity; for brightness, but we walk in darkness.
Derfor er rettferdighet langt borte fra oss, og rettferdighet når oss ikke: vi søker lys, men se, mørke; etter klarhet, men vi vandrer i skygger.
Derfor er rettferdighet langt fra oss, og rettferdighet når oss ikke; vi venter på lys, men se, mørke, på lysglimt, men vi går i dypeste mørke.
Derfor er rettferdighet langt fra oss, og rettferd når oss ikke; vi håper på lys, men se, det er mørke; på lysglans, men vi vandrer i tåkete.
Derfor er vår rettferdighet langt fra oss, og rettferdigheten når oss ikke: vi ser etter lys, men det er bare mørke; etter solens skinnende, men vår vei er i natten.
Therefore is justice{H4941} far{H7368} from us, neither doth righteousness{H6666} overtake{H5381} us: we look{H6960} for light,{H216} but, behold, darkness;{H2822} for brightness,{H5054} but we walk{H1980} in obscurity.{H653}
Therefore is judgment{H4941} far{H7368}{(H8804)} from us, neither doth justice{H6666} overtake{H5381}{(H8686)} us: we wait{H6960}{(H8762)} for light{H216}, but behold obscurity{H2822}; for brightness{H5054}, but we walk{H1980}{(H8762)} in darkness{H653}.
And this is ye cause yt equite is so farre fro vs, & yt rightuousnes cometh not nye vs. We loke for light, lo, it is darknesse: for ye mornynge shyne, se, we walke in ye darke.
Therefore is iudgement farre from vs, neither doeth iustice come neere vnto vs: we waite for light, but loe, it is darkenesse: for brightnesse, but we walke in darkenesse.
And this is the cause that equitie is so farre from vs, and that righteousnesse commeth not nie vs: We loke for light, lo it is darknesse: for the morning shine, see, we walke in the darke.
¶ Therefore is judgment far from us, neither doth justice overtake us: we wait for light, but behold obscurity; for brightness, [but] we walk in darkness.
Therefore is justice far from us, neither does righteousness overtake us: we look for light, but, behold, darkness; for brightness, but we walk in obscurity.
Therefore hath judgment been far from us, And righteousness reacheth us not, We wait for light, and lo, darkness, For brightness -- in thick darkness we go,
Therefore is justice far from us, neither doth righteousness overtake us: we look for light, but, behold, darkness; for brightness, but we walk in obscurity.
Therefore is justice far from us, neither doth righteousness overtake us: we look for light, but, behold, darkness; for brightness, but we walk in obscurity.
For this cause our right is far from us, and righteousness does not overtake us: we are looking for light, but there is only the dark; for the shining of the sun, but our way is in the night.
Therefore is justice far from us, neither does righteousness overtake us: we look for light, but, behold, darkness; for brightness, but we walk in obscurity.
Israel Confesses its Sin For this reason deliverance is far from us and salvation does not reach us. We wait for light, but see only darkness; we wait for a bright light, but live in deep darkness.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Vi famler som blinde langs veggen, som om vi ikke hadde øyne. Vi snubler midt på dagen som om det var natt, blant de sterke er vi som døde.
11 Vi brummer alle som bjørner og klager som duer. Vi venter på retten, men den kommer ikke; på frelse, men den er langt borte fra oss.
12 For våre overtredelser er mange foran deg, og våre synder vitner mot oss. For våre overtredelser er med oss, og våre misgjerninger kjenner vi.
8 Fredens vei kjenner de ikke, og det finnes ingen rett i deres stier. De gjør sine veier krokete. Ingen som går på dem, kjenner fred.
14 Retten er drevet tilbake, og rettferdigheten står langt borte. For sannheten har snublet på gaten, og det som er rett, kan ikke komme inn.
15 Sannheten er blitt borte, og den som vender seg bort fra det onde, blir plyndret. Herren så det, og det var ondt i hans øyne at det ikke var noen rett.
4 Derfor blir loven slappet av, rettferdigheten kommer aldri fram. For de gudløse omringer de rettferdige, og dommen blir forvrengt.
19 De ugudeliges vei er som tjukt mørke; de vet ikke hva de snubler over.
17 Vår sorgs skyld har gjort våre hjerter syke og øynene mørke.
15 Vi ventet fred, men det var intet godt, en tid for helbredelse, men se, redsel kom.
17 Våre øyne lengter fortsatt etter hjelp forgjeves, mens vi ser etter et folk som ikke kan redde oss.
18 De jaget våre skritt så vi ikke kunne gå i våre gater; vår ende er nær, våre dager er fullført, for vår ende er kommet.
19 Våre forfølgere er raskere enn ørner i himmelen; over fjellene jaget de oss, i ørkenen ventet de oss.
19 Lær oss hva vi skal si til ham, for i vårt mørke kan vi ikke sette ting i rekkefølge.
27 Hvorfor sier du, Jakob, og taler, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min retts sak blir oversett av min Gud?
22 landet av håpløshet, som mørke og dødens skygge, hvor det ikke er noen orden, og hvor lyset er som mørket.
7 Se, jeg roper: 'Urett!' men får ingen svar; jeg skriker om hjelp, men det er ingen rettferdighet.
8 Han har sperret min vei, så jeg ikke kan gå over, og han har lagt mørke over mine stier.
14 Om dagen møter de mørket, og i middagstiden famler de som om det var natt.
13 Som det er skrevet i Mose lov, kom all denne ulykken over oss, men vi formildet ikke vår Herre Gud ved å vende om fra vår misgjerning og gi akt på din sannhet.
14 Derfor våket Herren over ulykken og førte den over oss, for Herren vår Gud er rettferdig i alle de gjerninger han gjør, men vi hørte ikke på hans røst.
19 Hvor går veien til lysets bolig, og hvor er mørkets sted,
20 Er ikke Herrens dag mørke, ikke lys? Mørk og uten glans?
22 Og de vil se til jorden, men se, nød, mørke og sorgens natt, fortrengt og drevet bort.
19 Har du helt forkastet Juda? Har din sjel vist avsky mot Sion? Hvorfor slår du oss så vi ikke kan bli helbredet? Vi ventet på fred, men det kom intet godt, på tid for helbredelse, men se, det er skrekk!
4 Ingen fremsetter en sak i rettferdighet, og ingen går til retten med ærlighet. De stoler på tomhet og taler falskhet, de unnfanger urett og føder ondskap.
7 Du, Herre, har rettferdighet, mens vi står med skam i ansiktet som i dag, både judas menn og Jerusalems innbyggere og hele Israel, nær og fjern, i alle landene hvor du har drevet dem bort for deres troløshet mot deg.
16 Gi Herren deres Gud ære før det blir mørkt, før føttene snubler på de mørke fjellene. Dere venter på lys, men han gjør det til mørke, og setter det til dyp skygge.
7 Men nå, Herre, du er vår Far. Vi er leiren, og du er vår pottemaker; vi er alle verk av din hånd.
9 La morgenstjernene bli mørke, la den vente på lys forgjeves og ikke se morgenens stråler.
9 Vi ser ikke lenger våre tegn, det er ingen profet mer, det er ingen blant oss som vet hvor lenge.
15 Ve dem som gjemmer seg dypt for Herren for å skjule sine planer, som gjør sine gjerninger i mørket og sier: "Hvem ser oss? Hvem kjenner oss?"
9 For vi, vi er fra i går og vet ingenting, fordi våre dager på jorden er som en skygge.
2 Han har ledet meg og ført meg i mørke uten lys.
2 Du har gjort folket talrikt, men ikke økt deres glede; de gleder seg for ditt ansikt som ved høsttidens glede, som når de jubler ved delingen av byttet.
22 Det finnes ingen mørke eller skyggers dal hvor de som gjør ondt kan skjule seg.
23 Hvorfor gis lys til en mann hvis vei er skjult, og som Gud har gjeret inne?
25 De famler i mørket uten lys, og han lar dem flakke omkring som en beruset.
6 Den dagen skal det ikke være lys, de dyrebare himmellys skal svinne.
13 De er blant dem som opprører mot lyset; de kjenner ikke dens veier, og de holder seg ikke på dens stier.
14 Ved kveldstid, og se, det er redsel; før morgen er de borte. Dette er delene til dem som plyndrer oss, og lotten for dem som raner oss.
12 De gjør natten til dag, lyset er nær på grunn av mørket.
8 Men jeg går mot øst, og han er ikke der; mot vest og jeg kan ikke finne ham.
16 Om natten bryter de inn i hus, på dagen forsegler de seg selv inne; de kjenner ikke lyset.
17 For morgenens lys er for dem som dødens skygge, fordi de er vant med dødens redsler.
4 La den dagen bli mørk; måtte Gud fra oven ikke bry seg om den, og dagslys ikke skinne over den.
13 Men du sier: 'Hva vet Gud? Kan han dømme gjennom mørket?
26 For jeg ventet godt, og det onde kom, jeg håpet på lys, men det kom mørke.
17 For jeg er ikke blitt avskåret av mørket, og ikke har mørket dekket mitt ansikt.
11 Se, han går forbi meg, men jeg ser ham ikke; han drar forbi, og jeg merker det ikke.