Jobs bok 30:26

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

For jeg ventet godt, og det onde kom, jeg håpet på lys, men det kom mørke.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 8:15 : 15 Vi ventet fred, men det var intet godt, en tid for helbredelse, men se, redsel kom.
  • Jer 14:19 : 19 Har du helt forkastet Juda? Har din sjel vist avsky mot Sion? Hvorfor slår du oss så vi ikke kan bli helbredet? Vi ventet på fred, men det kom intet godt, på tid for helbredelse, men se, det er skrekk!
  • Job 3:25-26 : 25 For det jeg fryktet har rammet meg, og det jeg gruet meg for har kommet over meg. 26 Jeg har ingen ro, ingen fred, ingen hvile, men bare ulykkes.
  • Job 18:6 : 6 Lyset i teltet hans vil bli mørkt, og lampen over ham vil slukne.
  • Job 18:18 : 18 De vil jage ham fra lys til mørke, og fra verden vil de fordrive ham.
  • Job 19:8 : 8 Han har sperret min vei, så jeg ikke kan gå over, og han har lagt mørke over mine stier.
  • Job 23:17 : 17 For jeg er ikke blitt avskåret av mørket, og ikke har mørket dekket mitt ansikt.
  • Job 29:18 : 18 Og jeg sa: 'Med mitt rede skal jeg dø og som sand skal jeg forøke mine dager.'
  • Sal 97:11 : 11 Lys er sådd for den rettferdige og glede for de oppriktige av hjertet.
  • Jes 50:10 : 10 Hvem blant dere frykter Herren og hører på hans tjeners røst? Selv om han vandrer i mørket og ingen lysstråle er for ham, la ham stole på Herrens navn og støtte seg til sin Gud.
  • Jer 15:18 : 18 Hvorfor er min smerte evig, og mitt sår uhelbredelig, som nekter å leges? Vil du virkelig være for meg som en villedende bekker, som upålitelige vann?
  • Mika 1:12 : 12 For den som bor i Marot, sverger etter lykke, men onde kommer ned fra Herren til Jerusalems port.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 76%

    27 Mine indre blir kokt og roer seg ikke, dagene med nød er foran meg.

    28 Dyster vandrer jeg omkring, uten sol, jeg reiser meg i forsamlingen og roper for hjelp.

  • 25 Var det ikke jeg som gråt for den lidende? Var ikke min sjel bedrøvet for den nødlidende?

  • 3 Da hans lampe skinte over hodet mitt, og jeg vandret i mørket ved hans lys.

  • 74%

    1 Jeg er en mann som har sett nød ved hans vredes ris.

    2 Han har ledet meg og ført meg i mørke uten lys.

  • 73%

    12 De gjør natten til dag, lyset er nær på grunn av mørket.

    13 Hvis jeg venter på dødsriket som mitt hus, har jeg i mørket bredt min seng.

  • 15 Vi ventet fred, men det var intet godt, en tid for helbredelse, men se, redsel kom.

  • 12 De gjengjelder meg ondt for godt, og etterlater min sjel i sorg.

  • 22 Og de vil se til jorden, men se, nød, mørke og sorgens natt, fortrengt og drevet bort.

  • 29 Hvis jeg frydet meg over min fiendes undergang og gledet meg da ulykken rammet ham,

  • 11 Sier jeg: Mørket vil dekke meg, så er natten lys rundt omkring meg.

  • 20 Hvorfor gir Gud lys til dem som har det tungt, og liv til dem som er bitre i sin sjel,

  • 72%

    21 før jeg går bort og ikke kommer tilbake, til landet av mørke og dødens skygge,

    22 landet av håpløshet, som mørke og dødens skygge, hvor det ikke er noen orden, og hvor lyset er som mørket.

  • 26 hvis jeg har sett lyset skinne og månen ferdes klart,

  • 71%

    7 Se, jeg roper: 'Urett!' men får ingen svar; jeg skriker om hjelp, men det er ingen rettferdighet.

    8 Han har sperret min vei, så jeg ikke kan gå over, og han har lagt mørke over mine stier.

  • 17 For jeg er ikke blitt avskåret av mørket, og ikke har mørket dekket mitt ansikt.

  • 9 La morgenstjernene bli mørke, la den vente på lys forgjeves og ikke se morgenens stråler.

  • 12 For den som bor i Marot, sverger etter lykke, men onde kommer ned fra Herren til Jerusalems port.

  • 8 Ikke gled deg over meg, min fiende! Selv om jeg har falt, vil jeg reise meg; selv om jeg sitter i mørke, vil Herren være mitt lys.

  • 71%

    25 For det jeg fryktet har rammet meg, og det jeg gruet meg for har kommet over meg.

    26 Jeg har ingen ro, ingen fred, ingen hvile, men bare ulykkes.

  • 1 Det finnes et onde som jeg har sett under solen, og det er stort blant menneskene:

  • 20 Skal det gjengjeldes ondt for godt? For de har gravd en fallgruve for min sjel. Husk hvordan jeg stod foran deg for å tale godt om dem, for å vende din vrede bort fra dem.

  • 14 Om dagen møter de mørket, og i middagstiden famler de som om det var natt.

  • 16 Nå flyter min sjel ut over meg, dager med nød omringer meg.

  • 13 Og jeg så at visdom har en fordel fremfor dårskap, liksom lyset har fordel fremfor mørket.

  • 20 Men mine fiender lever og er sterke, og de som hater meg urettferdig, er mange.

  • 20 Du kjenner min vanære, min skam og mine ydmykelser; alle mine motstandere står foran deg.

  • 20 Er ikke Herrens dag mørke, ikke lys? Mørk og uten glans?

  • 4 La den dagen bli mørk; måtte Gud fra oven ikke bry seg om den, og dagslys ikke skinne over den.

  • 6 I mørke steder lar han meg sitte som de som er døde for lenge siden.

  • 27 Den som flittig søker det gode, får velvilje, men den som leter etter ondskap, kommer det til.

  • 9 Derfor er retten langt borte fra oss, og rettferdighet når oss ikke. Vi venter på lys, men se, mørke! På klart skinn, men vi går i dyp mørke.

  • 13 De river ned min sti til min undergang, de gavner dem som ikke har noen hjelp.

  • 4 Når min ånd blir overveldet i meg, kjenner du min sti. På den vei jeg vandrer, har de lagt en felle for meg.

  • 6 Lyset i teltet hans vil bli mørkt, og lampen over ham vil slukne.

  • 16 Jeg har også sett under solen: På rettferdighetens sted var det ondskap, og på rettens sted var det ondskap.

  • 17 Se, det jeg har sett som godt og deilig, er å spise og drikke og nyte det gode i alt sitt strev som man strever under solen, i de få dagene av livet Gud gir ham, for det er hans del.

  • 23 Han streifer omkring etter brød, hvor er det? Han vet at dagen med mørke er klar til hånden hans.

  • 30 På den dagen skal de knurre over ham som havets brøl. Ser en opp til landet, er der mørke og nød, og lyset blir formørket av klokker.

  • 16 Mitt ansikt er rødt av gråt, og dødens skygge ligger over mine øyelokk.

  • 15 Men da jeg snublet, gledet de seg og samlet seg imot meg; de som jeg ikke kjente, samlet seg mot meg, og de fortsatte å rive i stykker uten opphold.

  • 19 Hvor går veien til lysets bolig, og hvor er mørkets sted,

  • 20 Ve dem som sier om ondt at det er godt, og om godt at det er ondt, som setter mørke til lys og lys til mørke, bittert til søtt og søtt til bittert.

  • 27 Når deres frykt kommer som en storm, og deres ulykke kommer som en virvelvind, når trengsel og nød kommer over dere.

  • 7 Da jeg gikk ut til byporten, i gata satte jeg meg ned.