Jeremia 17:16
Men jeg har ikke hastet bort fra å være en hyrde etter deg, og jeg har ikke ønsket dagen med motgang. Du vet hva som kom fra mine lepper, det er rett for ditt ansikt.
Men jeg har ikke hastet bort fra å være en hyrde etter deg, og jeg har ikke ønsket dagen med motgang. Du vet hva som kom fra mine lepper, det er rett for ditt ansikt.
Når det gjelder meg, har jeg ikke skyndt meg bort fra å være en hyrde som følger deg; jeg har heller ikke ønsket ulykkens dag. Du vet det: Det som kom fra mine lepper, var rett for ditt ansikt.
Jeg har ikke vegret meg for å være hyrde for deg, og ulykkens dag har jeg ikke ønsket. Du vet det; det som gikk ut av mine lepper, sto rett for ditt ansikt.
Men jeg har ikke hastet bort fra å være en hyrde som følger deg; ulykkesdagen har jeg ikke ønsket. Du vet det; det som gikk ut av mine lepper, var for ditt ansikt.
Men jeg har ikke trukket meg tilbake fra å være deres hyrde; jeg har ikke ønsket å oppleve en smertefull dag. Du vet; det som har kommet fra mine lepper har alltid vært rettferdig for deg.
Men jeg har ikke skyndet meg bort fra å være en hyrde etter deg: heller ikke har jeg ønsket den bedrøvelige dagen; du vet det: det som kom fra mine lepper, sto rett foran deg.
Når det gjelder meg, har jeg ikke hastet etter å være din pastor; jeg har heller ikke ønsket den sørgmodige dagen; du vet: det som kom fra mine lepper var riktig for deg.
Men jeg skyndte meg ikke bort fra din tjeneste som hyrde, jeg har heller ikke ønsket en dag med elendighet; du vet det. Det som har kommet fra mine lepper, er for ditt ansikt.
Men jeg har ikke hastet bort fra å være en hyrde som følger deg; og jeg har ikke ønsket dagen av ulykke. Du vet, det som kom fra mine lepper, var åpenbart for ditt åsyn.
Hva angår meg, har jeg ikke hastet med å slutte å følge deg som en hyrde: heller ikke har jeg ønsket den ødeleggende dagen; du vet: det som kom fra mine lepper var rett for deg.
Når det gjelder meg, har jeg ikke skyndt meg bort fra min oppgave som hyrde for å følge deg, og jeg har heller ikke ønsket den sørgelige dagen; du vet at alt som har kommet ut av mine lepper, har vært rett for deg.
Hva angår meg, har jeg ikke hastet med å slutte å følge deg som en hyrde: heller ikke har jeg ønsket den ødeleggende dagen; du vet: det som kom fra mine lepper var rett for deg.
I have not hurried away from being a shepherd after You. I have not desired the day of disaster. You know what has come from my lips; it was before You.
Jeg har ikke skyndt meg bort fra å være en gjeter etter deg, og på den ulykksalige dagen har jeg ikke ønsket det. Du vet hva som kom fra mine lepper, det var foran ditt ansikt.
Men jeg, jeg hastede ikke fra (at være) Hyrde efter dig, jeg har og ikke begjæret en ulægelig Dag, du, du veed det; hvad der er udgaaet af mine Læber, det er for dit Ansigt.
As for me, I have not hastened from being a pastor to follow thee: neither have I desired the woeful day; thou knowest: that which came out of my lips was right before thee.
Når det gjelder meg, har jeg ikke hastet meg til å slutte å være en gjeter for å følge deg, heller ikke har jeg ønsket den sørgelige dagen; du vet det, det som kom fra mine lepper var rett foran deg.
As for me, I have not hastened from being a shepherd to follow you: neither have I desired the woeful day; you know: that which came out of my lips was right before you.
As for me, I have not hastened from being a pastor to follow thee: neither have I desired the woeful day; thou knowest: that which came out of my lips was right before thee.
Jeg har ikke hastet fra å være en hyrde etter deg; jeg har heller ikke ønsket den sørgelige dagen; du vet: det som kom fra mine lepper, var for ditt åsyn.
Jeg har ikke skyndet meg bort fra å følge deg, og den desperat dårlige dagen har jeg ikke ønsket. Du vet, det som kommer fra mine lepper, er foran ditt ansikt.
Men jeg har ikke hastet bort fra å være en hyrde etter deg; heller ikke har jeg ønsket den sørgelige dagen, du vet: det som kom fra leppene mine var foran ditt ansikt.
Hva angår meg, har jeg ikke sagt; La bedrøvelsens dag komme til dem raskt; og jeg har ikke håpet på dødens dag; du vet hva som kom fra mine lepper; det var åpent for deg.
As for me, I have not hastened{H213} from being a shepherd{H7462} after{H310} thee; neither have I desired{H183} the woeful{H605} day;{H3117} thou knowest:{H3045} that which came out{H4161} of my lips{H8193} was before{H5227} thy face.{H6440}
As for me, I have not hastened{H213}{(H8804)} from being a pastor{H7462}{(H8802)} to follow{H310} thee: neither have I desired{H183}{(H8694)} the woeful{H605}{(H8803)} day{H3117}; thou knowest{H3045}{(H8804)}: that which came out{H4161} of my lips{H8193} was right before{H5227} thee{H6440}.
Where as I neuertheles ledinge the flock in thy wayes, haue compelled none by violence. For I neuer desyred eny mas deeth, this knowest thou well. My wordes also were right before the.
But I haue not thrust in my selfe for a pastour after thee, neither haue I desired the day of miserie, thou knowest: that which came out of my lips, was right before thee.
Wheras I neuerthelesse obediently folowed thee as a sheephearde, & haue not vncalled taken this office vpon me, this knowest thou well: my wordes also were ryght before thee.
As for me, I have not hastened from [being] a pastor to follow thee: neither have I desired the woeful day; thou knowest: that which came out of my lips was [right] before thee.
As for me, I have not hurried from being a shepherd after you; neither have I desired the woeful day; you know: that which came out of my lips was before your face.
And I hastened not from feeding after Thee, And the desperate day I have not desired, Thou -- Thou hast known, The produce of my lips, before Thy face it hath been,
As for me, I have not hastened from being a shepherd after thee; neither have I desired the woeful day; thou knowest: that which came out of my lips was before thy face.
As for me, I have not hastened from being a shepherd after thee; neither have I desired the woeful day; thou knowest: that which came out of my lips was before thy face.
As for me, I have not said; Let the day of trouble come to them quickly; and I have not been hoping for the death-giving day; you have knowledge of what came from my lips; it was open before you.
As for me, I have not hurried from being a shepherd after you; neither have I desired the woeful day; you know: that which came out of my lips was before your face.
But I have not pestered you to bring disaster. I have not desired the time of irreparable devastation. You know that. You are fully aware of every word that I have spoken.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Vær ikke som en terror for meg, min tilflukt på den onde dag.
15 Se, de sier til meg: Hvor er Herrens ord? La det komme nå!
3 Du har prøvd mitt hjerte, besøkt meg om natten; du har ransaket meg og funnet intet; min munn synder ikke.
4 Ved menneskenes gjerninger har jeg, etter dine leppers ord, aktet på voldsmannens veier.
5 Hold faste mine skritt på dine stier, så mine føtter ikke vakler.
6 Jeg har kalt på deg, for du vil svare meg, Gud; bøy ditt øre til meg og hør mine ord.
11 Min fot har holdt fast ved hans skritt; jeg har fulgt hans vei og har ikke bøyd av.
12 Jeg har ikke vendt meg bort fra budene fra hans lepper; jeg har gjemt hans munns ord innenfor meg som min egen lov.
21 Herren gjengjelder meg etter min rettferdighet, han gir meg tilbake etter mine henders renslighet.
22 For jeg har fulgt Herrens veier og ikke handlet mot min Gud i ondskap.
23 Hans bud er alle foran meg, og hans forskrifter forlot jeg ikke.
22 Velsignet være Herren, for han har vist meg underfull velvilje i en beleiret by.
22 For jeg fulgte Herrens veier og vek ikke vrang fra min Gud.
23 For alle hans lover var foran meg, og hans forordninger vek jeg ikke fra.
1 En salme av David. Herren er min hyrde, jeg mangler ingenting.
3 Men du, Herre, kjenner meg, du ser meg og har prøvet mitt hjerte overfor deg. Dra dem bort som får til slakt, og sett dem til side til dagen for å bli drept.
17 For jeg er ikke blitt avskåret av mørket, og ikke har mørket dekket mitt ansikt.
17 Jeg satt ikke i latterens krets og jublet, men alene satt jeg for din hånd; for du har fylt meg med vrede.
1 Av David. Døm meg, Herre, for jeg har levd i min uskyld; jeg har stolt på Herren og vil ikke vakle.
3 Jeg utøser min klage foran ham, foran ham forteller jeg om min nød.
9 Jeg har lyst til å gjøre din vilje, min Gud; din lov er i mitt hjerte.»
36 Du gir meg din frelses skjold, din høyre hånd støtter meg, din tålmodighet gjør meg stor.
11 Din rettferdighet har jeg ikke skjult i mitt hjerte, jeg har fortalt om din trofasthet og din frelse. Jeg har ikke skjult din miskunn og din sannhet for den store forsamling.
17 Gud, du har lært meg fra min ungdom, og til nå har jeg fortalt dine undere.
12 Ved dette vet jeg at du tar velvilje til meg, at min fiende ikke skal juble over meg.
18 Herren lot meg vite det, og jeg fikk kunnskap om det; da viste han meg deres gjerninger.
19 Men jeg var som et tamt lam som blir ført til slakt, og jeg visste ikke at de planla onde tanker mot meg, sa: La oss ødelegge treet med dets frukt, la oss kutte ham av fra de levendes land så hans navn ikke mer huskes.
20 Men, Herren, hærskarenes Gud, som dømmer rettferdig, som prøver hjerter og sinn, la meg se din hevn over dem, for til deg har jeg overgitt min sak.
15 Du vet det, Herre; husk meg, og ta meg i betraktning, hevn meg på dem som forfølger meg. Forleng ikke din tålmodighet med meg, men ta meg ikke bort, du vet at jeg bærer hån for din skyld.
1 En miktam av David. Bevar meg, Gud, for jeg har søkt tilflukt hos deg.
37 Du gjorde plass for mine skritt under meg, slik at mine ankler ikke vaklet.
16 For til deg, Herre, setter jeg mitt håp; du vil svare, min Gud, min Herre.
17 For jeg sier: La dem ikke glede seg over meg, når min fot vakler, og de forstørrer seg imot meg.
21 De som gir meg ondskap for godhet, er motstandere for meg, fordi jeg følger det gode.
22 Herre, du har sett det; vær ikke taus. Herre, vær ikke langt borte fra meg.
14 For jeg hører mange hviske bak min rygg, skrekk fra alle kanter. De tar seg sammen mot meg, de pønsker på å ta livet mitt.
17 Selv om det ikke er noen vold i mine hender, og min bønn er ren.
8 Mitt hjerte sier om deg: 'Søk mitt ansikt!' Ditt ansikt, Herre, vil jeg søke.
8 Jeg setter alltid Herren foran meg; når han er ved min høyre hånd, skal jeg ikke rokkes.
19 De deler mine klær seg imellom og kaster lodd om min kjortel.
25 Hvem har jeg i himmelen? Og med deg har jeg ikke lyst til noe på jorden.
3 Sett, Herre, en vakt for min munn, vokt mine leppers dør.
18 Herren tukter meg strengt, men til døden overgav han meg ikke.
28 Men jeg vet når du sitter, når du går inn, og når du går ut, og hvordan du raser mot meg.
19 Hvor lenge vil du ikke vende blikket bort fra meg, eller la meg være til jeg svelger mitt spytt?
30 Og hvis jeg ikke tillot min munn å synde ved å be om hans liv i en forbannelse.
1 En bønn av David: Hør, Herre, rettferdighet; gi akt på min rop, lytt til min bønn fra lepper uten svik.
7 Jeg hater dem som holder seg til tomhetens avguder, men jeg stoler på Herren.
1 En sang ved festreisene. Av David. Herre, mitt hjerte er ikke stolt, mine øyne er ikke hovmodige, jeg sysler ikke med store gjerninger eller underfulle ting som overstiger meg.
9 Jeg er maktesløs og knust helt, jeg skriker ut fra smerten i mitt hjerte.