Jeremia 8:6
Jeg lyttet og hørte; de talte ikke rett. Ingen angrer sin ondskap og sier: 'Hva har jeg gjort?' Alle vender tilbake til sin egen kurs, som en hest som stuper inn i kampen.
Jeg lyttet og hørte; de talte ikke rett. Ingen angrer sin ondskap og sier: 'Hva har jeg gjort?' Alle vender tilbake til sin egen kurs, som en hest som stuper inn i kampen.
Jeg lyttet og hørte, men de talte ikke rett. Ingen angret sin ondskap og sa: Hva er det jeg har gjort? Hver og en løp sin egen vei, som hesten stormer inn i striden.
Jeg lyttet og hørte: De taler ikke rett. Ingen angrer sin ondskap og sier: «Hva har jeg gjort?» Alle styrter videre i sitt løp, som en hest som raser inn i striden.
Jeg har gitt akt og lyttet, men de taler ikke rett. Ingen angrer sin ondskap og sier: «Hva har jeg gjort?» Hver og en farer av sted i sitt eget løp, som en hest som stormer inn i striden.
Jeg har lyttet og hørt; de har ikke snakket rett. Ingen angrer sin ondskap og sier: 'Hva har jeg gjort?' Hver og en følger sin egen vei, som en hest som løper henimot krigen.
Jeg lyttet og hørte, men de talte ikke sant: Ingen angret sin ondskap og sa: Hva har jeg gjort? Hver og én vendte til sin egen vei som en hest som stormer inn i kamp.
Jeg lyttet og hørte, men de talte ikke rett: ingen angret på sin ondskap, de sa: Hva har jeg gjort? Hver enkelt vendte seg til sin egen vei, som hester som kaster seg inn i kampen.
Jeg lyttet og hørte; ingen talte rett. Ingen angret sin ondskap og sa: Hva har jeg gjort? De vender seg alle tilbake til sitt løp, som en hest stormer mot krigen.
Jeg lyttet og hørte etter, men ingen talte rett. Ingen anger med et 'Hva har jeg gjort?' Hver og en vender tilbake til sin egen vei, lik en hest i full galopp mot slagmarken.
Jeg lyttet og hørte, men de talte ikke rett: Ingen angrer sin ondskap og sier: Hva har jeg gjort? Alle vender seg til sin egen vei, som en hest som stormer inn i slaget.
Jeg lyttet og hørte, men de talte ikke rett; ingen omvendte seg for sin ondskap og sa: «Hva har jeg gjort?» Hver og en fulgte sin egen vei, lik en hest som stormer inn i kamp.
Jeg lyttet og hørte, men de talte ikke rett: Ingen angrer sin ondskap og sier: Hva har jeg gjort? Alle vender seg til sin egen vei, som en hest som stormer inn i slaget.
I have listened and heard, but they do not speak what is right. No one repents of their wickedness, saying, ‘What have I done?’ Everyone turns to their own course, like a horse charging into battle.
Jeg lyttet og hørte, men de talte ikke rett; ingen omvender seg fra sin ondskap, ingen sier: Hva har jeg gjort? Alle vender tilbake til sitt eget løp, som en hest som stuper inn i slaget.
Jeg gav Agt og hørte til; de vilde ikke tale Ret, der var Ingen, som angrede sin Ondskab og sagde: Hvad haver jeg gjort? de vendte sig allesammen om, hver til sit Løb, som en Hest, der render i Krigen.
I hearkened and heard, but they spake not aright: no man repented him of his wickedness, saying, What have I done? every one turned to his course, as the horse rusheth into the battle.
Jeg lyttet og hørte, men de talte ikke rett: Ingen angrer sin ondskap og sier: Hva har jeg gjort? Hver og en vender seg til sin egen vei, som en hest som styrter i kamp.
I listened and heard, but they did not speak rightly: no man repented of his wickedness, saying, What have I done? Everyone turned to his own course, like a horse charging into battle.
I hearkened and heard, but they spake not aright: no man repented him of his wickedness, saying, What have I done? every one turned to his course, as the horse rusheth into the battle.
Jeg lyttet og hørte, men de talte ikke rett: ingen angrer sin ondskap og sier: Hva har jeg gjort? Alle følger sitt eget løp, som en hest som stormer fram i striden.
Jeg har lyttet og hørt, men de taler ikke rett. Ingen angrer på sin ondskap ved å si: Hva har jeg gjort? Alle har vendt seg til sine egne veier, som en hest som stormer inn i strid.
Jeg lyttet og hørte, men de talte ikke rett: Ingen angrer sin ondskap og spør: Hva har jeg gjort? Alle fortsetter på sin egen vei som en hest som stormer inn i slaget.
Jeg hørte etter og lyttet, men ingen sa hva som var rett: Ingen hadde anger for sine onde gjerninger, og sa: Hva har jeg gjort? Alle går sin egen vei som en hest som stormer mot kamp.
I hearkened{H7181} and heard,{H8085} but they spake not aright:{H1696} no man{H376} repenteth{H5162} him of{H5921} his wickedness,{H7451} saying,{H559} What have I done?{H6213} every one turneth{H7725} to his course,{H4794} as a horse{H5483} that rusheth{H7857} headlong in the battle.{H4421}
I hearkened{H7181}{(H8689)} and heard{H8085}{(H8799)}, but they spake not aright{H1696}{(H8762)}: no man{H376} repented{H5162}{(H8737)} him of{H5921} his wickedness{H7451}, saying{H559}{(H8800)}, What have I done{H6213}{(H8804)}? every one turned{H7725}{(H8804)} to his course{H4794}, as the horse{H5483} rusheth{H7857}{(H8802)} into the battle{H4421}.
For I haue loked, and considered: but there is no ma, that speaketh a good worde: there is no man, that taketh repetaunce for his synne, that will so moch as saye: wherfore haue I done this? But euery man (as soone as he is turned backe) runneth forth still, like a wilde horse in a battayl.
I hearkened and heard, but none spake aright: no man repented him of his wickednesse, saying, What haue I done? euery one turned to their race, as the horse rusheth into the battell.
For I haue loked and considered, but there is no man that speaketh a good worde, there is no man that taketh repentaunce for his sinne, that wyll so muche say, what haue I done? but euerie man turneth to his owne course, like a fierce horse headlong to the battaile.
I hearkened and heard, [but] they spake not aright: no man repented him of his wickedness, saying, What have I done? every one turned to his course, as the horse rusheth into the battle.
I listened and heard, but they didn't speak aright: no man repents him of his wickedness, saying, What have I done? everyone turns to his course, as a horse that rushes headlong in the battle.
I have given attention, yea, I hearken, They do not speak right, No man hath repented of his wickedness, Saying, What have I done? Every one hath turned to his courses, As a horse is rushing into battle.
I hearkened and heard, but they spake not aright: no man repenteth him of his wickedness, saying, What have I done? every one turneth to his course, as a horse that rusheth headlong in the battle.
I hearkened and heard, but they spake not aright: no man repenteth him of his wickedness, saying, What have I done? every one turneth to his course, as a horse that rusheth headlong in the battle.
I took note and gave ear, but no one said what is right: no man had regret for his evil-doing, saying, What have I done? everyone goes off on his way like a horse rushing to the fight.
I listened and heard, but they didn't speak aright: no man repents him of his wickedness, saying, What have I done? everyone turns to his course, as a horse that rushes headlong in the battle.
I have listened to them very carefully, but they do not speak honestly. None of them regrets the evil he has done. None of them says,“I have done wrong!” All of them persist in their own wayward course like a horse charging recklessly into battle.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Du skal si til dem: Så sier Herren: Skal de falle og ikke reise seg? Når noen vender tilbake, skal han ikke vende seg bort igjen?
5 Hvorfor har dette folket i Jerusalem vendt seg bort med evig frafall? De holder fast ved svik, de nekter å vende tilbake.
24 Men de hørte ikke og vendte ikke øret til meg. De fulgte sine egne råd og sitt onde hjertes egen stahet, og de vendte ryggen til meg og ikke ansiktet.
7 Hvordan kan jeg tilgi deg for dette? Dine barn har forlatt meg og sverget ved dem som ikke er guder. Jeg ga dem alt de trengte, men de drev hor og flokket seg i skjøgens hus.
8 Som velnærte hester i brunst logret de, hver mann etter sin nestes kone.
8 Men de hørte ikke og bøyde ikke ørene sine, de fulgte hver og en sin ondskapsfulle hjertes egenrådighet. Derfor førte jeg over dem alle ordene i denne pakten, som jeg befalte dem å følge, men de gjorde det ikke.
4 Vær ikke som deres fedre, som profetene fra tidligere tider ropte til og sa: 'Så sier Herren over hærskarene: Vend om fra deres onde veier og onde handlinger.' Men de hørte ikke og ga ikke akt på meg, sier Herren.
16 I stedet sa dere: 'Nei, på hester vil vi flykte' – derfor skal dere flykte! – 'og på raske hester vil vi ride bort' – derfor skal deres forfølgere være raske.
3 Kanskje vil de høre og vende seg fra sitt onde vei, slik at jeg vil angre på den onde ulykken jeg har tenkt å gjøre mot dem på grunn av det onde i deres gjerninger.
5 Hvorfor ser jeg dem skrekkslagne og flyktende tilbake? Deres krigere er slått, de flykter uten å snu seg. Det er frykt på alle kanter, sier Herren.
6 de som vender seg bort fra Herren, de som ikke søker Herren eller spør etter ham.
12 Løper hester på klipper? Eller pløyer man der med okser? Likevel har dere gjort rett til gift, og rettferds frukt til malurt.
27 fordi de vendte seg bort fra ham og ikke fulgte hans veier.
10 og de gjør det som er ondt i mine øyne ved ikke å høre på min røst, da vil jeg angre det gode som jeg hadde sagt jeg ville gjøre mot dem.
11 Og nå, si til Judas menn og til innbyggerne i Jerusalem: Så sier Herren: Se, jeg former ulykke mot dere og planlegger en plan mot dere. Vend om nå, hver fra sin onde vei, og forbedre deres veier og gjerninger.
12 Men de vil si: Det er nyttesløst! Vi vil gå etter våre egne tanker, og hver vil handle etter sitt hårde hjertes onde innskytelser.»
13 Derfor vil Herren hogge fra Israel både hode og hale, palmegren og siv, på én dag.
17 Jeg satte ut vakter over dere og sa: 'Lytt til lyden av hornet!' Men de sa: 'Vi vil ikke lytte.'
18 Derfor, hør, dere folk, og vit, du menighet, hva som skjer blant dem.
19 Jord, hør! Se, jeg skal føre ulykke over dette folket, frukten av deres tanker, for de lyttet ikke til mine ord, og min lov forkastet de.
14 De har blåst i trompeten og gjort alt klart, men ingen drar ut til kamp; for min vrede er mot hele mengden.
8 Fredens vei kjenner de ikke, og det finnes ingen rett i deres stier. De gjør sine veier krokete. Ingen som går på dem, kjenner fred.
21 Jeg talte til deg da du var i trygghet, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din oppførsel fra din ungdom, at du ikke hørte på min røst.
10 De har vendt tilbake til sine forfedres tidligere synder, som nektet å høre mine ord; de har fulgt andre guder for å tjene dem. Israel og Judas hus har brutt min pakt som jeg inngikk med deres fedre.
11 Derfor, så sier Herren: Se, jeg bringer en ulykke over dem som de ikke vil kunne unnslippe; og selv om de roper til meg, vil jeg ikke høre dem.
2 Lyden av pisken, og lyden av klaprende hjul, hestene galopperer, vognene hopper.
10 Hvem skal jeg tale og advare, så de hører? Se, deres ører er uomskåret, og de kan ikke lytte. Se, Herrens ord har blitt til dem en skam, de vil ikke ha det.
7 Folket er fast bestemt i frafall fra meg, selv når de kaller på Den Høyeste, løfter han dem ikke opp.
11 Men de nektet å høre og vendte en skulder til i trass, og de gjorde sine ører tunge for å ikke høre.
23 De holder buer og spyd, er grusomme og viser ingen nåde; deres lyd er som havet som bruser, og de rir på hester. Ryddet som en mann til krig er de mot deg, Sions datter.
13 De fulgte sine egne harde hjerter og fulgte Ba'al-gudene, som deres fedre hadde lært dem.
26 Men de hørte ikke på meg og vendte ikke øret til meg, men gjorde sin nakke stiv. De handlet verre enn deres fedre.
28 Derfor skal jorden sørge, og himmelen der oppe mørkne, fordi jeg har talt, jeg har planlagt, og jeg vil ikke angre, jeg vil ikke trekke det tilbake.
29 Ved lyden av rytterens sverd og bueskytterens skyting flykter hele byen; de går opp i skogene og klatrer på klippene. Alle byene er forlatt, og det finnes ingen som bor i dem.
14 Som en bortdrevet gasell og som en flokk uten noen som samler dem, vil hver mann vende tilbake til sitt folk, og hver flykte til sitt eget land.
17 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil føre alt det vanskelige jeg har talt mot Juda og alle Jerusalems innbyggere. Fordi jeg har talt til dem, men de har ikke lyttet, og jeg har kalt på dem, men de har ikke svart.
21 På de bare høyder høres en stemme: gråt og bønn fra Israels barn, for de har forvrengt sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
23 Men de lyttet ikke og bøyde ikke sitt øre, men gjorde sin nakke stiv for å ikke høre og ikke ta imot rettledning.
13 Det skjedde som de ikke hørte da han ropte, og så når de roper, vil jeg ikke høre, sier Herrens, hærskarenes Gud.
3 Av lyden av hestene som tramper, av vognens bulder og hjulenes larm, vil ikke fedrene vende seg mot sine barn på grunn av hendene som er maktesløse.
12 Jeg vil bestemme dere til sverdet, og dere alle skal bøyes til slakt, fordi da jeg kalte, svarte dere ikke; da jeg talte, lyttet dere ikke, men dere gjorde det som var ondt i mine øyne og valgte det jeg ikke hadde behag i.
14 De roper ikke til meg med hjertet, men jamrer seg på sine senger. De samler seg for korn og ny vin, men de vender seg bort fra meg.
8 Deres hester er raskere enn leoparder, skarpere enn ulver om kvelden. Deres ryttere kommer farende fra fjernt, de svever som en ørn som haster for å ete.
10 Så sier Herren om dette folket: Slik har de elsket å vandre uten å holde sine føtter tilbake. Derfor har Herren ingen glede i dem, men nå vil han huske deres misgjerninger og straffe deres synder.
5 Men de hørte ikke, og de vendte ikke ørene sine til for å vende om fra sin ondskap og slutte med å brenne røkelse for andre guder.
14 Men jeg er som en døv mann som ikke hører, som en stum mann som ikke åpner munnen.
7 De sterke hestene gikk ut og søkte å ferdes gjennom jorden, og han sa: "Gå, ferdes gjennom jorden!" Så ferdes de gjennom jorden.
9 Over fjellene vil jeg løfte gråt og klage, og over beitemarkene i ørkenen klagesang, for de er brent opp, uten at noen går forbi. Man hører ikke lenger lyden av buskap. Fuglene har flyktet, og dyrene er borte.
1 Ve dem som drar ned til Egypt for hjelp og som setter sin lit til hester; de stoler på vogner fordi de er mange, og på ryttere fordi de er sterke, men de ser ikke mot Israels Hellige, og de søker ikke Herren.
15 Skytebuen vil ikke stå fast hos den som holder den, de raske på føttene vil ikke redde seg, og rytteren vil ikke redde sitt liv.